1 Samuelsbok 30:23
Men David sa: «Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt den gruppen som kom imot oss, i vår hånd.
Men David sa: «Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt den gruppen som kom imot oss, i vår hånd.
Men David sa: Slik må dere ikke gjøre, mine brødre, med det Herren har gitt oss. Han har vernet oss og gitt skaren som kom mot oss, i vår hånd.
Da sa David: «Slik skal dere ikke gjøre, mine brødre, med det Herren har gitt oss. Han har vernet oss, og han gav røverflokken som kom mot oss, i vår hånd.
Da sa David: «Slik skal dere ikke gjøre, mine brødre, med det Herren har gitt oss. Han har vernet oss og gitt flokken som kom mot oss, i vår hånd.»
Men David sa: «Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss! Han har bevart oss og overgitt denne røverflokken i våre hender.»
David sa: «Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt til oss gruppen som kom mot oss.
Da sa David: "Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss, som har bevart oss og gitt oss seier over kompaniet som kom mot oss."
Men David svarte: «Mine brødre, dere skal ikke gjøre slik med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt denne banden som kom mot oss i vår hånd.
David svarte: "Dere skal ikke gjøre dette, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har beskyttet oss og gitt oss den flokken som kom over oss, i vår hånd.
Men David sa: «Slik skal dere ikke gjøre, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt den flokken som kom imot oss, i vår hånd.
Da sa David: «Dere skal ikke gjøre det slik, mine brødre, med det Herren har gitt oss, som har bevart oss og overlevert den fiendtlige flokken til oss.»
Men David sa: «Slik skal dere ikke gjøre, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt den flokken som kom imot oss, i vår hånd.
Men David sa: "Mine brødre, dere skal ikke gjøre slik med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og gitt i våre hender troppen som kom imot oss.
But David said, "You must not act this way, my brothers, with what the Lord has given us. He has protected us and delivered the raiding party that came against us into our hands.
Men David sa: Nei, mine brødre, dere skal ikke gjøre dette med det som Herren har gitt oss. Han har beskyttet oss og overgitt bandittene som kom mot oss i vår hånd.
Da sagde David: I skulle ikke saa gjøre, mine Brødre, med det, som Herren haver givet os, og han har bevaret os, og givet denne Trop i vore Hænder, som var kommen over os.
Then said David, You shall not do so, my brethren, with what the LORD has given us, who has preserved us, and delivered the company that came against us into our hand.
Then said David, Ye shall not do so, my brethren, with that which the LORD hath given us, who hath preserved us, and delivered the company that came against us into our hand.
Da sa David: Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det Herren har gitt oss, han som har bevart oss, og gitt skaren som kom imot oss i vår hånd.
Men David sa: "Dere skal ikke gjøre det, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og gitt troppen som kom mot oss i vår hånd.
Men David sa: "Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt den troppen som kom mot oss i vår hånd.
Men David sa: Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt denne røverflokken som kom mot oss, i vår hånd.
Then sayde Dauid: Ye shall not do so (my brethren) with that which ye LORDE hath geuen vs, and hath preserued vs, and delyuered these men of warre (which were come agaynst vs) in to oure hades.
Then saide Dauid, Yee shall not doe so, my brethren, with that which the Lorde hath giuen vs, who hath preserued vs, and deliuered the companie that came against vs, into our handes.
Then sayd Dauid: Ye shall not do so my brethren with that which the Lord hath geuen vs, who hath preserued vs, and delyuered the company that came against vs, into our handes.
Then said David, Ye shall not do so, my brethren, with that which the LORD hath given us, who hath preserved us, and delivered the company that came against us into our hand.
Then said David, You shall not do so, my brothers, with that which Yahweh has given to us, who has preserved us, and delivered the troop that came against us into our hand.
And David saith, `Ye do not do so, my brethren, with that which Jehovah hath given to us, and He doth preserve us, and doth give the troop which cometh against us into our hand;
Then said David, Ye shall not do so, my brethren, with that which Jehovah hath given unto us, who hath preserved us, and delivered the troop that came against us into our hand.
Then said David, Ye shall not do so, my brethren, with that which Jehovah hath given unto us, who hath preserved us, and delivered the troop that came against us into our hand.
Then David said, You are not to do this, my brothers, after what the Lord has given us, who has kept us safe and given up the band which came against us into our hands.
Then David said, "You shall not do so, my brothers, with that which Yahweh has given to us, who has preserved us, and delivered the troop that came against us into our hand.
