1 Samuel 19:6

KJV 1769 norsk

Og Saul lyttet til Jonathans ord, og Saul sverget: «Så sant Herren lever, han skal ikke drepes.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 14:39 : 39 For så sant Herren lever, han som frelste Israel, selv om det er min sønn Jonatan, skal han dø.' Men ingen av folket svarte ham.
  • 1 Sam 19:10-11 : 10 Og Saul forsøkte å spidde David mot veggen med spydet, men David smatt unna Sauls nærvær, og spydet satt fast i veggen. David flyktet og unnslapp den natten. 11 Saul sendte også budbringere til Davids hus for å vokte ham, for å drepe ham om morgenen. Michal, Davids kone, sa til ham: «Hvis du ikke redder livet ditt i natt, vil du bli drept i morgen.»
  • 1 Sam 28:10 : 10 Saul sverget til henne ved Herren: Så sant Herren lever, skal ingen straff ramme deg for dette.
  • Sal 15:4 : 4 Den som forakter en forkastelig person, men ærer dem som frykter HERREN. Den som sverger til sin egen skade og ikke forandrer seg.
  • Ordsp 26:24-25 : 24 Den som hater, later som med leppene, men bærer bedrag i sitt indre. 25 Når han taler vennlig, stol ikke på ham, for det er syv avskyeligheter i hans hjerte.
  • Jer 5:2 : 2 Selv om de sier: Herren lever, sverger de likevel falskt.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    39 For så sant Herren lever, han som frelste Israel, selv om det er min sønn Jonatan, skal han dø.' Men ingen av folket svarte ham.

    40 Da sa han til hele Israel: 'Dere skal stå på den ene siden, og jeg og Jonatan, min sønn, skal stå på den andre siden.' Folket sa til Saul: 'Gjør hva som synes godt for deg.'

    41 Så sa Saul til Herren, Israels Gud: 'Gi et fullkomment kast.' Og lotten falt på Saul og Jonatan, men folket gikk fri.

    42 Saul sa: 'Kast lodd mellom meg og Jonatan, min sønn.' Og Jonatan ble tatt.

    43 Saul sa til Jonatan: 'Fortell meg hva du har gjort.' Jonatan fortalte ham og sa: 'Jeg smakte bare litt honning med enden av staven jeg hadde i hånden, og se, jeg må dø.'

    44 Saul svarte: 'Gud gjøre slik og mer også, for du skal sikkert dø, Jonatan.'

    45 Men folket sa til Saul: 'Skal Jonatan dø, han som har skapt denne store frelsen i Israel? Gud forby! Så sant Herren lever, ikke en hårstrå på hans hode skal falle til jorden, for i dag har han arbeidet med Gud.' Så fritok folket Jonatan, og han døde ikke.

  • 10 Saul sverget til henne ved Herren: Så sant Herren lever, skal ingen straff ramme deg for dette.

  • 80%

    1 Saul snakket til Jonathan, sin sønn, og til alle sine tjenere, og sa at de skulle drepe David.

    2 Men Jonathan, Sauls sønn, hadde stor glede i David, og Jonathan fortalte David: «Min far Saul søker å drepe deg. Så jeg ber deg, ta vare på deg selv til morgenen, og opphold deg på et hemmelig sted og skjul deg.»

    3 «Og jeg vil gå ut og stå ved siden av min far på marken der du er, og jeg vil snakke med min far om deg; og det jeg får vite, det vil jeg fortelle deg.”

    4 Jonathan talte godt om David til sin far Saul og sa til ham: «La ikke kongen synde mot sin tjener, mot David, for han har ikke syndet mot deg, og hans handlinger har vært svært gode mot deg.

    5 For han satte sitt liv på spill og drepte filisteren, og Herren utførte en stor frelse for hele Israel. Du så det, og du gledet deg. Hvorfor vil du da synde som uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?”

  • 79%

    31 Så lenge Jesses sønn lever på jorden, vil ikke du eller ditt kongerike bli grunnlagt. Send derfor bud og hent ham til meg, for han må dø."

    32 Jonatan svarte sin far Saul og sa: "Hvorfor skal han drepes? Hva har han gjort?"

    33 Saul kastet et spyd mot ham for å treffe ham; og Jonatan skjønte at det var bestemt av hans far å drepe David.

  • 7 Og Jonathan kalte på David, og Jonathan fortalte ham alt dette. Jonathan brakte David til Saul, og han var i hans nærvær som før.

  • 77%

    2 Jonatan svarte ham: "Gud forby; du skal ikke dø! Se, min far vil ikke gjøre noe, verken stort eller smått, uten at han forteller det til meg. Hvorfor skulle min far skjule dette for meg? Det er ikke slik."

    3 David svarte og sa: "Din far vet godt at jeg har funnet nåde i dine øyne, og han tenker: 'La ikke Jonatan få vite dette, for at han ikke skal bli bedrøvet.' Men så sant Herren lever, og så sant du selv lever, det er bare ett skritt mellom meg og døden."

