1 Samuel 20:39

KJV 1769 norsk

Men gutten visste ikke noe om dette; bare Jonatan og David visste hva som foregikk.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    40 Jonatan ga sitt våpen til gutten og sa til ham: "Gå, bær det til byen."

    41 Så snart gutten var gått, reiste David seg fra stedet i sør, kastet seg med ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger, og de kysset hverandre og gråt sammen, David mest av alt.

    42 Jonatan sa til David: "Gå i fred, for vi har begge sverget i Herrens navn og sagt: 'Herren være mellom meg og deg, og mellom min ætt og din ætt for evig.'" Så reiste han seg og dro av sted, og Jonatan vendte tilbake til byen.

  • 81%

    32 Jonatan svarte sin far Saul og sa: "Hvorfor skal han drepes? Hva har han gjort?"

    33 Saul kastet et spyd mot ham for å treffe ham; og Jonatan skjønte at det var bestemt av hans far å drepe David.

    34 Jonatan reiste seg fra bordet i stor vrede og spiste ikke mat den andre dagen av måneden. Han var bedrøvet over David, fordi hans far hadde gjort ham skam.

    35 Neste morgen gikk Jonatan ut i marken til avtalt tid med David, og en liten gutt var med ham.

    36 Han sa til gutten: "Løp og finn pilene som jeg skyter." Mens gutten løp, skjøt han en pil forbi ham.

    37 Da gutten kom til stedet der pilen som Jonatan hadde skutt var, ropte Jonatan etter gutten og sa: "Er ikke pilen lenger framme?"

    38 Jonatan ropte etter gutten: "Skynd deg, skynd deg, stå ikke stille." Og Jonatans gutt samlet opp pilene og kom til sin herre.

  • 1 En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar rustningen hans: 'Kom, la oss gå over til filisternes forpost på den andre siden.' Men han fortalte det ikke til faren sin.

  • 76%

    9 Jonatan svarte: "Langt derifra! Hvis jeg visste sikkert at det var bestemt ondt av min far mot deg, skulle jeg ikke da fortelle deg det?"

    10 David sa til Jonatan: "Hvem vil da fortelle meg det, hvis din far gir et strengt svar?"

    11 Jonatan sa til David: "Kom, la oss gå ut på marken." Så gikk de ut sammen på marken.

    12 Jonatan sa til David: "Herren, Israels Gud, være vitne! Når jeg undersøker min far i morgen eller overmorgen, og det er noe godt overfor David, og jeg ikke sender bud til deg og gjør deg kjent med det,

    13 må Herren gjøre slik og enda mer med Jonatan: hvis min far har bestemt ondt mot deg, skal jeg gjøre det kjent for deg og sende deg bort, så du kan dra i fred. Måtte Herren være med deg, som han har vært med min far.

  • 74%

    4 David spurte: Hvordan gikk det? Fortell meg det, ber jeg deg. Han svarte: Folket har flyktet fra slaget, mange har falt og er døde. Saul og hans sønn Jonatan er også døde.

    5 David sa til den unge mannen som fortalte ham dette: Hvordan vet du at Saul og hans sønn Jonatan er døde?

  • 73%

    1 David flyktet fra Naiot i Rama og kom til Jonatan og sa: "Hva har jeg gjort? Hva er min misgjerning? Og hva er min synd overfor din far, siden han vil ta livet av meg?"

    2 Jonatan svarte ham: "Gud forby; du skal ikke dø! Se, min far vil ikke gjøre noe, verken stort eller smått, uten at han forteller det til meg. Hvorfor skulle min far skjule dette for meg? Det er ikke slik."

    3 David svarte og sa: "Din far vet godt at jeg har funnet nåde i dine øyne, og han tenker: 'La ikke Jonatan få vite dette, for at han ikke skal bli bedrøvet.' Men så sant Herren lever, og så sant du selv lever, det er bare ett skritt mellom meg og døden."

    4 Da sa Jonatan til David: "Hva enn du ønsker, vil jeg gjøre for deg."

  • 3 Og Ahia, sønn av Ahitub, bror til Ikabod, sønn av Pinehas, sønn av Eli, Herrens prest i Shilo, hadde på seg en efod. Ingen visste at Jonatan hadde gått bort.

  • 73%

    1 Saul snakket til Jonathan, sin sønn, og til alle sine tjenere, og sa at de skulle drepe David.

    2 Men Jonathan, Sauls sønn, hadde stor glede i David, og Jonathan fortalte David: «Min far Saul søker å drepe deg. Så jeg ber deg, ta vare på deg selv til morgenen, og opphold deg på et hemmelig sted og skjul deg.»

