2 Samuelsbok 14:10
Kongen svarte: "Hvis noen sier noe til deg, bring ham til meg, så skal han ikke røre deg mer."
Kongen svarte: "Hvis noen sier noe til deg, bring ham til meg, så skal han ikke røre deg mer."
Kongen sa: Om noen sier deg imot, så før ham til meg, og han skal ikke røre deg mer.
Kongen sa: «Kommer noen og snakker til deg, så før ham hit til meg; han skal ikke lenger røre deg.»
Kongen sa: «Dersom noen setter seg imot deg, så før ham hit til meg; han skal ikke lenger røre deg.»
Kongen sa: «Hvis noen sier noe til deg, så kom til meg, og ingen skal røre deg igjen.»
Kongen sa: Den som taler til deg, før ham til meg, og han skal ikke røre deg mer.
Og kongen sa: "Den som sier noe til deg, før ham hit til meg, så skal han ikke røre deg mer."
Kongen sa: «Den som taler mot deg, skal bli brakt til meg, og han skal ikke plage deg mer.»
Kongen svarte henne: 'Den som taler mot deg, skal du føre hit til meg, så skal han ikke plage deg mer.'
Og kongen sa: Den som sier noe til deg, bring ham til meg, og han skal ikke røre deg mer.
Kongen sa: 'Den som enn skulle tale noe imot deg, bring han hit, så vil han ikke lenger skade deg.'
Og kongen sa: Den som sier noe til deg, bring ham til meg, og han skal ikke røre deg mer.
Kongen svarte: «Om noen truer deg, bring ham hit til meg. Han skal ikke røre deg mer.»
The king replied, "If anyone says anything to you, bring them to me, and they will not bother you again."
Kongen sa: 'Om noen taler til deg, bring ham til meg, og han skal aldri mer røre deg.'
Og Kongen sagde: Den, som taler imod dig, den skal du føre til mig, saa skal han ikke blive ydermere ved at røre ved dig.
And the king said, Whoever says anything to you, bring him to me, and he shall not touch you anymore.
And the king said, Whosoever saith ought unto thee, bring him to me, and he shall not touch thee any more.
Kongen sa: Hvem enn som sier noe til deg, bring ham til meg, og han skal ikke røre deg mer.
Kongen sa: 'Den som taler mot deg, bring ham til meg, så skal han ikke plage deg mer.'
Kongen sa: «Hvis noen sier noe til deg, kom til meg, og han skal ikke plage deg mer.»
Kongen svarte: Hvis noen sier noe til deg, la han komme til meg, så skal han ikke plage deg mer.
The kynge sayde: He that speaketh agaynst the, brynge him vnto me, so shall he touch the nomore.
And the King sayde, Bring him to me that speaketh against thee, and he shall touche thee no more.
And the king saide: If any man say ought vnto thee, bring him to me, and he shall hurt thee no more.
And the king said, Whosoever saith [ought] unto thee, bring him to me, and he shall not touch thee any more.
The king said, Whoever says anything to you, bring him to me, and he shall not touch you any more.
And the king saith, `He who speaketh `aught' unto thee, and thou hast brought him unto me, then he doth not add any more to come against thee.'
And the king said, Whosoever saith aught unto thee, bring him to me, and he shall not touch thee any more.
And the king said, Whosoever saith aught unto thee, bring him to me, and he shall not touch thee any more.
And the king said, If anyone says anything to you, make him come to me, and he will do you no more damage.
The king said, "Whoever says anything to you, bring him to me, and he shall not touch you any more."
The king said,“Bring to me whoever speaks to you, and he won’t bother you again!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Kvinnen sa: "Vær så snill, la kongen huske Herren din Gud, så ingen får utføre blodhevn og ødelegge min sønn." Han sa: "Så sant Herren lever, ikke et hår på din sønns hode skal falle til jorden."
12Kvinnen sa: "La din tjenestekvinne få tale enda et ord til min herre kongen." Han sa: "Tal."
13Kvinnen sa: "Hvorfor har du da tenkt ut en slik ting mot Guds folk? Kongen taler som en skyldig ved ikke å hente hjem den forviste.
