1 Kongebok 1:17
Hun sa til ham, Min herre, du sverget ved Herren din Gud til din tjenerinne, og sa at Salomo, din sønn, skal være konge etter meg og sitte på min trone.
Hun sa til ham, Min herre, du sverget ved Herren din Gud til din tjenerinne, og sa at Salomo, din sønn, skal være konge etter meg og sitte på min trone.
Hun sa til ham: Min herre, du har sverget ved Herren din Gud for din tjenestekvinne: Sannelig, din sønn Salomo skal bli konge etter meg, og han skal sitte på tronen min.
Hun sa til ham: «Min herre, du har sverget ved Herren din Gud til din tjenestekvinne: Din sønn Salomo skal bli konge etter meg, og han skal sitte på min trone.»
Hun sa til ham: «Min herre, du har sverget ved Herren din Gud til din tjenestekvinne: Din sønn Salomo skal være konge etter meg, og han skal sitte på min trone.
Hun sa til ham: «Min herre, du har sverget til din tjenestekvinne ved Herren din Gud at din sønn Salomo skal være konge etter deg og sitte på din trone.
Hun sa til ham: Min herre, du har sverget ved Herren din Gud til din tjenestekvinne at Salomo, din sønn, skal være konge etter deg og sitte på din trone.
Hun sa til ham: Min herre, du sverget ved Herren din Gud til din tjenestepike og sa: Solomon, sønnen din, skal regere etter meg, og han skal sitte på min trone.
Hun sa til ham: Herre, du har sverget ved Herren din Gud til din tjenerinne at Salomo, din sønn, skal bli konge etter deg og sitte på tronen din.
Hun svarte ham: "Herre, du har sverget ved Herren din Gud til din tjenestekvinne at Salomo, din sønn, skal bli konge etter deg og sitte på din trone.
Hun sa til ham: Min herre, du har sverget ved Herren din Gud til din tjenerinne og sagt: Salomo, din sønn, skal sannelig bli konge etter meg, og han skal sitte på min trone.
Hun svarte: «Min herre, du sverget ved Herren din Gud til din tjenerinne at din sønn Salomo uten tvil skal regjere etter deg og sitte på tronen.»
Hun sa til ham: Min herre, du har sverget ved Herren din Gud til din tjenerinne og sagt: Salomo, din sønn, skal sannelig bli konge etter meg, og han skal sitte på min trone.
Hun svarte: "Min herre, du sverget ved Herren din Gud til din tjenerinne at Salomo, min sønn, skulle bli konge etter deg og sitte på din trone.
She said to him, "My lord, you yourself swore by the LORD your God to your servant, saying, 'Solomon your son will reign after me, and he will sit on my throne.'
Men nå har Adonja blitt konge, og du, min herre konge, vet ingenting om det.
Og hun sagde til ham: Min Herre! du, du har svoret din Tjenesteqvinde ved Herren din Gud, (sigende:) Din Søn Salomo skal blive Konge efter mig, og han skal sidde paa min Throne.
And she said to him, My lord, you swore by the LORD your God to your servant, saying, Assuredly Solomon your son shall reign after me, and he shall sit upon my throne.
And she said unto him, My lord, thou swarest by the LORD thy God unto thine handmaid, saying, Assuredly Solomon thy son shall reign after me, and he shall sit upon my throne.
Hun sa til ham: Min herre, du har sverget ved Jahve din Gud til din tjenestekvinne og sagt: Sannelig, din sønn Salomo skal regjere etter meg, og han skal sitte på min trone.
Hun sa til ham: 'Min herre, du har sverget ved Herren din Gud til din tjenestekvinne og sagt: Salomo, din sønn, skal regjere etter meg, og han skal sitte på min trone.
Hun svarte: Min herre, du sverget ved Herren din Gud til din tjenerinne: Salomo, din sønn, skal være konge etter meg, og han skal sitte på min trone.
Hun sa til ham: Min herre, du sverget ved Herren din Gud og ga ditt ord til din tjener og sa: Sannelig, Salomo din sønn skal bli konge etter meg og sitte på mitt tronesete.
She sayde vnto him: My lorde, Thou hast sworne vnto thy handmayde by the LORDE thy God: Thy sonne Salomon shall be kynge after me and syt vpon my seate.
And shee answered him, My lorde, thou swarest by the Lorde thy God vnto thine handmaide, saying, Assuredly Salomon thy sonne shall reigne after me, and he shall sit vpon my throne.
