2 Samuelsbok 1:25
Hvordan har de mektige falt i midten av slaget! Å Jonatan, du ble drept på dine høyder.
Hvordan har de mektige falt i midten av slaget! Å Jonatan, du ble drept på dine høyder.
Hvordan er de mektige falt midt i striden! Å, Jonatan, du ble drept på dine høyder.
Hvordan er heltene falt midt i kampen! Jonatan, på dine høyder ligger du drept.
Hvordan er heltene falt midt i striden! Jonatan ligger drept på dine høyder.
Hvordan har heltene falt midt i striden! Jonatan er drept på dine høyder, noe som gir meg stor sorg.
Hvordan de mektige er falt midt i kampen! Å Jonathan, drept på dine høyder!
Hvordan er de sterke falt midt i slaget! O Jonathan, du ble slått ned på dine høye steder.
Hvordan er de mektige falt midt i kampene! Jonathan er drept på høydene dine.
Hvordan er heltene falt midt i kampens hete! Jonatan ligger slagen på dine høyder.
Hvordan er de mektige falt i stridens midte! O Jonatan, du er drept på dine høyder.
Hvordan de mektige har falt midt i slaget! O Jonathan, du ble drept på dine høye steder.
Hvordan er de mektige falt i stridens midte! O Jonatan, du er drept på dine høyder.
Hvordan har de mektige falt i slaget! Jonatan, drept på dine høyder!
How the mighty have fallen in the midst of the battle! Jonathan lies slain on your high places.
Hvordan er de veldige falt midt i slaget! Jonatan ligger drept på dine høyder.
Hvorledes ere de Vældige faldne midt i Krigen! Jonathan er ihjelslagen paa dine Høie.
How are the mighty fallen in the midst of the battle! O Jonathan, you were slain in your high places.
How are the mighty fallen in the midst of the battle! O Jonathan, thou wast slain in thine high places.
Hvordan er de mektige falt midt i kampen! Jonatan er drept på dine høyder.
Hvordan er de mektige falt midt i slaget! Jonatan, på dine høyder er du såret!
Hvordan er de mektige falt i kampens midte! Jonatan er slått ned på dine høyder.
Hvordan har de store falt i kampen! Jonatan er død på dine høyder.
How are the Worthies fallen so in the battayll? Ionathas is slayne vpon ye heigth of the.
Howe were the mightie slaine in the mids of the battel! O Ionathan, thou wast slaine in thine hie places.
Howe were the mightie slayne in the middest of the battel? O Ionathan thou wast slayne in thyne hye places.
How are the mighty fallen in the midst of the battle! O Jonathan, [thou wast] slain in thine high places.
How are the mighty fallen in the midst of the battle! Jonathan is slain on your high places.
How have the mighty fallen In the midst of the battle! Jonathan! on thy high places wounded!
How are the mighty fallen in the midst of the battle! Jonathan is slain upon thy high places.
How are the mighty fallen in the midst of the battle! Jonathan is slain upon thy high places.
How have the great ones been made low in the fight! Jonathan is dead on your high places.
How are the mighty fallen in the midst of the battle! Jonathan is slain on your high places.
How the warriors have fallen in the midst of battle! Jonathan lies slain on your high places!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Jeg er tynget av sorg for deg, min bror Jonatan: du var meg veldig kjær; din kjærlighet til meg var underfull, mer enn kvinners kjærlighet.
27Hvordan har de mektige falt, og krigens våpen gått tapt!
19Israels pryd er drept på dine høyder: hvordan har de mektige falt!
15Og David kalte på en av de unge mennene og sa: Gå bort og fall over ham. Og han slo ham, så han døde.
16David sa til ham: Ditt blod være over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
17David klaget med denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan:
11Da grep David tak i klærne sine og rev dem i stykker; det samme gjorde alle mennene som var med ham.
12De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul, hans sønn Jonatan, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverdet.
4David spurte: Hvordan gikk det? Fortell meg det, ber jeg deg. Han svarte: Folket har flyktet fra slaget, mange har falt og er døde. Saul og hans sønn Jonatan er også døde.
5David sa til den unge mannen som fortalte ham dette: Hvordan vet du at Saul og hans sønn Jonatan er døde?
6Den unge mannen svarte: Jeg kom tilfeldigvis forbi Gilboa-fjellet, og der så jeg Saul som lente seg på sitt spyd. Vognene og rytterne var rett bak ham.
21Gilboas fjell, la det ikke være dugg eller regn på dere, ei heller åkrer med offergaver; for der ble de mektiges skjold kastet bort, Sauls skjold, som om han ikke var salvet med olje.
22Fra de falnes blod, fra de mektiges fett, vendte Jonatans bue ikke tilbake, og Sauls sverd kom ikke tomt tilbake.
23Saul og Jonatan var elskelige og behagelige i sine liv, og i sin død ble de ikke skilt: de var raskere enn ørner, sterkere enn løver.
24Israels døtre, gråt over Saul, som kledde dere i skarlagen, med andre fornøyelser, som satte gullsmykker på klærne deres.
1Nå kjempet filisterne mot Israel, og mennene fra Israel flyktet for filisterne og falt døde på Gilboas fjell.
