1 Samuel 20:32

KJV 1769 norsk

Jonatan svarte sin far Saul og sa: "Hvorfor skal han drepes? Hva har han gjort?"

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 19:5 : 5 For han satte sitt liv på spill og drepte filisteren, og Herren utførte en stor frelse for hele Israel. Du så det, og du gledet deg. Hvorfor vil du da synde som uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?”
  • Matt 27:23 : 23 Landshøvdingen sa: Hva ondt har han gjort? Men de ropte enda høyere, og sa: La ham bli korsfestet.
  • Luk 23:22 : 22 For tredje gang sa han til dem: Hva ondt har han gjort? Jeg har ikke funnet noe hos ham som fortjener døden. Derfor vil jeg irettesette ham og la ham gå.
  • Joh 7:51 : 51 Dømmer vår lov noen før det er blitt hørt fra ham, og vi vet hva han gjør?
  • 1 Mos 31:36 : 36 Da ble Jakob vred og gikk i rette med Laban: Hva er min overtredelse? Hva er min synd, siden du så heftig har forfulgt meg?
  • 1 Sam 18:11 : 11 Saul kastet spydet, for han sa: Jeg skal stikke David fast i veggen. Men David unngikk ham to ganger.
  • 1 Sam 19:10-11 : 10 Og Saul forsøkte å spidde David mot veggen med spydet, men David smatt unna Sauls nærvær, og spydet satt fast i veggen. David flyktet og unnslapp den natten. 11 Saul sendte også budbringere til Davids hus for å vokte ham, for å drepe ham om morgenen. Michal, Davids kone, sa til ham: «Hvis du ikke redder livet ditt i natt, vil du bli drept i morgen.»
  • 1 Sam 20:7 : 7 Hvis han sier: 'Det er i orden,' skal din tjener ha fred. Men hvis han blir veldig sint, skal du vite at det er bestemt ondt fra hans side.
  • Ordsp 22:24 : 24 Ha ingen vennskap med en sint mann; og med en opphisset mann skal du ikke gå.
  • Ordsp 24:11-12 : 11 Hvis du lar være å redde dem som dras mot døden, og de som er klare til å drepes; 12 Hvis du sier: Se, vi visste det ikke; vil ikke han som veier hjertene vurdere det? Og han som vokter din sjel, vet han det ikke? Skal han ikke gi enhver etter sine gjerninger?
  • Ordsp 31:8-9 : 8 Åpne din munn for den stumme i saken for alle som er bestemt til ødeleggelse. 9 Åpne din munn, døm rettferdig, og før saken til den fattige og trengende.
  • Fork 7:9 : 9 Vær ikke rask i ditt indre til å bli sint, for sinne hviler i dårers barm.
  • Fork 9:3 : 3 Dette er en ondskap blant alt som blir gjort under solen, at det er én hendelse for alle: ja, også menneskenes sønners hjerte er fullt av ondskap, og galskap er i deres hjerte mens de lever, og etter det går de til de døde.
  • Jer 17:9 : 9 Hjertet er mer bedragersk enn noe annet, og desperat ondt; hvem kan forstå det?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    33 Saul kastet et spyd mot ham for å treffe ham; og Jonatan skjønte at det var bestemt av hans far å drepe David.

    34 Jonatan reiste seg fra bordet i stor vrede og spiste ikke mat den andre dagen av måneden. Han var bedrøvet over David, fordi hans far hadde gjort ham skam.

  • 82%

    1 David flyktet fra Naiot i Rama og kom til Jonatan og sa: "Hva har jeg gjort? Hva er min misgjerning? Og hva er min synd overfor din far, siden han vil ta livet av meg?"

    2 Jonatan svarte ham: "Gud forby; du skal ikke dø! Se, min far vil ikke gjøre noe, verken stort eller smått, uten at han forteller det til meg. Hvorfor skulle min far skjule dette for meg? Det er ikke slik."

