2 Samuel 10:2
Da sa David: Jeg vil vise godhet mot Hanun, sønn av Nahasj, slik som hans far viste godhet mot meg. Og David sendte sine tjenere for å trøste ham etter farens død. Så kom Davids tjenere til ammonittenes land.
Da sa David: Jeg vil vise godhet mot Hanun, sønn av Nahasj, slik som hans far viste godhet mot meg. Og David sendte sine tjenere for å trøste ham etter farens død. Så kom Davids tjenere til ammonittenes land.
Da sa David: Jeg vil vise Hanon, Nahasjs sønn, godhet, slik hans far viste meg godhet. David sendte sine tjenere for å trøste ham etter faren. Davids tjenere kom til ammonittenes land.
David sa: Jeg vil vise godhet mot Hanun, sønn av Nahasj, slik som hans far viste godhet mot meg. Så sendte David menn for å trøste ham i sorgen etter faren. Davids tjenere kom til ammonittenes land.
Da sa David: Jeg vil vise godhet mot Hanun, Nahasjs sønn, slik som hans far viste godhet mot meg. Derfor sendte David sine tjenere for å trøste ham etter faren. Davids tjenere kom til ammonittenes land.
David sa: 'Jeg vil vise vennlighet mot Hanun, Nahasjs sønn, på samme måte som hans far viste vennlighet mot meg.' Så David sendte sine tjenere for å trøste ham angående hans far. Davids tjenere kom til landet til Ammonittene.
Da sa David: "Jeg vil vise godhet mot Hanun, Nahas' sønn, slik hans far viste godhet mot meg." Og David sendte sine tjenere for å trøste ham i hans sorg over faren. Davids tjenere kom til ammonittenes land.
David sa: Jeg vil vise vennlighet mot Hanun, sønnen av Nahash, slik hans far var vennlig mot meg. Derfor sendte David sine tjenere for å trøste ham etter hans far. Davids tjenere kom inn i ammonittenes land.
Da sa David: Jeg vil vise godhet mot Hanun, Nahas' sønn, fordi faren hans viste godhet mot meg. Så David sendte sine tjenere for å trøste ham over farens død, og Davids tjenere kom til ammonittenes land.
David sa: "Jeg vil vise godhet mot Hanun, sønn av Nahasj, som hans far viste mot meg." Så David sendte sine tjenere for å trøste ham angående hans far. Davids tjenere kom til ammonittenes land.
Da sa David: Jeg vil vise vennlighet mot Hanun, sønn av Nahasj, slik hans far viste vennlighet mot meg. Og David sendte sine tjenere for å trøste ham over hans far. Davids tjenere kom inn i landet til ammonittene.
Da sa David: »Jeg skal vise Hanun, Nahash sin sønn, samme godhet som hans far viste meg.« David sendte sine tjenere for å trøste ham på vegne av hans far, og hans tjenere drog inn i Ammons land.
Da sa David: Jeg vil vise vennlighet mot Hanun, sønn av Nahasj, slik hans far viste vennlighet mot meg. Og David sendte sine tjenere for å trøste ham over hans far. Davids tjenere kom inn i landet til ammonittene.
Da sa David: «Jeg vil vise vennlighet mot Hanun, Nahas' sønn, som hans far viste vennlighet mot meg.» Så sendte David sine tjenere for å trøste ham på grunn av hans far. Davids tjenere kom til landet ammonittenes land.
Then David said, 'I will show kindness to Hanun, the son of Nahash, just as his father showed kindness to me.' So David sent his servants to console Hanun about his father. But when David’s servants arrived in the land of the Ammonites,
Da sa David: 'Jeg vil vise godhet mot Hanun, sønn av Nahasj, slik hans far viste godhet mot meg.' Så David sendte tjenere for å trøste ham med tanke på hans far. Men da Davids tjenere kom til ammonittenes land,
Da sagde David: Jeg vil gjøre Miskundhed imod Hanon, Nahas Søn, saasom hans Fader gjorde Miskundhed imod mig; og David sendte hen at lade trøste ham formedelst sine Tjenere over hans Fader, og Davids Tjenere kom i Ammons Børns Land.
Then David said, I will show kindness to Hanun the son of Nahash, as his father showed kindness to me. So David sent to comfort him by the hand of his servants for his father. And David's servants came into the land of the children of Ammon.
