2 Samuel 19:41
Alle mennene i Israel kom til kongen og sa: Hvorfor har våre brødre, mennene fra Juda, tatt deg bort og ført kongen, hans husstand og alle Davids menn over Jordan?
Alle mennene i Israel kom til kongen og sa: Hvorfor har våre brødre, mennene fra Juda, tatt deg bort og ført kongen, hans husstand og alle Davids menn over Jordan?
Se, da kom alle Israels menn til kongen og sa til ham: Hvorfor har våre brødre, Judas menn, lurt deg bort og ført kongen og hans hus og alle Davids menn med ham over Jordan?
Kongen dro til Gilgal, og Kimham dro med ham. Hele Judas folk hadde ført kongen over, og også halvparten av Israels folk.
Kongen dro til Gilgal, og Kimham dro med ham. Alle Judas folk og også halvparten av Israels folk førte kongen over.
Kongen dro videre til Gilgal, og Kimham dro med ham. Hele folket i Juda og halvparten av Israels folk fulgte med over elven.
Se, alle Israels menn kom til kongen og sa: Hvorfor har våre brødre, Judas menn, stjålet deg bort og ført kongen, hans hus og alle Davids menn med ham over Jordan?
kom alle Israels menn til kongen og sa: Hvorfor har våre brødre, Judas menn, tatt deg og ført kongen og hans husstand over Jordan, sammen med alle Davids menn?
Og se, alle Israels menn kom til kongen og sa til kongen: "Hvorfor har våre brødre, Juda menn, stjålet deg bort og brakt kongen og hans husstand, og hele Davids menn med ham, over Jordan?"
Da kongen dro videre til Gilgal, krysset Kimham med ham. Hele Juda-folket førte kongen over elven, også halve Israel.
Alle mennene i Israel kom til kongen og sa: «Hvorfor har våre brødre, Judas menn, stjålet deg bort og ført kongen, hans husstand og alle Davids menn med ham over Jordan?»
The king went on to Gilgal, and Chimham went with him. All the people of Judah and half the people of Israel escorted the king.
Se, alle Israels menn kom til kongen og spurte: «Hvorfor har våre brødre i Juda tatt deg, kongen, med husholdningen din og alle Davids menn, med over Jordan?»
Alle mennene i Israel kom til kongen og sa: «Hvorfor har våre brødre, Judas menn, stjålet deg bort og ført kongen, hans husstand og alle Davids menn med ham over Jordan?»
Kongen krysset til Gilgal, og Kimham gikk med ham. Hele folket i Juda og halve folket i Israel fulgte kongen.
Kongen dro videre til Gilgal, og Kimham dro med ham. Hele Judas folk og halvparten av Israels folk førte kongen over Jordan.
see, da kom alle Israels Mænd til Kongen, og de sagde til Kongen: Hvorfor have vore Brødre, Judæ Mænd, stjaalet dig og ført Kongen og hans Huus over Jordanen, og alle Davids Mænd med ham?
And behold, all the men of Israel came to the king and said to the king, Why have our brethren, the men of Judah, stolen you away and brought the king and his household, and all David's men with him, over the Jordan?
And, behold, all the men of Israel came to the king, and said unto the king, Why have our brethren the men of Judah stolen thee away, and have brought the king, and his household, and all David's men with him, over Jordan?
Se, alle mennene fra Israel kom til kongen og sa til kongen: Hvorfor har våre brødre, mennene fra Juda, stjålet deg bort, og ført kongen, hans husstand, over Jordan, og alle Davids menn med ham?
Alle Israels menn kom til kongen og sa: «Hvorfor har våre brødre, mennene fra Juda, stjålet deg bort?» (De førte kongen og hans husstand over Jordan, alle Davids folk var med ham).
Alle Israels menn kom til kongen og sa til ham: Hvorfor har våre brødre de judaittene stjålet deg bort og brakt kongen og hans husstand over Jordan, sammen med alle Davids menn?
