Dommernes bok 21:14
Benjamin vendte tilbake den tiden; de ga dem kvinnene fra Jabesj-Gilead som de hadde spart, men det var ikke nok for dem.
Benjamin vendte tilbake den tiden; de ga dem kvinnene fra Jabesj-Gilead som de hadde spart, men det var ikke nok for dem.
Da kom Benjamin tilbake på den tiden, og de ga dem konene de hadde spart i live av kvinnene fra Jabesj i Gilead. Men det var likevel ikke nok for dem.
Benjamin kom tilbake på den tiden, og de gav dem de kvinnene som de hadde latt leve av kvinnene fra Jabesj i Gilead; men det var ikke nok for dem.
Benjamin vendte tilbake den gangen, og de gav dem kvinnene som de hadde spart i live av kvinnene i Jabesj i Gilead. Men det var ikke nok for dem.
Benjamin returnerte straks, og de ga dem kvinnene som de hadde reddet fra Jabesj-Gilead, men det var fortsatt ikke nok for dem.
Benjamin kom tilbake på den tiden, og de ga dem de kvinnene de hadde latt leve av kvinnene i Jabesj-Gilead. Men de var ikke nok for dem.
Benjamin kom tilbake på den tiden, og de ga dem koner fra kvinnene i Jabeshgilead som de hadde reddet; men de var ikke nok for dem.
Benjamin kom tilbake, og de ga dem de kvinnene de hadde spart fra Jabes i Gilead, men det var ikke nok.
Benjamin vendte tilbake, og de gav dem kvinnene fra Jabesj Gilead som var blitt spart. Men det var ikke nok for dem.
Og Benjamin vendte tilbake på den tiden, og de ga dem koner blant kvinnene fra Jabesj i Gilead som de hadde spart i live. Men de var ikke nok for dem.
Så kom Benjamin tilbake den gangen, og de fikk hustruer, nemlig de kvinner som var blitt reddet levende fra Jabeshgilead, men likevel var dette ikke nok for dem.
Og Benjamin vendte tilbake på den tiden, og de ga dem koner blant kvinnene fra Jabesj i Gilead som de hadde spart i live. Men de var ikke nok for dem.
Benjamin vendte tilbake den gangen, og de ga dem kvinnene som de hadde spart på fra Jabesj Gilead. Men det var ikke nok for dem.
The Benjaminites returned at that time, and the Israelites gave them the women they had spared from Jabesh-Gilead, but there were not enough for all of them.
Benjamin vendte tilbake på den tiden, og de ga dem de kvinnene de hadde spart fra Jabesj-Gilead, men det var ikke nok for dem.
Saa kom Benjamin tilbage paa samme Tid, og de gave dem de Hustruer, som de havde ladet leve af de Qvinder af Jabes i Gilead; og de fandt ikke saaledes (nok) til dem.
And Benjamin returned at that time; and they gave them wives whom they had saved alive of the women of Jabesh Gilead; and yet they did not suffice for them.
And Benjamin came again at that time; and they gave them wives which they had saved alive of the women of Jabeshgilead: and yet so they sufficed them not.
Benjamin vendte tilbake på den tiden; og de gav dem kvinnene fra Jabesj Gilead som de hadde spart livene til, men det var ikke nok for dem.
Benjamin vendte tilbake på den tid, og de ga dem kvinnene fra Jabesj i Gilead som de hadde latt leve, men det var ikke nok til dem alle.
Benjamin kom tilbake på den tiden; og de ga dem kvinnene de hadde spart av kvinnene fra Jabesj-Gilead: men de var ikke nok for dem.
Da Benjamin vendte tilbake, ga de dem kvinnene de hadde spart fra døden blant kvinnene i Jabesj-Gilead, men det var ikke nok for dem.
And Benjamin{H1144} returned{H7725} at that time;{H6256} and they gave{H5414} them the women{H802} whom they had saved alive{H2421} of the women{H802} of Jabesh-gilead:{H3003} and yet so they sufficed{H4672} them not.
And Benjamin{H1144} came again{H7725}{(H8799)} at that time{H6256}; and they gave{H5414}{(H8799)} them wives{H802} which they had saved alive{H2421}{(H8765)} of the women{H802} of Jabeshgilead{H3003}{H1568}: and yet so they sufficed{H4672}{(H8804)} them not.
So the children of BenIamin came agayne at the same tyme, and thy gaue them wemen which they had of the wemen of Iabes in Gilead, and founde no mo after that maner.