Then said David, I will shew kindness unto Hanun the son of Nahash, as his father shewed kindness unto me. And David sent to comfort him by the hand of his servants for his father. And David's servants came into the land of the children of Ammon.
David sa: Jeg vil vise godhet mot Hanun, Nahasjs sønn, slik hans far viste godhet mot meg. Så David sendte sine tjenere for å trøste ham angående hans far. Davids tjenere kom inn i Ammons barns land.
Og David sa: 'Jeg vil vise Hanun, Nahasjs sønn, velvilje, slik hans far viste meg velvilje.' Og David sendte sine tjenere for å trøste ham angående hans far. Og Davids tjenere kom til ammonittenes land.
Og David sa: Jeg vil vise godhet mot Hanun, Nahasj sin sønn, slik hans far viste godhet mot meg. Så David sendte sine tjenere for å trøste ham i forbindelse med hans far. Og Davids tjenere kom til ammonittenes land.
David sa: Jeg vil vise vennlighet mot Hanun, Nahasj' sønn, slik hans far viste mot meg. Så David sendte tjenere for å trøste ham i sorgen over faren. Davids tjenere kom da til ammonittenes land.
And David{H1732} said,{H559} I will show{H6213} kindness{H2617} unto Hanun{H2586} the son{H1121} of Nahash,{H5176} as his father{H1} showed{H6213} kindness{H2617} unto me. So David{H1732} sent{H7971} by{H3027} his servants{H5650} to comfort{H5162} him concerning his father.{H1} And David's{H1732} servants{H5650} came{H935} into the land{H776} of the children{H1121} of Ammon.{H5983}
Then said{H559}{(H8799)} David{H1732}, I will shew{H6213}{(H8799)} kindness{H2617} unto Hanun{H2586} the son{H1121} of Nahash{H5176}, as his father{H1} shewed{H6213}{(H8804)} kindness{H2617} unto me. And David{H1732} sent{H7971}{(H8799)} to comfort{H5162}{(H8763)} him by the hand{H3027} of his servants{H5650} for his father{H1}. And David's{H1732} servants{H5650} came{H935}{(H8799)} into the land{H776} of the children{H1121} of Ammon{H5983}.
Then sayde Dauid: I wyll do mercy vpon Hanun the sonne of Nahas, as his father dyd mercy vpon me. And so he sent, and comforted him by his seruautes ouer his fathers death. Now whan Dauids seruautes came into the londe of the children of Ammon,
Then sayde Dauid, I will shewe kindnesse vnto Hanun the sonne of Nahash, as his father shewed kindnesse vnto me; Dauid sent his seruantes to comfort him for his father. So Dauids seruants came into the lande of the children of Ammon.
Then saide Dauid: I will shewe kindnesse vnto Hanon the sonne of Nahas, as his father shewed kindnesse vnto me. And Dauid sent to comfort him by the hand of his seruauntes, ouer his father: And Dauids seruauntes came in to the land of the children of Ammon.
Then said David, I will shew kindness unto Hanun the son of Nahash, as his father shewed kindness unto me. And David sent to comfort him by the hand of his servants for his father. And David's servants came into the land of the children of Ammon.
David said, I will show kindness to Hanun the son of Nahash, as his father shown kindness to me. So David sent by his servants to comfort him concerning his father. David's servants came into the land of the children of Ammon.
and David saith, `I do kindness with Hanun son of Nahash, as his father did with me kindness;' and David sendeth to comfort him by the hand of his servants concerning his father, and the servants of David come in to the land of the Bene-Ammon.
And David said, I will show kindness unto Hanun the son of Nahash, as his father showed kindness unto me. So David sent by his servants to comfort him concerning his father. And David's servants came into the land of the children of Ammon.
And David said, I will show kindness unto Hanun the son of Nahash, as his father showed kindness unto me. So David sent by his servants to comfort him concerning his father. And David's servants came into the land of the children of Ammon.
And David said, I will be a friend to Hanun, the son of Nahash, as his father was a friend to me. So David sent his servants, to give him words of comfort on account of his father. And David's servants came into the land of the children of Ammon.
David said, "I will show kindness to Hanun the son of Nahash, as his father showed kindness to me." So David sent by his servants to comfort him concerning his father. David's servants came into the land of the children of Ammon.