Da kom Israels menn til kongen og sa: Hvorfor har våre brødre fra Juda ført kongen bort i hemmelighet, og tatt ham over Jordan, kongen og hans husstand, og alle Davids menn?
And, behold, all the men{H376} of Israel{H3478} came{H935} to the king,{H4428} and said{H559} unto the king,{H4428} Why have our brethren{H251} the men{H376} of Judah{H3063} stolen thee away,{H1589} and brought{H5674} the king,{H4428} and his household,{H1004} over the Jordan,{H3383} and all David's{H1732} men{H582} with him?
And, behold, all the men{H376} of Israel{H3478} came{H935}{(H8802)} to the king{H4428}, and said{H559}{(H8799)} unto the king{H4428}, Why have our brethren{H251} the men{H376} of Judah{H3063} stolen thee away{H1589}{(H8804)}, and have brought{H5674}{(H8686)} the king{H4428}, and his household{H1004}, and all David's{H1732} men{H582} with him, over Jordan{H3383}?
And beholde, the came all the men of Israel vnto the kynge, & sayde vnto him: Why haue oure brethren the men of Iuda stollen the awaye, and haue conueyed ye kynge and his housholde ouer Iordane, and all Dauids men with him?
And behold, all the men of Israel came to the King, and sayd vnto the King, Why haue our brethren the men of Iudah stollen thee away, & haue brought the King and his houshold, and all Dauids men with him ouer Iorden?
And beholde, all the men of Israel came to the king, & saide vnto the king: Why haue our brethren the men of Iuda stolen thee away, and haue brought the king and his housholde and all Dauids men with him ouer Iordane?
And, behold, all the men of Israel came to the king, and said unto the king, Why have our brethren the men of Judah stolen thee away, and have brought the king, and his household, and all David's men with him, over Jordan?
Behold, all the men of Israel came to the king, and said to the king, Why have our brothers the men of Judah stolen you away, and brought the king, and his household, over the Jordan, and all David's men with him?
And, lo, all the men of Israel are coming unto the king, and they say unto the king, `Wherefore have they stolen thee -- our brethren, the men of Judah?' (and they bring the king and his household over the Jordan, and all the men of David with him).
And, behold, all the men of Israel came to the king, and said unto the king, Why have our brethren the men of Judah stolen thee away, and brought the king, and his household, over the Jordan, and all David's men with him?
And, behold, all the men of Israel came to the king, and said unto the king, Why have our brethren the men of Judah stolen thee away, and brought the king, and his household, over the Jordan, and all David's men with him?
Then the men of Israel came to the king and said, Why have our countrymen of Judah taken you away in secret and come over Jordan with the king and all his family, because all his people are David's men?
Behold, all the men of Israel came to the king, and said to the king, "Why have our brothers the men of Judah stolen you away, and brought the king, and his household, over the Jordan, and all David's men with him?"
Then all the men of Israel began coming to the king. They asked the king,“Why did our brothers, the men of Judah, sneak the king away and help the king and his household cross the Jordan– and not only him but all of David’s men as well?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
42 Alle mennene i Juda svarte mennene fra Israel: Fordi kongen er nært beslektet med oss. Hvorfor er dere da sinte for dette? Har vi spist av kongens kost? Har han gitt oss noen gave?
43 Mennene fra Israel svarte mennene fra Juda og sa: Vi har ti deler i kongen, og vi har også mer rett til David enn dere. Hvorfor gjorde dere oss små, slik at vårt råd ikke først ble hørt om å hente tilbake vår konge? Ordene fra mennene fra Juda var sterkere enn ordene fra mennene fra Israel.
39 Hele folket krysset over Jordan, og da kongen var kommet over, kysset han Barzillai og velsignet ham, og han dro tilbake til sitt eget sted.
40 Kongen dro videre til Gilgal, og Kimham dro med ham. Hele folket i Juda fulgte kongen, i tillegg til halve folket i Israel.
