2 Samuelsbok 19:29
Kongen sa til ham: Hvorfor snakker du mer om dine saker? Jeg har sagt at du og Siba skal dele landet.
Kongen sa til ham: Hvorfor snakker du mer om dine saker? Jeg har sagt at du og Siba skal dele landet.
Da sa kongen til ham: Hvorfor taler du mer om dine saker? Jeg har sagt: Du og Siba skal dele landet.
For hele min fars hus var ikke annet enn folk som fortjente døden for min herre kongen; men du satte din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hva har jeg da ennå av rett til å klage eller rope til kongen?»
For hele min fars hus fortjente ikke annet enn døden for min herre kongen. Likevel satte du din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hva rett har jeg da ennå, og hva mer skulle jeg rope til kongen?»
For hele min fars hus var bare dødsmenn for min herre kongen. Men likevel har du plassert din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hva mer kan jeg forvente å få si til kongen?
Kongen sa til ham: Hvorfor snakker du enda om dine saker? Jeg har sagt: Du og Siba skal dele landet.
Og kongen sa til ham: "Hvorfor snakker du mer om dine saker? Jeg har sagt: Du og Ziba skal dele landet."
Kongen sa til ham: Hvorfor trenger du å snakke mer om dine forhold? Jeg har bestemt: Du og Siba skal dele jorden.
'For hele min fars hus var bare dødens menn for min herre og konge, men du satte din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hva rett har jeg da til å rope videre til kongen?'
Og kongen sa til ham: «Hvorfor snakker du mer om dine saker? Jeg har sagt: Du og Siba skal dele landet.»
Da sa kongen til ham: «Hvorfor fortsetter du å snakke om dine saker? Jeg har sagt at du og Ziba skal dele landet.»
Og kongen sa til ham: «Hvorfor snakker du mer om dine saker? Jeg har sagt: Du og Siba skal dele landet.»
For hele min fars hus fortjente bare døden for min herre kongens hånd. Likevel satte du din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hva rett har jeg da til å kreve eller klage til kongen mer?"
All my grandfather's descendants deserved nothing but death from my lord the king. But you placed your servant among those who eat at your table. So what right do I have to make any more appeals to the king?
For hele min fars hus fortjente bare døden fra min herre kongen, men du satte din tjener blant de som spiser ved ditt bord. Hva rett har jeg til å klage til kongen?'
Og Kongen sagde til ham: Hvorfor vil du ydermere tale om dine Sager? jeg haver sagt det: Du og Ziba skulle dele Ageren.
And the king said to him, Why speak any more of your matters? I have said, You and Ziba divide the land.
And the king said unto him, Why speakest thou any more of thy matters? I have said, Thou and Ziba divide the land.
Kongen sa til ham: Hvorfor taler du mer om din sak? Jeg sier: Du og Siba skal dele landet.
Kongen sa til ham: «Hvorfor taler du mer om dine saker? Jeg har sagt at du og Siba skal dele eiendommen.»
Kongen sa til ham: Hvorfor taler du mer om dine saker? Jeg sier, du og Siba skal dele landet.
Kongen sa: Si ikke mer om dette, jeg sier at du og Siba skal dele jorden.
The kynge sayde vnto him: What speakest thou yet more of thy matter? I haue sayde: Thou and Siba parte the londe betwene you.
And the king said vnto him, Why speakest thou any more of thy matters? I haue said, Thou, and Ziba deuide the landes.
And the king said vnto him: Why speakest thou any more of thy matters? I haue saide, Thou and Ziba deuide the landes betweene you.
And the king said unto him, Why speakest thou any more of thy matters? I have said, Thou and Ziba divide the land.
The king said to him, Why speak you any more of your matters? I say, You and Ziba divide the land.
And the king saith to him, `Why dost thou speak any more of thy matters? I have said, Thou and Ziba -- share ye the field.'
And the king said unto him, Why speakest thou any more of thy matters? I say, Thou and Ziba divide the land.
And the king said unto him, Why speakest thou any more of thy matters? I say, Thou and Ziba divide the land.
And the king said, Say nothing more about these things. I say, Let there be a division of the land between Ziba and you.
The king said to him, "Why do you speak any more of your matters? I say, you and Ziba divide the land."
Then the king replied to him,“Why should you continue speaking like this? You and Ziba will inherit the field together.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30Mefibosjet sa til kongen: La ham ta alt, siden min herre kongen har kommet tilbake i fred til sitt eget hus.
