2 Kongebok 25:24
Gedalja sverget til dem og deres menn og sa til dem: Vær ikke redd for å tjene kaldeerne. Bli boende i landet og tjen kongen av Babylon, så skal det gå godt med dere.
Gedalja sverget til dem og deres menn og sa til dem: Vær ikke redd for å tjene kaldeerne. Bli boende i landet og tjen kongen av Babylon, så skal det gå godt med dere.
Gedalja sverget en ed til dem og deres menn og sa til dem: Vær ikke redde for å tjene kaldeerne. Bli boende i landet og tjen Babylons konge, så skal det gå dere vel.
Gedalja sverget en ed til dem og mennene deres og sa til dem: Vær ikke redde for kaldeernes tjenere! Bli boende i landet og tjen kongen i Babylon, så skal det gå dere godt.
Gedalja ga dem og mennene deres en ed og sa til dem: Vær ikke redde for kaldeernes tjenere! Bli boende i landet og tjen kongen av Babylon, så skal det gå dere godt.
Gedalja sverget til dem og deres menn og sa til dem: 'Vær ikke redd for å tjene kaldeerne. Bli i landet og tjen kongen av Babylon, så vil det gå dere vel.'
Gedalja sverget for dem og deres menn og sa til dem: Frykt ikke for å tjene kaldeerne; bli i landet, tjen kongen av Babylon, og alt skal gå vel med dere.
Og Gedaliah ga et løfte til dem og sa til dem: Frykt ikke for å bli tjenerne til kaldéerne: bo i landet, og tjen kongen av Babylon; så skal det gå deg vel.
Gedalja sverget for dem og deres menn og sa: Frykt ikke for å tjene kaldeerne. Bli i landet og tjen kongen av Babylon, så skal det gå dere vel.
Gedalja sverget en ed til dem og deres menn, og sa til dem: 'Vær ikke redde for å tjene kaldeerne. Bli i landet og tjen kongen av Babylon, så vil det gå dere godt.'
Gedalja sverget til dem og deres menn og sa til dem: Frykt ikke for å tjene kaldeerne. Bli i landet og tjen kongen av Babylon, så skal det gå dere vel.
Gedalia sverget til dem og deres menn og sa: «Frykt ikke for å tjene kaldeerne. Bo i landet og tjen Babylonkongen, så skal det gå dere bra.»
Gedalja sverget til dem og deres menn og sa til dem: Frykt ikke for å tjene kaldeerne. Bli i landet og tjen kongen av Babylon, så skal det gå dere vel.
Gedalja ga dem og deres menn en ed og sa til dem: Frykt ikke for kaldeernes tjenere. Bli værende i landet, tjen kongen av Babylon, så skal det gå dere vel.
Gedaliah swore an oath to reassure them and their men: 'Do not be afraid of the Chaldean officials. Settle in the land, serve the king of Babylon, and it will go well for you.'
Gedalja sverget for dem og deres menn og sa: 'Vær ikke redd for å tjene kaldeerne. Bli i landet og tjen kongen av Babylon, så skal det gå dere vel.'
Og Gedalja svoer dem og deres Mænd, og sagde til dem: Frygter ikke at være Chaldæernes Tjenere; bliver i Landet og tjener Kongen af Babel, saa skal det gaae eder vel.
And Gedaliah swore to them and to their men, and said to them, Fear not to be the servants of the Chaldeans: dwell in the land, and serve the king of Babylon; and it shall be well with you.
And Gedaliah sware to them, and to their men, and said unto them, Fear not to be the servants of the Chaldees: dwell in the land, and serve the king of Babylon; and it shall be well with you.
Gedalja sverget til dem og deres menn og sa til dem: Frykt ikke for kaldeernes tjenere; bli i landet, tjen kongen av Babylon, og det skal gå dere godt.
Gedalja sverget til dem og deres menn og sa til dem: 'Vær ikke redde for kaldeernes tjenere, bli boende i landet og tjen kongen av Babylon, og det skal gå dere vel.'
Gedalja sverget til dem og deres menn og sa: Vær ikke redde for å tjene kaldeerne; bli i landet og tjen kongen av Babylon, så vil det gå dere vel.
Da ga Gedalja deres menn en forsikring og sa, Frykt ikke for kaldeernes tjenere; fortsett å bo i landet under kongen av Babylon, og alt vil gå bra.
