2 Samuelsbok 1:24
Israels døtre, gråt over Saul, som kledde dere i skarlagen, med andre fornøyelser, som satte gullsmykker på klærne deres.
Israels døtre, gråt over Saul, som kledde dere i skarlagen, med andre fornøyelser, som satte gullsmykker på klærne deres.
Israels døtre, gråt over Saul, som kledde dere i skarlagen og i prakt, som satte gullpryd på klærne deres.
Israels døtre, gråt over Saul, han som kledde dere i skarlagen med prakt og satte gullpryd på klærne deres.
Israels døtre, gråt over Saul – han som kledde dere i skarlagen med prakt, som prydet klærne deres med gull.
Israels døtre, gråt over Saul, som kledde dere i skarlagen og smykker, som satte gullsmykker på deres klær.
Israels døtre, gråt over Saul, som kledde dere i skarlagen med herligheter, som satte gullsmykker på deres klær.
Dere døtre av Israel, gråt over Saul, som kledde dere i skarlagen, ga dere herlige pynteartikler og gullpynt på klærne deres.
Israels døtre, gråt over Saul, han som kledde dere elegant i skarlagen, han som satte prydelser av gull på deres klær.
Israels døtre, gråt over Saul, han som kledde dere i skarlagen med smykker, som satte guldsmykker på deres klær.
Dere Israels døtre, gråt over Saul, som kledde dere i skarlagen med juveler, som satte gullsmykker på deres klær.
Israels døtre, sørg over Saul, som kledde dere i skarlagen og andre frydigheter, og som smykket kledningene deres med gull.
Dere Israels døtre, gråt over Saul, som kledde dere i skarlagen med juveler, som satte gullsmykker på deres klær.
Israels døtre, sørg over Saul, han som kledde dere i purpur med prakten, som dekorerte deres klær med gull.
O daughters of Israel, weep for Saul, who clothed you in scarlet and finery, who adorned your garments with ornaments of gold.
Israels døtre, gråt over Saul, som kledde dere i purpur og pynt, som satte gullsmykker på deres klær.
I Israels Døttre! græder over Saul, han, som klædte eder stadseligen med Skarlagen, han, som lod sætte Prydelse af Guld paa eders Klæder.
You daughters of Israel, weep over Saul, who clothed you in scarlet with other delights, who put on ornaments of gold upon your apparel.
Ye daughters of Israel, weep over Saul, who clothed you in scarlet, with other delights, who put on ornaments of gold upon your apparel.
Israels døtre, gråt over Saul, som kledde dere i rødt med prakt, som satte gullprydelser på deres klær.
Israels døtre, gråt over Saul, han som kledde dere i skarlagen med herligheter, han som satte gullsmykker på deres klær.
Israels døtre, gråt over Saul, dere som han kledde i skinnende purpur, som satte gullsmykker på deres klær.
Å, Israels døtre, sørg over Saul, han som kledde dere delikat i røde kjortler, med gullpryd på deres klær.
Ye doughters of Israel wepe ouer Saul which clothed yow with purple in pleasures, and decked you with Iewels of golde on youre garmentes.
Yee daughters of Israel, weepe for Saul, which clothed you in skarlet, with pleasures, & hanged ornaments of gold vpon your apparel.
Ye daughters of Israel weepe ouer Saul, which clothed you in scarlet with pleasures, and hanged ornamentes of golde vpon your apparell.
Ye daughters of Israel, weep over Saul, who clothed you in scarlet, with [other] delights, who put on ornaments of gold upon your apparel.
You daughters of Israel, weep over Saul, Who clothed you in scarlet delicately, Who put ornaments of gold on your clothing.
Daughters of Israel! for Saul weep ye, Who is clothing you `in' scarlet with delights. Who is lifting up ornaments of gold on your clothing.
Ye daughters of Israel, weep over Saul, Who clothed you in scarlet delicately, Who put ornaments of gold upon your apparel.
Ye daughters of Israel, weep over Saul, Who clothed you in scarlet delicately, Who put ornaments of gold upon your apparel.
O daughters of Israel, have sorrow for Saul, by whom you were delicately clothed in robes of red, with ornaments of gold on your dresses.
You daughters of Israel, weep over Saul, who clothed you in scarlet delicately, who put ornaments of gold on your clothing.
O daughters of Israel, weep over Saul, who clothed you in scarlet as well as jewelry, who put gold jewelry on your clothes.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Hvordan har de mektige falt i midten av slaget! Å Jonatan, du ble drept på dine høyder.
26Jeg er tynget av sorg for deg, min bror Jonatan: du var meg veldig kjær; din kjærlighet til meg var underfull, mer enn kvinners kjærlighet.
27Hvordan har de mektige falt, og krigens våpen gått tapt!
11Da grep David tak i klærne sine og rev dem i stykker; det samme gjorde alle mennene som var med ham.
12De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul, hans sønn Jonatan, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverdet.
17David klaget med denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan:
19Israels pryd er drept på dine høyder: hvordan har de mektige falt!
20Fortell det ikke i Gat, kunngjør det ikke på Askelons gater, for at ikke filisternes døtre skal glede seg, at ikke de uomskårnes døtre skal triumfere.
21Gilboas fjell, la det ikke være dugg eller regn på dere, ei heller åkrer med offergaver; for der ble de mektiges skjold kastet bort, Sauls skjold, som om han ikke var salvet med olje.
22Fra de falnes blod, fra de mektiges fett, vendte Jonatans bue ikke tilbake, og Sauls sverd kom ikke tomt tilbake.
23Saul og Jonatan var elskelige og behagelige i sine liv, og i sin død ble de ikke skilt: de var raskere enn ørner, sterkere enn løver.
4David spurte: Hvordan gikk det? Fortell meg det, ber jeg deg. Han svarte: Folket har flyktet fra slaget, mange har falt og er døde. Saul og hans sønn Jonatan er også døde.
5David sa til den unge mannen som fortalte ham dette: Hvordan vet du at Saul og hans sønn Jonatan er døde?
31David sa til Joab og til alt folket som var med ham: 'Riv klærne deres, ta på dere sekkestrie og sørg foran Abner.' Og kong David fulgte selv båren.
1Nå kjempet filisterne mot Israel, og mennene fra Israel flyktet for filisterne og falt døde på Gilboas fjell.
2Og filisterne fulgte hardt etter Saul og hans sønner; og de drepte Jonatan, Abinadab og Malki-Sjua, Sauls sønner.
7Og da mennene fra Israel som var på den andre siden av dalen og de på andre siden av Jordan så at Israels menn flyktet og at Saul og hans sønner var døde, forlot de byene og flyktet; da kom filisterne og bosatte seg der.
8Dagen etter, da filisterne kom for å plyndre de døde, fant de Saul og hans tre sønner falt på Gilboas fjell.
9De kuttet av hans hode, tok av hans rustning og sendte den rundt i filisternes land for å kunngjøre det i deres avgudshus og blant folket.
10De la hans rustning i huset til Astarte og festet hans kropp til veggen i Bet-Shan.
11Da innbyggerne i Jabesj-Gilead hørte hva filisterne hadde gjort mot Saul,
12stod alle de tapre menn opp, og de gikk hele natten og tok Sauls kropp og hans sønners kropper fra veggen i Bet-Shan, kom til Jabesj og brente dem der.
16Da David var ferdig med å tale disse ordene til Saul, sa Saul: Er dette stemmen din, min sønn David? Og Saul løftet sin røst og gråt.
7Da alle israelittene som var i dalen så at de hadde flyktet, og at Saul og hans sønner var døde, forlot de sine byer og flyktet. Da kom filisterne og bosatte seg i dem.
8Dagen etter, da filisterne kom for å plyndre de drepte, fant de Saul og hans sønner falt på Gilboa-fjellet.
9De plyndret ham for hans hode og rustning, og sendte det rundt om i filisternes land for å bringe nyheter til deres avguder og til folket.
11Da alle i Jabesj-Gilead hørte om alt filisterne hadde gjort med Saul,
12sto alle de tapre mennene opp, tok med seg Sauls kropp og kroppene til hans sønner, brakte dem til Jabesj, og begravde deres knokler under eiken i Jabesj. De fastet i syv dager.
4Davids menn sa til ham: Se, dette er dagen Herren har sagt om deg: Se, jeg vil overgi fienden din i din hånd, slik at du kan gjøre mot ham som det virker godt for deg. Da reiste David seg og skar av en flik av Sauls kappe i det skjulte.
5Men etterpå slo Davids samvittighet ham fordi han hadde skåret av fliken på Sauls kappe.
4Budbringerne kom til Saul i Gibea og fortalte nyhetene til folket, og alle begynte å gråte høyt.
5Og se, Saul kom fra åkeren bak buskapen, og Saul spurte: Hva plager folket siden de gråter? De fortalte ham da hva mennene fra Jabesh hadde sagt.
12Og på den dagen kalte Herren, hærskarenes Gud, til gråt og sorg, til å barbere hodet og å kle seg med sekk.
6Da de kom tilbake, etter at David hadde drept filisteren, kom Israels kvinner ut fra alle byene og møtte kong Saul med sang og dans, med tamburiner, glede og musikk.
7Kvinnene svarte hverandre mens de spilte og sa: Saul har slått sine tusener, men David sine ti tusener.
30Da ble Sauls vrede mot Jonatan vakt, og han sa til ham: "Du djevelens sønn av en troløs kvinne! Vet jeg ikke at du har blitt venn med Jesses sønn til skam for deg selv og for skammen for din mors nakenhet?"
11Gå ut, Zions døtre, og se på kong Salomo med kronen som hans mor satte på ham på dagen for hans bryllup og dagen for hans hjertes glede.
1Fremfor alt, stem i en klagesang for Israels fyrster.
9Kongens døtre var blant dine ærefulle kvinner; ved din høyre hånd stod dronningen i gull fra Ofir.
30Og når du er herjet, hva vil du gjøre? Selv om du kler deg i skarlagen, selv om du pynter deg med gullornamenter, selv om du maler ansiktet ditt, forgjeves gjør du deg vakker; dine elskere vil forakte deg, de vil søke ditt liv.
4Jonathan tok av seg kappen sin og ga den til David, sammen med sine klær, sitt sverd, sin bue og sitt belte.
3Nå var Samuel død, og hele Israel hadde sørget over ham og begravet ham i Rama, hans egen by. Saul hadde fjernet åndemanerne og spåmennene fra landet.
13Kongens datter er gjennomstrålende innenfor; hennes klær er av forarbeidet gull.
34Dine hender var ikke bundet, dine føtter ikke lagt i lenker. Som en faller foran ugjerningsmenn, slik falt du.' Og folket gråt over ham igjen.
8Klag som en jomfru iført sekkestrie over sin ungdoms brudgom.
2Filisterne forfulgte Saul og hans sønner, og de drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.
40at Israels døtre hvert år gikk for å sørge over Jefta, gileadittens datter, i fire dager hvert år.
25Saul sa: Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ingen medgift, men hundre filisterforhuder for å hevne kongens fiender. Saul tenkte å la David falle for filisternes hånd.
4Da sa Saul til våpenbæreren sin: "Trekk ditt sverd og gjennombor meg, så ikke disse uomskårne kommer og gjennomborer meg og mishandler meg." Men våpenbæreren ville ikke, for han var svært redd. Derfor tok Saul et sverd og kastet seg på det.
4Og da folket hørte disse onde nyhetene, sørget de, og ingen bar sine smykker.