1 Samuelsbok 12:11

KJV 1769 norsk

Og Herren sendte Jerubbaal, Bedan, Jefta og Samuel og frelste dere fra fiender på alle kanter, og dere bodde trygt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dom 6:32 : 32 Derfor kalte han den dagen ham Jerubbaal og sa: La Baal kjempe mot ham, fordi han har revet ned hans alter.
  • Dom 4:6 : 6 Hun sendte bud etter Barak, Abinoams sønn, fra Kedesj i Naftali, og sa til ham: Har ikke Herren, Israels Gud, befalt: Gå, dra mot Taborfjellet og ta med deg ti tusen mann fra Naftali og Sebulon?
  • Dom 6:14 : 14 Og Herren så på ham og sa: Gå i denne din styrke, så skal du frelse Israel fra midianittenes hånd. Har ikke jeg sendt deg?
  • Dom 8:29 : 29 Jerubba'al, Joasjs sønn, gikk og bodde i sitt eget hus.
  • Dom 8:35 : 35 De viste heller ikke godhet mot Jerubba'als hus, nemlig Gideon, i forhold til all den gode han hadde vist mot Israel.
  • Dom 11:1-9 : 1 Nå var Jefta, gileaditten, en mektig kriger, men han var sønn av en skjøge. Gilead var far til Jefta. 2 Gileads kone fødte ham sønner, og da hennes sønner vokste opp, jaget de Jefta bort og sa til ham: «Du skal ikke arve i vår fars hus, for du er sønn av en fremmed kvinne.» 3 Da flyktet Jefta fra sine brødre og bodde i landet Tob. Røvere samlet seg der om Jefta og dro ut med ham. 4 Etter en tid hendte det at ammonittene gjorde krig mot Israel. 5 Da ammonittene førte krig mot Israel, gikk de eldste i Gilead for å hente Jefta fra landet Tob. 6 De sa til Jefta: «Kom og bli vår leder, så vi kan kjempe mot ammonittene.» 7 Men Jefta sa til de eldste i Gilead: «Var det ikke dere som hatet meg og jaget meg bort fra min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?» 8 De eldste i Gilead svarte Jefta: «Nettopp derfor kommer vi nå til deg, slik at du kan dra med oss og kjempe mot ammonittene. Så skal du være vår leder over alle innbyggerne i Gilead.» 9 Da sa Jefta til de eldste i Gilead: «Hvis dere bringer meg tilbake for å kjempe mot ammonittene, og Herren overgir dem til meg, blir jeg da lederen deres?» 10 De eldste i Gilead sa til Jefta: «Herren skal være vitne mellom oss, om vi ikke gjør som du sier.» 11 Så dro Jefta med de eldste i Gilead, og folket gjorde ham til deres leder og kommandant. Jefta gjentok alle sine ord for Herren i Mispa. 12 Jefta sendte budbringere til kongen av Ammon og sa: «Hva har du med meg å gjøre, siden du kommer mot meg for å kjempe i mitt land?» 13 Kongen av Ammon svarte Jeftas budbringere: «Fordi Israel tok mitt land da de kom opp fra Egypt, fra Arnon til Jabok og til Jordan. Gi oss tilbake disse områdene i fred nå.» 14 Jefta sendte igjen budbringere til kongen av Ammon 15 og sa: «Så sier Jefta: Israel tok ikke land fra Moab eller ammonittene. 16 Men da Israel kom opp fra Egypt, vandret de gjennom ørkenen til Rødehavet og kom til Kadesh. 17 Israel sendte budbringere til kongen av Edom og ba om å få passere gjennom hans land, men kongen av Edom ville ikke høre. De sendte også til kongen av Moab, men han ville heller ikke tillate det, så Israel ble værende i Kadesh. 18 Deretter vandret de gjennom ørkenen, gikk rundt Edoms og Moabs land, og kom til østsiden av Moabs land. De slo leir på den andre siden av Arnon, men gikk ikke inn i Moabs land, for Arnon var Moabs grense. 19 Israel sendte så budbringere til Sihon, amorittenes konge, kongen av Hesjbon, og ba om å få passere gjennom hans land til deres egen plass. 20 Men Sihon stolte ikke på at Israel ville passere gjennom hans land. Han samlet alt folket sitt, slo leir i Jahas og kjempet mot Israel. 21 Herren, Israels Gud, overgav Sihon og hele hans folk i Israels hånd, og de slo dem. Så Israel tok hele landets amoritter, beboerne i det landet. 22 De tok alt amorittenes land fra Arnon til Jabok og fra ørkenen til Jordan. 23 Så nå har Herren, Israels Gud, drevet ut amorittene for sitt folk Israel, og skulle du ta det i besittelse? 24 Bør ikke du ta i besittelse det som din gud Kemosh har gitt deg? Så alt Herren vår Gud driver ut foran oss, det vil vi ta i besittelse. 25 Er du noe bedre enn Balak, sønn av Sippor, Moabs konge? Stred han noen gang mot Israel eller kjempet mot dem? 26 Mens Israel bodde i Hesjbon og dens byer, i Aroer og dens byer, og i alle byene langs Arnonkanten i tre hundre år, hvorfor gjenerobret dere dem ikke i løpet av den tiden? 27 Derfor har jeg ikke syndet mot deg, men du gjør meg urett ved å føre krig mot meg. Må Herren, dommeren, dømme mellom Israels barn og Ammon på denne dag. 28 Men kongen av Ammon lyttet ikke til ordene Jefta sendte ham. 29 Da kom Herrens Ånd over Jefta. Han dro over Gilead og Manasse, videre til Mispa i Gilead, og fra Mispa i Gilead dro han til ammonittene. 30 Jefta avla et løfte til Herren og sa: «Hvis du uten tvil gir ammonittene i mine hender, 31 da skal det som enn kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg vil ofre det som et brennoffer.» 32 Så dro Jefta til ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren overgav dem i hans hånd. 33 Han slo dem fra Aroer til du kommer til Minnit, tjue byer og til Abels vingårdslette, og ammonittene ble underlagt Israels barn.
  • 1 Sam 7:13 : 13 Så ble filistrene underlagt, og de kom ikke mer inn i Israels område. Herrens hånd var mot filistrene alle Samuels dager.
  • Dom 13:1-9 : 1 Og israelittene gjorde igjen det som var ondt i Herrens øyne; og Herren overga dem i filisternes hånd i førti år. 2 Det var en mann fra Zorah, av Dan-familien, som het Manoah; og hans kone var ufruktbar og hadde ingen barn. 3 Herrens engel viste seg for kvinnen og sa til henne: Se nå, du er ufruktbar og har ingen barn, men du skal bli gravid og føde en sønn. 4 Så vær derfor forsiktig, jeg ber deg, og ikke drikk vin eller sterk drikk, og spis ikke noe urent. 5 For se, du skal bli gravid og føde en sønn, og det skal ikke komme barberkniv på hans hode; for barnet skal være en nasireer for Gud fra mors liv; og han skal begynne å befri Israel fra filisternes hånd. 6 Kvinnen kom da og fortalte dette til mannen sin, og sa: En Guds mann kom til meg, og hans utseende var som en Guds engel, veldig fryktinngytende; men jeg spurte ham ikke hvor han kom fra, og han fortalte meg ikke sitt navn. 7 Men han sa til meg: Se, du skal bli gravid og føde en sønn; og nå skal du ikke drikke vin eller sterk drikk, og ikke spise noe urent; for barnet skal være en nasireer for Gud fra mors liv til den dagen han dør. 8 Da ba Manoah til Herren og sa: Å, min Herre, la Guds mann som du har sendt komme igjen til oss og lære oss hva vi skal gjøre med det barnet som skal fødes. 9 Og Gud hørte på Manoahs bønn; og Guds engel kom igjen til kvinnen mens hun satt ute på marken, men Manoah, hennes mann, var ikke med henne. 10 Da skyndte kvinnen seg, løp og fortalte det til mannen sin, og sa til ham: Se, mannen har vist seg for meg, han som kom til meg den andre dagen. 11 Manoah reiste seg og fulgte etter sin kone og kom til mannen, og sa til ham: Er du mannen som talte med kvinnen? Og han sa: Det er jeg. 12 Da sa Manoah: Måttet dine ord bli oppfylt. Hvordan skal vi oppdra barnet, og hva skal vi gjøre med ham? 13 Herrens engel sa til Manoah: Alt jeg har sagt til kvinnen, la henne passe på å overholde. 14 Hun skal ikke spise noe fra vintreet, ei heller drikke vin eller sterk drikk, eller spise noe urent; alt som jeg har befalt henne, skal hun holde. 15 Manoah sa til Herrens engel: Jeg ber deg, la oss få holde deg tilbake til vi har gjort i stand en kje til deg. 16 Herrens engel svarte Manoah: Selv om du holder meg tilbake, vil jeg ikke spise ditt brød; men hvis du vil ofre et brennoffer, må du ofre det til Herren. Manoah visste nemlig ikke at det var Herrens engel.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 1 Sam 12:12-13
    2 vers
    78%

    12Men da dere så Nahasj, kongen av Ammons barn, komme mot dere, sa dere til meg: Nei, en konge skal herske over oss!—enda Herren deres Gud var deres konge.

