1 Samuelsbok 20:38

KJV 1769 norsk

Jonatan ropte etter gutten: "Skynd deg, skynd deg, stå ikke stille." Og Jonatans gutt samlet opp pilene og kom til sin herre.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 55:6-9 : 6 Og jeg sa, Å, hadde jeg vinger som en due! Da ville jeg fly bort og finne hvile. 7 Se, da ville jeg dra langt bort og slå meg ned i villmarken. Sela. 8 Jeg ville skynde meg å unnslippe fra den sterke vinden og stormen. 9 Ødelegg, Herre, og splitt deres språk: for jeg har sett vold og strid i byen.
  • Ordsp 6:4-5 : 4 Gi ikke dine øyne søvn eller dine øyelokk hvile. 5 Redd deg selv som en gaselle fra jegerens hånd, og som en fugl fra fuglefangerens hånd.
  • Matt 24:16-18 : 16 da må de som er i Judea, flykte til fjellene. 17 Den som er på taket, skal ikke gå ned for å hente noe fra huset. 18 Og den som er ute på markene, skal ikke vende tilbake for å hente klærne sine.
  • Mark 13:14-16 : 14 Når dere ser 'ødeleggelsens styggedom', som profeten Daniel har talt om, stå der den ikke skulle, (la den som leser dette forstå,) da skal de som er i Judea flykte til fjellene. 15 Den som er på taket, må ikke gå ned i huset eller inn for å hente noe fra sitt hus. 16 Den som er på marken, må ikke vende tilbake for å hente sin kappe.
  • Luk 17:31-32 : 31 Den dagen, den som er på taket og hans eiendeler er inne i huset, la ham ikke gå ned for å hente dem. Og den som er ute på marken, la ham heller ikke vende tilbake. 32 Husk Lots hustru.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 91%

    32 Jonatan svarte sin far Saul og sa: "Hvorfor skal han drepes? Hva har han gjort?"

    33 Saul kastet et spyd mot ham for å treffe ham; og Jonatan skjønte at det var bestemt av hans far å drepe David.

    34 Jonatan reiste seg fra bordet i stor vrede og spiste ikke mat den andre dagen av måneden. Han var bedrøvet over David, fordi hans far hadde gjort ham skam.

    35 Neste morgen gikk Jonatan ut i marken til avtalt tid med David, og en liten gutt var med ham.

    36 Han sa til gutten: "Løp og finn pilene som jeg skyter." Mens gutten løp, skjøt han en pil forbi ham.

    37 Da gutten kom til stedet der pilen som Jonatan hadde skutt var, ropte Jonatan etter gutten og sa: "Er ikke pilen lenger framme?"

  • 81%

    39 Men gutten visste ikke noe om dette; bare Jonatan og David visste hva som foregikk.

    40 Jonatan ga sitt våpen til gutten og sa til ham: "Gå, bær det til byen."

    41 Så snart gutten var gått, reiste David seg fra stedet i sør, kastet seg med ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger, og de kysset hverandre og gråt sammen, David mest av alt.

    42 Jonatan sa til David: "Gå i fred, for vi har begge sverget i Herrens navn og sagt: 'Herren være mellom meg og deg, og mellom min ætt og din ætt for evig.'" Så reiste han seg og dro av sted, og Jonatan vendte tilbake til byen.

  • 75%

    19 Når de tre dagene er gått, skal du skynde deg og komme til det stedet hvor du gjemte deg da saken var aktuell, og bli ved steinen Ezel.

    20 Jeg vil skyte tre piler på siden av den, som om jeg skyter på et mål.

    21 Og se, jeg vil sende en gutt og si: 'Gå og finn pilene.' Hvis jeg uttrykkelig sier til gutten: 'Se, pilene er på denne siden av deg,' ta dem; da kan du komme, for det er fred for deg, og ingen fare, så sant Herren lever.

    22 Men hvis jeg sier til gutten: 'Se, pilene er bortenfor deg,' dra av sted, for Herren har sendt deg bort.

  • 1 En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar rustningen hans: 'Kom, la oss gå over til filisternes forpost på den andre siden.' Men han fortalte det ikke til faren sin.

  • 72%

    12 Mennene i forposten ropte til Jonatan og hans væpner: 'Kom opp til oss, så skal vi vise dere noe.' Jonatan sa til den som bar rustningen hans: 'Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.'

    13 Jonatan klatret opp på hender og føtter, og den som bar rustningen fulgte etter ham. Filisterne falt for Jonatan, og rustningsbæreren drepte dem bak ham.

  • 72%

    9 Jonatan svarte: "Langt derifra! Hvis jeg visste sikkert at det var bestemt ondt av min far mot deg, skulle jeg ikke da fortelle deg det?"