And Gedaliah{H1436} sware{H7650} to them and to their men,{H582} and said{H559} unto them, Fear{H3372} not because of the servants{H5650} of the Chaldeans:{H3778} dwell{H3427} in the land,{H776} and serve{H5647} the king{H4428} of Babylon,{H894} and it shall be well{H3190} with you.
And Gedaliah{H1436} sware{H7650}{(H8735)} to them, and to their men{H582}, and said{H559}{(H8799)} unto them, Fear{H3372}{(H8799)} not to be the servants{H5650} of the Chaldees{H3778}: dwell{H3427}{(H8798)} in the land{H776}, and serve{H5647}{(H8798)} the king{H4428} of Babylon{H894}; and it shall be well{H3190}{(H8799)} with you.
And Godolias sware vnto them & to their men, & sayde vnto them: Feare not ye ye officers of the Caldees, tary in the londe, & submytte youre selues vnto the kynge of Babilon, & ye shal prospere.
And Gedaliah sware to them, & to their men, and sayd vnto them, Feare not to be the seruants of the Caldees: dwell in the land, & serue the King of Babel, and ye shalbe well.
And Gedalia sware to them and to the men whom they had with them, and saide vnto them: Feare not ye because ye are the seruauntes of the Chaldees: dwell in the lande, and serue the king of Babylon, and ye shall be well.
And Gedaliah sware to them, and to their men, and said unto them, Fear not to be the servants of the Chaldees: dwell in the land, and serve the king of Babylon; and it shall be well with you.
Gedaliah swore to them and to their men, and said to them, Don't be afraid because of the servants of the Chaldeans: dwell in the land, and serve the king of Babylon, and it shall be well with you.
and Gedaliah sweareth to them, and to their men, and saith to them, `Be not afraid of the servants of the Chaldeans, dwell in the land and serve the king of Babylon, and it is good for you.'
And Gedaliah sware to them and to their men, and said unto them, Fear not because of the servants of the Chaldeans: dwell in the land, and serve the king of Babylon, and it shall be well with you.
And Gedaliah sware to them and to their men, and said unto them, Fear not because of the servants of the Chaldeans: dwell in the land, and serve the king of Babylon, and it shall be well with you.
Then Gedaliah gave his oath to them and their men, saying, Have no fear because of the servants of the Chaldaeans; go on living in the land under the rule of the king of Babylon, and all will be well.
Gedaliah swore to them and to their men, and said to them, "Don't be afraid because of the servants of the Chaldeans. Dwell in the land, and serve the king of Babylon, and it shall be well with you."
Gedaliah took an oath so as to give them and their troops some assurance of safety. He said,“You don’t need to be afraid to submit to the Babylonian officials. Settle down in the land and submit to the king of Babylon. Then things will go well for you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Og nå, se, jeg løser deg i dag fra lenkene som var på dine hender. Hvis det virker godt for deg å komme med meg til Babylon, så kom; og jeg vil ta vare på deg: men hvis det ikke virker godt for deg å komme med meg til Babylon, så la være: se, hele landet ligger foran deg; der det synes godt og passende for deg å dra, dra dit.
5 Mens han ennå ikke hadde dratt tilbake, sa han: Gå også tilbake til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, som kongen av Babylon har gjort til guvernør over byene i Juda, og bli hos ham blant folket: eller gå hvor det synes passende for deg å dra. Så ga kommandanten for livvakten ham mat og en belønning, og lot ham gå.
6 Da dro Jeremia til Gedalja, sønn av Ahikam, til Mispa; og bodde hos ham blant folket som var igjen i landet.
7 Da alle kommandantene for styrkene som var på markene, de og deres menn, hørte at kongen av Babylon hadde gjort Gedalja, sønn av Ahikam, til guvernør i landet, og hadde overlatt til ham menn, kvinner, barn og de fattige i landet, av dem som ikke ble ført bort til Babylon;
8 Da kom de til Gedalja i Mispa, nemlig Ismael, sønn av Netanja, og Johanan og Jonatan, sønner av Kareah, og Seraja, sønn av Tanhumet, og sønnene av Efai fra Netofa, og Jezanaja, sønn av Maakatitten, de og deres menn.
