Dommernes bok 21:15

KJV 1769 norsk

Folket angret det som hadde skjedd med Benjamin, for Herren hadde laget et brudd i Israels stammer.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dom 21:6 : 6 Israels barn angret på det som hadde hendt Benjamin, deres bror, og sa: I dag er én stamme avskåret fra Israel.
  • Dom 21:17 : 17 De sa: De som har overlevd fra Benjamin, må få en arv, så det ikke blir utslettet en stamme fra Israel.
  • 1 Krøn 13:11 : 11 David ble opprørt fordi Herren hadde slått Uzza, derfor kalles det stedet Perez-Uzza den dag i dag.
  • 1 Krøn 15:13 : 13 For første gangen var det ikke dere som bar den, og derfor slo Herren vår Gud oss, fordi vi ikke søkte ham etter det bestemte mønsteret.
  • Jes 30:13 : 13 Skal denne synden bli for dere som en revne klar til å falle, svulmende ut i en høy mur, som plutselig og i et øyeblikk brytes ned.
  • Jes 58:12 : 12 De som stammer fra deg, skal bygge de gamle øde stedene, du skal gjenreise grunnvollene for mange generasjoner. Du skal bli kalt "Brekkens reparatør", "Restauratør av stier til å bo i".

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    5Israels barn spurte: Hvem blant alle stammene i Israel kom ikke opp til Herren med menigheten? For de hadde gjort en stor ed om at den som ikke kom til Herren i Mispa, skulle drepes.

    6Israels barn angret på det som hadde hendt Benjamin, deres bror, og sa: I dag er én stamme avskåret fra Israel.

    7Hvordan skal vi gi hustruer til dem som er igjen, når vi har sverget ved Herren at vi ikke vil gi dem våre døtre?

  • 84%

    16Da sa menighetens eldste: Hvordan skal vi skaffe hustruer til dem som er igjen, når kvinnene er utryddet fra Benjamin?

    17De sa: De som har overlevd fra Benjamin, må få en arv, så det ikke blir utslettet en stamme fra Israel.

    18Men vi kan ikke gi dem hustruer fra våre døtre, for Israels barn har sverget og sagt: Forbannet være den som gir en hustru til Benjamin.

  • 80%

    12Blant innbyggerne i Jabesj-Gilead fant de fire hundre unge jomfruer som ikke hadde kjent noen mann. De brakte dem til leiren i Sjilo i Kanaan.

    13Hele menigheten sendte noen for å snakke vennlig med benjaminittene som var i klippen Rimmon, og for å innby dem til fred.

    14Benjamin vendte tilbake den tiden; de ga dem kvinnene fra Jabesj-Gilead som de hadde spart, men det var ikke nok for dem.

  • 78%

    1Israels menn hadde sverget i Mispa og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til en benjaminitisk mann.

    2Folket kom til Guds hus og ble der til kvelden foran Gud. De løftet opp sine stemmer og gråt bittert.

    3De sa: Herre, Israels Gud, hvorfor har dette skjedd i Israel, at det i dag mangler en stamme i Israel?

  • 77%

    10Og vi vil ta ti mann av hundre fra alle Israels stammer, og hundre av tusen, og tusen av ti tusen, for å skaffe mat til folket, slik at de kan gjøre slik når de kommer til Gibea i Benjamin, på grunn av all den tåpelighet de har utført i Israel.

    11Så alle Israels menn samlet seg mot byen, forenet som én mann.

    12Og Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hva er denne ondskapen som er gjort blant dere?

    13Nå skal dere derfor overlevere de mennene, de belialske menneskene, som er i Gibea, slik at vi kan henrette dem og fjerne det onde fra Israel. Men benjaminittene ville ikke lytte til sine brødres, Israels barns, stemme.

    14Men benjaminittene samlet seg fra byene til Gibea for å dra ut til krig mot israelittene.

    15Og benjaminittene ble på det tidspunktet talt opp fra byene, tjueseks tusen menn som bar sverd, foruten innbyggerne i Gibea, som utgjorde syv hundre utvalgte menn.

  • 76%

    20Så ga de benjaminittene følgende beskjed: Gå og legg dere i bakhold i vinmarkene.

    21Når dere ser at jentene i Sjilo kommer ut for å danse, skal dere komme ut av vinmarkene, og hver mann skal fange seg en hustru blant Sjilos døtre og dra til Benjamins land.

