Isaks fødsel, navngivning, omskjærelse og avvenningsfest
Herren tok seg av Sara, slik han hadde sagt, og Herren gjorde med Sara som han hadde lovet.
Sara ble med barn og fødte Abraham en sønn i hans alderdom, til den tiden Gud hadde fastsatt.
Abraham ga sønnen han hadde fått, som Sara hadde født ham, navnet Isak.
Abraham omskar sønnen sin Isak da han var åtte dager gammel, slik Gud hadde befalt ham.
Abraham var hundre år gammel da sønnen hans Isak ble født.
Da sa Sara: «Gud har fått meg til å le; alle som hører det, vil le med meg.»
Hun sa også: «Hvem skulle ha sagt til Abraham at Sara skulle gi barn bryst? Likevel har jeg født ham en sønn i hans alderdom.»
Gutten vokste og ble avvent. Den dagen Isak ble avvent, holdt Abraham et stort gjestebud.
Sara krever bortvisning av Hagar og sønnen; Guds veiledning
Sara så at sønnen som Hagar, egypterinnen, hadde født Abraham, spottet.
Da sa hun til Abraham: «Jag bort denne slavekvinnen og sønnen hennes! For slavekvinnens sønn skal ikke arve sammen med min sønn, Isak.»
Dette gjorde Abraham svært vondt for sønnens skyld.
Men Gud sa til Abraham: «Ta det ikke tungt for gutten og for slavekvinnen. Hør på alt det Sara sier til deg. For det er gjennom Isak du skal få en ætt som skal kalles din.»
Også sønnen til slavekvinnen vil jeg gjøre til et folk, fordi han er din etterkommer.
Hagar og gutten i ørkenen; Guds engel, brønnen og løftet
Neste morgen sto Abraham tidlig opp, tok brød og en vannsekk, ga det til Hagar og la det på skulderen hennes. Han ga henne også gutten og sendte henne av sted. Hun gikk og drev omkring i ørkenen ved Beersjeba.
Da vannet i sekken tok slutt, la hun gutten under en av buskene.
Så gikk hun og satte seg like ovenfor, et stykke borte, så langt som et bueskudd. For hun sa: «Jeg orker ikke se gutten dø.» Hun satte seg like ovenfor, løftet stemmen og gråt.
Da hørte Gud guttens røst. Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: «Hva er i veien, Hagar? Vær ikke redd! For Gud har hørt guttens røst der han er.»
«Reis deg, løft opp gutten og ta ham i hånden! For jeg vil gjøre ham til et stort folk.»
Da åpnet Gud øynene hennes, og hun fikk se en brønn med vann. Hun gikk bort, fylte vannsekken og ga gutten å drikke.
Gud var med gutten, og han vokste opp. Han bodde i ørkenen og ble en bueskytter.
Han bodde i ørkenen Paran, og moren tok en kone til ham fra Egypt.
Abimelek søker lojalitetsed fra Abraham
På den tiden sa Abimelek og Pikol, hærføreren hans, til Abraham: «Gud er med deg i alt du gjør.»
«Sverg nå for meg ved Gud her at du ikke vil fare med svik mot meg, mine barn eller mine barnebarn, men at du vil vise meg og landet der du bor, den samme trofastheten som jeg har vist deg.»
Abraham svarte: «Jeg sverger.»
Striden om brønnen løses med pakt; stedet kalles Be’er-Sjeba
Så satte Abraham Abimelek til rette for en brønn med vann som Abimeleks tjenere hadde tatt med makt.
Abimelek svarte: «Jeg vet ikke hvem som har gjort dette. Du har heller ikke fortalt meg om det, og jeg har ikke hørt om det før i dag.»
Da tok Abraham sauer og storfe og ga dem til Abimelek, og de to sluttet en pakt.
Abraham satte sju søyelam av småfeet til side, for seg selv.
Da spurte Abimelek Abraham: «Hva er meningen med disse sju søyelammene som du har satt til side?»
Han svarte: «Du skal ta imot disse sju søyelammene fra min hånd; de skal være et vitnesbyrd for meg på at jeg har gravd denne brønnen.»
Derfor kalte han stedet Beersjeba, for der avla de begge ed.
Abimelek drar; Abraham planter lund, påkaller Gud og blir boende
Så sluttet de pakt ved Beersjeba. Deretter brøt Abimelek og Pikol, hærføreren hans, opp og dro tilbake til filisternes land.
Abraham plantet en tamarisk i Beersjeba, og der påkalte han Herrens navn, den evige Gud.
Abraham bodde lenge i filisternes land.