1 Mosebok 21:23
Sverg derfor nå ved Gud at du ikke vil handle bedragersk mot meg, eller mot min sønn, eller mot min sønnesønn. Etter den nåde jeg har vist deg, skal du vise meg og det landet hvor du har bodd som fremmed.
Sverg derfor nå ved Gud at du ikke vil handle bedragersk mot meg, eller mot min sønn, eller mot min sønnesønn. Etter den nåde jeg har vist deg, skal du vise meg og det landet hvor du har bodd som fremmed.
Så sverg meg her ved Gud at du ikke vil fare med falskhet mot meg, eller mot min sønn eller min sønnesønn, men at du vil vise meg og landet der du har bodd som fremmed, den samme godhet som jeg har vist deg.
Sverg nå for meg ved Gud her at du ikke vil fare med svik mot meg, mot mine barn og barnebarn, men at du vil vise meg og landet der du bor som innflytter, den samme trofasthet som jeg har vist deg.
«Sverg nå for meg ved Gud her at du ikke vil fare med svik mot meg, mine barn eller mine barnebarn, men at du vil vise meg og landet der du bor, den samme trofastheten som jeg har vist deg.»
Sverg nå til meg her ved Gud at du ikke vil være uærlig mot meg, mine etterkommere eller mine kommende generasjoner, men at du vil vise meg, som jeg har vist deg, vennlighet i alle saker og mot det landet jeg bor i.'
Sverg derfor til meg her ved Gud at du ikke skal opptre falskt mot meg, min sønn eller min sønnesønn, men likevel vise godhet til meg, slik jeg har vist deg, og til det landet hvor du har bodd.
Derfor, sverge nå til meg her ved Gud at du ikke vil handle falskt mot meg, eller mot min sønn, eller mot min sønns sønn; men ifølge den godheten jeg har gjort mot deg, skal du også gjøre mot meg og mot landet der du har oppholdt deg.
Så sverg nå for meg ved Gud at du ikke vil være uærlig mot meg, min sønn eller min sønnesønn. Vis den samme godheten mot meg og det landet du har bodd som fremmed, som jeg har vist mot deg.
Så lov meg nå her ved Gud at du ikke vil bedra meg, mine etterkommere eller mine barn, men at du skal vise meg og det landet hvor du har bodd, den samme vennlighet som jeg har vist deg.
Lov meg nå her ved Gud at du ikke skal svike meg, eller min sønn, eller min sønnesønn, men at du skal behandle meg og landet som du har bodd i, med samme godhet som jeg har vist deg.
Så sverg meg nå ved Gud at du ikke vil behandle meg, min sønn eller min sønnesønn urettferdig; men etter den godhet jeg har vist deg, skal du behandle meg og landet der du har oppholdt deg med samme troskap.
Lov meg nå her ved Gud at du ikke skal svike meg, eller min sønn, eller min sønnesønn, men at du skal behandle meg og landet som du har bodd i, med samme godhet som jeg har vist deg.
Så nå, sverg ved Gud her at du ikke vil bedra meg eller mine etterkommere etter meg. Så vel som jeg har vist lojalitet mot deg, skal du gjøre det med meg og med landet hvor du har vært fremmed."
Now swear to me here before God that you will not deal falsely with me, my children, or my descendants. Show to me and the land where you have lived the same kindness I have shown to you.
Sverg nå ved Gud at du ikke vil bedra meg, mine etterkommere eller etterfølgere, men vær tro mot meg og det landet hvor du har vært en fremmed, slik jeg har vist tro mot deg.
Saa sværg mig nu her ved Gud, at du ikke lyver for mig og min Søn, og for min Sønnesøn; efter den Miskundhed, som jeg haver gjort mod dig, skal du gjøre mod mig og mod Landet, i hvilket du haver været fremmed.
Now therefore swear to me by God that you will not deal falsely with me, nor with my son, nor with my grandson. But according to the kindness that I have done to you, you shall do to me, and to the land in which you have sojourned.
Now therefore swear unto me here by God that thou wilt not deal falsely with me, nor with my son, nor with my son's son: but according to the kindness that I have done unto thee, thou shalt do unto me, and to the land wherein thou hast sojourned.
Sverg nå for meg her ved Gud at du ikke vil bedra meg, eller min sønn eller min sønnesønn, men at du skal vise den samme vennlighet mot meg og det landet du har bodd i som en fremmed, som jeg har vist deg."
Sverg derfor til meg her ved Gud at du ikke vil bedra meg, mine etterkommere eller min slekt, men at du vil handle mot meg og landet hvor du har bodd som fremmed, slik jeg har gjort mot deg.»
