2 Kongebok 25:26
Da reiste hele folket, store og små, sammen med hærførerne, til Egypt, for de var redde for kaldeerne.
Da reiste hele folket, store og små, sammen med hærførerne, til Egypt, for de var redde for kaldeerne.
Da brøt hele folket, både små og store, og hærførerne opp og drog til Egypt, for de var redde for kaldeerne.
Da brøt hele folket opp, fra liten til stor, sammen med hærførerne, og de dro til Egypt fordi de var redde for kaldeerne.
Da brøt hele folket opp, små og store, sammen med hærførerne, og de dro til Egypt, for de var redde for kaldeerne.
Hele folket, små og store, sammen med hærkapteinene, flyktet til Egypt, for de fryktet kaldeerne.
Og alt folket, både små og store, og hærens høvdinger, reiste og drog til Egypt, for de var redde for kaldeerne.
Og hele folket, både små og store, og hærførerne, dro til Egypt; for de var redde for kaldéerne.
Da reiste hele folket, både små og store, og hærens ledere, og de dro til Egypt, for de fryktet for kaldeerne.
Da dro alle folket, fra den minste til den største, sammen med lederne av hæren, til Egypt av frykt for kaldeerne.
Hele folket, både store og små, og hærens høvdinger, sto opp og dro til Egypt, for de var redde for kaldeerne.
Alle folkeslag, både små og store, og hærens kaptajner reiste og dro til Egypt, for de fryktet kaldeerne.
Hele folket, både store og små, og hærens høvdinger, sto opp og dro til Egypt, for de var redde for kaldeerne.
Da reiste hele folket, fra den minste til den største, sammen med hærførerne og dro til Egypt, fordi de var redde for kaldeerne.
Then all the people, from the youngest to the oldest, together with the army commanders, arose and fled to Egypt because they were afraid of the Chaldeans.
Da reiste hele folket, små som store, og lederne for hærene til Egypten, for de var redde for kaldeerne.
Da gjorde alt Folket sig rede, baade Smaae og Store, og Hærens Øverster, og kom til Ægypten; thi de frygtede for Chaldæerne.
And all the people, both small and great, and the captains of the armies, arose, and went to Egypt, for they were afraid of the Chaldeans.
And all the people, both small and great, and the captains of the armies, arose, and came to Egypt: for they were afraid of the Chaldees.
Hele folket, både små og store, og hærens ledere reiste seg og dro til Egypt, for de var redde for kaldeerne.
Da sto alt folket, fra liten til stor, og lederne for styrkene, opp og dro til Egypt, fordi de var redde for kaldeerne.
Da stod hele folket, både små og store, og hærførerne og dro til Egypt, for de fryktet kaldeerne.
Da reiste alle folkene, store og små, og lederne for styrkene, seg og dro til Egypt, i frykt for kaldeerne.
And all the people,{H5971} both small{H6996} and great,{H1419} and the captains{H8269} of the forces,{H2428} arose,{H6965} and came{H935} to Egypt;{H4714} for they were afraid{H3372} of{H6440} the Chaldeans.{H3778}
And all the people{H5971}, both small{H6996} and great{H1419}, and the captains{H8269} of the armies{H2428}, arose{H6965}{(H8799)}, and came{H935}{(H8799)} to Egypt{H4714}: for they were afraid{H3372}{(H8804)} of{H6440} the Chaldees{H3778}.
Then all the people gat them vp, both small and greate, and the captaynes of the hoost, and came in to Egipte, for they were afrayed of ye Caldees.
Then all ye people both small and great, & the captaines of the armie arose, and came to Egypt: for they were afraide of the Caldees.
And all the people both small & great, and the captaynes of warre, arose and came to Egypt: for they were afrayde of the Chaldees.
And all the people, both small and great, and the captains of the armies, arose, and came to Egypt: for they were afraid of the Chaldees.
All the people, both small and great, and the captains of the forces, arose, and came to Egypt; for they were afraid of the Chaldeans.
And all the people rise, from small even unto great, and the heads of the forces, and come in to Egypt, for they have been afraid of the presence of the Chaldeans.
And all the people, both small and great, and the captains of the forces, arose, and came to Egypt; for they were afraid of the Chaldeans.
And all the people, both small and great, and the captains of the forces, arose, and came to Egypt; for they were afraid of the Chaldeans.
Then all the people, small and great, and the captains of the forces, got up and went away to Egypt, for fear of the Chaldaeans.
All the people, both small and great, and the captains of the forces, arose, and came to Egypt; for they were afraid of the Chaldeans.