    13Se, her er kongen som dere har valgt og ønsket! Herren har satt en konge over dere.

  • Dom 10:11-13
    3 vers
    77%

    11Herren svarte Israelittene: Har jeg ikke befridd dere fra egypterne, amorittene, ammonittene og filisterne?

    12Også Sidonierne, Amalekittene og Maonittene undertrykte dere, og dere ropte til meg, og jeg reddet dere ut av deres hånd.

    13Men dere har forlatt meg og tjent andre guder, derfor vil jeg ikke redde dere mer.

  • 1 Sam 12:6-10
    5 vers
    76%

    6Så sa Samuel til folket: Det var Herren som satte Moses og Aaron til å føre deres fedre opp fra Egyptens land.

    7Stå derfor stille, så jeg kan tale til dere for Herren om alle de rettferdige gjerninger som Herren har gjort for dere og deres fedre.

    8Da Jakob kom til Egypt, ropte deres fedre til Herren. Herren sendte Moses og Aaron, som førte deres fedre ut av Egypten, og lot dem bo i dette landet.

    9Men da de glemte Herren sin Gud, solgte han dem i hendene på Sisera, hærføreren i Hasor, og i hendene på filisterne, og i kongen av Moabs hender, som kjempet mot dem.

    10Da ropte de til Herren og sa: Vi har syndet, for vi har forlatt Herren og tjent Baalim og Astarte. Nå, befri oss fra våre fienders hånd, så vil vi tjene deg.

  • Dom 12:2-3
    2 vers
    74%

    2Jefta svarte dem: Jeg og folket mitt hadde en stor strid med ammonittene, og når jeg kalte på dere, hjalp dere meg ikke ut av deres hender.

    3Når jeg så at dere ikke kom til unnsetning, satte jeg livet mitt på spill og dro mot ammonittene, og Herren overgav dem i min hånd. Hvorfor kommer dere da til meg i dag for å kjempe mot meg?

  • Dom 6:8-10
    3 vers
    74%

    8at Herren sendte en profet til Israels barn som sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg førte dere opp fra Egypt og brakte dere ut av slavehuset;

    9og jeg reddet dere fra egypternes hånd og fra alle som undertrykte dere, og drev dem ut foran dere og ga dere deres land.

    10Jeg sa til dere: Jeg er Herren deres Gud; frykt ikke amorittenes guder, i hvis land dere bor, men dere har ikke adlydt min røst.

  • Neh 9:27-28
    2 vers
    73%

    27Derfor overgav du dem i hendene på deres fiender, som plaget dem. Men i sin nød ropte de til deg, og du hørte dem fra himmelen, og i din store miskunn ga du dem frelsere som frelste dem fra deres fienders hånd.

    28Men så snart de hadde hvile, vendte de tilbake til å gjøre ondt foran deg. Da overlot du dem i fienders hender, så de hersket over dem; men når de vendte tilbake og ropte til deg, hørte du dem fra himmelen; og mange ganger fridde du dem i din miskunn.

  • 2 Kong 13:5
    72%

    5Herren ga Israel en frelser, slik at de kom ut fra syrernes hånd, og Israels barn bodde i sine hjem, som før.

  • 1 Sam 10:18-19
    2 vers
    72%

    18Og han sa til Israels barn: «Så sier Herren, Israels Gud: Jeg førte Israel opp fra Egypt og reddet dere fra egypterne og fra alle kongerikene som undertrykte dere.

    19Men i dag har dere forkastet deres Gud, som selv har frelst dere fra alle deres prøvelser og trengsler. Dere har sagt til ham: Nei, men sett en konge over oss. Nå still dere fram for Herren etter deres stammer og etter deres tusener.»

  • Dom 2:18
    72%

    18Og når Herren oppreiste dem dommere, var Herren med dommeren, og frelste dem fra deres fienders hånd alle dommerens dager: for Herren angret seg på grunn av deres sukk på grunn av dem som undertrykte dem og plaget dem.

  • Dom 11:32
    72%

    32Så dro Jefta til ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren overgav dem i hans hånd.

  • Jos 24:11-13
    3 vers
    72%

    11Dere krysset Jordan og kom til Jeriko. Mennene i Jeriko kjempet mot dere, så vel som amorittene, perisittene, kanaaneerne, hetittene, girgasittene, hevittene og jebusittene, men jeg ga dem i deres hånd.

    12Jeg sendte vepser foran dere som drev dem bort for dere, og to amorittiske konger, men ikke ved sverdet deres eller buen deres.