Så nå, sverg til meg her ved Gud at du ikke vil handle falskt med meg, eller med min sønn eller med min sønnesønn, men etter den godhet jeg har vist deg, skal du vise meg og det landet hvor du har bodd.
Så gi meg nå din ed, i Guds navn, at du ikke vil svike meg eller mine etterkommere, men at slik jeg har vært god mot deg, så vil du være god mot meg og dette landet hvor du har bodd.
Now therfore swere vnto me even here by God that thou wylt not hurt me nor my childern nor my childerns childern. But that thou shalt deale with me and the contre where thou art a straunger acordynge vnto the kyndnesse that I haue shewed the.
Therfore sweare now vnto me by God, that thou wilt not hurt me, ner my children, ner my childers children: but that thou shalt shewe vnto me (and to the londe wherin thou art a straunger) the same kyndnesse that I haue done vnto the.
Nowe therefore sweare vnto me here by God, that thou wilt not hurt me, nor my children, nor my childrens children: thou shalt deale with me, and with the countrey, where thou hast bene a stranger, according vnto the kindnesse that I haue shewed thee.
And nowe therefore, sweare vnto me euen here by God, that thou wylt not hurt me, nor my chyldren, nor my chyldrens children: but that thou shalt deale with me and the countrey where thou hast ben a straunger, accordyng vnto the kyndnesse that I haue shewed thee.
Now therefore swear unto me here by God that thou wilt not deal falsely with me, nor with my son, nor with my son's son: [but] according to the kindness that I have done unto thee, thou shalt do unto me, and to the land wherein thou hast sojourned.
Now therefore swear to me here by God that you will not deal falsely with me, nor with my son, nor with my son's son. But according to the kindness that I have done to you, you shall do to me, and to the land in which you have lived as a foreigner."
and now, swear to me by God here: thou dost not lie to me, or to my continuator, or to my successor; according to the kindness which I have done with thee thou dost with me, and with the land in which thou hast sojourned.'
Now therefore swear unto me here by God that thou wilt not deal falsely with me, nor with my son, nor with my son's son. But according to the kindness that I have done unto thee, thou shalt do unto me, and to the land wherein thou hast sojourned.
now therefore swear unto me here by God that thou wilt not deal falsely with me, nor with my son, nor with my son's son: but according to the kindness that I have done unto thee, thou shalt do unto me, and to the land wherein thou hast sojourned.
Now, then, give me your oath, in the name of God, that you will not be false to me or to my sons after me, but that as I have been good to you, so you will be to me and to this land where you have been living.
Now, therefore, swear to me here by God that you will not deal falsely with me, nor with my son, nor with my son's son. But according to the kindness that I have done to you, you shall do to me, and to the land in which you have lived as a foreigner."
Now swear to me right here in God’s name that you will not deceive me, my children, or my descendants. Show me, and the land where you are staying, the same loyalty that I have shown you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Og Abraham sa: Jeg vil sverge.
12Så derfor ber jeg dere, sverg til meg ved Herren, siden jeg har vist dere godhet, at dere også vil vise godhet mot min fars hus og gi meg et sikkert tegn.
22Og det skjedde på den tiden at Abimelek og Pikol, hærsjefen hans, talte til Abraham og sa: Gud er med deg i alt du gjør.
3Bo som fremmed i dette landet, så vil jeg være med deg og velsigne deg. For til deg og din ætt vil jeg gi alle disse landene, og jeg vil oppfylle eden jeg sverget til Abraham, din far.
2Abraham sa til den eldste tjeneren i huset sitt, som styrte over alt han hadde: Legg hånden din under låret mitt, er du snill.
3Jeg skal få deg til å sverge ved Herren, himmelens Gud og jordens Gud, at du ikke skal ta en kone til min sønn fra døtrene til kanaaneerne, blant dem jeg bor.
16og sa: Ved meg selv har jeg sverget, sier Herren, fordi du har gjort dette og ikke sparte din eneste sønn,
13Da Gud lot meg forlate min fars hus, ba jeg henne om denne hjelpen: På hvert sted vi kommer til, si at jeg er din bror.»
41Da skal du være fri fra eden min når du kommer til min slekt; hvis de ikke gir deg en kvinne, vil du være fri fra eden min.
5Tjeneren sa til ham: Hva om kvinnen ikke vil følge meg til dette landet? Skal jeg da føre din sønn tilbake til det landet du kom fra?
6Abraham svarte ham: Pass deg så du ikke fører min sønn tilbake dit.
7Herren, himmelens Gud, som førte meg bort fra min fars hus og fra landet til min slekt, som talte til meg og lovte meg: «Til din ætt vil jeg gi dette landet.» Han skal sende sin engel foran deg, og du skal finne en kone til min sønn derfra.