2Kongen spurte Ziba: Hva betyr alt dette? Ziba svarte: Eslene er til kongens husstand for å ri på; brødet og sommerfruktene er til de unge mennene å spise, og vinen til dem som er svake i ørkenen.
3Kongen spurte: Hvor er din herres sønn? Ziba svarte: Se, han er i Jerusalem. Han sa nemlig: I dag skal Israels hus gi meg tilbake riket til min far.
4Da sa kongen til Ziba: Se, alt som tilhørte Mefibosjet tilhører deg nå. Og Ziba sa: Jeg bønnfaller deg om å vise meg nåde, min herre og konge.
1David spurte: Er det noen igjen av Sauls hus som jeg kan vise godhet for Jonatans skyld?
2Det var en tjener av Sauls hus som het Siba. Da de kalte ham til David, sa kongen til ham: Er du Siba? Og han svarte: Din tjener er han.
3Kongen spurte: Er det ingen igjen av Sauls hus som jeg kan vise Guds godhet? Og Siba svarte kongen: Jonathan har en sønn som er lam i føttene.
4Kongen spurte: Hvor er han? Siba svarte kongen: Han er i huset til Makir, sønn av Ammiel, i Lo-Debar.
5Kongen David sendte bud for å hente ham fra huset til Makir, sønn av Ammiel, i Lo-Debar.
6Da Mefibosjet, sønn av Jonathan, sønn av Saul, kom til David, kastet han seg ned på sitt ansikt og hyllet ham. Og David sa: Mefibosjet. Han svarte: Se din tjener!
7David sa til ham: Frykt ikke, for jeg vil sannelig vise deg godhet for din far Jonatans skyld. Jeg vil gi deg tilbake alt jorden som tilhørte din far Saul, og du skal alltid spise ved mitt bord.
8Da bøyde han seg og sa: Hva er jeg, din tjener, siden du ser til en slik død hund som jeg er?
9Så tilkalte kongen Siba, Sauls tjener, og sa til ham: Jeg har gitt din mesters sønn alt som tilhørte Saul og hele hans hus.
10Du og dine sønner og dine tjenere skal dyrke jorden for ham, og du skal bringe inn frukten slik at din mesters sønn har nok å spise. Men Mefibosjet, din mesters sønn, skal alltid spise ved mitt bord. Nå hadde Siba femten sønner og tjue tjenere.
11Da sa Siba til kongen: I samsvar med alt som min herre kongen har befalt sin tjener, slik skal din tjener gjøre. Når det gjelder Mefibosjet, sa kongen, han skal spise ved mitt bord som en av kongens egne sønner.
12Og Mefibosjet hadde en liten sønn som het Mika. Alle som bodde i huset til Siba var tjenere for Mefibosjet.
13Så bodde Mefibosjet i Jerusalem, for han spiste alltid ved kongens bord. Han var lam i begge føttene.
22David sa: Hva har jeg med dere å gjøre, dere sønner av Seruja, siden dere i dag er motstandere for meg? Skal noen bli henrettet i dag i Israel? Vet jeg ikke at jeg i dag er konge over Israel?
23Derfor sa kongen til Shimei: Du skal ikke dø. Og kongen sverget overfor ham.
24Mefibosjet, sønn av Saul, kom også ned for å møte kongen. Han hadde verken stelt føttene sine, stelt skjegget eller vasket klærne siden dagen kongen dro, til den dagen han kom tilbake i fred.
25Da han kom til Jerusalem for å møte kongen, spurte kongen ham: Hvorfor fulgte du ikke med meg, Mefibosjet?
26Han svarte: Min herre konge, tjeneren min bedrog meg. For jeg din tjener sa: Jeg vil salke eselet mitt og ri på den, for jeg er lam.
27Han baktalte din tjener for min herre kongen. Men min herre kongen er som en engel fra Gud. Gjør derfor det som er godt i dine øyne.
28For hele min fars hus var som døde menn for min herre kongen. Men du ga meg, din tjener, en plass ved ditt bord. Hvilken rett har jeg da til å klage mer til kongen?
36Din tjener vil krysse litt over Jordan med kongen. Men hvorfor skulle kongen belønne meg med en slik belønning?
9Da sa Abisjai, Serojas sønn, til kongen: Hvorfor skal denne døde hunden forbannner min herre og konge? La meg gå over og ta hodet av ham.
