1 Samuelsbok 18:22
Saul befalte sine tjenere: Snakk med David i hemmelighet og si: Se, kongen er glad i deg, og alle hans tjenere elsker deg; bli derfor kongens svigersønn.
Saul befalte sine tjenere: Snakk med David i hemmelighet og si: Se, kongen er glad i deg, og alle hans tjenere elsker deg; bli derfor kongens svigersønn.
Saul bød sine tjenere: Tal med David i hemmelighet og si: Se, kongen har behag i deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli nå derfor kongens svigersønn.
Saul bød sine tjenere: «Tal i hemmelighet med David og si: Se, kongen har behag i deg, og alle hans tjenere elsker deg; så bli nå kongens svigersønn.»
Saul befalte tjenerne sine: «Snakk med David i hemmelighet og si: ‘Se, kongen har behag i deg, og alle tjenerne hans elsker deg. Så bli nå kongens svigersønn.’»
Saul befalte sine tjenere å snakke med David i hemmelighet og si: 'Se, kongen har godvilje for deg, og alle hans tjenere elsker deg. Nå har du muligheten til å bli kongens svigersønn!'
Så befalte Saul sine tjenere: "Snakk med David i hemmelighet og si: 'Se, kongen gleder seg over deg, og alle hans tjenere elsker deg; nå kan du bli kongens svigersønn.'"
Saul befalte sine tjenere og sa: 'Snakk med David i hemmelighet og si: Se, kongen gleder seg over deg, og alle hans tjenere elsker deg: vær derfor kongens svigersønn.'
Saul beordret sine tjenere å si til David i hemmelighet: 'Se, kongen har behag i deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli derfor kongens svoger.'
Saul sendte sine tjenere for å tale i hemmelighet til David og si: "Kongen holder av deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli nå kongens svigersønn."
Saul befalte sine tjenere å snakke hemmelig med David og si: 'Se, kongen har glede i deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli derfor kongens svigersønn.'
Saul befalte sine tjenere: 'Snakk med David i all hemmelighet, og si: Se, kongen har behag i deg, og alle hans tjenere elsker deg; derfor, bli kongens svigersønn.'
Saul befalte sine tjenere å snakke hemmelig med David og si: 'Se, kongen har glede i deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli derfor kongens svigersønn.'
Så befalte Saul sine tjenere å tale hemmelig med David og si: «Se, kongen har velbehag i deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli derfor kongens svigersønn.»
Then Saul ordered his servants, 'Speak to David privately and say, "Look, the king likes you, and all his servants love you; now become his son-in-law."'
Saul bød sine tjenere å si til David i det skjulte: «Se, kongen har glede i deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli derfor kongens svigersønn.»
Og Saul bød sine Tjenere: Taler hemmelig med David og siger: See, Kongen har Behagelighed i dig, og alle hans Tjenere elske dig; bliv derfor nu Kongens Svoger.
And Saul commanded his servants, saying, Speak with David secretly, and say, Behold, the king delights in you, and all his servants love you: now therefore be the king's son-in-law.
And Saul commanded his servants, saying, Commune with David secretly, and say, Behold, the king hath delight in thee, and all his servants love thee: now therefore be the king's son in law.
Saul befalte sine tjenere å snakke med David i hemmelighet og si: Se, kongen har behag i deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli derfor kongens svigersønn.
Saul ga sine tjenere beskjed om å snakke med David og si: ‘Se, kongen ønsker å ha deg, og alle hans tjenere elsker deg, så bli kongens svigersønn.’
Og Saul befalte sine tjenere og sa: Snakk med David i det skjulte og si: Se, kongen gleder seg over deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli nå kongens svigersønn.
Saul ga sine tjenere beskjed om å snakke med David i hemmelighet og si: Se, kongen har glede i deg, og alle hans tjenere elsker deg; bli da kongens svigersønn.
And Saul{H7586} commanded{H6680} his servants,{H5650} [saying], Commune{H1696} with David{H1732} secretly,{H3909} and say,{H559} Behold, the king{H4428} hath delight{H2654} in thee, and all his servants{H5650} love{H157} thee: now therefore be the king's{H4428} son-in-law.{H2859}
And Saul{H7586} commanded{H6680}{(H8762)} his servants{H5650}, saying, Commune{H1696}{(H8761)} with David{H1732} secretly{H3909}, and say{H559}{(H8800)}, Behold, the king{H4428} hath delight{H2654}{(H8804)} in thee, and all his servants{H5650} love{H157}{(H8804)} thee: now therefore be the king's{H4428} son in law{H2859}{(H8690)}.
And Saul spake vnto his seruautes: Talke wt Dauid secretly & saye: Beholde, the kinge hath pleasure in the, and all his seruauntes loue the, mary thou therfore the kynges doughter.
