Dommernes bok 21:16
Da sa menighetens eldste: Hvordan skal vi skaffe hustruer til dem som er igjen, når kvinnene er utryddet fra Benjamin?
Da sa menighetens eldste: Hvordan skal vi skaffe hustruer til dem som er igjen, når kvinnene er utryddet fra Benjamin?
Da sa de eldste i forsamlingen: Hva skal vi gjøre for koner til dem som er igjen, siden kvinnene er utryddet blant Benjamin?
Da sa forsamlingens eldste: Hva skal vi gjøre for dem som er igjen, så de får kvinner? For kvinner er blitt utryddet i Benjamin.
De eldste i forsamlingen sa: Hva skal vi gjøre for dem som er igjen, så de får koner? For kvinnene er blitt utryddet fra Benjamin.
De eldste i menigheten sa: 'Hva skal vi gjøre for kvinner til de som er igjen, siden det ikke finnes kvinner i Benjamin?'
Menighetens eldste sa: Hva skal vi gjøre for kvinnene til de overlevende, for kvinnene er utslettet fra Benjamin?
Da sa de eldre: Hvordan skal vi skaffe koner til de som er igjen, siden kvinnene er blitt utryddet fra Benjamin?
Eldstene spurte: Hva skal vi gjøre for de som er igjen, så de kan få hustruer?
De eldste i menigheten sa: Hva skal vi gjøre for å skaffe hustruer til dem som er igjen, siden de kvinner som levde, er utryddet fra Benjamin?
Da sa de eldste i menigheten: Hvordan skal vi skaffe koner til de som er igjen, siden kvinnene er ødelagt ut av Benjamin?
Da sa forsamlingens eldste: «Hvordan skal vi sikre hustruer til de som er igjen, når kvinnene blant Benjamin er blitt utslettet?»
Da sa de eldste i menigheten: Hvordan skal vi skaffe koner til de som er igjen, siden kvinnene er ødelagt ut av Benjamin?
Forsamlingens eldste sa: Hva skal vi gjøre for å skaffe koner til dem som er igjen, siden kvinnene i Benjamin er utryddet?
The elders of the assembly said, 'What shall we do for wives for those who remain, since the women of Benjamin have been destroyed?'
De eldste i menigheten sa: 'Hva skal vi gjøre for dem som er igjen uten koner siden kvinnene i Benjamin er blitt utryddet?'
Og Menighedens Ældste sagde: Hvad skulle vi gjøre ved de Overblevne, at (de kunne faae) Hustruer? thi Qvinderne af Benjamin ere ødelagte.
Then the elders of the congregation said, What shall we do for wives for those who remain, seeing the women are destroyed out of Benjamin?
Then the elders of the congregation said, How shall we do for wives for them that remain, seeing the women are destroyed out of Benjamin?
Da sa de eldste i forsamlingen: Hva skal vi gjøre for dem som er igjen, når kvinnene er utryddet fra Benjamin?
De eldste i forsamlingen sa: «Hva skal vi gjøre med de som er igjen for at de skal få hustruer, siden kvinnene er ødelagt i Benjamin?»
Da sa de eldste i forsamlingen: Hvordan skal vi skaffe koner til dem som er igjen, når kvinnene er utryddet ut av Benjamin?
De ansvarlige mennene i forsamlingen sa: Hva skal vi gjøre angående koner for dem som er igjen, siden kvinnene i Benjamin er døde?
Then the elders of the congregation said, How shall we do for wives for them that remain, seeing the women are destroyed out of Benjamin?
Then the elders of the congregation said, How shall we do for wives for them that remain, seeing the women are destroyed out of Benjamin?
And the Elders of the congregacio sayde: What wil we do, that the remnaunt maye haue wyues also? for the weme in Ben Iamin are destroied,
Therefore the Elders of the Congregation said, How shall we doe for wiues to the remnant? for the women of Beniamin are destroyed.
And then the elders of the congregation, sayd: What shall we do to the remnaunt of them, to get them wiues? seyng all the women of Beniamin are destroyed?
¶ Then the elders of the congregation said, How shall we do for wives for them that remain, seeing the women are destroyed out of Benjamin?
Then the elders of the congregation said, How shall we do for wives for those who remain, seeing the women are destroyed out of Benjamin?