Then all the people, from the youngest to the oldest, as well as the army officers, left for Egypt, because they were afraid of what the Babylonians might do.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18 på grunn av kaldeerne, for de var redde for dem, fordi Ismael, sønn av Netanja, hadde drept Gedalja, sønn av Ahikam, som kongen av Babylon hadde gjort til guvernør i landet.
22 Og for folket som var igjen i landet Juda, satte Nebukadnesar, kongen av Babylon, Gedalja, sønn av Akikam, sønn av Sjafan, til leder.
23 Da alle hærførerne og deres menn hørte at kongen av Babylon hadde utnevnt Gedalja til styresmann, kom de til Gedalja i Mispa: Ismael, sønn av Netanja, Johanan, sønn av Kareah, Seraja, sønn av Tanhumet, Netofatitten, og Jaasanja, sønn av en Maakatitt, de og deres menn.
24 Gedalja sverget til dem og deres menn og sa til dem: Vær ikke redd for å tjene kaldeerne. Bli boende i landet og tjen kongen av Babylon, så skal det gå godt med dere.
25 Men i den syvende måneden kom Ismael, sønn av Netanja, sønn av Elisjamas, som var av kongelig slekt, og ti menn med ham. De drepte Gedalja og de jødene og kaldeerne som var med ham i Mispa.
11 Da skjedde det at kaldeerhæren brøt opp fra Jerusalem i frykt for faraos hær.
11 Men da Nebukadnesar, Babels konge, kom opp mot landet, sa vi: Kom, la oss gå inn i Jerusalem for frykt for kaldeernes hær og for syriernes hær. Så vi bor i Jerusalem.
5 Da drog faraos hær ut av Egypt, og da kaldeerne, som beleiret Jerusalem, hørte om dem, brøt de opp fra Jerusalem.
7 Da alle kommandantene for styrkene som var på markene, de og deres menn, hørte at kongen av Babylon hadde gjort Gedalja, sønn av Ahikam, til guvernør i landet, og hadde overlatt til ham menn, kvinner, barn og de fattige i landet, av dem som ikke ble ført bort til Babylon;
4 Byen ble brutt opp, og alle krigsmennene flyktet om natten gjennom porten mellom de to murene ved kongens hage, mens kaldeerne omringet byen. Da rømte kongen langs veien til sletten.
5 Kaldeernes hær forfulgte kongen og innhentet ham på slettene ved Jeriko, og hans hær ble spredt fra ham.
13 Dessuten kom Johanan, sønn av Kareah, og alle kommandantene for styrkene som var i markene, til Gedalja ved Mispa,
16 Så tok Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne som var med ham, med seg alle de som var igjen av folket som han hadde gjenvunnet fra Ismael, sønn av Netanja, fra Mispa, etter at han hadde drept Gedalja, sønn av Ahikam, både sterke krigere, kvinner, barn og evnukker som han hadde hentet tilbake fra Gibeon.
1 Da kom alle lederne for styrkene, Johanan, sønn av Kareah, Jezanja, sønn av Hosjaja, og hele folket, fra den minste til den største, nærmere.
10 Og hele kaldeerhæren under kommandanten over vaktene rev ned murene rundt Jerusalem.
11 De som var igjen i byen, og de som hadde falt fra til kongen av Babylon, sammen med resten av folket, ble ført bort av Nebusaradan, kommandanten over vaktene.
9 Og Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, sverget til dem og deres menn, og sa: Frykt ikke for å tjene kaldeerne: bli i landet og tjen kongen av Babylon, og det skal gå dere vel.
8 Da kalte han på Johanan, sønn av Kareah, og alle lederne for styrkene som var med ham, og hele folket, fra den minste til den største.
11 Likeledes, da alle jødene som var i Moab, blant ammonittene, i Edom, og i alle land hørte at kongen av Babylon hadde latt en rest bli igjen i Juda, og at han hadde satt Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, over dem;
19 Fra byen tok han en offiser som ledet krigsmennene og fem menn som hadde vært kongens nærmeste i byen, hovedskriveren for hæren som registrerte folket, og seksti menn av folket som ble funnet i byen.
20 Nebusaradan, kommandanten over vaktene, tok dem med til kongen av Babylon i Ribla.
26 Så tok Nebuzaradan, føreren av vaktene, disse, og førte dem til kongen av Babylon i Ribla.
5 Men Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne, tok hele resten av Juda, som var vendt tilbake fra alle de folkene de var fordrevet til, for å bo i Juda land,
6 Både menn, og kvinner, og barn, og kongens døtre, og alle personer som Nebusaradan, hærføreren, hadde latt bli hos Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, og Jeremiah profeten, og Baruk, sønn av Nerija.