9 Og Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, sverget til dem og deres menn, og sa: Frykt ikke for å tjene kaldeerne: bli i landet og tjen kongen av Babylon, og det skal gå dere vel.
10 For min del vil jeg bli i Mispa for å tjene kaldeerne, som vil komme til oss: men dere, samle inn vin, sommerfrukter og olje, og legg dem i deres beholdere, og bo i byene dere har tatt.
11 Likeledes, da alle jødene som var i Moab, blant ammonittene, i Edom, og i alle land hørte at kongen av Babylon hadde latt en rest bli igjen i Juda, og at han hadde satt Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, over dem;
22 Og for folket som var igjen i landet Juda, satte Nebukadnesar, kongen av Babylon, Gedalja, sønn av Akikam, sønn av Sjafan, til leder.
23 Da alle hærførerne og deres menn hørte at kongen av Babylon hadde utnevnt Gedalja til styresmann, kom de til Gedalja i Mispa: Ismael, sønn av Netanja, Johanan, sønn av Kareah, Seraja, sønn av Tanhumet, Netofatitten, og Jaasanja, sønn av en Maakatitt, de og deres menn.
11 Men de folkeslag som bøyer sin nakke under åket til kongen av Babylon, og tjener ham, dem vil jeg la bli igjen på deres egen jord, sier Herren, og de skal dyrke den og bo der.
12 Jeg talte også til Sedekias, kongen av Juda, i samsvar med alle disse ordene og sa: Bøy nakken under åket til kongen av Babylon, og tjen ham og hans folk, og lev.
13 Hvorfor vil du dø, du og ditt folk, ved sverdet, ved hungersnøden, og ved pesten, slik Herren har talt imot det folket som ikke vil tjene kongen av Babylon?
14 Derfor skal dere ikke lytte til profetenes ord som taler til dere og sier: Dere skal ikke tjene kongen av Babylon. For de profeterer løgn til dere.
25 Men i den syvende måneden kom Ismael, sønn av Netanja, sønn av Elisjamas, som var av kongelig slekt, og ti menn med ham. De drepte Gedalja og de jødene og kaldeerne som var med ham i Mispa.
26 Da reiste hele folket, store og små, sammen med hærførerne, til Egypt, for de var redde for kaldeerne.
17 Lytt ikke til dem, tjen kongen av Babylon, og lev; hvorfor skulle denne byen bli lagt øde?
18 på grunn av kaldeerne, for de var redde for dem, fordi Ismael, sønn av Netanja, hadde drept Gedalja, sønn av Ahikam, som kongen av Babylon hadde gjort til guvernør i landet.
11 Vær ikke redd for Babels konge, som dere frykter; vær ikke redd for ham, sier Herren. For jeg er med dere for å frelse dere og redde dere fra hans hånd.
25 Og jeg vil gi deg i hendene til dem som søker ditt liv, og i hendene til dem du frykter ansiktet til, sogar i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, og i hendene på kaldeerne.
26 Jeg vil overgi dem i hendene på dem som søker deres liv, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, og i hendene på hans tjenere. Og etterpå skal det igjen være bebodd som i gamle dager, sier Herren.
11 Og hele dette landet skal bli til en ødemark og til forferdelse, og disse nasjonene skal tjene kongen av Babylon i sytti år.
12 Og når sytti år er fullført, vil jeg straffe kongen av Babylon og den nasjonen, sier Herren, for deres misgjerning, og kaldeernes land, og gjøre det til evigvarende ødeleggelse.
8 Og det skal skje at det folket og det kongeriket som ikke vil tjene Nebukadnesar, kongen av Babylon, og som ikke vil bøye sin nakke under åket til kongen av Babylon, det folket vil jeg straffe, sier Herren, med sverdet, med hungersnøden og med pesten, inntil jeg har ødelagt dem ved hans hånd.
11 Nå ga Nebukadnesar, kongen av Babylon, instrukser angående Jeremia til Nebusaradan, sjefen for livvakten, og sa:
12 Ta ham, og se godt etter ham, og gjør ham ingen skade; men gjør med ham som han sier til deg.
17 Da sa Jeremias til Sedekia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du vil gå ut til kongen av Babylons fyrster, skal din sjel leve, og denne byen skal ikke brennes med ild; du skal leve, du og ditt hus.
