2 Samuelsbok 19:27
Han baktalte din tjener for min herre kongen. Men min herre kongen er som en engel fra Gud. Gjør derfor det som er godt i dine øyne.
Han baktalte din tjener for min herre kongen. Men min herre kongen er som en engel fra Gud. Gjør derfor det som er godt i dine øyne.
Han har baktalt din tjener for min herre kongen. Men min herre kongen er som en Guds engel; gjør derfor det som er godt i dine øyne.
Han svarte: «Min herre konge, tjeneren min bedro meg. Jeg sa: ‘La meg sale eselet, så kan jeg ri på det og gå med kongen,’ for din tjener er lam.
Han svarte: «Min herre konge, tjeneren min har bedratt meg. For din tjener sa: ‘La meg sale eselet, så vil jeg ri på det og dra med kongen,’ for din tjener er lam.
Han svarte: 'Kjære konge, min tjener sviktet meg. Jeg sa: 'Jeg vil salg et esel for meg selv og ri på det for å følge kongen,' for din tjener er lam.'
Han har baktalt din tjener hos min herre, kongen; men min herre, kongen, er som en Guds engel. Gjør derfor hva som er godt i dine øyne.
Og han har snakket dårlig om din tjener til min herre kongen; men min herre kongen er som en Guds engel: derfor gjør hva som er godt i dine øyne.
Han baktalte din tjener for min herre kongen. Men min herre kongen er som en Guds engel, så gjør det som du synes er best.
Han svarte: 'Min herre og konge, tjeneren min bedro meg. For jeg, din tjener, sa: Sal min esel så jeg kan sette meg på den og dra med kongen, fordi jeg er lam.'
Men han baktalte din tjener for min herre kongen. Men min herre kongen er som en Guds engel, så gjør det du synes er godt.
«Han har baktalt din tjener for min herre, kongen; men min herre er som en Guds engel – så gjør det du anser som rett.»
Men han baktalte din tjener for min herre kongen. Men min herre kongen er som en Guds engel, så gjør det du synes er godt.
Han svarte: "Min herre kongen, min tjener har bedratt meg. Din tjener sa: 'Jeg skal sale eselet for meg og ride på det, så jeg kan følge med kongen,' for din tjener er lam.
He said, 'My lord the king, my servant deceived me. I said, ‘I will saddle a donkey for myself and ride on it, so I may go with the king,’ because your servant is lame.
Han svarte: 'Min herre konge, min tjener bedrog meg. For din tjener sa: Jeg vil salke eselet mitt for meg selv, så jeg kan ri på det og dra med kongen, for din tjener er lam.
Dertilmed bagtalede han din Tjener for min Herre Kongen; men min Herre Kongen er som en Guds Engel, gjør derfor, hvad dig godt synes.
And he has slandered your servant to my lord the king; but my lord the king is as an angel of God; do therefore what is good in your eyes.
And he hath slandered thy servant unto my lord the king; but my lord the king is as an angel of God: do therefore what is good in thine eyes.
Han har baktalt din tjener for min herre, kongen; men min herre kongen er som en Guds engel. Gjør derfor det som er godt i dine øyne.
Han falskelig anklaget meg for min herre kongen, men min herre kongen er som en Guds engel. Gjør det som er godt i dine øyne,
Han baktalte din tjener for min herre kongen, men min herre kongen er som en Guds engel, gjør derfor hva som er godt i dine øyne.
Han har baktalt meg for deg, men min herre kongen er som Guds engel; gjør da det som synes godt for deg.
and he hath accused thy seruaunt before my lorde ye kynge. But my lorde ye kynge is an angell of God, and thou mayest do what pleaseth the.
And he hath accused thy seruant vnto my lorde the king: but my lorde the king is as an Angel of God: doe therefore thy pleasure.
And he hath accused thy seruaunt vnto my lorde the king, and my lorde the king is as an angell of God: do therfore what seemeth good in thine eyes.
And he hath slandered thy servant unto my lord the king; but my lord the king [is] as an angel of God: do therefore [what is] good in thine eyes.
He has slandered your servant to my lord the king; but my lord the king is as an angel of God: do therefore what is good in your eyes.
and he uttereth slander against thy servant unto my lord the king, and my lord the king `is' as a messenger of God; and do thou that which is good in thine eyes,
And he hath slandered thy servant unto my lord the king; but my lord the king is as an angel of God: do therefore what is good in thine eyes.
