1 Samuelsbok 17:29

KJV 1769 norsk

David svarte: Hva har jeg nå gjort? Er det ikke en sak her?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Ordsp 15:1 : 1 Et mildt svar vender bort vrede, men harde ord vekker sinne.
  • Apg 11:2-4 : 2 Da Peter kom opp til Jerusalem, diskuterte de av omskjærelsen med ham. 3 De sa: Du gikk inn til uomskårne menn og spiste med dem. 4 Men Peter begynte fra begynnelsen og forklarte saken i rekkefølge for dem, og sa:
  • 1 Kor 2:15 : 15 Men han som er åndelig, bedømmer alle ting, men han selv blir ikke bedømt av noen.
  • 1 Pet 3:9 : 9 Gjengjeld ikke ondt med ondt eller skjellsord med skjellsord, men velsign heller, for dere er kalt til dette, for at dere skal arve en velsignelse.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    26David snakket til mennene som sto ved siden av ham: Hva skal gjøres med den som dreper denne filisteren og tar bort skammen fra Israel? For hvem er denne uomskårne filister som våger å trosse den levende Guds hærer?

    27Folket svarte ham etter de samme ordene og sa: Slik skal det gjøres med den som dreper ham.

    28Eliab, hans eldste bror, hørte når han snakket med mennene, og Eliabs sinne ble opptent mot David. Han sa: Hvorfor er du kommet ned hit? Hvem har du etterlatt de få sauene til i ødemarken? Jeg kjenner ditt overmot og ditt hjertes ondskap, for du er kommet hit for å se kampen.

  • 82%

    5Er ikke dette David som de sang om i dansene, da de sa: ‘Saul har slått tusener, og David sine titusener’?»

    6Da kalte Akisj David til seg og sa: «Så sant Herren lever, du har vært rettskaffen, og din oppførsel i hæren har vært godt i mine øyne. Fra den dagen du kom til meg, har jeg ikke funnet noe ondt hos deg. Men høvdingene godtar deg ikke.

    7Gå derfor tilbake i fred, for ikke å gjøre filisternes herrer urolige.»

    8Da sa David til Akisj: «Men hva har jeg gjort? Hva har du funnet hos din tjener fra den dagen jeg kom inntil i dag, som skulle hindre meg i å kjempe mot min herres konge fiender?»

  • 80%

    17Da kjente Saul igjen Davids stemme og sa: «Er det din stemme, min sønn David?» David svarte: «Ja, det er min stemme, min herre, konge.»

    18Og han sa: «Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort, eller hva ondt har jeg i min hånd?

  • 9David sa til Saul: Hvorfor lytter du til folks ord som sier: Se, David søker å skade deg?

  • 22David sa: Hva har jeg med dere å gjøre, dere sønner av Seruja, siden dere i dag er motstandere for meg? Skal noen bli henrettet i dag i Israel? Vet jeg ikke at jeg i dag er konge over Israel?

  • 5For han satte sitt liv på spill og drepte filisteren, og Herren utførte en stor frelse for hele Israel. Du så det, og du gledet deg. Hvorfor vil du da synde som uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?”

  • 17David talte til Herren da han så engelen som slo folket, og sa: «Se, jeg har syndet, og jeg har handlet ondt. Men disse fårene, hva har de gjort? Jeg ber, la din hånd være mot meg og min fars hus.»

  • 1David flyktet fra Naiot i Rama og kom til Jonatan og sa: "Hva har jeg gjort? Hva er min misgjerning? Og hva er min synd overfor din far, siden han vil ta livet av meg?"

  • 3Da sa filisternes fyrster: «Hva gjør disse hebreerne her?» Akisj svarte filisternes fyrster: «Er ikke dette David, tjeneren til Saul, Israels konge? Han har vært hos meg i dager, ja, år, og jeg har ikke funnet noe ondt hos ham siden han kom til meg.»

  • 75%

    8David sa til Ahimelek: Har du ikke et spyd eller et sverd her? For jeg har ikke tatt med meg mitt sverd eller annet, fordi kongens oppdrag hastet.

    9Presten sa: Sverdet til Goliat, filisteren som du drepte i Ela-dalen, ligger her innpakket i et klede bak efoden. Hvis du vil ta det, ta det, for det er ikke noe annet her. David sa: Det er ikke noe som dette; gi meg det.

  • 32Jonatan svarte sin far Saul og sa: "Hvorfor skal han drepes? Hva har han gjort?"

  • 10Men kongen sa: Hva har jeg med dere å gjøre, dere Serojas sønner? La ham forbannne, for HERREN har sagt til ham: Forbann David. Hvem kan da spørre: Hvorfor har du gjort dette?

  • 75%

    30Så vendte han seg fra ham mot en annen og talte de samme ordene, og folket ga ham det samme svaret.

