Dommernes bok 12:1
Mennene fra Efraim samlet seg og dro nordover. De sa til Jefta: Hvorfor gikk du for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss, så vi kunne gå med deg? Vi vil brenne huset ditt over deg med ild.
Mennene fra Efraim samlet seg og dro nordover. De sa til Jefta: Hvorfor gikk du for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss, så vi kunne gå med deg? Vi vil brenne huset ditt over deg med ild.
Mennene fra Efraim samlet seg, dro nordover og sa til Jefta: «Hvorfor dro du over for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss med deg? Vi skal brenne huset ditt over deg med ild.»
Efraim-mennene ble kalt sammen; de dro nordover og sa til Jefta: Hvorfor dro du ut for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss til å gå med deg? Nå vil vi brenne huset ditt ned over deg.
Mennene i Efraim ble kalt sammen, og de dro nordover. De sa til Jefta: Hvorfor dro du for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss, så vi kunne gå med deg? Vi brenner huset ditt ned over hodet på deg!
Da ropte mennene fra Efraim og krysset over til nord. De sa til Jefta: 'Hvorfor dro du over for å kjempe mot ammonittene uten å be oss om å komme med deg? Vi vil sette fyr på huset ditt.'
Og mennene fra Efraim samlet seg og dro nordover, og sa til Jefta: Hvorfor gikk du over for å kjempe mot Ammonittene uten å kalle oss til å gå med deg? Vi vil brenne ditt hus over deg med ild.
Og mennene fra Efraim samlet seg og dro nordover og sa til Jeftah: Hvorfor krysset du over for å kjempe mot ammonittene uten å kalle på oss? Vi vil brenne huset ditt ned over deg.
Alle mennene fra Efraim ble samlet og gikk mot nord. De sa til Jefta: Hvorfor dro du ut for å kjempe mot ammonittene uten å rope oss til å gå med deg? Vi vil brenne huset ditt over hodet på deg.
En mann fra Efraim ropte høyt og krysset nordover. De sa til Jefta: "Hvorfor dro du ut for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss til å gå med deg? Vi skal brenne huset ditt ned over hodet på deg!"
Mennene fra Efraim samlet seg og dro nordover, og sa til Jefta: Hvorfor dro du for å kjempe mot Ammonittene uten å kalle oss med? Vi vil sette fyr på huset ditt.
Og mennene i Efraim samlet seg og dro nordover, og sa til Jephthah: »Hvorfor dro du forbi for å kjempe mot ammonittene, og kalte oss ikke med? Vi vil brenne ditt hus over deg med ild.«
Mennene fra Efraim samlet seg og dro nordover, og sa til Jefta: Hvorfor dro du for å kjempe mot Ammonittene uten å kalle oss med? Vi vil sette fyr på huset ditt.
Menn fra Efraim ble samlet og dro nordover og sa til Jefta: «Hvorfor dro du for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss til å kjempe med deg? Vi vil brenne huset ditt ned med ild.»
The men of Ephraim were called together, crossed northward, and said to Jephthah, "Why did you go to fight against the Ammonites without calling us to go with you? We will burn your house down on top of you in fire!"
En mann fra Efraim ropte høyt og krysset nordover. Han sa til Jefta: 'Hvorfor dro du for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss til å dra med deg? Vi vil brenne huset ditt ned over deg med ild.'
Og hver Mand af Ephraim blev sammenkaldt og gik over mod Norden, og de sagde til Jephthah: Hvorfor gik du over til at stride imod Ammons Børn, og kaldte os ikke at gaae med dig? vi ville brænde dit Huus over dig med Ild.
And the men of Ephraim gathered together, and went northward, and said to Jephthah, Why did you pass over to fight against the children of Ammon, and did not call us to go with you? We will burn your house over you with fire.
And the men of Ephraim gathered themselves together, and went northward, and said unto Jephthah, Wherefore passedst thou over to fight against the children of Ammon, and didst not call us to go with thee? we will burn thine house upon thee with fire.
Mennene fra Efraim samlet seg og dro nordover, og de sa til Jefta: Hvorfor dro du for å kjempe mot Ammonittene uten å kalle oss med? Vi vil brenne huset ditt ned over hodet på deg.
Og mennene fra Efraim ble samlet og dro nordover, og sa til Jefta: 'Hvorfor har du dratt for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss med? Vi vil brenne ned huset ditt over deg med ild.'
Efraims menn samlet seg og dro nordover. De sa til Jefta: Hvorfor dro du over for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss til å bli med deg? Vi vil brenne huset ditt ned over deg.
Nå kom mennene fra Efraim sammen, tok opp våpen og dro over til Safon. De sa til Jefta: Hvorfor dro du for å føre krig mot ammonittene uten å sende bud til oss for å bli med? Nå vil vi sette fyr på huset ditt over deg.
And they of Ephraim made insurreccion, & wente northwarde, & sayde vnto Iephthae: Wherfore wetest thou to the battayll agaynst the children of Ammon, & hast not called vs, that we mighte go with the? We wil burne thy house and the with fyre.
And the me of Ephraim gathered themselues together, and went Northwarde, and saide vnto Iphtah, Wherefore wentest thou to fight against the children of Ammon, and diddest not call vs to goe with thee? we will therefore burne thine house vpon thee with fire.
And the men of Ephraim gathered them selues together, & went northwarde, & sayd vnto Iephthah: Wherfore wentest thou to fight against the children of Ammon, and dyddest not call vs to go with thee? we will therfore burne thine house vpon thee with fire.
¶ And the men of Ephraim gathered themselves together, and went northward, and said unto Jephthah, Wherefore passedst thou over to fight against the children of Ammon, and didst not call us to go with thee? we will burn thine house upon thee with fire.
The men of Ephraim were gathered together, and passed northward; and they said to Jephthah, Why did you pass over to fight against the children of Ammon, and didn't call us to go with you? we will burn your house on you with fire.
And the men of Ephraim are called together, and pass over northward, and say to Jephthah, `Wherefore has thou passed over to fight against the Bene-Ammon, and on us hast not called to go with thee? thy house we burn over thee with fire.'
And the men of Ephraim were gathered together, and passed northward; and they said unto Jephthah, Wherefore passedst thou over to fight against the children of Ammon, and didst not call us to go with thee? we will burn thy house upon thee with fire.
And the men of Ephraim were gathered together, and passed northward; and they said unto Jephthah, Wherefore passedst thou over to fight against the children of Ammon, and didst not call us to go with thee? we will burn thy house upon thee with fire.
Now the men of Ephraim came together and took up arms and went over to Zaphon; and they said to Jephthah, Why did you go over to make war against the children of Ammon without sending for us to go with you? Now we will put your house on fire over you.
The men of Ephraim were gathered together, and passed northward; and they said to Jephthah, "Why did you pass over to fight against the children of Ammon, and didn't call us to go with you? We will burn your house around you with fire!"
Civil Strife Mars the Victory The Ephraimites assembled and crossed over to Zaphon. They said to Jephthah,“Why did you go and fight with the Ammonites without asking us to go with you? We will burn your house down right over you!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Jefta svarte dem: Jeg og folket mitt hadde en stor strid med ammonittene, og når jeg kalte på dere, hjalp dere meg ikke ut av deres hender.
3Når jeg så at dere ikke kom til unnsetning, satte jeg livet mitt på spill og dro mot ammonittene, og Herren overgav dem i min hånd. Hvorfor kommer dere da til meg i dag for å kjempe mot meg?
4Da samlet Jefta alle mennene fra Gilead og kjempet mot Efraim. Mennene fra Gilead slo Efraim fordi de hadde sagt: Dere gileaditter er flyktninger fra Efraim, blant efraimittene og manassittene.
5Gileadittene tok passene over Jordan før efraimittene kunne krysse. Når efraimittene som hadde unnsluppet sa: La meg krysse over, sa mennene fra Gilead til ham: Er du en efraimitt? Hvis han svarte nei,
6da sa de til ham: Si nå 'Shibboleth'. Og hvis han sa 'Sibboleth', fordi han ikke kunne uttale det riktig, grep de ham og drepte ham ved Jordans passer. På den tiden falt førtito tusen efraimitter.
7Jefta styrte Israel i seks år. Så døde Jefta, gileaditten, og ble begravet i en av byene i Gilead.
1Mennene fra Efraim sa til ham: Hvorfor har du gjort dette mot oss og ikke kalt på oss da du gikk for å kjempe mot midianittene? De irettesatte ham skarpt.
2Han svarte dem: Hva har jeg gjort sammenlignet med dere? Er ikke druene fra Efraim bedre enn innhøstingen fra Abi-Eser?
2Gileads kone fødte ham sønner, og da hennes sønner vokste opp, jaget de Jefta bort og sa til ham: «Du skal ikke arve i vår fars hus, for du er sønn av en fremmed kvinne.»
3Da flyktet Jefta fra sine brødre og bodde i landet Tob. Røvere samlet seg der om Jefta og dro ut med ham.
4Etter en tid hendte det at ammonittene gjorde krig mot Israel.
5Da ammonittene førte krig mot Israel, gikk de eldste i Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.
6De sa til Jefta: «Kom og bli vår leder, så vi kan kjempe mot ammonittene.»
7Men Jefta sa til de eldste i Gilead: «Var det ikke dere som hatet meg og jaget meg bort fra min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?»
8De eldste i Gilead svarte Jefta: «Nettopp derfor kommer vi nå til deg, slik at du kan dra med oss og kjempe mot ammonittene. Så skal du være vår leder over alle innbyggerne i Gilead.»
9Da sa Jefta til de eldste i Gilead: «Hvis dere bringer meg tilbake for å kjempe mot ammonittene, og Herren overgir dem til meg, blir jeg da lederen deres?»
10De eldste i Gilead sa til Jefta: «Herren skal være vitne mellom oss, om vi ikke gjør som du sier.»
11Så dro Jefta med de eldste i Gilead, og folket gjorde ham til deres leder og kommandant. Jefta gjentok alle sine ord for Herren i Mispa.