    22Når deres fedre eller brødre kommer for å klage til oss, skal vi si til dem: Vær vennlige mot dem for vår skyld, for vi har ikke vært i stand til å skaffe hver mann en hustru i krigen. For dere ga dem ikke, slik at dere ville være skyldige.

    23Benjaminittene gjorde som foreslått, og hver manns hustru var en av dem som danset, som de fanget. Så dro de og vendte tilbake til sitt eget arveland, bygde opp byene sine og bosatte seg der.

    24Israels barn dro den gangen derfra, hver til sin egen stamme og slekt, og de dro hjem til sine eiendommer.

  • 3(Nå hadde benjaminittene hørt at israelittene hadde dratt opp til Mispa.) Da sa israelittene: Fortell oss, hvordan skjedde denne ondskapen?

  • 39Og da Israels menn trakk seg tilbake i slaget, begynte benjaminittene å slå og drepe omkring tretti menn av Israel, for de sa: Sannelig, de er slått ned foran oss, som i det første slaget.

  • 75%

    41Og da Israels menn vendte tilbake, ble benjaminittene forbløffet: for de så at ulykken hadde kommet over dem.

    42Derfor vendte de ryggen mot Israels menn og flyktet mot villmarkens vei, men slaget nådde dem; og de som kom ut av byene, ødela dem midt blant dem.

  • 74%

    20Og Israels menn gikk ut til kamp mot Benjamin; og Israels menn stilte seg opp i slagorden mot dem ved Gibea.

    21Men benjaminittene kom ut fra Gibea, og drepte den dagen av israelittene tjue to tusen menn.

    22Og folket, Israels menn, tok mot til seg og stilte opp slagorden igjen på det stedet der de sto den første dagen.

    23(Og israelittene gikk opp og gråt for Herren helt til kvelden, og spurte Herren om råd, og sa: Skal jeg igjen gå til kamp mot benjaminittene, min bror? Og Herren sa: Dra opp mot dem.)

    24Og israelittene nærmet seg benjaminittene den andre dagen.

    25Og Benjamin dro ut mot dem fra Gibea den andre dagen, og drepte den gangen av israelittene ytterligere atten tusen menn; alle disse trakk sverdet.

  • 74%

    31Og benjaminittene dro ut mot folket og ble ledet bort fra byen, og de begynte å slå og drepe av folket, som de tidligere hadde gjort, på veiene, hvor den ene går opp til Guds hus og den andre til Gibea i marken, omtrent tredve menn av Israel.

    32Og benjaminittene sa: De er slått ned foran oss, som i begynnelsen. Men israelittene sa: La oss flykte og trekke dem bort fra byen til veiene.

  • 73%

    35Og Herren slo Benjamin foran Israel; og israelittene ødela den dagen tjuefem tusen og ett hundre menn av benjaminittenes folk: alle disse bar sverd.

    36Så benjaminittene så at de var slått; for Israels menn ga plass til benjaminittene, fordi de stolte på bakholdet som de hadde satt ved siden av Gibea.

  • 48Og Israels menn vendte igjen mot benjaminittene, og slo dem med sverdets egg, både mennene i hver by, dyrene, og alt som kom for hånd: de satte også fyr på alle byene de kom til.

  • 21Da svarte rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme og sa til lederne for Israels tusener:

  • 14Og Herren angret det onde han hadde tenkt å gjøre mot sitt folk.

  • 20Da Samuel lot alle Israels stammer komme nær, ble Benjamins stamme valgt ut.

  • 37De som ble telt av dem, fra Benjamins stamme, var trettifem tusen fire hundre.

  • 7Gud var misfornøyd med dette, så han rammet Israel.

  • 15De kom til rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme i Gilead og sa til dem:

  • 16Se, det var disse som, etter Balaams rådgivning, fikk Israels barn til å synde mot Herren i Peor-saken, slik at det kom en plage over Herrens menighet.

  • 17Og Israels menn, utenom Benjamin, ble talt opp til fire hundre tusen menn som bar sverd; alle disse var krigsmenn.

  • 45Og de vendte seg og flyktet mot ødemarken til Rimmon-klippen: og de samlet opp av dem på veiene fem tusen menn; og forfulgte dem hardt til Gidom, og slo to tusen menn av dem.

  • 5Og mennene i Gibea reiste seg mot meg, omringet huset om natten og tenkte å drepe meg; og min medhustru har de krenket, så hun døde.