    31Da ordene som David hadde sagt, ble kjent, ble de gjentatt for Saul, og han kalte ham til seg.

    32David sa til Saul: La ingen mann miste motet på grunn av ham. Din tjener skal gå og kjempe mot denne filisteren.

  • 17David gikk ut for å møte dem og sa til dem: "Hvis dere har kommet fredelig til meg for å hjelpe meg, skal mitt hjerte forenes med dere. Men hvis dere har kommet for å forråde meg til mine fiender, enda det ikke er urett i mine hender, la våre fedres Gud se det og dømme."

  • 17David sa til Gud: Var det ikke jeg som beordret tellingen av folket? Det er jeg som har syndet og gjort ondt; men disse, som er som får, hva har de gjort? Herre min Gud, la din hånd være på meg og min fars hus, men ikke på ditt folk så de blir rammet.

  • 74%

    13David spurte den unge mannen som hadde fortalt dette: Hvor er du fra? Han svarte: Jeg er sønn av en utlending, en amalekitt.

    14David sa til ham: Hvorfor var du ikke redd for å løfte hånden din mot Herrens salvede for å drepe ham?

    15Og David kalte på en av de unge mennene og sa: Gå bort og fall over ham. Og han slo ham, så han døde.

    16David sa til ham: Ditt blod være over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.

  • 21David hadde sagt: «Forgjeves har jeg beskyttet alt denne mannen eier i ørkenen, så ingenting av det som tilhørte ham ble borte, og likevel har han gjengjeldt meg ondt for godt.

  • 18David svarte Saul: Hvem er jeg, hva er mitt liv eller min fars slekt i Israel, at jeg skulle bli kongens svigersønn?

  • 73%

    15Derfor skal Herren være dommer og avgjøre mellom meg og deg. Han skal se og føre min sak og fri meg ut av din hånd.

    16Da David var ferdig med å tale disse ordene til Saul, sa Saul: Er dette stemmen din, min sønn David? Og Saul løftet sin røst og gråt.

    17Han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.

  • 16Og kong David kom og satte seg foran Herren og sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?

  • 3David sa til ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg har flyktet fra Israels leir.

  • 8Han stilte seg opp og ropte til Israels tropper: Hvorfor kommer dere ut for å stille dere opp til kamp? Er jeg ikke en filister, og dere Sauls tjenere? Velg ut en mann som kan komme ned til meg.

  • 23Men David sa: «Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt den gruppen som kom imot oss, i vår hånd.

  • 18Da gikk kong David inn og satte seg for Herren, og han sa: «Hvem er jeg, Herre Gud? Og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?

  • 15Da sa David til Abner: «Er ikke du en modig mann, og er det noen som deg i Israel? Hvorfor har du da ikke våkt over din herre, kongen? For det kom en av folket inn for å ødelegge kongen, din herre.

  • 2Da spurte David Herren: Skal jeg gå og slå disse filisterne? Og Herren sa til David: Gå og slå filisterne og redd Keila.

  • 20David sto tidlig opp om morgenen, etterlot sauene til en gjeter, og dro av gårde, som Isai hadde befalt ham. Han kom til skanseområdet da hæren satte opp rop til kamp.

  • 22Da svarte David og sa: «Her er kongens spyd! La en av de unge mennene komme over og hente det.

  • 13Saul sa til ham: "Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sønn, siden du har gitt ham brød og sverd og spurt Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og ligge i bakhold, som han gjør i dag?"

  • 56Kongen sa: Undersøk hvem den unge mannen er.

  • 8David sa til Gud: Jeg har syndet stort ved å gjøre dette. Likevel, jeg ber deg, fjern denne synden fra din tjener, for jeg har handlet meget uklokt.

  • 43Filisteren sa til David: Er jeg en hund, siden du kommer til meg med kjepper? Filisteren forbannet David ved sine guder.

  • 8Har dere alle sammensverget dere mot meg? Ingen fortalte meg at min sønn har sluttet en pakt med Isais sønn. Ingen av dere bryr seg om meg, eller forteller meg at min sønn har oppildnet min tjener til å ligge i bakhold mot meg, som han gjør i dag."

  • 58Saul sa til ham: Hvem sin sønn er du, unge mann? David svarte: Jeg er sønn av din tjener Isai fra Betlehem.

  • 45David sa til filisteren: Du kommer mot meg med sverd, spyd og kastespyd, men jeg kommer mot deg i navnet til Herren over hærskarene, Israels Guds hærer, som du har hånet.

  • 1Og David sa i sitt hjerte: En dag vil jeg omkomme for Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn å raskt flykte til filisternes land. Da vil Saul gi opp å lete etter meg i noen av Israels områder, og slik vil jeg unnslippe hans hånd.