But David said,“No! You shouldn’t do this, my brothers. Look at what the LORD has given us! He has protected us and has delivered into our hands the raiding party that came against us.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Det manglet ingenting for dem, hverken små eller store, verken sønner eller døtre, verken bytte eller noe av det de hadde tatt. David reddet alt.
20David tok alle flokkene og buskapene, og de drev dem foran de andre dyrene og sa: «Dette er Davids bytte.»
21David kom til de to hundre menn som var for trette til å følge ham, de som de hadde latt bli igjen ved Besor-elven. De dro ut for å møte David og folket som var med ham. Da David nærmet seg folket, hilste han dem fredfullt.
22Men alle de onde og skamløse menn blant dem som hadde dratt med David, sa: «Fordi de ikke ble med oss, vil vi ikke gi dem noe av byttet vi har gjenvunnet, bortsett fra hver manns kone og barn, så de kan ta dem med og dra bort.»
24Hvem vil lytte til dere i denne saken? Den som går ut i slaget, skal ha samme del som den som blir igjen ved utstyret; de skal dele likt.»
12Da sa David: Vil mennene i Keila overgi meg og mine menn i Sauls hånd? Og Herren sa: De vil overgi deg.
15David spurte ham: «Kan du føre meg til denne gruppen?» Han svarte: «Sverg ved Gud for meg at du verken vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så skal jeg føre deg til denne gruppen.»
17David gikk ut for å møte dem og sa til dem: "Hvis dere har kommet fredelig til meg for å hjelpe meg, skal mitt hjerte forenes med dere. Men hvis dere har kommet for å forråde meg til mine fiender, enda det ikke er urett i mine hender, la våre fedres Gud se det og dømme."
18Da kom Ånden over Amasai, lederen for kapteinene, og han sa: "Vi er dine, David, og vi er på din side, du sønn av Isai! Fred, fred være med deg, og fred til dine hjelpere, for din Gud hjelper deg." Så tok David imot dem og gjorde dem til ledere i flokken.
23Måtte Herren gi enhver mann igjen for hans rettferdighet og troskap; for Herren ga deg i dag i min hånd, men jeg ville ikke strekke ut min hånd mot Herrens salvede.
21David hadde sagt: «Forgjeves har jeg beskyttet alt denne mannen eier i ørkenen, så ingenting av det som tilhørte ham ble borte, og likevel har han gjengjeldt meg ondt for godt.
1Da fortalte de David: Se, filisterne kjemper mot Keila og plyndrer treskeplassene.
2Da spurte David Herren: Skal jeg gå og slå disse filisterne? Og Herren sa til David: Gå og slå filisterne og redd Keila.
3Men Davids menn sa til ham: Se, vi er redde her i Juda; hvor mye mer da hvis vi går til Keila mot filisternes hærer?
9Men David sa til Abisaj: «Ødelegg ham ikke, for hvem kan strekke ut hånden mot Herrens salvede og være uten skyld?»
11Skal jeg ta mitt brød, mitt vann og mitt kjøtt som jeg har slaktet for saueklipperne mine, og gi det til menn jeg ikke vet hvor kommer fra?»
12Da vendte Davids unge menn tilbake og fortalte ham alt dette.
13David sa til sine menn: «Spenn sverdet på hver av dere!» Og hver mann spente på sitt sverd, og David også spente sitt sverd på. Omkring fire hundre menn fulgte David, mens to hundre ble igjen ved leiren.
9David sa til Saul: Hvorfor lytter du til folks ord som sier: Se, David søker å skade deg?
10I dag har dine egne øyne sett at Herren har overgitt deg i min hånd i hulen. Noen ba meg drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke løfte min hånd mot min herre, for han er Herrens salvede.
26Da David kom til Siklag, sendte han noe av byttet til de eldste av Juda, til sine venner, med ordene: «Se, en gave til dere fra fiendene til Herren.»
11David lot ikke leve noen mann eller kvinne som kunne bringe nyheter til Gat, og sa: For at de ikke skal fortelle om oss og si: Slik gjorde David, og slik vil han gjøre så lenge han bor i filisternes land.
17Han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.
18I dag har du vist hvordan du har handlet godt mot meg, for da Herren hadde overgitt meg i din hånd, drepte du meg ikke.
19Hvis en mann finner sin fiende, vil han la ham gå uskadd? Måtte Herren lønne deg med godt for det du har gjort mot meg i dag.