And Saul commanded his seruants, Speake with Dauid secretly, & say, Behold, ye King hath a fauour to thee, and all his seruants loue thee: be now therefore the Kings sonne in law.
And Saul comaunded his seruautes to come with Dauid secretely, & to say: Behold, the king hath a fauour to thee, and all his seruautes loue thee: be now therefore the kinges sonne in lawe.
And Saul commanded his servants, [saying], Commune with David secretly, and say, Behold, the king hath delight in thee, and all his servants love thee: now therefore be the king's son in law.
Saul commanded his servants, [saying], Commune with David secretly, and say, Behold, the king has delight in you, and all his servants love you: now therefore be the king's son-in-law.
And Saul commandeth his servants, `Speak unto David gently, saying, Lo, the king hath delighted in thee, and all his servants have loved thee, and now, be son-in-law to the king.'
And Saul commanded his servants, `saying', Commune with David secretly, and say, Behold, the king hath delight in thee, and all his servants love thee: now therefore be the king's son-in-law.
And Saul commanded his servants, [saying], Commune with David secretly, and say, Behold, the king hath delight in thee, and all his servants love thee: now therefore be the king's son-in-law.
And Saul gave his servants orders saying, Have talk with David secretly and say to him, See how the king has delight in you, and how you are loved by all his servants: then be the king's son-in-law.
Saul commanded his servants, "Talk with David secretly, and say, 'Behold, the king has delight in you, and all his servants love you: now therefore be the king's son-in-law.'"
Then Saul instructed his servants,“Tell David secretly,‘The king is pleased with you, and all his servants like you. So now become the king’s son-in-law.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 Men hele Israel og Juda elsket David, fordi han gikk ut og inn foran dem.
17 Saul sa til David: Se, min eldste datter Merab skal jeg gi deg til kone; bare vær tapper for meg og kjemp Herrens kamper. For Saul tenkte: La ikke min hånd komme over ham, men filisternes hånd.
18 David svarte Saul: Hvem er jeg, hva er mitt liv eller min fars slekt i Israel, at jeg skulle bli kongens svigersønn?
19 Men da tiden kom for å gi Merab, Sauls datter, til David, ble hun gitt Adriel fra Mehola til kone.
20 Sauls datter Mikal elsket David. Da de fortalte Saul det, var det etter hans ønske.
21 Saul sa: Jeg skal gi ham henne, slik at hun kan bli en felle for ham, og filisternes hånd kan være mot ham. Derfor sa Saul til David: Nå skal du bli min svigersønn i dag med den ene av de to.
23 Sauls tjenere talte disse ordene til David, og David sa: Synes dere det er en liten ting å bli kongens svigersønn, når jeg er en fattig mann og lite verdsatt?
24 Sauls tjenere fortalte ham hva David hadde sagt.
25 Saul sa: Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ingen medgift, men hundre filisterforhuder for å hevne kongens fiender. Saul tenkte å la David falle for filisternes hånd.
26 Da hans tjenere fortalte David disse ordene, var det godt likt av David å bli kongens svigersønn. Tidspunktet var ennå ikke gått ut.
27 David sto derfor opp og dro ut med sine menn; de drepte to hundre filister, og David brakte deres forhudene og leverte dem fulltallige til kongen, slik at han kunne bli kongens svigersønn. Saul ga ham sin datter Mikal til kone.
28 Saul så og forstod at Herren var med David, og at Mikal, Sauls datter, elsket ham.
29 Saul ble enda mer redd for David, og Saul ble Davids fiende til stadighet.
30 Da filisternes fyrster dro ut, oppførte David seg klokere enn alle Sauls tjenere, og hans navn ble meget omtalt.
13 Saul sa til ham: "Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sønn, siden du har gitt ham brød og sverd og spurt Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og ligge i bakhold, som han gjør i dag?"
14 Ahimelek svarte kongen: "Hvem blant alle dine tjenere er like trofast som David, svigersønn til kongen, ansvarlig for dine ærend og æret i ditt hus?
1 Saul snakket til Jonathan, sin sønn, og til alle sine tjenere, og sa at de skulle drepe David.
2 Men Jonathan, Sauls sønn, hadde stor glede i David, og Jonathan fortalte David: «Min far Saul søker å drepe deg. Så jeg ber deg, ta vare på deg selv til morgenen, og opphold deg på et hemmelig sted og skjul deg.»
17 Da kjente Saul igjen Davids stemme og sa: «Er det din stemme, min sønn David?» David svarte: «Ja, det er min stemme, min herre, konge.»
18 Og han sa: «Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort, eller hva ondt har jeg i min hånd?
21 David kom til Saul og trådte frem for ham. Han ble svært glad i ham, og David ble hans våpenbærer.
22 Saul sendte bud til Isai og sa: «La David bli hos meg, for han har funnet nåde for mine øyne.»
5 David gikk ut hvor enn Saul sendte ham, og han oppførte seg klokt. Saul satte ham over krigerne, og han ble godt akseptert av folket og Sauls tjenere.
