1 Samuelsbok 18:4
Jonathan tok av seg kappen sin og ga den til David, sammen med sine klær, sitt sverd, sin bue og sitt belte.
Jonathan tok av seg kappen sin og ga den til David, sammen med sine klær, sitt sverd, sin bue og sitt belte.
Jonatan tok av seg kappen han hadde på, og ga den til David, også klærne sine, ja, til og med sverdet, buen og beltet.
Jonatan tok av seg kappen han hadde på, og ga den til David, også klærne sine, ja, både sverdet, buen og beltet.
Jonatan tok av seg kappen som han hadde på, og ga den til David, også drakten sin, ja, sverdet, buen og beltet.
Jonatan tok av seg kappen han hadde på seg og ga den til David, sammen med rustningen sin, sverdet, buen og beltet.
Jonathan tok av seg kappen som han hadde på seg og ga den til David, sammen med sine klær, sitt sverd, sin bue og sitt belte.
Og Jonathan tok av seg kappen sin, og ga den til David, sammen med sine klær, sitt sverd, sin bue og sitt belte.
Jonathan tok av seg kappen han hadde på seg og ga den til David, sammen med klærne, sverdet, buen og beltet sitt.
Jonatan tok av seg kappen han hadde på, og ga den til David, sammen med sin tunika, sverd, bue og belte.
Jonathan tok av seg kappen han hadde på seg og ga den til David, sammen med klærne, sverdet, buen og beltet sitt.
Jonathan klot seg av den kappen han hadde på seg og ga den til David, sammen med sine klær, sverdet, buen og spennbeltet.
Jonathan tok av seg kappen han hadde på seg og ga den til David, sammen med klærne, sverdet, buen og beltet sitt.
Jonathan tok av seg kappen som han hadde på seg, og ga den til David, sammen med sitt utstyr, sitt sverd, bue og belte.
Jonathan took off the robe he was wearing and gave it to David, along with his armor, his sword, his bow, and his belt.
Jonatan tok av seg kappen han hadde på seg og ga den til David, sammen med sine klær, sitt sverd, sin bue og sitt belte.
Og Jonathan afførte sig Kappen, som han havde over sig, og gav David den, og tilmed sine Klæder indtil sit Sværd og sin Bue og sit Bælte.
And Jonathan stripped himself of the robe that was on him and gave it to David, along with his garments, even to his sword, and to his bow, and to his belt.
And Jonathan stripped himself of the robe that was upon him, and gave it to David, and his garments, even to his sword, and to his bow, and to his girdle.
Jonatan tok av seg kappen han hadde på seg, og ga den til David, sammen med sine klær, samt sitt sverd, sin bue og sitt belte.
Og Jonathan tok av seg kappen han hadde på seg og ga den til David, og også sin krigskledning, sitt sverd, sin bue og beltet sitt.
Og Jonathan tok av seg kappen han hadde på, og ga den til David, og også sine klær, til og med sitt sverd, sin bue og belte.
Og Jonathan tok av seg kappen han hadde på og ga den til David, sammen med hele sin rustning, også sverdet, buen og beltet.
And Ionathas put of his owne cote that he had vpon him, and gaue it vnto Dauid: yee and his cloke, his swerde, his bowe, and his girdell.
And Ionathan put off the robe that was vpon him, & gaue it Dauid, & his garments, euen to his sword, and to his bow, and to his girdle.
And Ionathan put of the robe that was vpon him, and gaue it to Dauid, and thereto his garmentes, euen to his sword, and to his bowe, and to his gyrdel.
And Jonathan stripped himself of the robe that [was] upon him, and gave it to David, and his garments, even to his sword, and to his bow, and to his girdle.
Jonathan stripped himself of the robe that was on him, and gave it to David, and his clothing, even to his sword, and to his bow, and to his sash.
and Jonathan strippeth himself of the upper robe which `is' upon him, and giveth it to David, and his long robe, even unto his sword, and unto his bow, and unto his girdle.
And Jonathan stripped himself of the robe that was upon him, and gave it to David, and his apparel, even to his sword, and to his bow, and to his girdle.
