1 Samuelsbok 24:21
Sverg nå for meg ved Herren at du ikke vil utrydde min slekt etter meg, og at du ikke vil utslette mitt navn fra min fars hus.
Sverg nå for meg ved Herren at du ikke vil utrydde min slekt etter meg, og at du ikke vil utslette mitt navn fra min fars hus.
Sverg derfor nå for meg ved Herren at du ikke vil utrydde min ætt etter meg og ikke vil utslette mitt navn fra min fars hus.
Og nå, se, jeg vet at du skal bli konge, og at Israels kongedømme skal bli grunnfestet i din hånd.
Og nå, se, jeg vet at du skal bli konge, og at Israels kongedømme skal bli grunnfestet i din hånd.
Nå vet jeg helt sikkert at du vil bli konge, og kongeriket Israel vil bli etablert i din hånd.
Så sverg nå ved Herren at du ikke vil utslette min ætt etter meg, og ikke vil gjøre ende på mitt navn fra min fars hus.
Sverger derfor nå til meg ved Herren, at du ikke vil utrydde etterkommerne mine etter meg, og at du ikke vil utslette navnet mitt fra min fars hus.
Nå vet jeg at du utvilsomt vil bli konge, og Israels kongedømme vil bli stadfestet i din hånd.
Nå vet jeg at du vil bli konge og at kongedømmet over Israel vil stå fast i din hånd.
«Sverg nå derfor for meg ved Herren at du ikke vil utslette mitt slekt etter meg, og at du ikke vil ødelegge mitt navn fra min fars hus.»
Svergeløfter du meg nå ved Herren at du ikke skal utslette min ætt etter meg, og at du ikke skal slette mitt navn ut av min fars hus?
«Sverg nå derfor for meg ved Herren at du ikke vil utslette mitt slekt etter meg, og at du ikke vil ødelegge mitt navn fra min fars hus.»
Nå vet jeg at du helt sikkert vil bli konge, og Israels kongedømme vil bli etablert i din hånd.
Now I know that you will surely be king, and the kingdom of Israel will be established in your hands.
Nå vet jeg at du helt sikkert skal bli konge, og Israels kongedømme skal etableres i din hånd.
Og nu, see, jeg veed, at du skal visseligen blive Konge, og Israels Rige skal stadfæstes i din Haand.
Swear now therefore unto me by the LORD, that you will not cut off my descendants after me, and that you will not destroy my name out of my father's house.
Swear now therefore unto me by the LORD, that thou wilt not cut off my seed after me, and that thou wilt not destroy my name out of my father's house.
Sverg nå derfor for meg ved Herren at du ikke vil utrydde min ætt etter meg, og at du ikke vil utslette mitt navn fra min fars hus.
Sverg derfor nå ved Herren at du ikke vil utrydde min ætt etter meg, og at du ikke vil utslette mitt navn fra min fars hus."
Sverg derfor nå til meg ved Herren at du ikke vil utrydde min ætt etter meg, og at du ikke vil ødelegge mitt navn ut av min fars hus.
Nå er jeg sikker på at du vil bli konge, og at Israels rike vil bli sterkt under ditt styre.
Swear{H7650} now therefore unto me by Jehovah,{H3068} that thou wilt not{H518} cut off{H3772} my seed{H2233} after{H310} me, and that thou wilt not destroy{H8045} my name{H8034} out of my father's{H1} house.{H1004}
Swear{H7650}{(H8734)} now therefore unto me by the LORD{H3068}, that thou wilt not{H518} cut off{H3772}{(H8686)} my seed{H2233} after{H310} me, and that thou wilt not destroy{H8045}{(H8686)} my name{H8034} out of my father's{H1} house{H1004}.
sweare now therfore vnto me by the LORDE, yt thou shalt not rote out my sede after me, nether destroie my name out of my fathers house.
(24:22) Sweare now therfore vnto me by the Lord, that thou wilt not destroy my seede after me, and that thou wilt not abolish my name out of my fathers house.
Swere nowe therfore vnto me by the Lorde, that thou shalt not destroy my seede after me, and that thou shalt not put my name out of my fathers house.
Swear now therefore unto me by the LORD, that thou wilt not cut off my seed after me, and that thou wilt not destroy my name out of my father's house.