    3 «Og jeg vil gå ut og stå ved siden av min far på marken der du er, og jeg vil snakke med min far om deg; og det jeg får vite, det vil jeg fortelle deg.”

    4 Jonathan talte godt om David til sin far Saul og sa til ham: «La ikke kongen synde mot sin tjener, mot David, for han har ikke syndet mot deg, og hans handlinger har vært svært gode mot deg.

  • 73%

    17 Jonatan og Ahimaas ventet ved En-Rogel, for de kunne ikke se at de kom inn i byen. En tjenestepike gikk og fortalte dem; og de gikk og fortalte kong David.

    18 Men en ung mann så dem, og fortalte Absalom. Men de begge gikk raskt bort og kom til et hus i Bahurim, som hadde en brønn i gården; der gikk de ned.

  • 39 For så sant Herren lever, han som frelste Israel, selv om det er min sønn Jonatan, skal han dø.' Men ingen av folket svarte ham.

  • 73%

    17 Og han sa til ham: Frykt ikke; for min far Sauls hånd skal ikke finne deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg. Også min far Saul vet dette.

    18 De to gjorde en avtale foran Herren, og David ble værende i skogen, mens Jonatan gikk hjem.

  • 27 Men Jonatan hadde ikke hørt at faren hadde latt folket sverge en ed, så han rakte ut staven han hadde i hånden og dyppet den i et bihonning, førte hånden til munnen, og øynene hans ble lyse.

  • 6 Jonatan sa til den unge mannen som bar rustningen hans: 'Kom, la oss gå over til forposten til disse uomskårne. Kanskje Herren vil handle for oss, for ingenting hindrer Herren fra å gi seier, enten ved mange eller få.'

  • 22 Så den dagen slaget kom, fantes det verken sverd eller spyd hos hele folket som var med Saul og Jonatan. Bare Saul og hans sønn Jonatan hadde våpen.

  • 17 Da sa Saul til folket som var med ham: 'Teller nå og se hvem som har gått bort fra oss.' Da de talte, se, Jonatan og hans rustningsbærer manglet.

  • 71%

    12 Mennene i forposten ropte til Jonatan og hans væpner: 'Kom opp til oss, så skal vi vise dere noe.' Jonatan sa til den som bar rustningen hans: 'Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.'

    13 Jonatan klatret opp på hender og føtter, og den som bar rustningen fulgte etter ham. Filisterne falt for Jonatan, og rustningsbæreren drepte dem bak ham.

  • 7 Og Jonathan kalte på David, og Jonathan fortalte ham alt dette. Jonathan brakte David til Saul, og han var i hans nærvær som før.

  • 17 David klaget med denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan:

  • 8 Da sa Jonatan: 'Se, vi vil gå over til disse mennene og vise oss for dem.

  • 4 Jonathan tok av seg kappen sin og ga den til David, sammen med sine klær, sitt sverd, sin bue og sitt belte.

  • 19 Når de tre dagene er gått, skal du skynde deg og komme til det stedet hvor du gjemte deg da saken var aktuell, og bli ved steinen Ezel.

  • 70%

    55 Da Saul så David gå ut mot filisteren, sa han til Abner, hærføreren: Abner, hvem sine sønn er denne unge mannen? Abner sa: Så sant du lever, konge, jeg vet ikke.

    56 Kongen sa: Undersøk hvem den unge mannen er.

  • 1 Da det skjedde, etter at han hadde snakket ferdig med Saul, ble Jonatans sjel forent med Davids sjel, og Jonathan elsket ham som sitt eget liv.

  • 70%

    27 Neste dag, den andre dagen av måneden, var Davids plass fremdeles tom. Saul sa til Jonatan, sin sønn: "Hvorfor kommer ikke Jesses sønn til måltidet, verken i går eller i dag?"

    28 Jonatan svarte Saul: "David spurte om lov til å dra til Betlehem,"

  • 43 Saul sa til Jonatan: 'Fortell meg hva du har gjort.' Jonatan fortalte ham og sa: 'Jeg smakte bare litt honning med enden av staven jeg hadde i hånden, og se, jeg må dø.'

  • 22 Fra de falnes blod, fra de mektiges fett, vendte Jonatans bue ikke tilbake, og Sauls sverd kom ikke tomt tilbake.