She aunswered: My lorde, thou swarest by the Lorde thy God vnto thine handmayde saying Assuredly Solomon thy sonne shall raigne after me, and he shall sit vpon my seate.
And she said unto him, My lord, thou swarest by the LORD thy God unto thine handmaid, [saying], Assuredly Solomon thy son shall reign after me, and he shall sit upon my throne.
She said to him, My lord, you swore by Yahweh your God to your handmaid, [saying], Assuredly Solomon your son shall reign after me, and he shall sit on my throne.
And she saith to him, `My lord, thou hast sworn by Jehovah thy God to thy handmaid: Surely Solomon thy son doth reign after me, and he doth sit on my throne;
And she said unto him, My lord, thou swarest by Jehovah thy God unto thy handmaid, `saying', Assuredly Solomon thy son shall reign after me, and he shall sit upon my throne.
And she said unto him, My lord, thou swarest by Jehovah thy God unto thy handmaid, [saying], Assuredly Solomon thy son shall reign after me, and he shall sit upon my throne.
And she said to him, My lord, you took an oath by the Lord your God and gave your word to your servant, saying, Truly, Solomon your son will be king after me, seated on the seat of my kingdom.
She said to him, "My lord, you swore by Yahweh your God to your handmaid, 'Assuredly Solomon your son shall reign after me, and he shall sit on my throne.'
She replied to him,“My master, you swore an oath to your servant by the LORD your God,‘Solomon your son will be king after me and he will sit on my throne.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Men meg, din tjener, og presten Sadok, Benaja, sønn av Jojada, og din tjener Salomo, har han ikke kalt.
27Har du, min herre konge, gjort dette uten å fortelle dine tjenere hvem som skal sitte på tronen etter vår herre kongen?
28Da svarte kong David og sa, Kall på Betsabe. Hun kom inn for kongen og sto foran ham.
29Kongen sverget og sa, Så sant Herren lever, som har forløst meg fra all nød,
30som jeg sverget til deg ved Herren Israels Gud, at Salomo, din sønn, skal være konge etter meg og sitte på min trone i mitt sted, slik vil jeg gjøre i dag.
31Betsabe bøyde seg med ansiktet mot jorden og gjorde ære for kongen, og sa, Må min herre kong David leve for alltid.
32Kong David sa, Kall Sadok presten, Natan profeten, og Benaja, sønn av Jojada. De kom inn foran kongen.
33Kongen sa til dem, Ta med dere deres herres tjenere og la Salomo, min sønn, ri på mitt eget muldyr og føre ham ned til Gihon.
11Da sa Natan til Betsabe, Salomos mor, Har du ikke hørt at Adonja, sønn av Haggit, har gjort seg selv til konge, og vår herre David vet det ikke?
12Nå, kom, la meg gi deg råd, så du kan redde ditt eget liv og livet til din sønn Salomo.
13Gå og gå inn til kong David og si til ham, Har ikke du, min herre konge, sverget til din tjenerinne og sagt at Salomo, din sønn, skal være konge etter meg og sitte på min trone? Hvorfor er da Adonja konge?
14Mens du ennå snakker med kongen, skal jeg komme inn etter deg og bekrefte dine ord.
15Betsabe gikk inn til kongen på rommet; kongen var meget gammel, og Abisjag fra Sunem tjente kongen.
16Betsabe bøyde seg og la seg ned foran kongen. Og kongen sa, Hva ønsker du?
16Og nå ber jeg deg om én ting, nekt meg det ikke. Og hun sa til ham: Snakk.
17Og han sa: Tal til kong Salomo (for han vil ikke si nei til deg), at han gir meg Abisjag fra Sjunem til kone.
18Og Batseba sa: Godt, jeg skal tale for deg til kongen.
19Batseba gikk da inn til kong Salomo for å tale til ham for Adonja. Og kongen reiste seg for å møte henne, bøyde seg for henne og satte seg på sin trone og sørget for at det ble satt en stol for kongens mor; og hun satte seg ved hans høyre hånd.
20Da sa hun: Jeg ber om en liten bønnefellessak fra deg; jeg ber deg, si meg ikke imot. Og kongen sa til henne: Be, min mor, for jeg vil ikke si deg imot.
21Og hun sa: La Abisjag fra Sjunem bli gitt til Adonja, din bror, til kone.
22Og kong Salomo svarte og sa til sin mor: Hvorfor ber du om Abisjag fra Sjunem for Adonja? Be også om kongeriket for ham, siden han er min eldste bror — ja, for både Abiatar, presten, og Joab, sønn av Seruja.