7Nå har hele slekten reist seg mot din tjenestekvinne og sier: 'Utlever han som slo sin bror, så vi kan drepe ham for livet til hans bror som han drepte, og vi vil også ødelegge arvingen.' De vil slokke den siste gnisten som er igjen og ikke etterlate min mann noe navn eller etterkommere på jorden."
8Kongen sa til kvinnen: "Gå hjem, og jeg skal gi befaling om din sak."
9Kvinnen fra Tekoa sa til kongen: "Herre, konge, skylden ligger på meg og på min fars hus. Kongen og hans trone skal være uten skyld."
15Nå har jeg kommet for å tale dette til min herre kongen fordi folket har skapt frykt i mitt hjerte. Din tjenestekvinne tenkte: 'La meg tale til kongen, kanskje vil kongen innfri tjenestekvinnens bønn.'
16For kongen vil høre og fri sin tjenestekvinne fra mannen som vil utrydde både meg og min sønn fra Guds arv.
17Din tjenestekvinne tenkte: 'Ordet fra min herre kongen vil gi meg trøst, for min herre kongen er som en Guds engel til å skjelne mellom godt og ondt.' Må Herren din Gud være med deg."
18Kongen svarte kvinnen: "Skjul ikke for meg det jeg vil spørre deg om." Kvinnen sa: "La min herre kongen tale."
19Kongen spurte: "Er ikke Joabs hånd med i alt dette?" Kvinnen svarte: "Så sant du lever, min herre kongen, ingen kan vike til høyre eller venstre i noe av det min herre kongen har sagt, for din tjener Joab har bedt meg, og han la alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.
3Gå så til kongen og tal slik til ham." Joab la ordene i hennes munn.
4Da kvinnen fra Tekoa talte til kongen, kastet hun seg ned med ansiktet mot jorden og ga ham respekt og sa: "Hjelp meg, konge!"
5Kongen spurte henne: "Hva er det som plager deg?" Hun svarte: "Jeg er en enke, min mann er død.
14Ahimelek svarte kongen: "Hvem blant alle dine tjenere er like trofast som David, svigersønn til kongen, ansvarlig for dine ærend og æret i ditt hus?
15Er det første gangen jeg spør Gud for ham? Nei! La det ikke være slik mot meg eller hele min fars hus, for din tjener visste ingenting om dette, verken stort eller smått."
16Kongen sa: "Du skal visst dø, Ahimelek, du og hele din fars hus."
11Se, min far, ja se fliken av kappen din i min hånd! Da jeg skar av fliken av kappen din og ikke drepte deg, forstår du at jeg ikke har noen ondskap eller opprør i min hånd, og jeg har ikke syndet mot deg. Likevel jakter du på meg for å ta mitt liv.
12Herren skal dømme mellom meg og deg, og Herren skal hevne meg på deg. Men min hånd skal ikke være over deg.
13Som ordtaket sier: Ondskap springer ut fra de onde. Men min hånd skal ikke være over deg.
27Han baktalte din tjener for min herre kongen. Men min herre kongen er som en engel fra Gud. Gjør derfor det som er godt i dine øyne.
10Men kongen sa: Hva har jeg med dere å gjøre, dere Serojas sønner? La ham forbannne, for HERREN har sagt til ham: Forbann David. Hvem kan da spørre: Hvorfor har du gjort dette?
30Og kongen sa til ham: Gå til side og stå her. Og han gikk til side og sto der.
22David sa: Hva har jeg med dere å gjøre, dere sønner av Seruja, siden dere i dag er motstandere for meg? Skal noen bli henrettet i dag i Israel? Vet jeg ikke at jeg i dag er konge over Israel?
23Derfor sa kongen til Shimei: Du skal ikke dø. Og kongen sverget overfor ham.
52Salomo sa, Hvis han viser seg å være en verdig mann, skal ikke et hår falle til jorden fra ham; men hvis det blir funnet ondskap i ham, skal han dø.