And the elders of the company say, `What do we do to the remnant for wives -- for the women have been destroyed out of Benjamin?'
Then the elders of the congregation said, How shall we do for wives for them that remain, seeing the women are destroyed out of Benjamin?
Then the elders of the congregation said, How shall we do for wives for them that remain, seeing the women are destroyed out of Benjamin?
Then the responsible men of the meeting said, What are we to do about wives for the rest of them, seeing that the women of Benjamin are dead?
Then the elders of the congregation said, "How shall we provide wives for those who remain, since the women are destroyed out of Benjamin?"
The leaders of the assembly said,“How can we find wives for those who are left? After all, the Benjaminite women have been wiped out.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Israels barn angret på det som hadde hendt Benjamin, deres bror, og sa: I dag er én stamme avskåret fra Israel.
7Hvordan skal vi gi hustruer til dem som er igjen, når vi har sverget ved Herren at vi ikke vil gi dem våre døtre?
8Så spurte de: Hvilken stamme blant Israel kom ikke opp til Herren i Mispa? Se, ingen fra Jabesj-Gilead hadde kommet til leiren.
17De sa: De som har overlevd fra Benjamin, må få en arv, så det ikke blir utslettet en stamme fra Israel.
18Men vi kan ikke gi dem hustruer fra våre døtre, for Israels barn har sverget og sagt: Forbannet være den som gir en hustru til Benjamin.
10Menigheten sendte dit tolv tusen av de modigste mennene og befalte dem: Gå og slå ned innbyggerne i Jabesj-Gilead med sverd, også kvinner og barn.
11Dette er hva dere skal gjøre: Utrydd enhver mann og enhver kvinne som har kjent en mann ved samliv.
12Blant innbyggerne i Jabesj-Gilead fant de fire hundre unge jomfruer som ikke hadde kjent noen mann. De brakte dem til leiren i Sjilo i Kanaan.
13Hele menigheten sendte noen for å snakke vennlig med benjaminittene som var i klippen Rimmon, og for å innby dem til fred.
14Benjamin vendte tilbake den tiden; de ga dem kvinnene fra Jabesj-Gilead som de hadde spart, men det var ikke nok for dem.
15Folket angret det som hadde skjedd med Benjamin, for Herren hadde laget et brudd i Israels stammer.
20Så ga de benjaminittene følgende beskjed: Gå og legg dere i bakhold i vinmarkene.
21Når dere ser at jentene i Sjilo kommer ut for å danse, skal dere komme ut av vinmarkene, og hver mann skal fange seg en hustru blant Sjilos døtre og dra til Benjamins land.
22Når deres fedre eller brødre kommer for å klage til oss, skal vi si til dem: Vær vennlige mot dem for vår skyld, for vi har ikke vært i stand til å skaffe hver mann en hustru i krigen. For dere ga dem ikke, slik at dere ville være skyldige.
23Benjaminittene gjorde som foreslått, og hver manns hustru var en av dem som danset, som de fanget. Så dro de og vendte tilbake til sitt eget arveland, bygde opp byene sine og bosatte seg der.
24Israels barn dro den gangen derfra, hver til sin egen stamme og slekt, og de dro hjem til sine eiendommer.
1Israels menn hadde sverget i Mispa og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til en benjaminitisk mann.
2Folket kom til Guds hus og ble der til kvelden foran Gud. De løftet opp sine stemmer og gråt bittert.
3(Nå hadde benjaminittene hørt at israelittene hadde dratt opp til Mispa.) Da sa israelittene: Fortell oss, hvordan skjedde denne ondskapen?
4Og levitten, mannen til den kvinnen som var blitt drept, svarte og sa: Jeg kom til Gibea, som tilhører Benjamin, jeg og min medhustru, for å overnatte der.
5Og mennene i Gibea reiste seg mot meg, omringet huset om natten og tenkte å drepe meg; og min medhustru har de krenket, så hun døde.
12Og Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hva er denne ondskapen som er gjort blant dere?
13Nå skal dere derfor overlevere de mennene, de belialske menneskene, som er i Gibea, slik at vi kan henrette dem og fjerne det onde fra Israel. Men benjaminittene ville ikke lytte til sine brødres, Israels barns, stemme.