    3 David svarte og sa: "Din far vet godt at jeg har funnet nåde i dine øyne, og han tenker: 'La ikke Jonatan få vite dette, for at han ikke skal bli bedrøvet.' Men så sant Herren lever, og så sant du selv lever, det er bare ett skritt mellom meg og døden."

    4 Da sa Jonatan til David: "Hva enn du ønsker, vil jeg gjøre for deg."

  • 82%

    8 Vis derfor velvilje mot din tjener, for du har ført din tjener inn i en pakt med Herren. Men hvis det er noe misgjerning i meg, så drep meg selv, for hvorfor skulle du føre meg til din far?"

    9 Jonatan svarte: "Langt derifra! Hvis jeg visste sikkert at det var bestemt ondt av min far mot deg, skulle jeg ikke da fortelle deg det?"

    10 David sa til Jonatan: "Hvem vil da fortelle meg det, hvis din far gir et strengt svar?"

    11 Jonatan sa til David: "Kom, la oss gå ut på marken." Så gikk de ut sammen på marken.

    12 Jonatan sa til David: "Herren, Israels Gud, være vitne! Når jeg undersøker min far i morgen eller overmorgen, og det er noe godt overfor David, og jeg ikke sender bud til deg og gjør deg kjent med det,

    13 må Herren gjøre slik og enda mer med Jonatan: hvis min far har bestemt ondt mot deg, skal jeg gjøre det kjent for deg og sende deg bort, så du kan dra i fred. Måtte Herren være med deg, som han har vært med min far.

  • 81%

    1 Saul snakket til Jonathan, sin sønn, og til alle sine tjenere, og sa at de skulle drepe David.

    2 Men Jonathan, Sauls sønn, hadde stor glede i David, og Jonathan fortalte David: «Min far Saul søker å drepe deg. Så jeg ber deg, ta vare på deg selv til morgenen, og opphold deg på et hemmelig sted og skjul deg.»

    3 «Og jeg vil gå ut og stå ved siden av min far på marken der du er, og jeg vil snakke med min far om deg; og det jeg får vite, det vil jeg fortelle deg.”

    4 Jonathan talte godt om David til sin far Saul og sa til ham: «La ikke kongen synde mot sin tjener, mot David, for han har ikke syndet mot deg, og hans handlinger har vært svært gode mot deg.

    5 For han satte sitt liv på spill og drepte filisteren, og Herren utførte en stor frelse for hele Israel. Du så det, og du gledet deg. Hvorfor vil du da synde som uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?”

    6 Og Saul lyttet til Jonathans ord, og Saul sverget: «Så sant Herren lever, han skal ikke drepes.»

    7 Og Jonathan kalte på David, og Jonathan fortalte ham alt dette. Jonathan brakte David til Saul, og han var i hans nærvær som før.

  • 80%

    42 Saul sa: 'Kast lodd mellom meg og Jonatan, min sønn.' Og Jonatan ble tatt.

    43 Saul sa til Jonatan: 'Fortell meg hva du har gjort.' Jonatan fortalte ham og sa: 'Jeg smakte bare litt honning med enden av staven jeg hadde i hånden, og se, jeg må dø.'

    44 Saul svarte: 'Gud gjøre slik og mer også, for du skal sikkert dø, Jonatan.'

    45 Men folket sa til Saul: 'Skal Jonatan dø, han som har skapt denne store frelsen i Israel? Gud forby! Så sant Herren lever, ikke en hårstrå på hans hode skal falle til jorden, for i dag har han arbeidet med Gud.' Så fritok folket Jonatan, og han døde ikke.

  • 80%

    27 Neste dag, den andre dagen av måneden, var Davids plass fremdeles tom. Saul sa til Jonatan, sin sønn: "Hvorfor kommer ikke Jesses sønn til måltidet, verken i går eller i dag?"

    28 Jonatan svarte Saul: "David spurte om lov til å dra til Betlehem,"

  • 78%

    17 Da kjente Saul igjen Davids stemme og sa: «Er det din stemme, min sønn David?» David svarte: «Ja, det er min stemme, min herre, konge.»

