Dommernes bok 21:5
Israels barn spurte: Hvem blant alle stammene i Israel kom ikke opp til Herren med menigheten? For de hadde gjort en stor ed om at den som ikke kom til Herren i Mispa, skulle drepes.
Israels barn spurte: Hvem blant alle stammene i Israel kom ikke opp til Herren med menigheten? For de hadde gjort en stor ed om at den som ikke kom til Herren i Mispa, skulle drepes.
Og israelittene sa: Hvem blant alle Israels stammer kom ikke opp sammen med forsamlingen til Herren? For de hadde avlagt en stor ed angående den som ikke kom opp til Herren i Mispa og sagt: Han skal visselig dø.
Israels sønner sa: Hvem av alle Israels stammer kom ikke opp i forsamlingen for Herren? For den store eden var: Den som ikke kom opp til Herren i Mispa, skal straffes med døden.
Da sa israelittene: Hvem av alle Israels stammer kom ikke opp for å møte fram for Herren i Mispa? For den store eden lød: Den som ikke drar opp til Herren i Mispa, skal drepes.
Israels barn spurte: 'Hvem blant alle Israels stammer dro ikke opp til Herren i Mispa?' Den store eden sa at den som ikke kom opp til Herren i Mispa, skulle bli straffet med døden.
Israelittene sa: Hvem er det blant alle Israels stammer som ikke kom opp med menigheten til HERREN? De hadde laget en stor ed for den som ikke kom opp til HERREN i Mispa, og sagt: Han skal visselig dø!
Og Israels folk sa: Hvem av alle Israels stammer kom ikke til HERREN i Mizpeh? For de hadde avgitt en stor ed om at den som ikke kom til HERREN, skulle drepes.
Israels barn spurte: Hvem av Israels stammer kom ikke opp til Herren i Mispa? For det var avlagt en ed om at den som ikke kom opp til Herren, skulle dø.
Israels barn sa: Hvem blant alle Israels stammer kom ikke opp til Herren ved Mispa? For de hadde gjort en stor ed om at den som ikke kom opp til Herren i Mispa, skulle dø.
Israels barn spurte: Hvem av alle Israels stammer kom ikke opp til Herren i samlingen? For de hadde avlagt en stor ed om at den som ikke kom opp til Herren i Mispa, skulle dø.
Israelittene sa: «Hvem blant alle Israels stammer kom ikke opp med forsamlingen til Herren? For de hadde avlagt en høy ed om den som ikke kom til Herren i Mizpeh, og sagt: 'Han skal sannelig bli henrettet.'»
Israels barn spurte: Hvem av alle Israels stammer kom ikke opp til Herren i samlingen? For de hadde avlagt en stor ed om at den som ikke kom opp til Herren i Mispa, skulle dø.
Israelittene sa: Hvem blant stammene i Israel har ikke kommet opp til Herren i Mispa? For de hadde tatt en stor ed om at den som ikke kom opp til Herren i Mispa skulle dø.
The Israelites asked, 'Who among all the tribes of Israel did not come up to the assembly of the LORD at Mizpah?' They had made a solemn oath that anyone who did not come before the LORD at Mizpah would surely be put to death.
Israels barn sa: 'Hvem av alle Israels stammer kom ikke opp til Herren i Mispa?' For det var blitt tatt en stor ed for dem som ikke kom opp til Herren i Mispa, og det sa: 'De skal dø.'
Og Israels Børn sagde: Hvo er den, som ikke er kommen op til Forsamlingen af alle Israels Stammer, til Herren? thi der var (gjort) en stor Ed imod den, som ikke kom op til Herren i Mizpa, saa der sagdes: Han skal visseligen dødes.
And the children of Israel said, Who among all the tribes of Israel did not come up with the congregation to the LORD? For they had made a great oath concerning him who did not come up to the LORD at Mizpeh, saying, He shall surely be put to death.
And the children of Israel said, Who is there among all the tribes of Israel that came not up with the congregation unto the LORD? For they had made a great oath concerning him that came not up to the LORD to Mizpeh, saying, He shall surely be put to death.
Israels barn sa: Hvem er det av alle Israels stammer som ikke kom opp til forsamlingen hos Herren? For de hadde gjort en stor ed om at den som ikke kom opp til Herren i Mispa, skulle dø.
Israels sønner sa: «Hvem er det som ikke har kommet opp i forsamlingen til Herren, blant alle Israels stammer?» For det var en stor ed angående hvem som ikke kom opp til Herren i Mispa, og det ble sagt: «Han skal dø.»
Israels barn spurte: Hvem av alle Israels stammer kom ikke til Herrens forsamling? For de hadde sverget en stor ed angående dem som ikke kom til Herren ved Mispa: De skal dø.
Israels barn sa: Hvem av alle Israels stammer kom ikke opp til Herren ved forsamlingsmøtet i Israel? For de hadde sverget en stor ed at den som ikke kom opp til Herren i Mispa skulle dø.