Swear now therefore to me by Yahweh, that you will not cut off my seed after me, and that you will not destroy my name out of my father's house.
and, now, swear to me by Jehovah -- thou dost not cut off my seed after me, nor dost thou destroy my name from the house of my father.'
Swear now therefore unto me by Jehovah, that thou wilt not cut off my seed after me, and that thou wilt not destroy my name out of my father's house.
Swear now therefore unto me by Jehovah, that thou wilt not cut off my seed after me, and that thou wilt not destroy my name out of my father's house.
And now I am certain that you will be king, and that the kingdom of Israel will be made strong under your authority.
Swear now therefore to me by Yahweh, that you will not cut off my seed after me, and that you will not destroy my name out of my father's house."
So now swear to me in the LORD’s name that you will not kill my descendants after me or destroy my name from the house of my father.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22 Og David sverget for Saul. Saul dro så hjem, men David og hans menn dro opp til sitt tilholdssted.
15 Derfor skal Herren være dommer og avgjøre mellom meg og deg. Han skal se og føre min sak og fri meg ut av din hånd.
16 Da David var ferdig med å tale disse ordene til Saul, sa Saul: Er dette stemmen din, min sønn David? Og Saul løftet sin røst og gråt.
17 Han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.
18 I dag har du vist hvordan du har handlet godt mot meg, for da Herren hadde overgitt meg i din hånd, drepte du meg ikke.
19 Hvis en mann finner sin fiende, vil han la ham gå uskadd? Måtte Herren lønne deg med godt for det du har gjort mot meg i dag.
20 Nå vet jeg godt at du skal bli konge, og at kongeriket Israel skal være fast etablert i din hånd.
9 David sa til Saul: Hvorfor lytter du til folks ord som sier: Se, David søker å skade deg?
10 I dag har dine egne øyne sett at Herren har overgitt deg i min hånd i hulen. Noen ba meg drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke løfte min hånd mot min herre, for han er Herrens salvede.
11 Se, min far, ja se fliken av kappen din i min hånd! Da jeg skar av fliken av kappen din og ikke drepte deg, forstår du at jeg ikke har noen ondskap eller opprør i min hånd, og jeg har ikke syndet mot deg. Likevel jakter du på meg for å ta mitt liv.
12 Herren skal dømme mellom meg og deg, og Herren skal hevne meg på deg. Men min hånd skal ikke være over deg.
15 Ikke skjær bort din godhet fra min slekt for evig, heller ikke når Herren har utslettet alle Davids fiender fra jordens overflate."
4 For at Herren kan oppfylle sitt ord som han talte om meg, og sa: Hvis dine barn vandrer i sannhet for mitt ansikt med hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal det aldri mangle deg en mann på Israels trone.
24 Du har oppfylt for din tjener David, min far, det du lovet ham; med din munn talte du, og med din hånd har du fullført det, som det viser seg i dag.
25 Nå ber jeg deg, Herre, Israels Gud, at du vil oppfylle for din tjener David, min far, det du lovet ham, når du sa: Det skal aldri mangle en mann for deg til å sitte på Israels trone, så lenge dine etterkommere holder sin vei og vandrer for meg, slik du har vandret for meg.
26 La ditt ord, Gud av Israel, være stadfestet, det som du har talt til din tjener David, min far.
17 Og han sa til ham: Frykt ikke; for min far Sauls hånd skal ikke finne deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg. Også min far Saul vet dette.
16 Derfor, Herre, Israels Gud, oppfyll nå din løfte til din tjener David, min far, at det ikke skal mangle en mann for deg som sitter på Israels trone, dersom dine barn tar vare på sine veier og vandrer i min lov slik du har vandret foran meg.
29 Kongen sverget og sa, Så sant Herren lever, som har forløst meg fra all nød,
30 som jeg sverget til deg ved Herren Israels Gud, at Salomo, din sønn, skal være konge etter meg og sitte på min trone i mitt sted, slik vil jeg gjøre i dag.
11 HERREN har i sannhet sverget til David; han vil ikke gå bort fra det: Av frukten av din kropp vil jeg sette på din trone.
23 Sverg derfor nå ved Gud at du ikke vil handle bedragersk mot meg, eller mot min sønn, eller mot min sønnesønn. Etter den nåde jeg har vist deg, skal du vise meg og det landet hvor du har bodd som fremmed.