    18 Og han sa: «Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort, eller hva ondt har jeg i min hånd?

  • 78%

    39 For så sant Herren lever, han som frelste Israel, selv om det er min sønn Jonatan, skal han dø.' Men ingen av folket svarte ham.

    40 Da sa han til hele Israel: 'Dere skal stå på den ene siden, og jeg og Jonatan, min sønn, skal stå på den andre siden.' Folket sa til Saul: 'Gjør hva som synes godt for deg.'

  • 77%

    30 Da ble Sauls vrede mot Jonatan vakt, og han sa til ham: "Du djevelens sønn av en troløs kvinne! Vet jeg ikke at du har blitt venn med Jesses sønn til skam for deg selv og for skammen for din mors nakenhet?"

    31 Så lenge Jesses sønn lever på jorden, vil ikke du eller ditt kongerike bli grunnlagt. Send derfor bud og hent ham til meg, for han må dø."

  • 77%

    4 David spurte: Hvordan gikk det? Fortell meg det, ber jeg deg. Han svarte: Folket har flyktet fra slaget, mange har falt og er døde. Saul og hans sønn Jonatan er også døde.

    5 David sa til den unge mannen som fortalte ham dette: Hvordan vet du at Saul og hans sønn Jonatan er døde?

  • 13 Saul sa til ham: "Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sønn, siden du har gitt ham brød og sverd og spurt Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og ligge i bakhold, som han gjør i dag?"

  • 76%

    16 David sa til ham: Ditt blod være over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.

    17 David klaget med denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan:

  • 9 David sa til Saul: Hvorfor lytter du til folks ord som sier: Se, David søker å skade deg?

  • 29 David svarte: Hva har jeg nå gjort? Er det ikke en sak her?

  • 74%

    1 Da det skjedde, etter at han hadde snakket ferdig med Saul, ble Jonatans sjel forent med Davids sjel, og Jonathan elsket ham som sitt eget liv.

    2 Saul tok ham den dagen og lot ham ikke lenger dra hjem til sin fars hus.

  • 17 Og han sa til ham: Frykt ikke; for min far Sauls hånd skal ikke finne deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg. Også min far Saul vet dette.

  • 7 Men da han hånte Israel, drepte Jonatan, sønn av Shimea, Davids bror, ham.

  • 1 En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar rustningen hans: 'Kom, la oss gå over til filisternes forpost på den andre siden.' Men han fortalte det ikke til faren sin.

  • 11 Se, min far, ja se fliken av kappen din i min hånd! Da jeg skar av fliken av kappen din og ikke drepte deg, forstår du at jeg ikke har noen ondskap eller opprør i min hånd, og jeg har ikke syndet mot deg. Likevel jakter du på meg for å ta mitt liv.

  • 42 Jonatan sa til David: "Gå i fred, for vi har begge sverget i Herrens navn og sagt: 'Herren være mellom meg og deg, og mellom min ætt og din ætt for evig.'" Så reiste han seg og dro av sted, og Jonatan vendte tilbake til byen.

  • 18 David svarte Saul: Hvem er jeg, hva er mitt liv eller min fars slekt i Israel, at jeg skulle bli kongens svigersønn?

  • 21 Da han hånte Israel, drepte Jonatan, sønn av Sjimea, Davids bror, ham.

  • 17 Og Saul sa til Michal: «Hvorfor har du narret meg slik og latt min fiende slippe unna så han er gått?» Michal svarte Saul: «Han sa til meg: 'La meg gå, ellers dreper jeg deg.'»

  • 22 Da svarte David og sa: «Her er kongens spyd! La en av de unge mennene komme over og hente det.

  • 37 Da gutten kom til stedet der pilen som Jonatan hadde skutt var, ropte Jonatan etter gutten og sa: "Er ikke pilen lenger framme?"