7 sa Saul til sine tjenere som stod omkring ham: "Hør nå, dere benjaminitter! Vil Isais sønn gi dere alle åkrer og vingårder? Vil han gjøre dere alle til høvedsmenn over tusen og hundre?
8 Har dere alle sammensverget dere mot meg? Ingen fortalte meg at min sønn har sluttet en pakt med Isais sønn. Ingen av dere bryr seg om meg, eller forteller meg at min sønn har oppildnet min tjener til å ligge i bakhold mot meg, som han gjør i dag."
9 David sa til Saul: Hvorfor lytter du til folks ord som sier: Se, David søker å skade deg?
31 Da ordene som David hadde sagt, ble kjent, ble de gjentatt for Saul, og han kalte ham til seg.
25 Da sa Saul til David: «Velsignet være du, min sønn David. Du skal gjøre store ting og fortsatt lykkes.» Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
58 Saul sa til ham: Hvem sin sønn er du, unge mann? David svarte: Jeg er sønn av din tjener Isai fra Betlehem.
15 Da sendte Saul budbringerne tilbake for å se David, og sa: «Før ham opp til meg i sengen, så jeg kan drepe ham.»
56 Kongen sa: Undersøk hvem den unge mannen er.
4 Davids menn sa til ham: Se, dette er dagen Herren har sagt om deg: Se, jeg vil overgi fienden din i din hånd, slik at du kan gjøre mot ham som det virker godt for deg. Da reiste David seg og skar av en flik av Sauls kappe i det skjulte.
25 Israels menn sa: Har dere sett denne mannen som er kommet opp? Han har kommet for å håne Israel. Den som dreper ham, vil kongen gi stor rikdom, sin datter, og gjøre hans fars hus fritt i Israel.
12 Abner sendte budbærere til David på sine vegne og sa, 'Hvem tilhører landet?' og sa også, 'La oss inngå en pakt, og du skal se at min hånd vil være med deg for å forene hele Israel med deg.'
13 David svarte: 'Godt, jeg vil inngå en pakt med deg, men én ting krever jeg av deg: du skal ikke møte meg med mindre du først bringer Mikal, Sauls datter, når du kommer for å se meg.'
14 David sendte bud til Isjbosjet, Sauls sønn, og krevde: 'Gi meg min kone Mikal, som jeg forlovet meg med for hundre filisternes forhud.'
18 Da svarte en av tjenerne og sa: «Jeg har sett en sønn av Isai fra Betlehem som er flink til å spille, en modig mann, en kriger, veltalende og vakker, og Herren er med ham.»
19 Derfor sendte Saul bud til Isai og sa: «Send meg din sønn David, han som er med sauene.»
16 Da David var ferdig med å tale disse ordene til Saul, sa Saul: Er dette stemmen din, min sønn David? Og Saul løftet sin røst og gråt.
40 Da Davids tjenere kom til Abigail i Karmel, sa de til henne: «David har sendt oss til deg for å ta deg til hans kone.»
21 Sverg nå for meg ved Herren at du ikke vil utrydde min slekt etter meg, og at du ikke vil utslette mitt navn fra min fars hus.
22 Og David sverget for Saul. Saul dro så hjem, men David og hans menn dro opp til sitt tilholdssted.
4 Jonathan talte godt om David til sin far Saul og sa til ham: «La ikke kongen synde mot sin tjener, mot David, for han har ikke syndet mot deg, og hans handlinger har vært svært gode mot deg.
20 Kom nå ned, konge, i henhold til all din sjels ønske, for å komme ned, og vi skal overgi ham i kongens hånd.
21 Kvinnen kom til Saul og så at han var sterkt urolig. Hun sa til ham: Se, din tjenerinne har hørt på dine ord, og jeg har risikert mitt liv og fulgt det du har sagt til meg.
11 Saul sendte også budbringere til Davids hus for å vokte ham, for å drepe ham om morgenen. Michal, Davids kone, sa til ham: «Hvis du ikke redder livet ditt i natt, vil du bli drept i morgen.»
7 Og Jonathan kalte på David, og Jonathan fortalte ham alt dette. Jonathan brakte David til Saul, og han var i hans nærvær som før.
17 Og han sa til ham: Frykt ikke; for min far Sauls hånd skal ikke finne deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg. Også min far Saul vet dette.
1 Og David sa i sitt hjerte: En dag vil jeg omkomme for Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn å raskt flykte til filisternes land. Da vil Saul gi opp å lete etter meg i noen av Israels områder, og slik vil jeg unnslippe hans hånd.
7 Så holdt David tilbake sine tjenere med disse ordene, og lot dem ikke angripe Saul. Men Saul reiste seg fra hulen og fortsatte sin vei.