1 Krønikebok 17:18
Hva mer kan David si til deg for æren til din tjener, når du kjenner din tjener?
Hva mer kan David si til deg for æren til din tjener, når du kjenner din tjener?
Hva mer kan David si til deg om den ære du har vist din tjener? For du kjenner din tjener.
«Hva mer kan David legge til for å ære din tjener? Du kjenner jo din tjener.»
Hva mer kan David si til deg for å ære din tjener? Du kjenner jo din tjener.
Hva kan David mer si til deg om den æresbevisningen du har vist din tjener? For du kjenner din tjener.
«Hva kan David si mer til deg for æren av din tjener? For du kjenner din tjener.
Hva kan David si mer for å ære din tjener? For du vet hvem din tjener er.
Hva mer kan David si til deg om den ære du har vist din tjener? Du kjenner din tjener.
Hva mer kan David si til deg om ære for din tjener? For du kjenner din tjener.
Hva mer kan David si til deg for æren av din tjener? For du kjenner din tjener.
«Hva mer kan David si til deg for din tjeners ære? For du kjenner din tjener.»
Hva mer kan David si til deg for æren av din tjener? For du kjenner din tjener.
"Hva mer kan David si til deg for den ære du har vist din tjener? For du kjenner din tjener."
What more can David say to you for honoring your servant? For you know your servant.
Hva mer kan David si til deg for den ære du har gitt din tjener? Du kjenner din tjener.
Hvad skal David ydermere (tale) til dig om den Ære, (som du haver beviist) mod din Tjener? thi du, du kjender din Tjener.
What can David say more to you for the honor of your servant? for you know your servant.
What can David speak more to thee for the honour of thy servant? for thou knowest thy servant.
Hva kan David enda si til deg om den ære du gir din tjener? For du kjenner din tjener.
Hva mer kan David si til deg for æren av din tjener? For du kjenner din tjener.
Hva kan David si til deg mer om æren som er gjort mot din tjener? For du kjenner din tjener.
Hva mer kan David si til deg? for du har kunnskap om din tjener.
What more shal Dauid saye vnto the, yt thou bryngest yi seruaunt to soch honoure? Thou knowest thy seruaunt
What can Dauid desire more of thee for the honour of thy seruant? for thou knowest thy seruant.
What shall Dauid desire more of thee for the honour of thy seruaunt? For thou hast knowen thy seruaunt.
What can David [speak] more to thee for the honour of thy servant? for thou knowest thy servant.
What can David [say] yet more to you concerning the honor which is done to your servant? for you know your servant.
`What doth David add more unto Thee for the honour of Thy servant; and Thou Thy servant hast known.
What can David `say' yet more unto thee concerning the honor which is done to thy servant? for thou knowest thy servant.
What can David [say] yet more unto thee concerning the honor which is done to thy servant? for thou knowest thy servant.
What more may David say to you? for you have knowledge of your servant.
What can David say yet more to you concerning the honor which is done to your servant? For you know your servant.
What more can David say to you? You have honored your servant; you have given your servant special recognition.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17I samsvar med alle disse ordene, og i samsvar med hele denne visjonen, talte Natan til David.
18Da gikk kong David inn og satte seg for Herren, og han sa: «Hvem er jeg, Herre Gud? Og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
19Og dette var ennå en liten ting i dine øyne, Herre Gud; men du har også talt om din tjeners hus langt fremover. Dette er da menneskets vesen, Herre Gud?
20Hva kan David mer si til deg? For du, Herre Gud, kjenner din tjener.
21For din ords skyld, og etter ditt hjerte, har du gjort alle disse store tingene for å la din tjener kjenne dem.
15I samsvar med alle disse ordene og i samsvar med hele denne synen talte Natan til David.
16Og kong David kom og satte seg foran Herren og sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
17Og likevel var dette en liten ting i dine øyne, Gud. Du har også talt om din tjeners hus for en lang framtid, og du har vurdert meg i tråd med en stor manns posisjon, Herre Gud.
19Herre, for din tjeners skyld, og i tråd med ditt hjerte, har du gjort alt dette store ved å kunngjøre alle disse store tingene.
23Nå, Herre, la det som du har talt om din tjener og om hans hus bli grunnfested for alltid, og gjør som du har sagt.
24La det bli fastslått, slik at ditt navn kan bli opphøyd for alltid, og sies: Herren, hærskarenes Gud, er Israels Gud, en Gud for Israel. La din tjener Davids hus bli grunnfested foran deg.
25For du, min Gud, har fortalt din tjener at du vil bygge ham et hus; derfor har din tjener funnet det i sitt hjerte å be for deg.
26Nå, Herre, du er Gud, og du har lovet denne godhet til din tjener.
27La det derfor være din vilje å velsigne din tjeners hus, så det kan stå for alltid foran deg; for du velsigner, Herre, og det skal bli velsignet for alltid."
25Og nå, Herre Gud, ordet som du har talt om din tjener, og om hans hus, la det bli stadfestet for evig, og gjør som du har sagt.
26La ditt navn bli opphøyet for evig, slik at man sier: Herren, hærskarenes Gud, er Israels Gud; og la din tjener Davids hus bli stadfestet for ditt åsyn.
27For du, Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud, har åpenbart dette for din tjener og sagt: Jeg vil bygge deg et hus. Derfor har din tjener funnet mot til å be denne bønn til deg.
28Og nå, Herre Gud, du er den Gud, og dine ord er sannhet, og du har lovet denne godheten til din tjener:
29La det nå behage deg å velsigne din tjeners hus, så det kan bestå for evig for ditt åsyn. For du, Herre Gud, har sagt det; og med din velsignelse, la din tjeners hus bli velsignet for evig.
24Du har oppfylt for din tjener David, min far, det du lovet ham; med din munn talte du, og med din hånd har du fullført det, som det viser seg i dag.
15Du som har oppfylt for din tjener David, min far, det som du lovet ham, og som har talt med din munn og oppfylt det med din hånd, slik det er i dag.
27Han baktalte din tjener for min herre kongen. Men min herre kongen er som en engel fra Gud. Gjør derfor det som er godt i dine øyne.
28For hele min fars hus var som døde menn for min herre kongen. Men du ga meg, din tjener, en plass ved ditt bord. Hvilken rett har jeg da til å klage mer til kongen?
17Så la nå, Herre, Israels Gud, ditt ord bli bekreftet, som du har talt til din tjener David.
28Vend du derfor blikket mot din tjeners bønn og hans inntrengende bønn, Herre min Gud, så du lytter til ropet og bønnen som din tjener i dag ber for deg.
7Derfor skal du nå si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, der du fulgte sauene, for at du skulle bli fyrste over mitt folk Israel.
8Jeg har vært med deg overalt hvor du har gått, og jeg har utryddet alle dine fiender foran deg. Jeg har gjort deg et navn, lik navnet til de store menn på jorden.
17Da kjente Saul igjen Davids stemme og sa: «Er det din stemme, min sønn David?» David svarte: «Ja, det er min stemme, min herre, konge.»
18Og han sa: «Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort, eller hva ondt har jeg i min hånd?
26La ditt ord, Gud av Israel, være stadfestet, det som du har talt til din tjener David, min far.
16For kongen vil høre og fri sin tjenestekvinne fra mannen som vil utrydde både meg og min sønn fra Guds arv.
17Din tjenestekvinne tenkte: 'Ordet fra min herre kongen vil gi meg trøst, for min herre kongen er som en Guds engel til å skjelne mellom godt og ondt.' Må Herren din Gud være med deg."
2David svarte Akisj: Nå skal du få se hva din tjener kan gjøre. Akisj sa til David: Derfor vil jeg gjøre deg til min livvakt for alltid.
17Han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.
18I dag har du vist hvordan du har handlet godt mot meg, for da Herren hadde overgitt meg i din hånd, drepte du meg ikke.
14Ahimelek svarte kongen: "Hvem blant alle dine tjenere er like trofast som David, svigersønn til kongen, ansvarlig for dine ærend og æret i ditt hus?
15Er det første gangen jeg spør Gud for ham? Nei! La det ikke være slik mot meg eller hele min fars hus, for din tjener visste ingenting om dette, verken stort eller smått."
15Han sa: "Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte til min far David og med sin hånd fullbyrdet det, og sa:
8Da sa David til Akisj: «Men hva har jeg gjort? Hva har du funnet hos din tjener fra den dagen jeg kom inntil i dag, som skulle hindre meg i å kjempe mot min herres konge fiender?»
27Har du, min herre konge, gjort dette uten å fortelle dine tjenere hvem som skal sitte på tronen etter vår herre kongen?
30Når Herren gjør for deg, min herre, alt det gode han har lovet, og har gjort deg til leder over Israel,
23Sauls tjenere talte disse ordene til David, og David sa: Synes dere det er en liten ting å bli kongens svigersønn, når jeg er en fattig mann og lite verdsatt?
24Sauls tjenere fortalte ham hva David hadde sagt.
19Men vend ditt blikk til din tjeners bønn og behov, Herre, min Gud, hør ropet og bønnen som din tjener bærer frem for ditt ansikt.
8Din tjener er midt blant ditt folk som du har utvalgt, et stort folk som ikke kan telles eller regnes for mengde.
18David svarte Saul: Hvem er jeg, hva er mitt liv eller min fars slekt i Israel, at jeg skulle bli kongens svigersønn?
18Gjør det nå, for Herren har talt om David og sagt: 'Ved min tjener David vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra alle deres fiender.'
5Hans herlighet er stor gjennom din frelse; ære og majestet har du lagt på ham.
29David svarte: Hva har jeg nå gjort? Er det ikke en sak her?
12Kvinnen sa: "La din tjenestekvinne få tale enda et ord til min herre kongen." Han sa: "Tal."