2Og filisterne fulgte hardt etter Saul og hans sønner; og de drepte Jonatan, Abinadab og Malki-Sjua, Sauls sønner.
3Kampen ble intens mot Saul, og bueskytterne traff ham; og han var hardt såret av bueskytterne.
13Jonatan klatret opp på hender og føtter, og den som bar rustningen fulgte etter ham. Filisterne falt for Jonatan, og rustningsbæreren drepte dem bak ham.
1Nå kjempet filisterne mot Israel, og Israels menn flyktet for filisterne og falt døde på Gilboa-fjellet.
2Filisterne forfulgte Saul og hans sønner, og de drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.
22Så den dagen slaget kom, fantes det verken sverd eller spyd hos hele folket som var med Saul og Jonatan. Bare Saul og hans sønn Jonatan hadde våpen.
41Så sa Saul til Herren, Israels Gud: 'Gi et fullkomment kast.' Og lotten falt på Saul og Jonatan, men folket gikk fri.
42Saul sa: 'Kast lodd mellom meg og Jonatan, min sønn.' Og Jonatan ble tatt.
43Saul sa til Jonatan: 'Fortell meg hva du har gjort.' Jonatan fortalte ham og sa: 'Jeg smakte bare litt honning med enden av staven jeg hadde i hånden, og se, jeg må dø.'
44Saul svarte: 'Gud gjøre slik og mer også, for du skal sikkert dø, Jonatan.'
45Men folket sa til Saul: 'Skal Jonatan dø, han som har skapt denne store frelsen i Israel? Gud forby! Så sant Herren lever, ikke en hårstrå på hans hode skal falle til jorden, for i dag har han arbeidet med Gud.' Så fritok folket Jonatan, og han døde ikke.
41Så snart gutten var gått, reiste David seg fra stedet i sør, kastet seg med ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger, og de kysset hverandre og gråt sammen, David mest av alt.
1Da det skjedde, etter at han hadde snakket ferdig med Saul, ble Jonatans sjel forent med Davids sjel, og Jonathan elsket ham som sitt eget liv.
17Da sa Saul til folket som var med ham: 'Teller nå og se hvem som har gått bort fra oss.' Da de talte, se, Jonatan og hans rustningsbærer manglet.
8Dagen etter, da filisterne kom for å plyndre de drepte, fant de Saul og hans sønner falt på Gilboa-fjellet.
39For så sant Herren lever, han som frelste Israel, selv om det er min sønn Jonatan, skal han dø.' Men ingen av folket svarte ham.
8Dagen etter, da filisterne kom for å plyndre de døde, fant de Saul og hans tre sønner falt på Gilboas fjell.
5Da våpenbæreren så at Saul var død, kastet han seg også på sverdet og døde.
38Kongen sa til sine tjenere: 'Vet dere ikke at en fyrste og en stor mann er falt i Israel i dag?'
5Og da våpenbæreren så at Saul var død, kastet han seg likeledes på sitt sverd og døde med ham.
21Dessuten, de hebreere som tidligere hadde vært med filisterne, og som hadde gått opp med dem til leiren fra omkringliggende steder, også de sluttet seg til israelittene som var med Saul og Jonatan.
12David gikk og tok benene til Saul og benene til Jonatan, hans sønn, fra mennene i Jabesj-Gilead, som hadde stjålet dem fra gaten i Bet-Sjan, der filisterne hadde hengt dem opp da de drepte Saul på Gilboa.
30Da ble Sauls vrede mot Jonatan vakt, og han sa til ham: "Du djevelens sønn av en troløs kvinne! Vet jeg ikke at du har blitt venn med Jesses sønn til skam for deg selv og for skammen for din mors nakenhet?"
31Så lenge Jesses sønn lever på jorden, vil ikke du eller ditt kongerike bli grunnlagt. Send derfor bud og hent ham til meg, for han må dø."
32Jonatan svarte sin far Saul og sa: "Hvorfor skal han drepes? Hva har han gjort?"
1Saul snakket til Jonathan, sin sønn, og til alle sine tjenere, og sa at de skulle drepe David.
5For han satte sitt liv på spill og drepte filisteren, og Herren utførte en stor frelse for hele Israel. Du så det, og du gledet deg. Hvorfor vil du da synde som uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?”
6Og Saul lyttet til Jonathans ord, og Saul sverget: «Så sant Herren lever, han skal ikke drepes.»
7Og Jonathan kalte på David, og Jonathan fortalte ham alt dette. Jonathan brakte David til Saul, og han var i hans nærvær som før.
34Dine hender var ikke bundet, dine føtter ikke lagt i lenker. Som en faller foran ugjerningsmenn, slik falt du.' Og folket gråt over ham igjen.
21Da han hånte Israel, drepte Jonatan, sønn av Sjimea, Davids bror, ham.
13må Herren gjøre slik og enda mer med Jonatan: hvis min far har bestemt ondt mot deg, skal jeg gjøre det kjent for deg og sende deg bort, så du kan dra i fred. Måtte Herren være med deg, som han har vært med min far.
1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar rustningen hans: 'Kom, la oss gå over til filisternes forpost på den andre siden.' Men han fortalte det ikke til faren sin.
11Jonatan sa til David: "Kom, la oss gå ut på marken." Så gikk de ut sammen på marken.