24 Og Abraham sa: Jeg vil sverge.
11 Når dine dager er til ende og du går til dine fedre, vil jeg oppreise din ætt etter deg, en av dine sønner, og jeg vil grunnfeste hans rike.
4 Davids menn sa til ham: Se, dette er dagen Herren har sagt om deg: Se, jeg vil overgi fienden din i din hånd, slik at du kan gjøre mot ham som det virker godt for deg. Da reiste David seg og skar av en flik av Sauls kappe i det skjulte.
5 Men etterpå slo Davids samvittighet ham fordi han hadde skåret av fliken på Sauls kappe.
6 Han sa til sine menn: Herren forby at jeg skulle gjøre dette mot min herre, Herrens salvede, å løfte hånden mot ham, for han er den salvede av Herren.
42 Jonatan sa til David: "Gå i fred, for vi har begge sverget i Herrens navn og sagt: 'Herren være mellom meg og deg, og mellom min ætt og din ætt for evig.'" Så reiste han seg og dro av sted, og Jonatan vendte tilbake til byen.
31 Så lenge Jesses sønn lever på jorden, vil ikke du eller ditt kongerike bli grunnlagt. Send derfor bud og hent ham til meg, for han må dø."
17 Da kjente Saul igjen Davids stemme og sa: «Er det din stemme, min sønn David?» David svarte: «Ja, det er min stemme, min herre, konge.»
8 Vis derfor velvilje mot din tjener, for du har ført din tjener inn i en pakt med Herren. Men hvis det er noe misgjerning i meg, så drep meg selv, for hvorfor skulle du føre meg til din far?"
12 Så derfor ber jeg dere, sverg til meg ved Herren, siden jeg har vist dere godhet, at dere også vil vise godhet mot min fars hus og gi meg et sikkert tegn.
25 Da sa Saul til David: «Velsignet være du, min sønn David. Du skal gjøre store ting og fortsatt lykkes.» Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
17 Hun sa til ham, Min herre, du sverget ved Herren din Gud til din tjenerinne, og sa at Salomo, din sønn, skal være konge etter meg og sitte på min trone.
30 Når Herren gjør for deg, min herre, alt det gode han har lovet, og har gjort deg til leder over Israel,
18 David svarte Saul: Hvem er jeg, hva er mitt liv eller min fars slekt i Israel, at jeg skulle bli kongens svigersønn?
6 Og Saul lyttet til Jonathans ord, og Saul sverget: «Så sant Herren lever, han skal ikke drepes.»
23 Derfor sa kongen til Shimei: Du skal ikke dø. Og kongen sverget overfor ham.
12 Og når dine dager er fullkommet, og du hviler med dine fedre, vil jeg oppreise din ætt etter deg, som kommer fra ditt eget legeme, og jeg vil stadfeste hans kongedømme.
24 Nå derfor, så sant Herren lever som har etablert meg og satt meg på min far Davids trone, og som har laget et hus for meg som han lovet, Adonja skal dø i dag.
35 Én gang har jeg sverget ved min hellighet: Jeg vil ikke lyve for David.
10 nemlig å overføre riket fra Sauls hus og etablere Davids trone over Israel og Juda, fra Dan til Beersheba.
1 Saul snakket til Jonathan, sin sønn, og til alle sine tjenere, og sa at de skulle drepe David.
2 Men Jonathan, Sauls sønn, hadde stor glede i David, og Jonathan fortalte David: «Min far Saul søker å drepe deg. Så jeg ber deg, ta vare på deg selv til morgenen, og opphold deg på et hemmelig sted og skjul deg.»
24 Sauls tjenere fortalte ham hva David hadde sagt.
7 Men kongen sparte Mefiboset, sønn av Jonatan, Sauls sønn, på grunn av Herrens ed som var mellom dem, mellom David og Jonatan, Sauls sønn.
23 Bli hos meg, frykt ikke, for den som søker mitt liv, søker også ditt liv. Men hos meg vil du være trygg."
31 Se, tiden kommer da jeg vil kutte av din arm og din fars hus, slik at det ikke skal være en gammel mann i ditt hus.
18 da vil jeg styrke ditt kongedømmes trone, slik som jeg inngikk pakt med din far David, og sa: Du skal aldri mangle en mann som hersker i Israel.
41 Da skal du være fri fra eden min når du kommer til min slekt; hvis de ikke gir deg en kvinne, vil du være fri fra eden min.