18 Men hvis du ikke vil gå ut til kongen av Babylons fyrster, skal denne byen bli gitt i hendene på kaldeerne, og de skal brenne den med ild, og du skal ikke unnslippe fra deres hånd.
19 Og kong Sedekia sa til Jeremias: Jeg er redd for judeerne som har falt til kaldeerne, for de kan overgi meg i deres hender, og de kan spotte meg.
20 Men Jeremias sa: De skal ikke overgi deg. Lyd, jeg ber deg, Herrens stemme, som jeg taler til deg, så det skal gå deg vel, og din sjel skal leve.
13 Dessuten kom Johanan, sønn av Kareah, og alle kommandantene for styrkene som var i markene, til Gedalja ved Mispa,
14 Og sa til ham: Vet du virkelig at Baalis, kongen av ammonittene, har sendt Ismael, sønn av Netanja, for å drepe deg? Men Gedalja, sønn av Ahikam, trodde dem ikke.
24 Men de følte ingen frykt og rev ikke klærne sine, verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene.
11 Men da Nebukadnesar, Babels konge, kom opp mot landet, sa vi: Kom, la oss gå inn i Jerusalem for frykt for kaldeernes hær og for syriernes hær. Så vi bor i Jerusalem.
4 Og Sidkia, Judas konge, skal ikke unnslippe kaldeernes hånd, men han skal bli overgitt i hendene på Babylons konge. Han skal tale ansikt til ansikt med ham, og hans øyne skal se hans øyne.
5 Og han skal føre Sidkia til Babylon, og der skal han være til jeg besøker ham, sier Herren. Om dere kjemper mot kaldeerne, skal dere ikke lykkes.
10 På den tiden kom Nebukadnesars tjenere, kongen av Babylon, opp mot Jerusalem, og byen ble beleiret.
11 Og Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom selv opp mot byen mens hans tjenere beleiret den.
12 Da gikk Jojakin, kongen av Juda, ut til kongen av Babylon, han og hans mor, hans tjenere, hans fyrster og hans hoffmenn, og kongen av Babylon tok ham i sitt åttende regjeringsår.
20 Nebusaradan, kommandanten over vaktene, tok dem med til kongen av Babylon i Ribla.
22 De skal føres til Babylon, og der skal de være til den dagen jeg besøker dem, sier Herren. Da vil jeg bringe dem opp og gjenopprette dem til dette stedet.
3 Jeremia sa da til dem: «Slik skal dere si til Sidkia:
1 I hans dager kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, opp mot landet, og Jojakim ble hans tjener i tre år; deretter gjorde han opprør mot ham.
7 Etterpå, sier Herren, vil jeg overgi Sidkia, kongen av Juda, og hans tjenere og folket, de som blir igjen i denne byen fra pesten, sverdet og hungersnøden, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, og i hendene på deres fiender, og i hendene på dem som søker deres liv. Han skal slå dem med sverdets egg; han skal ikke spare dem eller ha medfølelse, heller ikke vise barmhjertighet.
1 Da hørte Sefatja, sønn av Matan, og Gedalja, sønn av Pashur, og Jukal, sønn av Selemja, og Pashur, sønn av Malkia, ordene som Jeremias hadde talt til folket, idet han sa:
28 Derfor, så sier Herren: Se, jeg vil gi denne byen i hendene på kaldeerne og i hendene på Nebukadnesar, Babels konge, og han skal ta den.
21 Og Sidkia, kongen av Juda, og hans fyrster, vil jeg gi i hendene på deres fiender, og i hendene på dem som søker deres liv, og i hendene på kongen av Babylons hær, som har gått bort fra dere.
14 For slik sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Jeg har lagt et jernåk på nakken til disse nasjonene, for at de skal tjene Nebukadnesar, kongen av Babylon, og de skal tjene ham. Jeg har også gitt ham markens dyr.
4 For så sier Herren: Se, jeg skal gjøre deg til en skrekk for deg selv og for alle dine venner, og de skal falle for sine fienders sverd, og dine øyne skal se det. Og jeg vil gi hele Juda i hendene til Babylons konge, og han skal føre dem bort til Babylon som fanger og drepe dem med sverdet.
26 Så tok Nebuzaradan, føreren av vaktene, disse, og førte dem til kongen av Babylon i Ribla.