David said,“I will express my loyalty to Hanun son of Nahash just as his father was loyal to me.” So David sent his servants with a message expressing sympathy over his father’s death. When David’s servants entered the land of the Ammonites,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Etter dette skjedde det at Nahasj, kongen av ammonittene, døde, og hans sønn ble konge etter ham.
2 David sa: «Jeg vil vise godhet mot Hanun, sønn av Nahasj, fordi hans far viste meg godhet.» Så David sendte budbringere for å trøste ham på grunn av hans far. Davids tjenere kom til ammonittenes land til Hanun for å trøste ham.
3 Men ammonittenes ledere sa til Hanun: «Tror du at David ærer din far ved å sende trøstere til deg? Har ikke hans tjenere kommet til deg for å undersøke, ødelegge og spionere i landet?»
4 Derfor grep Hanun Davids tjenere, barberte av dem skjegget, kuttet av klærne deres midt på, nær bakdelen, og sendte dem bort.
5 Noen kom og fortalte David hvordan mennene var blitt behandlet. Han sendte bud for å møte dem, for mennene var svært skamfulle. Og kongen sa: «Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, og så kom tilbake.»
6 Når ammonittene så at de hadde gjort seg selv avskylige for David, sendte Hanun og ammonittene tusen talenter sølv for å leie stridsvogner og ryttere fra Mesopotamia, Syria-Ma’aka og Zoba.
1 Etter dette skjedde det at kongen av ammonittene døde, og hans sønn Hanun ble konge i hans sted.
3 Men fyrstene blant ammonittene sa til Hanun, deres herre: Tror du at David egentlig ønsker å ære din far ved å sende trøstere til deg? Har ikke David heller sendt sine tjenere for å undersøke og spionere og for å ødelegge byen?
4 Da tok Hanun Davids tjenere og barberte av dem halve skjegget, kuttet av klærne deres midt på, så det nådde bakdelen, og sendte dem bort.
5 Da David fikk høre om det, sendte han bud for å møte dem, for de var sterkt skamfulle: og kongen sa: Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, og kom så tilbake.
6 Da ammonittene innså at de var blitt hatefulle for David, sendte de bud og leide inn syrerne fra Bet-Rehob og syrerne fra Soba, tjue tusen fotsoldater, og av kong Maakas menn tusen, samt tolv tusen fra landet Tob.
7 Da David hørte om dette, sendte han Joab og hæren av mektige krigere.
10 Resten av folket overlot han til sin bror Abisjai, så han kunne stille dem opp mot ammonittene.
11 Og han sa: Hvis syrerne blir for sterke for meg, skal du hjelpe meg; men hvis ammonittene blir for sterke for deg, kommer jeg og hjelper deg.
5 David sendte budbringere til mennene i Jabesj i Gilead og sa til dem: Velsignet er dere av Herren for at dere har vist denne godheten mot deres herre Saul og begravd ham.
6 Må Herren vise dere godhet og sannhet, og jeg vil også belønne dere for denne godheten som dere har vist.
1 David spurte: Er det noen igjen av Sauls hus som jeg kan vise godhet for Jonatans skyld?
19 Når Hadarezers tjenere så at de hadde lidd nederlag for Israel, sluttet de fred med David og ble hans tjenere; og syrerne ville ikke lenger hjelpe ammonittene.
17 David gikk ut for å møte dem og sa til dem: "Hvis dere har kommet fredelig til meg for å hjelpe meg, skal mitt hjerte forenes med dere. Men hvis dere har kommet for å forråde meg til mine fiender, enda det ikke er urett i mine hender, la våre fedres Gud se det og dømme."
12 Han sa: «Hvis syrerne er for sterke for meg, skal du hjelpe meg. Men hvis ammonittene er for sterke for deg, vil jeg hjelpe deg.
7 Vis derimot barmhjertighet mot sønnene til Barsillai, gileaditten, og la dem spise ved ditt bord, for slik kom de til meg da jeg flyktet fra din bror Absalom.
19 Da alle kongene som var Hadadesers tjenere så at de var blitt slått av Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Dermed våget ikke syrerne å hjelpe ammonittene mer.
12 Så derfor ber jeg dere, sverg til meg ved Herren, siden jeg har vist dere godhet, at dere også vil vise godhet mot min fars hus og gi meg et sikkert tegn.