14Men benjaminittene samlet seg fra byene til Gibea for å dra ut til krig mot israelittene.
15Og benjaminittene ble på det tidspunktet talt opp fra byene, tjueseks tusen menn som bar sverd, foruten innbyggerne i Gibea, som utgjorde syv hundre utvalgte menn.
25Og Benjamin dro ut mot dem fra Gibea den andre dagen, og drepte den gangen av israelittene ytterligere atten tusen menn; alle disse trakk sverdet.
9Men nå skal dette være den tingen vi skal gjøre mot Gibea; vi vil gå opp mot det ved loddtrekning;
10Og vi vil ta ti mann av hundre fra alle Israels stammer, og hundre av tusen, og tusen av ti tusen, for å skaffe mat til folket, slik at de kan gjøre slik når de kommer til Gibea i Benjamin, på grunn av all den tåpelighet de har utført i Israel.
39Og da Israels menn trakk seg tilbake i slaget, begynte benjaminittene å slå og drepe omkring tretti menn av Israel, for de sa: Sannelig, de er slått ned foran oss, som i det første slaget.
31Og benjaminittene dro ut mot folket og ble ledet bort fra byen, og de begynte å slå og drepe av folket, som de tidligere hadde gjort, på veiene, hvor den ene går opp til Guds hus og den andre til Gibea i marken, omtrent tredve menn av Israel.
32Og benjaminittene sa: De er slått ned foran oss, som i begynnelsen. Men israelittene sa: La oss flykte og trekke dem bort fra byen til veiene.
17Så nå, drep alle guttebarna, og drep hver kvinne som har vært sammen med en mann.
18Men alle unge jenter som ikke har vært sammen med en mann, skal dere la leve for dere selv.
20Og Israels menn gikk ut til kamp mot Benjamin; og Israels menn stilte seg opp i slagorden mot dem ved Gibea.
21Men benjaminittene kom ut fra Gibea, og drepte den dagen av israelittene tjue to tusen menn.
15Og Moses sa til dem: Har dere spart alle kvinnene i live?
35Og Herren slo Benjamin foran Israel; og israelittene ødela den dagen tjuefem tusen og ett hundre menn av benjaminittenes folk: alle disse bar sverd.
36Så benjaminittene så at de var slått; for Israels menn ga plass til benjaminittene, fordi de stolte på bakholdet som de hadde satt ved siden av Gibea.
48Og Israels menn vendte igjen mot benjaminittene, og slo dem med sverdets egg, både mennene i hver by, dyrene, og alt som kom for hånd: de satte også fyr på alle byene de kom til.
41Og da Israels menn vendte tilbake, ble benjaminittene forbløffet: for de så at ulykken hadde kommet over dem.
42Derfor vendte de ryggen mot Israels menn og flyktet mot villmarkens vei, men slaget nådde dem; og de som kom ut av byene, ødela dem midt blant dem.
16Da, se, kom en gammel mann fra sitt arbeid ute på marken om kvelden. Han var også fra Efraim-fjellet, som bodde som fremmed i Gibea. Men mennene i stedet var benjamitter.
21"Disse menneskene er fredelige mot oss. La dem bo i landet og handle der. Se, landet er stort nok for dem. La oss ta deres døtre til koner og gi dem våre døtre.
17Og Israels menn, utenom Benjamin, ble talt opp til fire hundre tusen menn som bar sverd; alle disse var krigsmenn.
14La våre ledere for hele forsamlingen nå tre frem, og la alle dem som har tatt fremmede hustruer i våre byer komme på fastsatte tider, sammen med byens eldste og dommere, til hans harme, vår Gud, for denne saken er blitt vendt bort fra oss.
36Av Benjamins barn, etter deres slekter, etter deres familier, etter deres fedrehus, ved antall navn, fra tjue år og oppover, alle som var i stand til å dra ut til krig.
21Da svarte rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme og sa til lederne for Israels tusener:
6Ta koner og få sønner og døtre; ta koner for sønnene deres og gi døtrene deres i ekteskap, så de kan få sønner og døtre; bli mange der, ikke bli færre.
21Overgi derfor deres barn til hungersnød, og utøs deres blod ved sverdets kraft; la deres koner bli barnløse og bli enker; la deres menn bli drept, la deres unge menn falle ved sverdet i strid.