    13Jeg har gitt dere et land som dere ikke har arbeidet for, byer som dere ikke har bygd, og dere bor i dem. Av vingårder og olivenlunder som dere ikke har plantet, spiser dere.

  • 5 Mos 12:10
    72%

    10Men når dere krysser Jordan og bosetter dere i landet som Herren deres Gud gir dere til arv, og når han gir dere hvile fra alle fiendene deres rundt omkring, slik at dere bor trygt,

  • 1 Sam 7:7-8
    2 vers
    72%

    7Da filistrene hørte at Israels barn var samlet i Mispa, dro filistrenes herrer opp mot Israel. Da Israels barn hørte dette, ble de redde for filistrene.

    8Israels barn sa til Samuel: Hold ikke opp med å rope til Herren vår Gud for oss, så han kan redde oss fra filistrenes hånd.

  • Dom 9:17
    72%

    17For min far kjempet for dere, satte sitt liv på spill og reddet dere fra midjanittenes hånd;

  • Dom 2:16
    72%

    16Likevel oppreiste Herren dommere, som frelste dem fra hånden til dem som plyndret dem.

  • Dom 8:22
    71%

    22Mennene i Israel sa til Gideon: Hersk over oss, du og din sønn og din sønnesønn, for du har fridd oss fra Midianittenes hånd.

  • Dom 8:34
    71%

    34Israels barn husket ikke Herren sin Gud, som hadde utfriet dem fra alle fiendene på alle kanter.

  • 1 Krøn 11:2
    71%

    2Selv da Saul var konge, var det du som førte Israel ut og brakte dem inn. Herren din Gud sa til deg: Du skal gjete mitt folk Israel, og du skal være fører for mitt folk Israel.

  • 1 Sam 7:13
    70%

    13Så ble filistrene underlagt, og de kom ikke mer inn i Israels område. Herrens hånd var mot filistrene alle Samuels dager.

  • 2 Kong 17:39
    70%

    39Men Herren, deres Gud, skal dere frykte; han skal befri dere fra deres fienders hånd.

  • 1 Sam 7:3
    70%

    3Samuel talte til hele Israels hus og sa: Om dere vil vende tilbake til Herren av hele hjertet, så fjern de fremmede gudene og Astarte-bildene fra blant dere, og vend deres hjerter til Herren og tjen ham alene. Da vil han fri dere fra filisternes hånd.

  • 1 Krøn 11:14
    70%

    14De stilte seg i midten av åkeren og reddet den, og slo filisterne, og Herren gav dem en stor seier.

  • 1 Sam 12:1
    70%

    1Samuel sa til hele Israel: Se, jeg har lyttet til dere i alt hva dere ba meg om, og jeg har satt en konge over dere.

  • 2 Krøn 13:16
    70%

    16Israels barn flyktet for Juda, og Gud ga dem i deres hånd.

  • 1 Sam 14:23
    69%

    23Så reddet Herren Israel den dagen, og slaget spredte seg forbi Bet-Aven.

  • 2 Sam 3:18
    69%

    18Gjør det nå, for Herren har talt om David og sagt: 'Ved min tjener David vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra alle deres fiender.'

  • Dom 6:14
    69%

    14Og Herren så på ham og sa: Gå i denne din styrke, så skal du frelse Israel fra midianittenes hånd. Har ikke jeg sendt deg?

  • Jos 2:10
    69%

    10For vi har hørt hvordan Herren tørket opp vannet i Rødehavet for dere da dere dro ut av Egypt, og hva dere gjorde med de to amorittkongene på den andre siden av Jordan, Sihon og Og, som dere ødela fullstendig.

  • Dom 7:9
    69%

    9Den natten sa Herren til ham: Stå opp, gå ned mot leiren, for jeg har gitt den i din hånd.

  • 1 Sam 7:10
    69%

    10Mens Samuel ofret brennofferet, nærmet filistrene seg for å kjempe mot Israel. Men Herren tordnet med stor torden den dagen over filistrene og drev dem i forvirring, og de ble slått for Israel.

  • Dom 3:10
    69%

    10Herrens ånd kom over ham, og han ble dommer i Israel. Han dro ut i krig, og Herren overga Kusjan-Risjatáim, kongen av Mesopotamia, i hans hender, og hans hånd fikk overtaket over Kusjan-Risjatáim.

  • Dom 2:1
    69%

    1Og en engel fra Herren kom opp fra Gilgal til Bochim og sa: Jeg førte dere opp fra Egypt og har brakt dere til det landet jeg lovet deres fedre; og jeg sa at jeg aldri vil bryte min pakt med dere.