And the children of Israel sayde: Where is there eny ma of the trybes of Israel, that is not come vp with the congregacion vnto the LORDE? For there was a greate ooth made, that who so came not vp to Mispa vnto the LORDE, shulde dye the deeth.
Then the children of Israel said, Who is he among all the tribes of Israel, that came not vp with the Congregation vnto the Lorde? For they had made a great othe concerning him that came not vp to the Lord to Mizpeh, saying, Let him die the death.
And the children of Israel sayd: Who is he among al the tribes of Israel, that came not vp with the congregation vnto the Lorde? for they had made a great othe concerning him that came not vp to the Lord to Mispah, saying: He shall surely dye.
And the children of Israel said, Who [is there] among all the tribes of Israel that came not up with the congregation unto the LORD? For they had made a great oath concerning him that came not up to the LORD to Mizpeh, saying, He shall surely be put to death.
The children of Israel said, Who is there among all the tribes of Israel who didn't come up in the assembly to Yahweh? For they had made a great oath concerning him who didn't come up to Yahweh to Mizpah, saying, He shall surely be put to death.
And the sons of Israel say, `Who `is' he that hath not come up in the assembly out of all the tribes of Israel unto Jehovah?' for the great oath hath been concerning him who hath not come up unto Jehovah to Mizpeh, saying, `He is surely put to death.'
And the children of Israel said, Who is there among all the tribes of Israel that came not up in the assembly unto Jehovah? For they had made a great oath concerning him that came not up unto Jehovah to Mizpah, saying, He shall surely be put to death.
And the children of Israel said, Who is there among all the tribes of Israel that came not up in the assembly unto Jehovah? For they had made a great oath concerning him that came not up unto Jehovah to Mizpah, saying, He shall surely be put to death.
And the children of Israel said, Who is there among all the tribes of Israel, who did not come up to the Lord at the meeting of all Israel? For they had taken a great oath that whoever did not come up to Mizpah to the Lord was to be put to death.
The children of Israel said, "Who is there among all the tribes of Israel who didn't come up in the assembly to Yahweh?" For they had made a great oath concerning him who didn't come up to Yahweh to Mizpah, saying, "He shall surely be put to death."
The Israelites asked,“Who from all the Israelite tribes has not assembled before the LORD?”They had made a solemn oath that whoever did not assemble before the LORD at Mizpah must certainly be executed.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Israels barn angret på det som hadde hendt Benjamin, deres bror, og sa: I dag er én stamme avskåret fra Israel.
7Hvordan skal vi gi hustruer til dem som er igjen, når vi har sverget ved Herren at vi ikke vil gi dem våre døtre?
8Så spurte de: Hvilken stamme blant Israel kom ikke opp til Herren i Mispa? Se, ingen fra Jabesj-Gilead hadde kommet til leiren.
9Folket ble talt opp, og det var ingen av innbyggerne i Jabesj-Gilead der.
1Israels menn hadde sverget i Mispa og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til en benjaminitisk mann.
2Folket kom til Guds hus og ble der til kvelden foran Gud. De løftet opp sine stemmer og gråt bittert.
3De sa: Herre, Israels Gud, hvorfor har dette skjedd i Israel, at det i dag mangler en stamme i Israel?
4Neste morgen sto folket tidlig opp, bygde et alter der, og frembar brennoffer og fredsoffer.
1Da dro alle israelittene ut, og forsamlingen samlet seg som én mann, fra Dan til Beer-Seba, og også landet Gilead, framfor Herren i Mispa.
2Og lederne for hele folket, alle Israels stammer, stilte seg fram i Guds folkeforsamling, fire hundre tusen fotsoldater som bar sverd.
3(Nå hadde benjaminittene hørt at israelittene hadde dratt opp til Mispa.) Da sa israelittene: Fortell oss, hvordan skjedde denne ondskapen?
10Og vi vil ta ti mann av hundre fra alle Israels stammer, og hundre av tusen, og tusen av ti tusen, for å skaffe mat til folket, slik at de kan gjøre slik når de kommer til Gibea i Benjamin, på grunn av all den tåpelighet de har utført i Israel.
11Så alle Israels menn samlet seg mot byen, forenet som én mann.
12Og Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hva er denne ondskapen som er gjort blant dere?
13Nå skal dere derfor overlevere de mennene, de belialske menneskene, som er i Gibea, slik at vi kan henrette dem og fjerne det onde fra Israel. Men benjaminittene ville ikke lytte til sine brødres, Israels barns, stemme.
14Men benjaminittene samlet seg fra byene til Gibea for å dra ut til krig mot israelittene.
13At den som ikke ville søke Herren, Israels Gud, skulle straffes med døden, enten liten eller stor, mann eller kvinne.
14Og de sverget til Herren med høy røst, og med rop, og med trompeter og signalhorn.
