4Israels barn fjernet da Baal- og Astarte-gudene, og de tjente Herren alene.
5Samuel sa: Samle hele Israel til Mispa, så skal jeg be til Herren for dere.
6De samlet seg i Mispa, øste vann og helte det ut for Herren, fastet den dagen og sa der: Vi har syndet mot Herren. Og Samuel dømte Israels barn i Mispa.
7Da filistrene hørte at Israels barn var samlet i Mispa, dro filistrenes herrer opp mot Israel. Da Israels barn hørte dette, ble de redde for filistrene.
8Israels barn sa til Samuel: Hold ikke opp med å rope til Herren vår Gud for oss, så han kan redde oss fra filistrenes hånd.
9Samuel tok et diende lam og ofret det som et brennoffer, fullstendig for Herren. Samuel ropte til Herren for Israel, og Herren hørte ham.
10Mens Samuel ofret brennofferet, nærmet filistrene seg for å kjempe mot Israel. Men Herren tordnet med stor torden den dagen over filistrene og drev dem i forvirring, og de ble slått for Israel.
11Israels menn dro ut fra Mispa, forfulgte filistrene og slo dem inntil de kom under Bet-Kar.
12Samuel tok en stein og satte den mellom Mispa og Sen, og kalte den Eben-Eser, og sa: Hittil har Herren hjulpet oss.
13Så ble filistrene underlagt, og de kom ikke mer inn i Israels område. Herrens hånd var mot filistrene alle Samuels dager.
14Byene som filistrene hadde tatt fra Israel, ble tilbakeført til Israel, fra Ekron til Gat. Israel frigjorde området fra filistrenes hånd, og det var fred mellom Israel og amorittene.
15Samuel dømte Israel alle sitt livs dager.