9 Da Toi, kongen av Hamat, hørte at David hadde slått hele hæren til Hadadezer,
8 Spør dine egne unge menn, så vil de fortelle deg det. La derfor disse unge mennene finne nåde for dine øyne, for vi kommer på en gledens dag. Vi ber deg gi dine tjenere og din sønn David det du har for hånden.’»
9 Da Davids unge menn kom, talte de til Nabal med disse ordene i Davids navn og ventet.
27 Da David kom til Mahanaim, kom Sjobi, Nahasj' sønn fra Rabba av Ammonittenes barn, Makir, Ammiels sønn fra Lo-Debar, og Barsillai, Gileaditten fra Rogelim,
9 Da Tou, kongen av Hamat, hørte at David hadde beseiret hele hæren til Hadarezer, kongen av Soba,
10 sendte han sin sønn Hadoram til David for å spørre om hvordan han hadde det, og gratulere ham fordi han hadde kjempet mot Hadarezer og slått ham. (For Hadarezer hadde krig med Tou.) Hadoram hadde med seg mange gaver av gull, sølv og kobber.
2 Han slo også moabittene, og de ble Davids tjenere og brakte ham gaver.
7 David sa til ham: Frykt ikke, for jeg vil sannelig vise deg godhet for din far Jonatans skyld. Jeg vil gi deg tilbake alt jorden som tilhørte din far Saul, og du skal alltid spise ved mitt bord.
12 Fra Syria, Moab, ammonittene, filisterne, Amalek og fra byttet av Hadadezer, sønn av Rehob, kongen av Zoba.
10 I dag har dine egne øyne sett at Herren har overgitt deg i min hånd i hulen. Noen ba meg drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke løfte min hånd mot min herre, for han er Herrens salvede.
39 Kong David lengtet etter å gå ut til Absalom, for han hadde blitt trøstet over Amnons død.
21 David hadde sagt: «Forgjeves har jeg beskyttet alt denne mannen eier i ørkenen, så ingenting av det som tilhørte ham ble borte, og likevel har han gjengjeldt meg ondt for godt.
24 Sauls tjenere fortalte ham hva David hadde sagt.
13 må Herren gjøre slik og enda mer med Jonatan: hvis min far har bestemt ondt mot deg, skal jeg gjøre det kjent for deg og sende deg bort, så du kan dra i fred. Måtte Herren være med deg, som han har vært med min far.
14 Og vis du også Herrens godhet mot meg mens jeg enda lever, for at jeg ikke skal dø.
15 Ikke skjær bort din godhet fra min slekt for evig, heller ikke når Herren har utslettet alle Davids fiender fra jordens overflate."
5 Da sendte David ti unge menn og sa til dem: «Gå opp til Nabal i Karmel og hils ham i mitt navn.
10 nemlig å overføre riket fra Sauls hus og etablere Davids trone over Israel og Juda, fra Dan til Beersheba.
14 Da ammonittene så at syrerne flyktet, flyktet de også for Abisjai og gikk inn i byen. Så vendte Joab tilbake fra å kjempe mot ammonittene og dro til Jerusalem.
1 Da dro Nahash, ammonitten, opp og beleiret Jabesh-gilead. Alle mennene i Jabesh sa til Nahash: Lag en avtale med oss, så skal vi tjene deg.
13 David spurte den unge mannen som hadde fortalt dette: Hvor er du fra? Han svarte: Jeg er sønn av en utlending, en amalekitt.
24 David kom til Mahanaim, mens Absalom krysset Jordan, han og hele Israels hær med ham.
32 Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror, sa: Min herre, la ikke troen ta overhånd på at alle unge menn, kongens sønner, er drept. For bare Amnon er død. Dette var Absaloms plan siden den dag Amnon tvang sin søster Tamar.
10 Da sa David: Herre, Israels Gud, din tjener har hørt for visst at Saul søker å komme til Keila for å ødelegge byen for min skyld.
12 Da vendte Davids unge menn tilbake og fortalte ham alt dette.
6 Så satte David garnisoner i Syria, i Damaskus. Og syrerne ble Davids tjenere og brakte gaver. Herren bevarte David uansett hvor han dro.
36 Hun sa til ham: «Min far, hvis du har åpnet din munn til Herren, gjør da med meg som du har sagt, siden Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.»