6Han sa til sine menn: Herren forby at jeg skulle gjøre dette mot min herre, Herrens salvede, å løfte hånden mot ham, for han er den salvede av Herren.
7Så holdt David tilbake sine tjenere med disse ordene, og lot dem ikke angripe Saul. Men Saul reiste seg fra hulen og fortsatte sin vei.
5Så dro David og hans menn til Keila, kjempet mot filisterne, tok buskapen deres og slo dem med et stort massedrap. Slik reddet David innbyggerne i Keila.
9David svarte Rechab og Baanah, hans bror, sønner av Rimmon fra Beerot: «Så sant Herren lever, som har reddet min sjel fra all nød,
14David sa til ham: Hvorfor var du ikke redd for å løfte hånden din mot Herrens salvede for å drepe ham?
47Og hele denne forsamlingen skal vite at Herren ikke frelser med sverd og spyd. For slaget er Herrens, og han vil gi dere i våre hender.
18Gjør det nå, for Herren har talt om David og sagt: 'Ved min tjener David vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra alle deres fiender.'
3Men folket svarte: Du skal ikke gå ut; for hvis vi flykter, vil de ikke bry seg om oss; og om halvparten av oss dør, vil de heller ikke bry seg om oss. Men du er mer verdt enn titusen av oss, derfor er det bedre at du hjelper oss fra byen.
4Davids menn sa til ham: Se, dette er dagen Herren har sagt om deg: Se, jeg vil overgi fienden din i din hånd, slik at du kan gjøre mot ham som det virker godt for deg. Da reiste David seg og skar av en flik av Sauls kappe i det skjulte.
15Da sa David til Abner: «Er ikke du en modig mann, og er det noen som deg i Israel? Hvorfor har du da ikke våkt over din herre, kongen? For det kom en av folket inn for å ødelegge kongen, din herre.
8Spør dine egne unge menn, så vil de fortelle deg det. La derfor disse unge mennene finne nåde for dine øyne, for vi kommer på en gledens dag. Vi ber deg gi dine tjenere og din sønn David det du har for hånden.’»
9Da Davids unge menn kom, talte de til Nabal med disse ordene i Davids navn og ventet.
9David slo landet og lot verken menn eller kvinner leve, men tok med seg småfeet, oksene, eslene, kamelene og klærne, og vendte tilbake til Achis.
29David svarte: Hva har jeg nå gjort? Er det ikke en sak her?
22David sa: Hva har jeg med dere å gjøre, dere sønner av Seruja, siden dere i dag er motstandere for meg? Skal noen bli henrettet i dag i Israel? Vet jeg ikke at jeg i dag er konge over Israel?
4De svarte: Du har verken bedratt oss eller undertrykt oss, og du har ikke tatt noe fra noen.
15Ikke skjær bort din godhet fra min slekt for evig, heller ikke når Herren har utslettet alle Davids fiender fra jordens overflate."
26David snakket til mennene som sto ved siden av ham: Hva skal gjøres med den som dreper denne filisteren og tar bort skammen fra Israel? For hvem er denne uomskårne filister som våger å trosse den levende Guds hærer?
17Men Abisjai, sønn av Seruja, kom ham til hjelp, slo filisteren og drepte ham. Da sverget Davids menn til ham: Du skal ikke mer dra med oss i strid, så ikke Israels lys slokner.
29Du skal ikke skade oss, akkurat som vi ikke har rørt deg, men har gjort godt mot deg og latt deg dra i fred. Nå er du Herrens velsignede.
8David sa til Ahimelek: Har du ikke et spyd eller et sverd her? For jeg har ikke tatt med meg mitt sverd eller annet, fordi kongens oppdrag hastet.
9Presten sa: Sverdet til Goliat, filisteren som du drepte i Ela-dalen, ligger her innpakket i et klede bak efoden. Hvis du vil ta det, ta det, for det er ikke noe annet her. David sa: Det er ikke noe som dette; gi meg det.
15Men mennene var meget gode mot oss; vi ble ikke skadet, og vi mistet ingenting så lenge vi vandret med dem da vi var på marken.
16Så brøt de tre mektige mennene gjennom filisternes leir, trakk vann fra brønnen i Betlehem, som er ved porten, og tok det og brakte det til David; men han ville ikke drikke det, men helte det ut for Herren.
17Og han sa: La det være langt fra meg, Herre, at jeg skulle gjøre dette: er ikke dette blodet til de menn som satte sine liv i fare? Derfor ville han ikke drikke det. Dette gjorde de tre mektige menn.