And he hath slandered thy servant unto my lord the king; but my lord the king is as an angel of God: do therefore what is good in thine eyes.
He has given you a false account of me: but my lord the king is like the angel of God: do then whatever seems good to you.
He has slandered your servant to my lord the king; but my lord the king is as an angel of God. Do therefore what is good in your eyes.
But my servant has slandered me to my lord the king. But my lord the king is like an angel of God. Do whatever seems appropriate to you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Nå har jeg kommet for å tale dette til min herre kongen fordi folket har skapt frykt i mitt hjerte. Din tjenestekvinne tenkte: 'La meg tale til kongen, kanskje vil kongen innfri tjenestekvinnens bønn.'
16For kongen vil høre og fri sin tjenestekvinne fra mannen som vil utrydde både meg og min sønn fra Guds arv.
17Din tjenestekvinne tenkte: 'Ordet fra min herre kongen vil gi meg trøst, for min herre kongen er som en Guds engel til å skjelne mellom godt og ondt.' Må Herren din Gud være med deg."
28For hele min fars hus var som døde menn for min herre kongen. Men du ga meg, din tjener, en plass ved ditt bord. Hvilken rett har jeg da til å klage mer til kongen?
26Han svarte: Min herre konge, tjeneren min bedrog meg. For jeg din tjener sa: Jeg vil salke eselet mitt og ri på den, for jeg er lam.
19Kongen spurte: "Er ikke Joabs hånd med i alt dette?" Kvinnen svarte: "Så sant du lever, min herre kongen, ingen kan vike til høyre eller venstre i noe av det min herre kongen har sagt, for din tjener Joab har bedt meg, og han la alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.
20For å snu sakens form er dette gjort av din tjener Joab. Min herre er klok, med den visdom som en Guds engel har, til å kjenne alt som er på jorden."
17Da kjente Saul igjen Davids stemme og sa: «Er det din stemme, min sønn David?» David svarte: «Ja, det er min stemme, min herre, konge.»
18Og han sa: «Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort, eller hva ondt har jeg i min hånd?
19Så la nå min herre kongen høre sin tjeners ord. Hvis Herren har opphisset deg mot meg, la Ham ta imot et offer; men hvis det er menneskene, måtte de være forbannet for Herrens åsyn, for de har drevet meg bort i dag fra å få bo i Herrens arv, idet de sier: 'Gå, tjen andre guder.'
7Hvis han sier: 'Det er i orden,' skal din tjener ha fred. Men hvis han blir veldig sint, skal du vite at det er bestemt ondt fra hans side.
8Vis derfor velvilje mot din tjener, for du har ført din tjener inn i en pakt med Herren. Men hvis det er noe misgjerning i meg, så drep meg selv, for hvorfor skulle du føre meg til din far?"
19Han sa til kongen: Må ikke min herre tilregne meg urett, og ikke ta til hjerte det tjenesten din gjorde feil da min herre kongen dro ut fra Jerusalem.
20Din tjener vet at jeg har syndet. Derfor har jeg i dag vært den første av hele Josefs hus som har kommet ned for å møte min herre kongen.
8Da sa David til Akisj: «Men hva har jeg gjort? Hva har du funnet hos din tjener fra den dagen jeg kom inntil i dag, som skulle hindre meg i å kjempe mot min herres konge fiender?»
9Akisj svarte og sa til David: «Jeg vet at du er god i mine øyne, som en Guds engel. Men filisternes fyrster har sagt at du ikke skal kjempe med oss.
30Når Herren gjør for deg, min herre, alt det gode han har lovet, og har gjort deg til leder over Israel,
31skal dette ikke bli noen sorg for deg eller dårlig samvittighet for min herre. Du skal ikke ha utgytt uskyldig blod eller tatt hevn for egen hånd. Når Herren har gjort vel mot deg, min herre, så husk din tjenerinne.
18Hva mer kan David si til deg for æren til din tjener, når du kjenner din tjener?
19Herre, for din tjeners skyld, og i tråd med ditt hjerte, har du gjort alt dette store ved å kunngjøre alle disse store tingene.
4Jonathan talte godt om David til sin far Saul og sa til ham: «La ikke kongen synde mot sin tjener, mot David, for han har ikke syndet mot deg, og hans handlinger har vært svært gode mot deg.
20Og du, min herre kongen, alle Israels øyne er rettet mot deg, så du skal gjøre kjent hvem som skal sitte på tronen etter vår herre kongen.
17Han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.