And Beniamin came againe at that time, and they gaue them wiues which they had saued aliue of the women of Iabesh Gilead: but they had not so ynough for them.
And Beniamin came againe at that time, and they gaue them wyues which they had saued alyue of the woman of Iabes Gilead: But they suffised them not.
And Benjamin came again at that time; and they gave them wives which they had saved alive of the women of Jabeshgilead: and yet so they sufficed them not.
Benjamin returned at that time; and they gave them the women whom they had saved alive of the women of Jabesh Gilead: and yet so they weren't enough for them.
and Benjamin turneth back at that time, and they give to them the women whom they have kept alive of the women of Jabesh-Gilead, and they have not found for `all of' them so.
And Benjamin returned at that time; and they gave them the women whom they had saved alive of the women of Jabesh-gilead: and yet so they sufficed them not.
And Benjamin returned at that time; and they gave them the women whom they had saved alive of the women of Jabesh-gilead: and yet so they sufficed them not.
Then Benjamin came back; and they gave them the women whom they had kept from death among the women of Jabesh-gilead: but still there were not enough for them.
Benjamin returned at that time; and they gave them the women whom they had saved alive of the women of Jabesh Gilead: and yet so they weren't enough for them.
The Benjaminites returned at that time, and the Israelites gave to them the women they had spared from Jabesh Gilead. But there were not enough to go around.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Folket angret det som hadde skjedd med Benjamin, for Herren hadde laget et brudd i Israels stammer.
16 Da sa menighetens eldste: Hvordan skal vi skaffe hustruer til dem som er igjen, når kvinnene er utryddet fra Benjamin?
17 De sa: De som har overlevd fra Benjamin, må få en arv, så det ikke blir utslettet en stamme fra Israel.
18 Men vi kan ikke gi dem hustruer fra våre døtre, for Israels barn har sverget og sagt: Forbannet være den som gir en hustru til Benjamin.
20 Så ga de benjaminittene følgende beskjed: Gå og legg dere i bakhold i vinmarkene.
21 Når dere ser at jentene i Sjilo kommer ut for å danse, skal dere komme ut av vinmarkene, og hver mann skal fange seg en hustru blant Sjilos døtre og dra til Benjamins land.
22 Når deres fedre eller brødre kommer for å klage til oss, skal vi si til dem: Vær vennlige mot dem for vår skyld, for vi har ikke vært i stand til å skaffe hver mann en hustru i krigen. For dere ga dem ikke, slik at dere ville være skyldige.
23 Benjaminittene gjorde som foreslått, og hver manns hustru var en av dem som danset, som de fanget. Så dro de og vendte tilbake til sitt eget arveland, bygde opp byene sine og bosatte seg der.
24 Israels barn dro den gangen derfra, hver til sin egen stamme og slekt, og de dro hjem til sine eiendommer.
6 Israels barn angret på det som hadde hendt Benjamin, deres bror, og sa: I dag er én stamme avskåret fra Israel.
7 Hvordan skal vi gi hustruer til dem som er igjen, når vi har sverget ved Herren at vi ikke vil gi dem våre døtre?
8 Så spurte de: Hvilken stamme blant Israel kom ikke opp til Herren i Mispa? Se, ingen fra Jabesj-Gilead hadde kommet til leiren.
9 Folket ble talt opp, og det var ingen av innbyggerne i Jabesj-Gilead der.
10 Menigheten sendte dit tolv tusen av de modigste mennene og befalte dem: Gå og slå ned innbyggerne i Jabesj-Gilead med sverd, også kvinner og barn.
11 Dette er hva dere skal gjøre: Utrydd enhver mann og enhver kvinne som har kjent en mann ved samliv.
12 Blant innbyggerne i Jabesj-Gilead fant de fire hundre unge jomfruer som ikke hadde kjent noen mann. De brakte dem til leiren i Sjilo i Kanaan.
13 Hele menigheten sendte noen for å snakke vennlig med benjaminittene som var i klippen Rimmon, og for å innby dem til fred.
1 Israels menn hadde sverget i Mispa og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til en benjaminitisk mann.
2 Folket kom til Guds hus og ble der til kvelden foran Gud. De løftet opp sine stemmer og gråt bittert.
12 Og Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hva er denne ondskapen som er gjort blant dere?
13 Nå skal dere derfor overlevere de mennene, de belialske menneskene, som er i Gibea, slik at vi kan henrette dem og fjerne det onde fra Israel. Men benjaminittene ville ikke lytte til sine brødres, Israels barns, stemme.