20Husker dere ikke at Akan, sønn av Serah, begikk synd i det bansatte, og at Guds vrede kom over hele Israels menighet? Og han var ikke den eneste som døde for sin synd.
21Da svarte rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme og sa til lederne for Israels tusener:
12Og da israelittene hørte om det, samlet hele menigheten seg i Sjilo for å føre krig mot dem.
15De kom til rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme i Gilead og sa til dem:
16Så sier hele Herrens menighet: Hva er dette sviket dere har begått mot Israels Gud, at dere har vendt dere bort fra Herren i dag ved å bygge et alter for å gjøre opprør mot Herren?
18Men Israels barn slo dem ikke, fordi menighetens ledere hadde sverget ved Herrens Gud i Israel. Og hele menigheten murret mot lederne.
19Men alle lederne sa til hele menigheten: «Vi har sverget til dem ved Herrens Gud i Israel; nå kan vi derfor ikke røre dem.
8Og hele folket reiste seg som én mann og sa: Ingen av oss skal gå til sitt telt, ingen av oss skal vende hjem.
17De sa: De som har overlevd fra Benjamin, må få en arv, så det ikke blir utslettet en stamme fra Israel.
18Men vi kan ikke gi dem hustruer fra våre døtre, for Israels barn har sverget og sagt: Forbannet være den som gir en hustru til Benjamin.
23Og Moses talte til Israels barn om at de skulle føre han som hadde forbannet ut av leiren, og steine ham med steiner. Og Israels barn gjorde som Herren hadde befalt Moses.
15Folket angret det som hadde skjedd med Benjamin, for Herren hadde laget et brudd i Israels stammer.
18Men nå vender dere dere bort fra Herren. Dersom dere gjør opprør mot Herren i dag, vil han i morgen bli harm på hele Israels menighet.
5Moses sa til dommerne i Israel: Drep hver og én av deres menn som har knyttet seg til Ba'al-Peor.
6Se, en av Israels barn kom og tok med seg en midjanittisk kvinne i nærvær av Moses og hele menigheten av Israels barn, som gråt ved inngangen til sammenkomstens telt.
35Og Herren sa til Moses: Mannen skal helt sikkert dø; hele menigheten skal steine ham utenfor leiren.
36Og hele menigheten førte ham utenfor leiren, steinet ham med steiner, og han døde; slik Herren hadde befalt Moses.
17Da samlet ammonittene seg og slo leir i Gilead. Israelittene samlet seg også og slo leir i Mispa.
23(Og israelittene gikk opp og gråt for Herren helt til kvelden, og spurte Herren om råd, og sa: Skal jeg igjen gå til kamp mot benjaminittene, min bror? Og Herren sa: Dra opp mot dem.)
12Og den mannen som handler overmodig og ikke vil lytte til presten som står der for å tjene Herren din Gud, eller til dommeren, den mannen skal dø: slik skal du fjerne det onde fra Israel.
11Og hele Israel skal høre om det og frykte, og de skal ikke mer gjøre noen slik ondskap blant dere.
18Og israelittene sto opp og dro til Guds hus og spurte Herren om råd, og sa: Hvem av oss skal først gå til kamp mot benjaminittene? Og Herren sa: Juda skal gå opp først.
19Og israelittene sto opp om morgenen og slo leir mot Gibea.
15Den som tas med det bannlyste, skal brennes med ild, han og alt han har, fordi han har brutt Herrens pakt og gjort en skammelig gjerning i Israel.
22Og Israels barn skal ikke lenger komme nær tabernaklet for menigheten, for å unngå å pådra seg synd og dø.
6For Israels barn vandret førti år i ørkenen, til alle folkene, stridsmennene som kom ut av Egypt, var utryddet, fordi de ikke adlød Herrens røst. Herren hadde sverget at de ikke skulle få se landet, som Herren hadde sverget å gi til deres fedre, et land som flyter med melk og honning.
31Og benjaminittene dro ut mot folket og ble ledet bort fra byen, og de begynte å slå og drepe av folket, som de tidligere hadde gjort, på veiene, hvor den ene går opp til Guds hus og den andre til Gibea i marken, omtrent tredve menn av Israel.
39Moses fortalte alt dette til Israels barn, og folket sørget sterkt.
11Ingen menn som kom opp fra Egypt, fra tjueårsalderen og oppover, skal se landet som jeg sverget å gi til Abraham, Isak og Jakob, fordi de ikke fullt ut fulgte meg.
26stilte han seg i leirens port og sa: 'Den som er på Herrens side, la ham komme til meg.' Og alle Levis sønner samlet seg rundt ham.
16Se, det var disse som, etter Balaams rådgivning, fikk Israels barn til å synde mot Herren i Peor-saken, slik at det kom en plage over Herrens menighet.
21Da skal alle mennene i byen steine ham til døde; slik skal du fjerne det onde fra blant deg; og hele Israel skal høre det og frykte.