23Da sverget kong Salomo ved Herren og sa: Gud la dette skje med meg, og enda mer, om ikke Adonja har talt dette mot sitt eget liv.
24Nå derfor, så sant Herren lever som har etablert meg og satt meg på min far Davids trone, og som har laget et hus for meg som han lovet, Adonja skal dø i dag.
24Natan sa, Min herre konge, har du sagt at Adonja skal være konge etter meg og sitte på min trone?
20Og du, min herre kongen, alle Israels øyne er rettet mot deg, så du skal gjøre kjent hvem som skal sitte på tronen etter vår herre kongen.
21Ellers, når vår herre kongen går til hvile med sine fedre, vil jeg og min sønn Salomo bli regnet som overtredere.
13Og Adonja, sønn av Haggith, kom til Batseba, Salomos mor. Og hun sa: Kommer du i fred? Han svarte: Ja, i fred.
14Han sa videre: Jeg har noe å si til deg. Og hun sa: Snakk.
18Men nå er Adonja konge, og du, min herre konge, vet det ikke.
46Salomo sitter nå på kongedømmets trone.
47Kongens tjenere kom for å velsigne vår herre kong David og sa, Måtte Gud gjøre Salomos navn større enn ditt navn og hans trone større enn din trone. Da bøydes kongen seg på sengen.
48Kongen sa også, Lovet være Herren, Israels Gud, som har gitt en av mine etterkommere til å sitte på tronen min i dag, mine øyne ser det.
35Dere skal følge etter ham, så han kan komme og sitte på min trone, for han skal være konge i mitt sted, og jeg har utpekt ham til å herske over Israel og Juda.
36Benaja, sønn av Jojada, svarte kongen og sa, Amen! Må Herren, min konges Gud, si det samme.
37Som Herren har vært med min herre kongen, så la han være med Salomo, og gjøre hans trone større enn min herre kong Davids trone.
8Og Salomo sa til Gud: Du har vist stor nåde mot min far David, og du har latt meg herske i hans sted.
9Nå, Herre Gud, la ditt løfte til min far David bli oppfylt, for du har gjort meg til konge over et folk så tallrikt som støvet på jorden.
11HERREN har i sannhet sverget til David; han vil ikke gå bort fra det: Av frukten av din kropp vil jeg sette på din trone.
43Jonatan svarte og sa til Adonja, Nei, vår herre kong David har gjort Salomo til konge.
12Kvinnen sa: "La din tjenestekvinne få tale enda et ord til min herre kongen." Han sa: "Tal."
6Salomo svarte: Du har vist stor godhet mot din tjener David, min far, slik han vandret for ditt ansikt i sannhet, rettferdighet og med et oppriktig hjerte. Du har bevart denne store godheten for ham ved å gi ham en sønn som sitter på hans trone, slik det er i dag.
42Og kongen sendte bud og kalte på Sjime'i og sa til ham: Ga jeg deg ikke et ed ved Herren, og advarte deg og sa: Vit for visst at den dagen du går ut og går noe sted, skal du visselig dø? Og du sa til meg: Ordet som jeg har hørt er godt.
4For at Herren kan oppfylle sitt ord som han talte om meg, og sa: Hvis dine barn vandrer i sannhet for mitt ansikt med hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal det aldri mangle deg en mann på Israels trone.
15Du som har oppfylt for din tjener David, min far, det som du lovet ham, og som har talt med din munn og oppfylt det med din hånd, slik det er i dag.
16Derfor, Herre, Israels Gud, oppfyll nå din løfte til din tjener David, min far, at det ikke skal mangle en mann for deg som sitter på Israels trone, dersom dine barn tar vare på sine veier og vandrer i min lov slik du har vandret foran meg.
21Sverg nå for meg ved Herren at du ikke vil utrydde min slekt etter meg, og at du ikke vil utslette mitt navn fra min fars hus.
15Nå har jeg kommet for å tale dette til min herre kongen fordi folket har skapt frykt i mitt hjerte. Din tjenestekvinne tenkte: 'La meg tale til kongen, kanskje vil kongen innfri tjenestekvinnens bønn.'
16For kongen vil høre og fri sin tjenestekvinne fra mannen som vil utrydde både meg og min sønn fra Guds arv.
11Når dine dager er til ende og du går til dine fedre, vil jeg oppreise din ætt etter deg, en av dine sønner, og jeg vil grunnfeste hans rike.
45Og kong Salomo skal bli velsignet, og Davids trone skal være sikret for Herren for evig.