12Jefta sendte budbringere til kongen av Ammon og sa: «Hva har du med meg å gjøre, siden du kommer mot meg for å kjempe i mitt land?»
13Kongen av Ammon svarte Jeftas budbringere: «Fordi Israel tok mitt land da de kom opp fra Egypt, fra Arnon til Jabok og til Jordan. Gi oss tilbake disse områdene i fred nå.»
14Jefta sendte igjen budbringere til kongen av Ammon
15og sa: «Så sier Jefta: Israel tok ikke land fra Moab eller ammonittene.
27Derfor har jeg ikke syndet mot deg, men du gjør meg urett ved å føre krig mot meg. Må Herren, dommeren, dømme mellom Israels barn og Ammon på denne dag.
28Men kongen av Ammon lyttet ikke til ordene Jefta sendte ham.
29Da kom Herrens Ånd over Jefta. Han dro over Gilead og Manasse, videre til Mispa i Gilead, og fra Mispa i Gilead dro han til ammonittene.
30Jefta avla et løfte til Herren og sa: «Hvis du uten tvil gir ammonittene i mine hender,
31da skal det som enn kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg vil ofre det som et brennoffer.»
32Så dro Jefta til ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren overgav dem i hans hånd.
9Ammonittene krysset også Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraim-stammen, og Israel var i stor nød.
12Deretter reiste noen av lederne blant Efraims barn seg, Azarja, sønn av Johanan, Berekja, sønn av Mesjillemot, Jehizkia, sønn av Shallum, og Amasa, sønn av Hadlai, mot dem som kom fra krigen.
13De sa til dem: «Dere skal ikke føre fangene hit, for allerede har vi syndet mot Herren, og nå har dere tenkt å legge enda mer til våre synder og vår skyld, for vår skyld er stor, og det er brennende vrede mot Israel.»
10Judas menn sa: Hvorfor har dere kommet opp mot oss? De svarte: Vi har kommet opp for å binde Samson, for å gjøre mot ham det han har gjort mot oss.
11Da dro tre tusen menn fra Juda opp til toppen av klippen Etam og sa til Samson: Vet du ikke at filistrene hersker over oss? Hva er dette du har gjort mot oss? Han svarte dem: Som de gjorde mot meg, har jeg gjort mot dem.
10Da skilte Amasja dem fra hverandre, nemlig hæren som hadde kommet til ham fra Efraim, og lot dem vende hjem igjen. Derfor ble deres vrede stor mot Juda, og de vendte hjem i stor vrede.
31Joab reiste seg og kom til Absalom i huset hans og spurte: "Hvorfor har dine tjenere satt min åker i brann?"
35Da han så henne, rev han sine klær og sa: «Akk, min datter! Du har brakt meg i stor sorg, og du er blant dem som plager meg, for jeg har åpnet min munn til Herren, og jeg kan ikke ta det tilbake.»
18Folket og lederne i Gilead sa til hverandre: Hvem er den som vil begynne å kjempe mot ammonittene? Han skal bli leder for alle innbyggerne i Gilead.
43Mennene fra Israel svarte mennene fra Juda og sa: Vi har ti deler i kongen, og vi har også mer rett til David enn dere. Hvorfor gjorde dere oss små, slik at vårt råd ikke først ble hørt om å hente tilbake vår konge? Ordene fra mennene fra Juda var sterkere enn ordene fra mennene fra Israel.
14Efraim vakte hans vrede sterkt; derfor skal han etterlate sin blodskyld på ham, og skammen skal hans herre betale tilbake til ham.
41Alle mennene i Israel kom til kongen og sa: Hvorfor har våre brødre, mennene fra Juda, tatt deg bort og ført kongen, hans husstand og alle Davids menn over Jordan?
8Og hele folket reiste seg som én mann og sa: Ingen av oss skal gå til sitt telt, ingen av oss skal vende hjem.
12Og Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hva er denne ondskapen som er gjort blant dere?
24Gideon sendte budbringere gjennom hele Efraims fjellområde og sa: Kom ned mot midianittene og ta vannenes veier til Bet-bara og Jordan før dem. Da samlet alle men fra Efraim seg og tok vannenes veier til Bet-bara og Jordan.
15På den syvende dagen sa de til Samsons kone: Lokke din mann, så han kan fortelle oss gåten, ellers brenner vi deg og din fars hus med ild. Har dere invitert oss hit for å ta det vi har? Er det ikke så?
19Hvorfor adlød du da ikke Herrens stemme, men kastet deg over byttet, og gjorde det som er ondt i Herrens øyne?
11Og Herren sendte Jerubbaal, Bedan, Jefta og Samuel og frelste dere fra fiender på alle kanter, og dere bodde trygt.
33Da samlet alle midianittene, amalekittene og folket fra øst seg sammen, gikk over og slo leir i Jisreeldalen.
1Da dro Nahash, ammonitten, opp og beleiret Jabesh-gilead. Alle mennene i Jabesh sa til Nahash: Lag en avtale med oss, så skal vi tjene deg.