Dommernes bok 20:12

KJV 1769 norsk

Og Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hva er denne ondskapen som er gjort blant dere?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 13:14 : 14 Da skal du undersøke, granske og spørre nøye; og se, hvis det er sant og en visshet at en slik avskyelighet har skjedd blant dere,
  • 5 Mos 20:10 : 10 Når du nærmer deg en by for å kjempe mot den, skal du tilby den fred.
  • Jos 22:13-16 : 13 Israelittene sendte Fines, sønn av Eleasar, presten, til rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme i Gilead. 14 Sammen med ham var ti høvdinger, en fra hver ættestamme i Israel, og hver av dem var leder for sin familie blant de tusen i Israel. 15 De kom til rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme i Gilead og sa til dem: 16 Så sier hele Herrens menighet: Hva er dette sviket dere har begått mot Israels Gud, at dere har vendt dere bort fra Herren i dag ved å bygge et alter for å gjøre opprør mot Herren?
  • Matt 18:15-18 : 15 Men hvis din bror synder mot deg, gå og vis ham hans skyld, mellom deg og ham alene. Hvis han hører på deg, har du vunnet din bror. 16 Hvis han ikke hører på deg, ta med deg en eller to til, slik at hver sak kan stå fast ved to eller tre vitners munn. 17 Hvis han nekter å høre på dem, si det til menigheten. Hvis han nekter å høre på menigheten, la ham være som en hedning eller toller for deg. 18 Sannelig, jeg sier dere: Det dere binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det dere løser på jorden, skal være løst i himmelen.
  • Rom 12:18 : 18 Om det er mulig, så langt det står til dere, lev fredelig med alle mennesker.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    3(Nå hadde benjaminittene hørt at israelittene hadde dratt opp til Mispa.) Da sa israelittene: Fortell oss, hvordan skjedde denne ondskapen?

    4Og levitten, mannen til den kvinnen som var blitt drept, svarte og sa: Jeg kom til Gibea, som tilhører Benjamin, jeg og min medhustru, for å overnatte der.

    5Og mennene i Gibea reiste seg mot meg, omringet huset om natten og tenkte å drepe meg; og min medhustru har de krenket, så hun døde.

    6Så jeg tok medhustruen min, kuttet henne i stykker og sendte delene rundt i hele Israels arv, for de har begått en nedrig og tåpelig handling i Israel.

    7Se, dere er alle israelitter; gi nå deres råd og mening.

    8Og hele folket reiste seg som én mann og sa: Ingen av oss skal gå til sitt telt, ingen av oss skal vende hjem.

    9Men nå skal dette være den tingen vi skal gjøre mot Gibea; vi vil gå opp mot det ved loddtrekning;

    10Og vi vil ta ti mann av hundre fra alle Israels stammer, og hundre av tusen, og tusen av ti tusen, for å skaffe mat til folket, slik at de kan gjøre slik når de kommer til Gibea i Benjamin, på grunn av all den tåpelighet de har utført i Israel.

    11Så alle Israels menn samlet seg mot byen, forenet som én mann.

  • 88%

    13Nå skal dere derfor overlevere de mennene, de belialske menneskene, som er i Gibea, slik at vi kan henrette dem og fjerne det onde fra Israel. Men benjaminittene ville ikke lytte til sine brødres, Israels barns, stemme.

    14Men benjaminittene samlet seg fra byene til Gibea for å dra ut til krig mot israelittene.

    15Og benjaminittene ble på det tidspunktet talt opp fra byene, tjueseks tusen menn som bar sverd, foruten innbyggerne i Gibea, som utgjorde syv hundre utvalgte menn.

  • 81%

    17Og Israels menn, utenom Benjamin, ble talt opp til fire hundre tusen menn som bar sverd; alle disse var krigsmenn.

    18Og israelittene sto opp og dro til Guds hus og spurte Herren om råd, og sa: Hvem av oss skal først gå til kamp mot benjaminittene? Og Herren sa: Juda skal gå opp først.

    19Og israelittene sto opp om morgenen og slo leir mot Gibea.

    20Og Israels menn gikk ut til kamp mot Benjamin; og Israels menn stilte seg opp i slagorden mot dem ved Gibea.

    21Men benjaminittene kom ut fra Gibea, og drepte den dagen av israelittene tjue to tusen menn.

  • 80%

    29Og Israel satte noen i bakhold rundt omkring Gibea.

    30Og israelittene gikk opp mot benjaminittene den tredje dagen og stilte opp slagorden mot Gibea, som de tidligere hadde gjort.

    31Og benjaminittene dro ut mot folket og ble ledet bort fra byen, og de begynte å slå og drepe av folket, som de tidligere hadde gjort, på veiene, hvor den ene går opp til Guds hus og den andre til Gibea i marken, omtrent tredve menn av Israel.