And Jonathan stripped himself of the robe that was upon him, and gave it to David, and his apparel, even to his sword, and to his bow, and to his girdle.
And Jonathan took off the robe he had on and gave it to David, with all his military dress, even to his sword and his bow and the band round his body.
Jonathan stripped himself of the robe that was on him, and gave it to David, and his clothing, even to his sword, and to his bow, and to his sash.
Jonathan took off the robe he was wearing and gave it to David, along with the rest of his gear, including his sword, his bow, and even his belt.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da det skjedde, etter at han hadde snakket ferdig med Saul, ble Jonatans sjel forent med Davids sjel, og Jonathan elsket ham som sitt eget liv.
2Saul tok ham den dagen og lot ham ikke lenger dra hjem til sin fars hus.
3Jonathan og David inngikk en pakt, fordi han elsket ham som sitt eget liv.
39Men gutten visste ikke noe om dette; bare Jonatan og David visste hva som foregikk.
40Jonatan ga sitt våpen til gutten og sa til ham: "Gå, bær det til byen."
41Så snart gutten var gått, reiste David seg fra stedet i sør, kastet seg med ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger, og de kysset hverandre og gråt sammen, David mest av alt.
42Jonatan sa til David: "Gå i fred, for vi har begge sverget i Herrens navn og sagt: 'Herren være mellom meg og deg, og mellom min ætt og din ætt for evig.'" Så reiste han seg og dro av sted, og Jonatan vendte tilbake til byen.
4Da sa Jonatan til David: "Hva enn du ønsker, vil jeg gjøre for deg."
11Da grep David tak i klærne sine og rev dem i stykker; det samme gjorde alle mennene som var med ham.
12De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul, hans sønn Jonatan, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverdet.
18De to gjorde en avtale foran Herren, og David ble værende i skogen, mens Jonatan gikk hjem.
4Davids menn sa til ham: Se, dette er dagen Herren har sagt om deg: Se, jeg vil overgi fienden din i din hånd, slik at du kan gjøre mot ham som det virker godt for deg. Da reiste David seg og skar av en flik av Sauls kappe i det skjulte.
5Men etterpå slo Davids samvittighet ham fordi han hadde skåret av fliken på Sauls kappe.
38Saul kledde David i sin rustning, satte en bronsehjelm på hodet hans og kledde ham i en panserkjortel.
39David spente sverdet utenpå rustningen og forsøkte å gå, men han hadde ikke prøvd det før. Han sa til Saul: Jeg kan ikke gå med dette, for jeg har ikke prøvd dem. Så tok David det av seg.
1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar rustningen hans: 'Kom, la oss gå over til filisternes forpost på den andre siden.' Men han fortalte det ikke til faren sin.
1Saul snakket til Jonathan, sin sønn, og til alle sine tjenere, og sa at de skulle drepe David.
2Men Jonathan, Sauls sønn, hadde stor glede i David, og Jonathan fortalte David: «Min far Saul søker å drepe deg. Så jeg ber deg, ta vare på deg selv til morgenen, og opphold deg på et hemmelig sted og skjul deg.»
3«Og jeg vil gå ut og stå ved siden av min far på marken der du er, og jeg vil snakke med min far om deg; og det jeg får vite, det vil jeg fortelle deg.”
4Jonathan talte godt om David til sin far Saul og sa til ham: «La ikke kongen synde mot sin tjener, mot David, for han har ikke syndet mot deg, og hans handlinger har vært svært gode mot deg.
5For han satte sitt liv på spill og drepte filisteren, og Herren utførte en stor frelse for hele Israel. Du så det, og du gledet deg. Hvorfor vil du da synde som uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?”
6Og Saul lyttet til Jonathans ord, og Saul sverget: «Så sant Herren lever, han skal ikke drepes.»
7Og Jonathan kalte på David, og Jonathan fortalte ham alt dette. Jonathan brakte David til Saul, og han var i hans nærvær som før.
6Jonatan sa til den unge mannen som bar rustningen hans: 'Kom, la oss gå over til forposten til disse uomskårne. Kanskje Herren vil handle for oss, for ingenting hindrer Herren fra å gi seier, enten ved mange eller få.'
7Den unge mannen som bar rustningen hans, svarte: 'Gjør alt som er i ditt hjerte. Snu deg, jeg er med deg i det du har i sinne.'
8Da sa Jonatan: 'Se, vi vil gå over til disse mennene og vise oss for dem.
12Mennene i forposten ropte til Jonatan og hans væpner: 'Kom opp til oss, så skal vi vise dere noe.' Jonatan sa til den som bar rustningen hans: 'Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.'
13Jonatan klatret opp på hender og føtter, og den som bar rustningen fulgte etter ham. Filisterne falt for Jonatan, og rustningsbæreren drepte dem bak ham.
10David sa til Jonatan: "Hvem vil da fortelle meg det, hvis din far gir et strengt svar?"
11Jonatan sa til David: "Kom, la oss gå ut på marken." Så gikk de ut sammen på marken.
16Så gjorde Jonatan en pakt med Davids hus og sa: "Måtte Herren kreve dette av Davids fiender."
17Og Jonatan fikk David til å sverge enda en gang, for han elsket ham som sitt eget liv.
33Saul kastet et spyd mot ham for å treffe ham; og Jonatan skjønte at det var bestemt av hans far å drepe David.
34Jonatan reiste seg fra bordet i stor vrede og spiste ikke mat den andre dagen av måneden. Han var bedrøvet over David, fordi hans far hadde gjort ham skam.
35Neste morgen gikk Jonatan ut i marken til avtalt tid med David, og en liten gutt var med ham.
17David klaget med denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan:
22Fra de falnes blod, fra de mektiges fett, vendte Jonatans bue ikke tilbake, og Sauls sverd kom ikke tomt tilbake.
22Så den dagen slaget kom, fantes det verken sverd eller spyd hos hele folket som var med Saul og Jonatan. Bare Saul og hans sønn Jonatan hadde våpen.
9Presten sa: Sverdet til Goliat, filisteren som du drepte i Ela-dalen, ligger her innpakket i et klede bak efoden. Hvis du vil ta det, ta det, for det er ikke noe annet her. David sa: Det er ikke noe som dette; gi meg det.
13David sa til sine menn: «Spenn sverdet på hver av dere!» Og hver mann spente på sitt sverd, og David også spente sitt sverd på. Omkring fire hundre menn fulgte David, mens to hundre ble igjen ved leiren.
21David kom til Saul og trådte frem for ham. Han ble svært glad i ham, og David ble hans våpenbærer.
5David gikk ut hvor enn Saul sendte ham, og han oppførte seg klokt. Saul satte ham over krigerne, og han ble godt akseptert av folket og Sauls tjenere.
27David var kledd i en kappe av fint lin, slik også var alle levittene som bar arken, sangerne og Kenanja som ledet sangen blant sangerne. David hadde også på seg en efod av lin.
28Jonatan svarte Saul: "David spurte om lov til å dra til Betlehem,"
13må Herren gjøre slik og enda mer med Jonatan: hvis min far har bestemt ondt mot deg, skal jeg gjøre det kjent for deg og sende deg bort, så du kan dra i fred. Måtte Herren være med deg, som han har vært med min far.
25Hvordan har de mektige falt i midten av slaget! Å Jonatan, du ble drept på dine høyder.
3Og Ahia, sønn av Ahitub, bror til Ikabod, sønn av Pinehas, sønn av Eli, Herrens prest i Shilo, hadde på seg en efod. Ingen visste at Jonatan hadde gått bort.
14David danset med all sin kraft for Herren, kledd i en linnedrakt.
12David gikk og tok benene til Saul og benene til Jonatan, hans sønn, fra mennene i Jabesj-Gilead, som hadde stjålet dem fra gaten i Bet-Sjan, der filisterne hadde hengt dem opp da de drepte Saul på Gilboa.
42Saul sa: 'Kast lodd mellom meg og Jonatan, min sønn.' Og Jonatan ble tatt.