    4 Da sa Jonatan til David: "Hva enn du ønsker, vil jeg gjøre for deg."

  • 77%

    12 Jonatan sa til David: "Herren, Israels Gud, være vitne! Når jeg undersøker min far i morgen eller overmorgen, og det er noe godt overfor David, og jeg ikke sender bud til deg og gjør deg kjent med det,

    13 må Herren gjøre slik og enda mer med Jonatan: hvis min far har bestemt ondt mot deg, skal jeg gjøre det kjent for deg og sende deg bort, så du kan dra i fred. Måtte Herren være med deg, som han har vært med min far.

    14 Og vis du også Herrens godhet mot meg mens jeg enda lever, for at jeg ikke skal dø.

  • 77%

    8 Vis derfor velvilje mot din tjener, for du har ført din tjener inn i en pakt med Herren. Men hvis det er noe misgjerning i meg, så drep meg selv, for hvorfor skulle du føre meg til din far?"

    9 Jonatan svarte: "Langt derifra! Hvis jeg visste sikkert at det var bestemt ondt av min far mot deg, skulle jeg ikke da fortelle deg det?"

  • 76%

    17 Og han sa til ham: Frykt ikke; for min far Sauls hånd skal ikke finne deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg. Også min far Saul vet dette.

    18 De to gjorde en avtale foran Herren, og David ble værende i skogen, mens Jonatan gikk hjem.

  • 42 Jonatan sa til David: "Gå i fred, for vi har begge sverget i Herrens navn og sagt: 'Herren være mellom meg og deg, og mellom min ætt og din ætt for evig.'" Så reiste han seg og dro av sted, og Jonatan vendte tilbake til byen.

  • 75%

    16 David sa til ham: Ditt blod være over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.

    17 David klaget med denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan:

  • 75%

    1 Da det skjedde, etter at han hadde snakket ferdig med Saul, ble Jonatans sjel forent med Davids sjel, og Jonathan elsket ham som sitt eget liv.

    2 Saul tok ham den dagen og lot ham ikke lenger dra hjem til sin fars hus.

    3 Jonathan og David inngikk en pakt, fordi han elsket ham som sitt eget liv.

  • 10 David sa videre: «Så sant Herren lever, Herren skal slå ham, enten hans dag kommer at han dør, eller han drar ned i krigen og omkommer.

  • 7 Men kongen sparte Mefiboset, sønn av Jonatan, Sauls sønn, på grunn av Herrens ed som var mellom dem, mellom David og Jonatan, Sauls sønn.

  • 75%

    16 Så gjorde Jonatan en pakt med Davids hus og sa: "Måtte Herren kreve dette av Davids fiender."

    17 Og Jonatan fikk David til å sverge enda en gang, for han elsket ham som sitt eget liv.

  • 22 Fra de falnes blod, fra de mektiges fett, vendte Jonatans bue ikke tilbake, og Sauls sverd kom ikke tomt tilbake.

  • 17 Da kjente Saul igjen Davids stemme og sa: «Er det din stemme, min sønn David?» David svarte: «Ja, det er min stemme, min herre, konge.»

  • 6 Han sa til sine menn: Herren forby at jeg skulle gjøre dette mot min herre, Herrens salvede, å løfte hånden mot ham, for han er den salvede av Herren.

  • 13 Men Saul sa: Ingen skal drepes i dag, for i dag har Herren brakt frelse til Israel.

  • 23 Derfor sa kongen til Shimei: Du skal ikke dø. Og kongen sverget overfor ham.

  • 2 Og filisterne fulgte hardt etter Saul og hans sønner; og de drepte Jonatan, Abinadab og Malki-Sjua, Sauls sønner.

  • 28 Jonatan svarte Saul: "David spurte om lov til å dra til Betlehem,"

  • 4 David spurte: Hvordan gikk det? Fortell meg det, ber jeg deg. Han svarte: Folket har flyktet fra slaget, mange har falt og er døde. Saul og hans sønn Jonatan er også døde.

  • 73%

    21 Sverg nå for meg ved Herren at du ikke vil utrydde min slekt etter meg, og at du ikke vil utslette mitt navn fra min fars hus.

    22 Og David sverget for Saul. Saul dro så hjem, men David og hans menn dro opp til sitt tilholdssted.

  • 1 En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar rustningen hans: 'Kom, la oss gå over til filisternes forpost på den andre siden.' Men han fortalte det ikke til faren sin.

  • 21 Da sa Saul: «Jeg har syndet. Vend tilbake, min sønn David, for jeg vil ikke gjøre deg mer ondt, fordi du i dag har spart mitt liv. Se, jeg har handlet tåpelig og gjort en stor feil.»

  • 10 I dag har dine egne øyne sett at Herren har overgitt deg i min hånd i hulen. Noen ba meg drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke løfte min hånd mot min herre, for han er Herrens salvede.