14 Men benjaminittene samlet seg fra byene til Gibea for å dra ut til krig mot israelittene.
15 Og benjaminittene ble på det tidspunktet talt opp fra byene, tjueseks tusen menn som bar sverd, foruten innbyggerne i Gibea, som utgjorde syv hundre utvalgte menn.
24 Og israelittene nærmet seg benjaminittene den andre dagen.
25 Og Benjamin dro ut mot dem fra Gibea den andre dagen, og drepte den gangen av israelittene ytterligere atten tusen menn; alle disse trakk sverdet.
21 Benjaminbarn fordrevet ikke jebusittene som bodde i Jerusalem, så jebusittene bor med Benjaminbarn i Jerusalem til denne dag.
39 Og da Israels menn trakk seg tilbake i slaget, begynte benjaminittene å slå og drepe omkring tretti menn av Israel, for de sa: Sannelig, de er slått ned foran oss, som i det første slaget.
30 Og israelittene gikk opp mot benjaminittene den tredje dagen og stilte opp slagorden mot Gibea, som de tidligere hadde gjort.
31 Og benjaminittene dro ut mot folket og ble ledet bort fra byen, og de begynte å slå og drepe av folket, som de tidligere hadde gjort, på veiene, hvor den ene går opp til Guds hus og den andre til Gibea i marken, omtrent tredve menn av Israel.
32 Og benjaminittene sa: De er slått ned foran oss, som i begynnelsen. Men israelittene sa: La oss flykte og trekke dem bort fra byen til veiene.
45 Og de vendte seg og flyktet mot ødemarken til Rimmon-klippen: og de samlet opp av dem på veiene fem tusen menn; og forfulgte dem hardt til Gidom, og slo to tusen menn av dem.
46 Slik at alle som falt av Benjamin den dagen, var tjuefem tusen menn som bar sverd; alle disse var tapre krigere.
3 (Nå hadde benjaminittene hørt at israelittene hadde dratt opp til Mispa.) Da sa israelittene: Fortell oss, hvordan skjedde denne ondskapen?
4 Og levitten, mannen til den kvinnen som var blitt drept, svarte og sa: Jeg kom til Gibea, som tilhører Benjamin, jeg og min medhustru, for å overnatte der.
5 Og mennene i Gibea reiste seg mot meg, omringet huset om natten og tenkte å drepe meg; og min medhustru har de krenket, så hun døde.
41 Og da Israels menn vendte tilbake, ble benjaminittene forbløffet: for de så at ulykken hadde kommet over dem.
42 Derfor vendte de ryggen mot Israels menn og flyktet mot villmarkens vei, men slaget nådde dem; og de som kom ut av byene, ødela dem midt blant dem.
43 Slik omringet de benjaminittene, forfulgte dem og tråkket dem ned til letthet øst for Gibea mot solens oppgang.
48 Og Israels menn vendte igjen mot benjaminittene, og slo dem med sverdets egg, både mennene i hver by, dyrene, og alt som kom for hånd: de satte også fyr på alle byene de kom til.
35 Og Herren slo Benjamin foran Israel; og israelittene ødela den dagen tjuefem tusen og ett hundre menn av benjaminittenes folk: alle disse bar sverd.
36 Så benjaminittene så at de var slått; for Israels menn ga plass til benjaminittene, fordi de stolte på bakholdet som de hadde satt ved siden av Gibea.
18 Men alle unge jenter som ikke har vært sammen med en mann, skal dere la leve for dere selv.
20 Og Israels menn gikk ut til kamp mot Benjamin; og Israels menn stilte seg opp i slagorden mot dem ved Gibea.
21 Men benjaminittene kom ut fra Gibea, og drepte den dagen av israelittene tjue to tusen menn.
14 Så de drog videre og fortsatte sin reise. Solen gikk ned over dem da de var nær Gibea, som tilhører Benjamin.
21 "Disse menneskene er fredelige mot oss. La dem bo i landet og handle der. Se, landet er stort nok for dem. La oss ta deres døtre til koner og gi dem våre døtre.
37 De som ble telt av dem, fra Benjamins stamme, var trettifem tusen fire hundre.
44 Alle disse hadde tatt fremmede hustruer, og noen av dem hadde hustruer som hadde født dem barn.
16 Da, se, kom en gammel mann fra sitt arbeid ute på marken om kvelden. Han var også fra Efraim-fjellet, som bodde som fremmed i Gibea. Men mennene i stedet var benjamitter.