14Ahimelek svarte kongen: "Hvem blant alle dine tjenere er like trofast som David, svigersønn til kongen, ansvarlig for dine ærend og æret i ditt hus?
15Er det første gangen jeg spør Gud for ham? Nei! La det ikke være slik mot meg eller hele min fars hus, for din tjener visste ingenting om dette, verken stort eller smått."
19Og dette var ennå en liten ting i dine øyne, Herre Gud; men du har også talt om din tjeners hus langt fremover. Dette er da menneskets vesen, Herre Gud?
20Hva kan David mer si til deg? For du, Herre Gud, kjenner din tjener.
21For din ords skyld, og etter ditt hjerte, har du gjort alle disse store tingene for å la din tjener kjenne dem.
27Har du, min herre konge, gjort dette uten å fortelle dine tjenere hvem som skal sitte på tronen etter vår herre kongen?
36Din tjener vil krysse litt over Jordan med kongen. Men hvorfor skulle kongen belønne meg med en slik belønning?
9Men Obadja sa: Hva har jeg syndet, at du vil overlevere din tjener i Akabs hånd så han dreper meg?
15Derfor skal Herren være dommer og avgjøre mellom meg og deg. Han skal se og føre min sak og fri meg ut av din hånd.
9David sa til Saul: Hvorfor lytter du til folks ord som sier: Se, David søker å skade deg?
10I dag har dine egne øyne sett at Herren har overgitt deg i min hånd i hulen. Noen ba meg drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke løfte min hånd mot min herre, for han er Herrens salvede.
11Se, min far, ja se fliken av kappen din i min hånd! Da jeg skar av fliken av kappen din og ikke drepte deg, forstår du at jeg ikke har noen ondskap eller opprør i min hånd, og jeg har ikke syndet mot deg. Likevel jakter du på meg for å ta mitt liv.
7Reis deg nå, gå ut og tal vennlig til dine tjenere. Jeg sverger ved HERREN, hvis du ikke går ut, vil ikke en eneste mann bli hos deg i natt. Og det vil være verre for deg enn alt det onde som har rammet deg fra din ungdom til nå.
6Da kalte Akisj David til seg og sa: «Så sant Herren lever, du har vært rettskaffen, og din oppførsel i hæren har vært godt i mine øyne. Fra den dagen du kom til meg, har jeg ikke funnet noe ondt hos deg. Men høvdingene godtar deg ikke.
28Tilgi din tjenerinnes overtredelse. Herren vil garantert bygge et varig hus for deg, min herre, for du kjemper Herrens kamper, og ingenting ondt er funnet i deg så lenge du har levd.
10Kongen svarte: "Hvis noen sier noe til deg, bring ham til meg, så skal han ikke røre deg mer."
39Da kongen passerte, ropte han til kongen og sa: Din tjener var ute midt i slaget, og se, en mann snudde seg til siden og brakte en mann til meg, og sa: Pass godt på denne mannen, hvis han mangler på noen måte, skal ditt liv være for hans, eller du skal betale en talent sølv.
40Mens din tjener var opptatt her og der, var han borte. Og Israels konge sa til ham: Din dom skal være slik; du har dømt deg selv.
19Hvis en mann finner sin fiende, vil han la ham gå uskadd? Måtte Herren lønne deg med godt for det du har gjort mot meg i dag.
26Men hvis Han sier: Jeg har ingen glede i deg, se, her er jeg, la Ham gjøre med meg som det synes Ham godt.
21David hadde sagt: «Forgjeves har jeg beskyttet alt denne mannen eier i ørkenen, så ingenting av det som tilhørte ham ble borte, og likevel har han gjengjeldt meg ondt for godt.
26Og nå, min herre, så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, har Herren holdt deg tilbake fra å påføre blodskyld og å ta hevn med din egen hånd. Måtte dine fiender og de som ønsker deg ondt, bli som Nabal.
7Og de sa til ham: Hvorfor sier min herre disse ordene? Gud forby at dine tjenere skulle gjøre noe slikt.
17David talte til Herren da han så engelen som slo folket, og sa: «Se, jeg har syndet, og jeg har handlet ondt. Men disse fårene, hva har de gjort? Jeg ber, la din hånd være mot meg og min fars hus.»
6Han sa til sine menn: Herren forby at jeg skulle gjøre dette mot min herre, Herrens salvede, å løfte hånden mot ham, for han er den salvede av Herren.
16David sa til ham: Ditt blod være over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.