2 Samuelsbok 1:22

KJV 1769 norsk

Fra de falnes blod, fra de mektiges fett, vendte Jonatans bue ikke tilbake, og Sauls sverd kom ikke tomt tilbake.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 18:4 : 4 Jonathan tok av seg kappen sin og ga den til David, sammen med sine klær, sitt sverd, sin bue og sitt belte.
  • Jes 34:6-7 : 6 Herrens sverd er fylt med blod, det er gjort fett med metning, og med blodet av lam og geiter, med fettet fra værers nyrer: for Herren har et offer i Bosra, og en stor slaktning i Edoms land. 7 Og enhjørningene skal komme ned med dem, og oksene med tyrene; og deres land skal bli gjennomvåt med blod, og deres jord bli mettet med fett.
  • 5 Mos 32:42 : 42 Jeg vil gjøre mine piler drukne av blod, og mitt sverd skal fortære kjøtt; med blodet fra de drepte og fangene, fra begynnelsen av hevnen mot fienden.
  • 1 Sam 14:6-9 : 6 Jonatan sa til den unge mannen som bar rustningen hans: 'Kom, la oss gå over til forposten til disse uomskårne. Kanskje Herren vil handle for oss, for ingenting hindrer Herren fra å gi seier, enten ved mange eller få.' 7 Den unge mannen som bar rustningen hans, svarte: 'Gjør alt som er i ditt hjerte. Snu deg, jeg er med deg i det du har i sinne.' 8 Da sa Jonatan: 'Se, vi vil gå over til disse mennene og vise oss for dem. 9 Hvis de sier til oss: Vent til vi kommer til dere, da skal vi stå stille der vi er, og ikke gå opp til dem. 10 Men hvis de sier: Kom opp til oss, da vil vi gå opp, for da har Herren gitt dem i vår hånd. Dette skal være tegnet for oss.' 11 Da de begge viste seg for filisternes forpost, sa filisterne: 'Se, hebreerne kommer ut fra hullene der de har gjemt seg.' 12 Mennene i forposten ropte til Jonatan og hans væpner: 'Kom opp til oss, så skal vi vise dere noe.' Jonatan sa til den som bar rustningen hans: 'Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.' 13 Jonatan klatret opp på hender og føtter, og den som bar rustningen fulgte etter ham. Filisterne falt for Jonatan, og rustningsbæreren drepte dem bak ham. 14 Den første nedslaktingen som Jonatan og hans rustningsbærer utførte, utgjorde omkring tjue menn på et halv mål land, som en okse kan pløye på en dag.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 22Så den dagen slaget kom, fantes det verken sverd eller spyd hos hele folket som var med Saul og Jonatan. Bare Saul og hans sønn Jonatan hadde våpen.

  • 81%

    25Hvordan har de mektige falt i midten av slaget! Å Jonatan, du ble drept på dine høyder.

    26Jeg er tynget av sorg for deg, min bror Jonatan: du var meg veldig kjær; din kjærlighet til meg var underfull, mer enn kvinners kjærlighet.

    27Hvordan har de mektige falt, og krigens våpen gått tapt!

  • 23Saul og Jonatan var elskelige og behagelige i sine liv, og i sin død ble de ikke skilt: de var raskere enn ørner, sterkere enn løver.

  • 21Gilboas fjell, la det ikke være dugg eller regn på dere, ei heller åkrer med offergaver; for der ble de mektiges skjold kastet bort, Sauls skjold, som om han ikke var salvet med olje.

  • 79%

    16David sa til ham: Ditt blod være over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.

    17David klaget med denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan:

  • 77%

    1Nå kjempet filisterne mot Israel, og mennene fra Israel flyktet for filisterne og falt døde på Gilboas fjell.

    2Og filisterne fulgte hardt etter Saul og hans sønner; og de drepte Jonatan, Abinadab og Malki-Sjua, Sauls sønner.

    3Kampen ble intens mot Saul, og bueskytterne traff ham; og han var hardt såret av bueskytterne.

    4Da sa Saul til våpenbæreren sin: "Trekk ditt sverd og gjennombor meg, så ikke disse uomskårne kommer og gjennomborer meg og mishandler meg." Men våpenbæreren ville ikke, for han var svært redd. Derfor tok Saul et sverd og kastet seg på det.

    5Og da våpenbæreren så at Saul var død, kastet han seg likeledes på sitt sverd og døde med ham.

  • 77%

    4David spurte: Hvordan gikk det? Fortell meg det, ber jeg deg. Han svarte: Folket har flyktet fra slaget, mange har falt og er døde. Saul og hans sønn Jonatan er også døde.

    5David sa til den unge mannen som fortalte ham dette: Hvordan vet du at Saul og hans sønn Jonatan er døde?

    6Den unge mannen svarte: Jeg kom tilfeldigvis forbi Gilboa-fjellet, og der så jeg Saul som lente seg på sitt spyd. Vognene og rytterne var rett bak ham.

  • 12De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul, hans sønn Jonatan, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverdet.

  • 76%

    1Nå kjempet filisterne mot Israel, og Israels menn flyktet for filisterne og falt døde på Gilboa-fjellet.

    2Filisterne forfulgte Saul og hans sønner, og de drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.

    3Slaget raste hardt mot Saul, og bueskytterne rammet ham, slik at han ble såret av dem.