12Men mannen svarte Joab: Selv om jeg hadde fått tusen sekel sølv i hånden, ville jeg ikke ha lagt min hånd på kongens sønn; for i vår hørsel befalte kongen deg og Abisjai og Ittai og sa: Pass dere for å skade den unge mannen, Absalom.
13Ellers ville jeg selv ha forrådt mitt eget liv; for ingenting er skjult for kongen, og du ville selv ha vendt deg mot meg.
24Kongen sa: "La ham dra til sitt eget hus, og la ham ikke se mitt ansikt." Så vendte Absalom hjem til sitt eget hus og så ikke kongens ansikt.
10Saul sverget til henne ved Herren: Så sant Herren lever, skal ingen straff ramme deg for dette.
39Da kongen passerte, ropte han til kongen og sa: Din tjener var ute midt i slaget, og se, en mann snudde seg til siden og brakte en mann til meg, og sa: Pass godt på denne mannen, hvis han mangler på noen måte, skal ditt liv være for hans, eller du skal betale en talent sølv.
20Og du, min herre kongen, alle Israels øyne er rettet mot deg, så du skal gjøre kjent hvem som skal sitte på tronen etter vår herre kongen.
31Han sa: Måtte Gud gjøre slik og mer med meg, om hodet til Elisa, sønn av Safat, blir lov å stå over ham denne dagen!
16David sa til ham: Ditt blod være over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
27Så svarte kongen og sa: Gi henne det levende barnet, og drep det ikke, hun er barnets mor.
10Jeg vil være din konge; hvor er det noen annen som kan frelse deg i alle dine byer? Og dine dommere, som du sa: Gi meg en konge og fyrster?
30Når Herren gjør for deg, min herre, alt det gode han har lovet, og har gjort deg til leder over Israel,
31skal dette ikke bli noen sorg for deg eller dårlig samvittighet for min herre. Du skal ikke ha utgytt uskyldig blod eller tatt hevn for egen hånd. Når Herren har gjort vel mot deg, min herre, så husk din tjenerinne.
14David sa til ham: Hvorfor var du ikke redd for å løfte hånden din mot Herrens salvede for å drepe ham?
10Og nå er Absalom, som vi salvet til konge over oss, død i kampen. Hvorfor sier dere da ikke noe om å bringe kongen tilbake?
15Kongen sa til ham: Hvor mange ganger skal jeg besverge deg om å ikke tale annet enn sannheten til meg i Herrens navn?
31Så lenge Jesses sønn lever på jorden, vil ikke du eller ditt kongerike bli grunnlagt. Send derfor bud og hent ham til meg, for han må dø."
10Så sant Herren din Gud lever, det finnes ikke et folk eller kongerike som min herre ikke har sendt for å lete etter deg. Og når de sa: Han er ikke her, tok han en ed av kongeriket og folket at de ikke hadde funnet deg.
7Reis deg nå, gå ut og tal vennlig til dine tjenere. Jeg sverger ved HERREN, hvis du ikke går ut, vil ikke en eneste mann bli hos deg i natt. Og det vil være verre for deg enn alt det onde som har rammet deg fra din ungdom til nå.
3Så vil jeg føre alt folket tilbake til deg. Den mannen du søker, er som om alle vender tilbake: Slik skal hele folket være i fred.
32Absalom svarte Joab: "Se, jeg sendte bud til deg og ba deg komme, så jeg kunne sende deg til kongen for å spørre: 'Hvorfor kom jeg fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg å være der enn her. Nå, la meg se kongens ansikt. Hvis det er noen misgjerning i meg, la ham drepe meg.'"
31Og kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, slå ham ned og begrav ham, for å fjerne uskyldig blod som Joab utøste, fra meg og min fars hus.
26Men hvis Han sier: Jeg har ingen glede i deg, se, her er jeg, la Ham gjøre med meg som det synes Ham godt.
19Han sa til kongen: Må ikke min herre tilregne meg urett, og ikke ta til hjerte det tjenesten din gjorde feil da min herre kongen dro ut fra Jerusalem.
9Hold ham nå ikke skyldfri; for du er en klok mann og vet hva du skal gjøre med ham, men la hans grå hår gå med blod ned til graven.