2 Da forlot alle Israels menn David og fulgte Seba, sønn av Bikri. Men Judas menn holdt seg til sin konge, fra Jordan til Jerusalem.
8 Kongen reiste seg da og satte seg i porten. Det ble fortalt til hele folket: Se, kongen sitter i porten. Og alt folket kom fram for kongen, for Israel hadde flyktet til sine telt.
9 Og alt folket i de ulike stammene i Israel var i strid med hverandre og sa: Kongen frelste oss fra våre fiender og reddet oss fra filisterne, men han har flyktet fra landet for Absalom.
10 Og nå er Absalom, som vi salvet til konge over oss, død i kampen. Hvorfor sier dere da ikke noe om å bringe kongen tilbake?
11 Kong David sendte bud til prestene Sadok og Abjatar og sa: Tal til de eldste i Juda og spør: Hvorfor er dere de siste til å hente kongen tilbake til palasset, når alt Israel allerede har kommet til kongen?
12 Dere er mine brødre, dere er mitt eget kjøtt og blod. Hvorfor er dere da de siste til å hente kongen tilbake?
14 Han vant hjertet til alle menn i Juda, som om de var én mann, så de sendte ord til kongen: Kom tilbake med alle dine tjenere.
15 Kongen drar så tilbake og kommer til Jordan. Juda kom til Gilgal for å møte kongen og følge ham over Jordan.
16 Shimei, sønn av Gera, en benjaminit fra Bahurim, skyndte seg ned med Judas menn for å møte kong David.
17 En tusen mann fra Benjamin var med ham, Ziba, tjeneren til Sauls hus, og hans femten sønner og tjue tjenere med ham; de gikk over Jordan foran kongen.
18 En ferjebåt gikk over for å frakte kongens husstand og gjøre hva han ønsket. Shimei, sønn av Gera, kastet seg ned foran kongen da han krysset Jordan.
24 David kom til Mahanaim, mens Absalom krysset Jordan, han og hele Israels hær med ham.
16 Da hele Israel så at kongen ikke lyttet til dem, svarte folket ham: Hva del har vi i David? Vi har ingen arvedel i Isais sønn. Til teltene dine, Israel! Nå må du selv sørge for din egen husstand, David. Så dro Israel til sine telt.
6 På denne måten gjorde Absalom overfor hele Israel som kom til kongen for å få dom, og slik vant han Israels folks hjerter.
16 Da hele Israel så at kongen ikke ville lytte til dem, svarte folket kongen og sa: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene dine, Israel! David, se etter ditt eget hus. Så dro hele Israel til sine telt.
20 Da hele Israel hørte at Jeroboam hadde kommet tilbake, sendte de bud etter ham, kalte ham til menigheten og gjorde ham til konge over hele Israel. Det var ingen som fulgte Davids hus, unntatt Juda stamme alene.
4 Mennene fra Juda kom, og der salvet de David til konge over Judas hus. De fortalte David at det var mennene fra Jabesj i Gilead som hadde begravd Saul.
16 Noen av Benjamins og Judas barn kom til David på festningen.
17 David gikk ut for å møte dem og sa til dem: "Hvis dere har kommet fredelig til meg for å hjelpe meg, skal mitt hjerte forenes med dere. Men hvis dere har kommet for å forråde meg til mine fiender, enda det ikke er urett i mine hender, la våre fedres Gud se det og dømme."
24 Joab gikk inn til kongen og sa: 'Hva har du gjort? Se, Abner kom til deg. Hvorfor har du sendt ham bort, så han er gått?'
22 Da sto David opp, og alle de som var med ham, og de dro over Jordan. Ved morgenens lys manglet det ikke noen av dem som ikke hadde gått over Jordan.
21 David kom til de to hundre menn som var for trette til å følge ham, de som de hadde latt bli igjen ved Besor-elven. De dro ut for å møte David og folket som var med ham. Da David nærmet seg folket, hilste han dem fredfullt.