10Men kongen sa: Hva har jeg med dere å gjøre, dere Serojas sønner? La ham forbannne, for HERREN har sagt til ham: Forbann David. Hvem kan da spørre: Hvorfor har du gjort dette?
42Alle mennene i Juda svarte mennene fra Israel: Fordi kongen er nært beslektet med oss. Hvorfor er dere da sinte for dette? Har vi spist av kongens kost? Har han gitt oss noen gave?
43Mennene fra Israel svarte mennene fra Juda og sa: Vi har ti deler i kongen, og vi har også mer rett til David enn dere. Hvorfor gjorde dere oss små, slik at vårt råd ikke først ble hørt om å hente tilbake vår konge? Ordene fra mennene fra Juda var sterkere enn ordene fra mennene fra Israel.
15Og han sa: Du vet at kongeriket var mitt, og hele Israel hadde vendt seg til meg for at jeg skulle regjere. Men kongeriket er nå blitt min brors; for det var fra Herren hans.
38Kongen svarte: Kimham skal dra over med meg, og jeg vil gjøre for ham det som synes godt for deg. Hva enn du ønsker av meg, vil jeg gjøre for deg.
18Og han sa: «Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort, eller hva ondt har jeg i min hånd?
19Så la nå min herre kongen høre sin tjeners ord. Hvis Herren har opphisset deg mot meg, la Ham ta imot et offer; men hvis det er menneskene, måtte de være forbannet for Herrens åsyn, for de har drevet meg bort i dag fra å få bo i Herrens arv, idet de sier: 'Gå, tjen andre guder.'
17Herren har gjort som han sa gjennom meg: Han har revet kongedømmet ut av din hånd og gitt det til din neste, David.
7Men kongen sparte Mefiboset, sønn av Jonatan, Sauls sønn, på grunn av Herrens ed som var mellom dem, mellom David og Jonatan, Sauls sønn.
10Kongen svarte: "Hvis noen sier noe til deg, bring ham til meg, så skal han ikke røre deg mer."
19Så sa kongen til Ittai, gittitten: Hvorfor går du også med oss? Vend tilbake og bli med kongen igjen, for du er en fremmed og dessuten en flyktning.
20Du kom bare i går, skal jeg så i dag la deg vandre hvileløst med oss? Jeg vet ikke hvor jeg drar. Vend tilbake og ta med dine brødre. Måtte barmhjertighet og sannhet være med deg.
17En tusen mann fra Benjamin var med ham, Ziba, tjeneren til Sauls hus, og hans femten sønner og tjue tjenere med ham; de gikk over Jordan foran kongen.
18En ferjebåt gikk over for å frakte kongens husstand og gjøre hva han ønsket. Shimei, sønn av Gera, kastet seg ned foran kongen da han krysset Jordan.
19Han sa til kongen: Må ikke min herre tilregne meg urett, og ikke ta til hjerte det tjenesten din gjorde feil da min herre kongen dro ut fra Jerusalem.
30Når Herren gjør for deg, min herre, alt det gode han har lovet, og har gjort deg til leder over Israel,
15Derfor skal Herren være dommer og avgjøre mellom meg og deg. Han skal se og føre min sak og fri meg ut av din hånd.
19Kongen spurte: "Er ikke Joabs hånd med i alt dette?" Kvinnen svarte: "Så sant du lever, min herre kongen, ingen kan vike til høyre eller venstre i noe av det min herre kongen har sagt, for din tjener Joab har bedt meg, og han la alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.
12Kvinnen sa: "La din tjenestekvinne få tale enda et ord til min herre kongen." Han sa: "Tal."
38Og Sjime'i sa til kongen: Det du sier er godt; slik min herre kongen har sagt, skal din tjener gjøre. Og Sjime'i bodde i Jerusalem i mange dager.
28Samuel sa til ham: Herren har revet Israels kongedømme fra deg i dag, og gitt det til en av dine naboer som er bedre enn deg.
9Og alt folket i de ulike stammene i Israel var i strid med hverandre og sa: Kongen frelste oss fra våre fiender og reddet oss fra filisterne, men han har flyktet fra landet for Absalom.
10Og nå er Absalom, som vi salvet til konge over oss, død i kampen. Hvorfor sier dere da ikke noe om å bringe kongen tilbake?
16For kongen vil høre og fri sin tjenestekvinne fra mannen som vil utrydde både meg og min sønn fra Guds arv.