    4Da sa Saul til sin våpenbærer: "Dra ditt sverd og gjennombor meg, så ikke disse uomskårne kommer og mishandler meg." Men våpenbæreren ville ikke, fordi han var meget redd. Da tok Saul et sverd og kastet seg på det.

    5Da våpenbæreren så at Saul var død, kastet han seg også på sverdet og døde.

  • 39For så sant Herren lever, han som frelste Israel, selv om det er min sønn Jonatan, skal han dø.' Men ingen av folket svarte ham.

  • 13Jonatan klatret opp på hender og føtter, og den som bar rustningen fulgte etter ham. Filisterne falt for Jonatan, og rustningsbæreren drepte dem bak ham.

  • 17Da sa Saul til folket som var med ham: 'Teller nå og se hvem som har gått bort fra oss.' Da de talte, se, Jonatan og hans rustningsbærer manglet.

  • 21Dessuten, de hebreere som tidligere hadde vært med filisterne, og som hadde gått opp med dem til leiren fra omkringliggende steder, også de sluttet seg til israelittene som var med Saul og Jonatan.

  • 75%

    12David gikk og tok benene til Saul og benene til Jonatan, hans sønn, fra mennene i Jabesj-Gilead, som hadde stjålet dem fra gaten i Bet-Sjan, der filisterne hadde hengt dem opp da de drepte Saul på Gilboa.

    13Han hentet deretter benene til Saul og benene til Jonatan, hans sønn, og samlet også benene til dem som var blitt hengt.

  • 75%

    44Saul svarte: 'Gud gjøre slik og mer også, for du skal sikkert dø, Jonatan.'

    45Men folket sa til Saul: 'Skal Jonatan dø, han som har skapt denne store frelsen i Israel? Gud forby! Så sant Herren lever, ikke en hårstrå på hans hode skal falle til jorden, for i dag har han arbeidet med Gud.' Så fritok folket Jonatan, og han døde ikke.

  • 75%

    4Jonathan talte godt om David til sin far Saul og sa til ham: «La ikke kongen synde mot sin tjener, mot David, for han har ikke syndet mot deg, og hans handlinger har vært svært gode mot deg.

    5For han satte sitt liv på spill og drepte filisteren, og Herren utførte en stor frelse for hele Israel. Du så det, og du gledet deg. Hvorfor vil du da synde som uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?”

    6Og Saul lyttet til Jonathans ord, og Saul sverget: «Så sant Herren lever, han skal ikke drepes.»

    7Og Jonathan kalte på David, og Jonathan fortalte ham alt dette. Jonathan brakte David til Saul, og han var i hans nærvær som før.

  • 1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar rustningen hans: 'Kom, la oss gå over til filisternes forpost på den andre siden.' Men han fortalte det ikke til faren sin.

  • 73%

    1Da det skjedde, etter at han hadde snakket ferdig med Saul, ble Jonatans sjel forent med Davids sjel, og Jonathan elsket ham som sitt eget liv.

    2Saul tok ham den dagen og lot ham ikke lenger dra hjem til sin fars hus.

  • 1Saul snakket til Jonathan, sin sønn, og til alle sine tjenere, og sa at de skulle drepe David.

  • 8Dagen etter, da filisterne kom for å plyndre de drepte, fant de Saul og hans sønner falt på Gilboa-fjellet.

  • 73%

    31Så lenge Jesses sønn lever på jorden, vil ikke du eller ditt kongerike bli grunnlagt. Send derfor bud og hent ham til meg, for han må dø."

    32Jonatan svarte sin far Saul og sa: "Hvorfor skal han drepes? Hva har han gjort?"

  • 6Jonatan sa til den unge mannen som bar rustningen hans: 'Kom, la oss gå over til forposten til disse uomskårne. Kanskje Herren vil handle for oss, for ingenting hindrer Herren fra å gi seier, enten ved mange eller få.'

  • 12sto alle de tapre mennene opp, tok med seg Sauls kropp og kroppene til hans sønner, brakte dem til Jabesj, og begravde deres knokler under eiken i Jabesj. De fastet i syv dager.

  • 8Dagen etter, da filisterne kom for å plyndre de døde, fant de Saul og hans tre sønner falt på Gilboas fjell.

  • 4Jonathan tok av seg kappen sin og ga den til David, sammen med sine klær, sitt sverd, sin bue og sitt belte.

  • 57Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham med og førte ham til Saul med filisterens hode i hånden.

  • 16Saul, Jonatan hans sønn, og folket som var med dem, holdt til i Gibea i Benjamin, mens filisterne leiret seg i Mikmasj.

  • 11Se, min far, ja se fliken av kappen din i min hånd! Da jeg skar av fliken av kappen din og ikke drepte deg, forstår du at jeg ikke har noen ondskap eller opprør i min hånd, og jeg har ikke syndet mot deg. Likevel jakter du på meg for å ta mitt liv.

  • 37Da gutten kom til stedet der pilen som Jonatan hadde skutt var, ropte Jonatan etter gutten og sa: "Er ikke pilen lenger framme?"

  • 27Neste dag, den andre dagen av måneden, var Davids plass fremdeles tom. Saul sa til Jonatan, sin sønn: "Hvorfor kommer ikke Jesses sønn til måltidet, verken i går eller i dag?"