1 Dette er ordene fra brevet som profeten Jeremia sendte fra Jerusalem til de gjenværende av de eldste som var ført bort som fanger, og til prestene, til profetene og til hele folket som Nebukadnesar hadde ført bort i fangenskap fra Jerusalem til Babylon.
18 Alle karene i Guds hus, både de store og små, og Herrens hus sine skatter, og skattene til kongen og hans fyrster – alt dette førte han til Babylon.
7 Og kongen av Egypt kom aldri mer ut fra sitt land igjen, for kongen av Babylon hadde tatt alt som tilhørte kongen av Egypt, fra Egyptelven til Eufratelven.
25 Og jeg vil gi deg i hendene til dem som søker ditt liv, og i hendene til dem du frykter ansiktet til, sogar i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, og i hendene på kaldeerne.
1 Ordet som kom til Jeremia fra Herren, da Nebukadnesar, kongen av Babylonia, med hele sin hær og alle rikene på jorden under hans herredømme, og alle folkeslagene, kjempet mot Jerusalem og alle byene der, sa:
22 Kong Jojakim sendte menn til Egypt, nemlig Elnatan, sønn av Akbor, og noen andre menn med ham til Egypt.
15 Da tok Nebuzaradan, føreren av vaktene, med seg noen av de fattige blant folket, den gjenværende befolkningen som var igjen i byen, de som hadde gått over til kongen av Babylon, og resten av folkemengden.
19 Og kong Sedekia sa til Jeremias: Jeg er redd for judeerne som har falt til kaldeerne, for de kan overgi meg i deres hender, og de kan spotte meg.
9 Deretter tok Nebusaradan, sjefen for livvakten, med seg de som var igjen av folket, som fortsatt var i byen, og de som hadde falt fra til ham, sammen med resten av folket som var igjen, og førte dem i fangenskap til Babylon.
5 Men kaldeernes hær forfulgte dem og innhentet Sidkia på slettene ved Jeriko, og da de hadde tatt ham, førte de ham opp til Nebukadnesar, kongen av Babylon, til Ribla i landet Hamat, hvor han avsa dom over ham.
23 Babylonerne og alle kaldeerne, Pekod, Shoa og Koa, og alle assyrerne med dem: alle ønskelige unge menn, høvdinger og ledere, store herrer og kjente, alle sammen ridende på hester.
28 Dette er folket som Nebukadnesar førte i fangenskap: i det syvende året tre tusen og tjuetre jøder,
30 i det tjuetredje året av Nebukadnesar førte Nebuzaradan, føreren av vaktene, bort i fangenskap fra jødene sju hundre og førtifem personer: alle personene var fire tusen og seks hundre.
26 Jeg vil overgi dem i hendene på dem som søker deres liv, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, og i hendene på hans tjenere. Og etterpå skal det igjen være bebodd som i gamle dager, sier Herren.
1 Det skjedde i det niende året av hans regjering, i den tiende måneden, på den tiende dagen av måneden, at Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom med hele sin hær mot Jerusalem, og slo leir mot byen. De bygde festningsverk rundt den.
8 Men kaldeernes hær forfulgte kongen og innhentet Sidkia på slettene ved Jeriko, og hele hans hær ble spredt fra ham.
1 Dette er barna av provinsen som dro opp fra fangenskapet, blant dem som Nebukadnesar, kongen av Babylon, hadde ført bort til Babylon, og som vendte tilbake til Jerusalem og Juda, hver til sin by;
13 Så sendte Nebusaradan, sjefen for livvakten, og Nebusjasban, Rabsaris, og Nergal-Sarezer, Rabmag, og alle fyrster til kongen av Babylon;
16 Og alle de krigsdyktige mennene, sju tusen, og håndverkerne og smedene, tusen i tallet, alle som var sterke og skikket til krig, de førte kongen av Babylon bort som fanger til Babylon.
1 Ordet som kom til Jeremia fra Herren, etter at Nebuzaradan, kommandanten for livvakten, hadde sluppet ham fri fra Rama, da han ble tatt som en del av de bortførte fra Jerusalem og Juda, som ble ført bort til Babylon.
11 Og Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom selv opp mot byen mens hans tjenere beleiret den.
14 Da snudde alle de som Ismael hadde bortført fra Mispa, seg og vendte tilbake til Johanan, sønn av Kareah.
1 Ordet som kom til Jeremia angående hele folket i Juda i det fjerde året til Jojakim, sønn av Josia, konge av Juda, som var det første året til Nebukadnesar, konge av Babylon.
16 Da de hadde hørt alle ordene, ble de redde og så på hverandre, og sa til Baruk: 'Vi må fortelle kongen alle disse ordene.'