22 Men alle de onde og skamløse menn blant dem som hadde dratt med David, sa: «Fordi de ikke ble med oss, vil vi ikke gi dem noe av byttet vi har gjenvunnet, bortsett fra hver manns kone og barn, så de kan ta dem med og dra bort.»
23 Men David sa: «Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt den gruppen som kom imot oss, i vår hånd.
13 En budbringer kom til David og sa: Israels folks hjerter har vendt seg til Absalom.
10 Judas menn sa: Hvorfor har dere kommet opp mot oss? De svarte: Vi har kommet opp for å binde Samson, for å gjøre mot ham det han har gjort mot oss.
1 Da samlet hele Israel seg hos David i Hebron og sa: Se, vi er ditt bein og ditt kjøtt.
31 Barzillai fra Gilead kom ned fra Rogelim og dro over Jordan med kongen for å følge ham over Jordan.
15 Da sa David til Abner: «Er ikke du en modig mann, og er det noen som deg i Israel? Hvorfor har du da ikke våkt over din herre, kongen? For det kom en av folket inn for å ødelegge kongen, din herre.
15 Absalom og alle Israels menn kom til Jerusalem, og Ahitofel var med ham.
12 Da vendte Davids unge menn tilbake og fortalte ham alt dette.
28 Eliab, hans eldste bror, hørte når han snakket med mennene, og Eliabs sinne ble opptent mot David. Han sa: Hvorfor er du kommet ned hit? Hvem har du etterlatt de få sauene til i ødemarken? Jeg kjenner ditt overmot og ditt hjertes ondskap, for du er kommet hit for å se kampen.
1 Da kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: Se, vi er ditt bein og ditt kjøtt.
19 Så sa kongen til Ittai, gittitten: Hvorfor går du også med oss? Vend tilbake og bli med kongen igjen, for du er en fremmed og dessuten en flyktning.
15 Og han sa: Du vet at kongeriket var mitt, og hele Israel hadde vendt seg til meg for at jeg skulle regjere. Men kongeriket er nå blitt min brors; for det var fra Herren hans.
31 Joab reiste seg og kom til Absalom i huset hans og spurte: "Hvorfor har dine tjenere satt min åker i brann?"
12 Og Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hva er denne ondskapen som er gjort blant dere?
2 Absalom sto opp tidlig og stilte seg ved siden av porten. Når folk som hadde en sak, kom til kongen for å få dom, ropte Absalom til dem og spurte: Fra hvilken by er du? Når de svarte: Din tjener er fra en av Israels stammer,
8 Da David hørte om det, sendte han Joab og hele hæren av de mektige krigerne.
3 Joab svarte: Måtte Herren gjøre sitt folk hundre ganger så mange som de er nå. Min herre kongen, er de ikke alle din herres tjenere? Hvorfor ønsker min herre dette? Hvorfor skal det føre til synd for Israel?
4 Men kongens ord stod fast mot Joab, så Joab dro av sted og gikk gjennom hele Israel, og kom tilbake til Jerusalem.
20 Da Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset, sa de: Hvor er Ahimaas og Jonatan? Kvinnen sa til dem: De har gått over bekkefaret. Da de lette men ikke fant dem, vendte de tilbake til Jerusalem.
2 David sa til hele Israels menighet: Hvis dette er godt for dere, og hvis det er av Herren vår Gud, la oss sende bud til våre brødre overalt som er igjen i hele Israels land, også til prestene og levittene som er i byene og områdene rundt, slik at de kan samle seg hos oss.
25 Da han kom til Jerusalem for å møte kongen, spurte kongen ham: Hvorfor fulgte du ikke med meg, Mefibosjet?
1 Mennene fra Efraim samlet seg og dro nordover. De sa til Jefta: Hvorfor gikk du for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss, så vi kunne gå med deg? Vi vil brenne huset ditt over deg med ild.
15 De kom til rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme i Gilead og sa til dem: