Dommerne 11:32

KJV 1769 norsk

Så dro Jefta til ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren overgav dem i hans hånd.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dom 1:4 : 4 Og Juda dro opp, og Herren overgav kanaaneerne og perisittene i deres hånd, og de drepte ti tusen menn i Besek.
  • Dom 2:18 : 18 Og når Herren oppreiste dem dommere, var Herren med dommeren, og frelste dem fra deres fienders hånd alle dommerens dager: for Herren angret seg på grunn av deres sukk på grunn av dem som undertrykte dem og plaget dem.
  • Dom 3:10 : 10 Herrens ånd kom over ham, og han ble dommer i Israel. Han dro ut i krig, og Herren overga Kusjan-Risjatáim, kongen av Mesopotamia, i hans hender, og hans hånd fikk overtaket over Kusjan-Risjatáim.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 88%

    27 Derfor har jeg ikke syndet mot deg, men du gjør meg urett ved å føre krig mot meg. Må Herren, dommeren, dømme mellom Israels barn og Ammon på denne dag.

    28 Men kongen av Ammon lyttet ikke til ordene Jefta sendte ham.

    29 Da kom Herrens Ånd over Jefta. Han dro over Gilead og Manasse, videre til Mispa i Gilead, og fra Mispa i Gilead dro han til ammonittene.

    30 Jefta avla et løfte til Herren og sa: «Hvis du uten tvil gir ammonittene i mine hender,

    31 da skal det som enn kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg vil ofre det som et brennoffer.»

  • 83%

    1 Mennene fra Efraim samlet seg og dro nordover. De sa til Jefta: Hvorfor gikk du for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss, så vi kunne gå med deg? Vi vil brenne huset ditt over deg med ild.

    2 Jefta svarte dem: Jeg og folket mitt hadde en stor strid med ammonittene, og når jeg kalte på dere, hjalp dere meg ikke ut av deres hender.

    3 Når jeg så at dere ikke kom til unnsetning, satte jeg livet mitt på spill og dro mot ammonittene, og Herren overgav dem i min hånd. Hvorfor kommer dere da til meg i dag for å kjempe mot meg?

    4 Da samlet Jefta alle mennene fra Gilead og kjempet mot Efraim. Mennene fra Gilead slo Efraim fordi de hadde sagt: Dere gileaditter er flyktninger fra Efraim, blant efraimittene og manassittene.

  • 81%

    1 Nå var Jefta, gileaditten, en mektig kriger, men han var sønn av en skjøge. Gilead var far til Jefta.

    2 Gileads kone fødte ham sønner, og da hennes sønner vokste opp, jaget de Jefta bort og sa til ham: «Du skal ikke arve i vår fars hus, for du er sønn av en fremmed kvinne.»

    3 Da flyktet Jefta fra sine brødre og bodde i landet Tob. Røvere samlet seg der om Jefta og dro ut med ham.

    4 Etter en tid hendte det at ammonittene gjorde krig mot Israel.

    5 Da ammonittene førte krig mot Israel, gikk de eldste i Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.

    6 De sa til Jefta: «Kom og bli vår leder, så vi kan kjempe mot ammonittene.»

  • 80%

    8 De eldste i Gilead svarte Jefta: «Nettopp derfor kommer vi nå til deg, slik at du kan dra med oss og kjempe mot ammonittene. Så skal du være vår leder over alle innbyggerne i Gilead.»

    9 Da sa Jefta til de eldste i Gilead: «Hvis dere bringer meg tilbake for å kjempe mot ammonittene, og Herren overgir dem til meg, blir jeg da lederen deres?»

    10 De eldste i Gilead sa til Jefta: «Herren skal være vitne mellom oss, om vi ikke gjør som du sier.»

    11 Så dro Jefta med de eldste i Gilead, og folket gjorde ham til deres leder og kommandant. Jefta gjentok alle sine ord for Herren i Mispa.

    12 Jefta sendte budbringere til kongen av Ammon og sa: «Hva har du med meg å gjøre, siden du kommer mot meg for å kjempe i mitt land?»

    13 Kongen av Ammon svarte Jeftas budbringere: «Fordi Israel tok mitt land da de kom opp fra Egypt, fra Arnon til Jabok og til Jordan. Gi oss tilbake disse områdene i fred nå.»

    14 Jefta sendte igjen budbringere til kongen av Ammon

    15 og sa: «Så sier Jefta: Israel tok ikke land fra Moab eller ammonittene.

  • 80%

    33 Han slo dem fra Aroer til du kommer til Minnit, tjue byer og til Abels vingårdslette, og ammonittene ble underlagt Israels barn.

    34 Da Jefta kom tilbake til sitt hus i Mispa, se, hans datter kom ut for å møte ham med tamburiner og dans. Hun var hans eneste barn; han hadde verken sønn eller datter utenom henne.

    35 Da han så henne, rev han sine klær og sa: «Akk, min datter! Du har brakt meg i stor sorg, og du er blant dem som plager meg, for jeg har åpnet min munn til Herren, og jeg kan ikke ta det tilbake.»

    36 Hun sa til ham: «Min far, hvis du har åpnet din munn til Herren, gjør da med meg som du har sagt, siden Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.»

  • 9 Ammonittene krysset også Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraim-stammen, og Israel var i stor nød.

  • 8 Herren overga dem i Israels hånd, og de slo dem og forfulgte dem til Store Sidon, Misrefot-Maim, og dalen i Mispe mot øst. De slo dem helt til ingen var igjen.

  • 24 Israel slo ham med sverdets egg og erobret hans land fra Arnon til Jabbok, helt til ammonittenes grenser, for ammonittenes grense var sterk.

  • 16 Israels barn flyktet for Juda, og Gud ga dem i deres hånd.

  • 21 Herren, Israels Gud, overgav Sihon og hele hans folk i Israels hånd, og de slo dem. Så Israel tok hele landets amoritter, beboerne i det landet.

  • 28 Han sa til dem: «Følg etter meg, for Herren har gitt moabittene, deres fiender, i deres hender.» De fulgte ham ned og inntok vadestedene ved Jordan mot Moab, og lot ikke en mann komme over.

  • 11 Dere krysset Jordan og kom til Jeriko. Mennene i Jeriko kjempet mot dere, så vel som amorittene, perisittene, kanaaneerne, hetittene, girgasittene, hevittene og jebusittene, men jeg ga dem i deres hånd.

  • 17 Da samlet ammonittene seg og slo leir i Gilead. Israelittene samlet seg også og slo leir i Mispa.

  • 11 Herren svarte Israelittene: Har jeg ikke befridd dere fra egypterne, amorittene, ammonittene og filisterne?

  • 7 Jefta styrte Israel i seks år. Så døde Jefta, gileaditten, og ble begravet i en av byene i Gilead.

  • 48 Han samlet en hær og slo amalekittene og befridde Israel ut av hendene på dem som ranet dem.

  • 33 Og Herren vår Gud overgav ham foran oss, og vi slo ham og hans sønner og hele hans folk.

  • 11 Og Herren sendte Jerubbaal, Bedan, Jefta og Samuel og frelste dere fra fiender på alle kanter, og dere bodde trygt.

  • 8 Da kom Amalek og kjempet mot Israel i Rephidim.

  • 4 Herren skal gjøre med dem som Han gjorde med Sihon og Og, amorittenes konger, og deres land, som Han utslettet.

  • 1 Da dro Nahash, ammonitten, opp og beleiret Jabesh-gilead. Alle mennene i Jabesh sa til Nahash: Lag en avtale med oss, så skal vi tjene deg.

  • 33 Da samlet alle midianittene, amalekittene og folket fra øst seg sammen, gikk over og slo leir i Jisreeldalen.

  • 13 Og Josva svekket Amalek og hans folk med sverdets egg.