    10 David sa til Jonatan: "Hvem vil da fortelle meg det, hvis din far gir et strengt svar?"

    11 Jonatan sa til David: "Kom, la oss gå ut på marken." Så gikk de ut sammen på marken.

    12 Jonatan sa til David: "Herren, Israels Gud, være vitne! Når jeg undersøker min far i morgen eller overmorgen, og det er noe godt overfor David, og jeg ikke sender bud til deg og gjør deg kjent med det,

    13 må Herren gjøre slik og enda mer med Jonatan: hvis min far har bestemt ondt mot deg, skal jeg gjøre det kjent for deg og sende deg bort, så du kan dra i fred. Måtte Herren være med deg, som han har vært med min far.

  • 70%

    6 Jonatan sa til den unge mannen som bar rustningen hans: 'Kom, la oss gå over til forposten til disse uomskårne. Kanskje Herren vil handle for oss, for ingenting hindrer Herren fra å gi seier, enten ved mange eller få.'

    7 Den unge mannen som bar rustningen hans, svarte: 'Gjør alt som er i ditt hjerte. Snu deg, jeg er med deg i det du har i sinne.'

    8 Da sa Jonatan: 'Se, vi vil gå over til disse mennene og vise oss for dem.

  • 22 Fra de falnes blod, fra de mektiges fett, vendte Jonatans bue ikke tilbake, og Sauls sverd kom ikke tomt tilbake.

  • 28 Jonatan svarte Saul: "David spurte om lov til å dra til Betlehem,"

  • 17 Da sa Saul til folket som var med ham: 'Teller nå og se hvem som har gått bort fra oss.' Da de talte, se, Jonatan og hans rustningsbærer manglet.

  • 17 Jonatan og Ahimaas ventet ved En-Rogel, for de kunne ikke se at de kom inn i byen. En tjenestepike gikk og fortalte dem; og de gikk og fortalte kong David.

  • 18 De to gjorde en avtale foran Herren, og David ble værende i skogen, mens Jonatan gikk hjem.

  • 69%

    3 David svarte og sa: "Din far vet godt at jeg har funnet nåde i dine øyne, og han tenker: 'La ikke Jonatan få vite dette, for at han ikke skal bli bedrøvet.' Men så sant Herren lever, og så sant du selv lever, det er bare ett skritt mellom meg og døden."

    4 Da sa Jonatan til David: "Hva enn du ønsker, vil jeg gjøre for deg."

  • 17 David klaget med denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan:

  • 68%

    1 Saul snakket til Jonathan, sin sønn, og til alle sine tjenere, og sa at de skulle drepe David.

    2 Men Jonathan, Sauls sønn, hadde stor glede i David, og Jonathan fortalte David: «Min far Saul søker å drepe deg. Så jeg ber deg, ta vare på deg selv til morgenen, og opphold deg på et hemmelig sted og skjul deg.»

    3 «Og jeg vil gå ut og stå ved siden av min far på marken der du er, og jeg vil snakke med min far om deg; og det jeg får vite, det vil jeg fortelle deg.”

  • 27 Men Jonatan hadde ikke hørt at faren hadde latt folket sverge en ed, så han rakte ut staven han hadde i hånden og dyppet den i et bihonning, førte hånden til munnen, og øynene hans ble lyse.

  • 4 Jonathan tok av seg kappen sin og ga den til David, sammen med sine klær, sitt sverd, sin bue og sitt belte.

  • 15 Elisha sa til ham: «Ta bue og piler.» Og han tok en bue og piler.

  • 18 Deretter sa han: «Ta pilene.» Og han tok dem. Han sa til Israels konge: «Slå på bakken.» Og han slo tre ganger og stoppet.

  • 1 Da det skjedde, etter at han hadde snakket ferdig med Saul, ble Jonatans sjel forent med Davids sjel, og Jonathan elsket ham som sitt eget liv.

  • 6 Den unge mannen svarte: Jeg kom tilfeldigvis forbi Gilboa-fjellet, og der så jeg Saul som lente seg på sitt spyd. Vognene og rytterne var rett bak ham.

  • 2 Filisterne forfulgte Saul og hans sønner, og de drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.

  • 39 For så sant Herren lever, han som frelste Israel, selv om det er min sønn Jonatan, skal han dø.' Men ingen av folket svarte ham.

  • 2 Og filisterne fulgte hardt etter Saul og hans sønner; og de drepte Jonatan, Abinadab og Malki-Sjua, Sauls sønner.

  • 16 Så gjorde Jonatan en pakt med Davids hus og sa: "Måtte Herren kreve dette av Davids fiender."

  • 1 David flyktet fra Naiot i Rama og kom til Jonatan og sa: "Hva har jeg gjort? Hva er min misgjerning? Og hva er min synd overfor din far, siden han vil ta livet av meg?"

  • 6 Og Saul lyttet til Jonathans ord, og Saul sverget: «Så sant Herren lever, han skal ikke drepes.»

  • 4 David spurte: Hvordan gikk det? Fortell meg det, ber jeg deg. Han svarte: Folket har flyktet fra slaget, mange har falt og er døde. Saul og hans sønn Jonatan er også døde.

  • 44 Saul svarte: 'Gud gjøre slik og mer også, for du skal sikkert dø, Jonatan.'