8Men hvis kvinnen ikke vil følge deg, da er du fri fra denne eden min. Bare ikke før min sønn tilbake dit.
9Tjeneren la hånden sin under låret til sin herre Abraham og sverget til ham angående denne saken.
21Sverg nå for meg ved Herren at du ikke vil utrydde min slekt etter meg, og at du ikke vil utslette mitt navn fra min fars hus.
37Min herre fikk meg til å sverge at jeg ikke skulle ta en kone til hans sønn fra døtrene til kanaaneerne, i hvis land jeg bor.
73eden som han sverget til vår far Abraham,
15Abimelek sa: «Se, landet mitt ligger foran deg; bo hvor du synes det passer.»
13'Husk Abraham, Isak og Israel, dine tjenere, som du sverget til ved deg selv, og sa: Jeg vil gjøre deres ætt tallrik som stjernene på himmelen, og dette landet som jeg har talt om, vil jeg gi til deres ætt, og de skal arve det for evig.'
9Så kalte Abimelek på Abraham og sa: «Hva har du gjort mot oss? Hva har jeg gjort deg siden du brakte over meg og mitt rike en så stor synd? Du har gjort mot meg det som ikke er rett.»
10Abimelek spurte Abraham: «Hva fikk deg til å gjøre dette?»
4Måtte han gi deg Abrahams velsignelse, til deg og din ætt med deg, slik at du kan arve det landet hvor du nå er en fremmed, som Gud ga til Abraham.
9Og Gud sa til Abraham: Derfor skal du og din ætt etter deg i deres generasjoner holde min pakt.
53Abrahams Gud og Nahors Gud, deres fars Gud, dømme mellom oss. Og Jakob sverget ved sin far Isaks frykt.
9Den pakt han inngikk med Abraham, og hans ed til Isak;
5Sa ikke han til meg: 'Hun er min søster'? Og hun selv sa også: 'Han er min bror.' Dette har jeg gjort i god tro og med reine hender.»
13For da Gud ga sitt løfte til Abraham, siden han ikke kunne sverge ved noen større, sverget han ved seg selv,
30Og han sa: For disse syv lammene skal du ta av min hånd, for at de skal være et vitnesbyrd for meg, at jeg har gravd denne brønnen.
49Hvis dere nå vil vise godhet og sannhet mot min herre, fortell meg det, og om ikke, så fortell meg det også, slik at jeg kan snu meg til høyre eller venstre.
20Du vil utføre sannhet mot Jakob og miskunn mot Abraham, slik du har sverget til våre fedre fra eldgamle dager.
12Han sa: Herre, min herre Abrahams Gud, gi meg suksess i dag og vis godhet mot min herre Abraham.
12Engelen sa: Legg ikke din hånd på gutten, og gjør ham ingenting. For nå vet jeg at du frykter Gud, da du ikke sparte din eneste sønn for meg.
28De svarte: Vi har klart sett at Herren er med deg. Derfor sa vi, la det nå bli en ed mellom oss, mellom deg og oss, og la oss inngå en pakt med deg.
4Se, min pakt er med deg, og du skal bli far til mange folkeslag.
13For at han skal opprette deg i dag som sitt folk, så han kan være din Gud, slik han har sagt til deg, og som han sverget til dine fedre, Abraham, Isak og Jakob.
9Jakob sa: Å, Gud til min far Abraham og Gud til min far Isak, HERREN som sa til meg: Vend tilbake til ditt land og din slekt, og jeg vil gjøre godt mot deg.
27Og Abraham tok sauer og okser og ga dem til Abimelek, og de to inngikk en pakt.
16Ja, pakten han gjorde med Abraham, og eden han sverget til Isak.
21Men min pakt skal jeg opprette med Isak, som Sara skal føde deg på denne tiden neste år.
8Vis derfor velvilje mot din tjener, for du har ført din tjener inn i en pakt med Herren. Men hvis det er noe misgjerning i meg, så drep meg selv, for hvorfor skulle du føre meg til din far?"
19For jeg kjenner ham og vet at han vil befale sine barn og sitt hus etter seg, så de holder Herrens vei og gjør rett og rettferdighet, for at Herren kan føre over Abraham det han har lovet ham.
5Hets barn svarte Abraham og sa til ham:
12Abraham bøyde seg igjen foran folket i landet.
15Og se, jeg er med deg og vil beskytte deg hvor du enn går, og jeg skal bringe deg tilbake til dette landet. Jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har lovet deg.
12Du sa jo: Jeg skal visselig gjøre deg godt og gjøre din ætt som havets sand, som ikke kan telles for mengde.
19Gud sa: Sara din hustru skal sannelig føde deg en sønn, og du skal kalle ham Isak. Jeg vil opprette min pakt med ham som en evig pakt for hans ætt etter ham.