    32Og benjaminittene sa: De er slått ned foran oss, som i begynnelsen. Men israelittene sa: La oss flykte og trekke dem bort fra byen til veiene.

    33Og alle Israels menn reiste seg opp fra sitt sted og stilte opp slagorden ved Baal-Tamar; og de som lå i bakhold i Israel, kom ut fra sine steder, fra markene ved Gibea.

    34Og det kom mot Gibea ti tusen utvalgte menn fra hele Israel, og slaget ble heftig; men de visste ikke at ulykken var nær dem.

    35Og Herren slo Benjamin foran Israel; og israelittene ødela den dagen tjuefem tusen og ett hundre menn av benjaminittenes folk: alle disse bar sverd.

    36Så benjaminittene så at de var slått; for Israels menn ga plass til benjaminittene, fordi de stolte på bakholdet som de hadde satt ved siden av Gibea.

    37Og de som lå i bakholdet, skyndte seg og stormet inn i Gibea; og de som lå i bakholdet, dro seg fram og slo byen med sverdets egg.

    38Nå var det et avtalt tegn mellom Israels menn og de som lå i bakholdet, at de skulle få en stor flamme av røyk til å stige opp fra byen.

    39Og da Israels menn trakk seg tilbake i slaget, begynte benjaminittene å slå og drepe omkring tretti menn av Israel, for de sa: Sannelig, de er slått ned foran oss, som i det første slaget.

  • 79%

    5Israels barn spurte: Hvem blant alle stammene i Israel kom ikke opp til Herren med menigheten? For de hadde gjort en stor ed om at den som ikke kom til Herren i Mispa, skulle drepes.

    6Israels barn angret på det som hadde hendt Benjamin, deres bror, og sa: I dag er én stamme avskåret fra Israel.

  • 78%

    23(Og israelittene gikk opp og gråt for Herren helt til kvelden, og spurte Herren om råd, og sa: Skal jeg igjen gå til kamp mot benjaminittene, min bror? Og Herren sa: Dra opp mot dem.)

    24Og israelittene nærmet seg benjaminittene den andre dagen.

    25Og Benjamin dro ut mot dem fra Gibea den andre dagen, og drepte den gangen av israelittene ytterligere atten tusen menn; alle disse trakk sverdet.

  • 78%

    41Og da Israels menn vendte tilbake, ble benjaminittene forbløffet: for de så at ulykken hadde kommet over dem.

    42Derfor vendte de ryggen mot Israels menn og flyktet mot villmarkens vei, men slaget nådde dem; og de som kom ut av byene, ødela dem midt blant dem.

    43Slik omringet de benjaminittene, forfulgte dem og tråkket dem ned til letthet øst for Gibea mot solens oppgang.

  • 77%

    15Folket angret det som hadde skjedd med Benjamin, for Herren hadde laget et brudd i Israels stammer.

    16Da sa menighetens eldste: Hvordan skal vi skaffe hustruer til dem som er igjen, når kvinnene er utryddet fra Benjamin?

    17De sa: De som har overlevd fra Benjamin, må få en arv, så det ikke blir utslettet en stamme fra Israel.

  • 20Da Samuel lot alle Israels stammer komme nær, ble Benjamins stamme valgt ut.

  • 13Hele menigheten sendte noen for å snakke vennlig med benjaminittene som var i klippen Rimmon, og for å innby dem til fred.

  • 48Og Israels menn vendte igjen mot benjaminittene, og slo dem med sverdets egg, både mennene i hver by, dyrene, og alt som kom for hånd: de satte også fyr på alle byene de kom til.

  • 75%

    20Så ga de benjaminittene følgende beskjed: Gå og legg dere i bakhold i vinmarkene.

    21Når dere ser at jentene i Sjilo kommer ut for å danse, skal dere komme ut av vinmarkene, og hver mann skal fange seg en hustru blant Sjilos døtre og dra til Benjamins land.

    22Når deres fedre eller brødre kommer for å klage til oss, skal vi si til dem: Vær vennlige mot dem for vår skyld, for vi har ikke vært i stand til å skaffe hver mann en hustru i krigen. For dere ga dem ikke, slik at dere ville være skyldige.

  • 9Israel, du har syndet siden Gibeas dager; der sto de, og slaget i Gibeah mot urettens barn overveldet dem ikke.

  • 30Og det var slik at alle som så det, sa: 'Det har aldri skjedd eller blitt sett noe slikt fra den dagen Israels barn kom opp fra Egyptens land til denne dagen. Overvei dette, ta råd og gi ditt bifall.'

  • 16Da, se, kom en gammel mann fra sitt arbeid ute på marken om kvelden. Han var også fra Efraim-fjellet, som bodde som fremmed i Gibea. Men mennene i stedet var benjamitter.

  • 1Israels menn hadde sverget i Mispa og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til en benjaminitisk mann.

  • 15De kom til rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme i Gilead og sa til dem: