Dommerne 20:8

KJV 1769 norsk

Og hele folket reiste seg som én mann og sa: Ingen av oss skal gå til sitt telt, ingen av oss skal vende hjem.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dom 20:1 : 1 Da dro alle israelittene ut, og forsamlingen samlet seg som én mann, fra Dan til Beer-Seba, og også landet Gilead, framfor Herren i Mispa.
  • Fork 9:10 : 10 Hva enn din hånd finner å gjøre, gjør det med din kraft; for det er verken arbeid, plan, kunnskap eller visdom i graven, dit du går.
  • Dom 20:11 : 11 Så alle Israels menn samlet seg mot byen, forenet som én mann.
  • Dom 21:1 : 1 Israels menn hadde sverget i Mispa og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til en benjaminitisk mann.
  • Dom 21:5 : 5 Israels barn spurte: Hvem blant alle stammene i Israel kom ikke opp til Herren med menigheten? For de hadde gjort en stor ed om at den som ikke kom til Herren i Mispa, skulle drepes.
  • Ordsp 21:3 : 3 Å gjøre rettferdighet og rett er mer akseptabelt for Herren enn offer.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    9 Men nå skal dette være den tingen vi skal gjøre mot Gibea; vi vil gå opp mot det ved loddtrekning;

    10 Og vi vil ta ti mann av hundre fra alle Israels stammer, og hundre av tusen, og tusen av ti tusen, for å skaffe mat til folket, slik at de kan gjøre slik når de kommer til Gibea i Benjamin, på grunn av all den tåpelighet de har utført i Israel.

    11 Så alle Israels menn samlet seg mot byen, forenet som én mann.

    12 Og Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hva er denne ondskapen som er gjort blant dere?

    13 Nå skal dere derfor overlevere de mennene, de belialske menneskene, som er i Gibea, slik at vi kan henrette dem og fjerne det onde fra Israel. Men benjaminittene ville ikke lytte til sine brødres, Israels barns, stemme.

    14 Men benjaminittene samlet seg fra byene til Gibea for å dra ut til krig mot israelittene.

  • 76%

    1 Da dro alle israelittene ut, og forsamlingen samlet seg som én mann, fra Dan til Beer-Seba, og også landet Gilead, framfor Herren i Mispa.

    2 Og lederne for hele folket, alle Israels stammer, stilte seg fram i Guds folkeforsamling, fire hundre tusen fotsoldater som bar sverd.

    3 (Nå hadde benjaminittene hørt at israelittene hadde dratt opp til Mispa.) Da sa israelittene: Fortell oss, hvordan skjedde denne ondskapen?

  • 18 Vi vil ikke vende tilbake til våre hus før alle Israels barn har fått hver sin arv.

  • 74%

    18 Og israelittene sto opp og dro til Guds hus og spurte Herren om råd, og sa: Hvem av oss skal først gå til kamp mot benjaminittene? Og Herren sa: Juda skal gå opp først.

    19 Og israelittene sto opp om morgenen og slo leir mot Gibea.

    20 Og Israels menn gikk ut til kamp mot Benjamin; og Israels menn stilte seg opp i slagorden mot dem ved Gibea.

  • 7 Se, dere er alle israelitter; gi nå deres råd og mening.

  • 16 Da hele Israel så at kongen ikke ville lytte til dem, svarte folket kongen og sa: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene dine, Israel! David, se etter ditt eget hus. Så dro hele Israel til sine telt.

  • 8 Og hele folket svarte sammen og sa: Alt hva Herren har sagt, vil vi gjøre. Og Moses brakte folkets ord tilbake til Herren.

  • 8 Så spurte de: Hvilken stamme blant Israel kom ikke opp til Herren i Mispa? Se, ingen fra Jabesj-Gilead hadde kommet til leiren.

  • 5 Israels barn spurte: Hvem blant alle stammene i Israel kom ikke opp til Herren med menigheten? For de hadde gjort en stor ed om at den som ikke kom til Herren i Mispa, skulle drepes.

  • 16 Da hele Israel så at kongen ikke lyttet til dem, svarte folket ham: Hva del har vi i David? Vi har ingen arvedel i Isais sønn. Til teltene dine, Israel! Nå må du selv sørge for din egen husstand, David. Så dro Israel til sine telt.

  • 20 slik at vi kan være som alle andre folk, og at vår konge kan dømme oss, lede oss ut og kjempe våre kamper.»

  • 9 Hvis de sier til oss: Vent til vi kommer til dere, da skal vi stå stille der vi er, og ikke gå opp til dem.

  • 15 De dro dit for å overnatte i Gibea. Da de kom dit, satte han seg ned på en av byens gater, for det var ingen som tok dem inn i huset sitt for å overnatte.

  • 70%

    12 Men hans herre sa til ham: 'Vi vil ikke gå inn i en by med fremmede som ikke er av Israels barn. La oss dra videre til Gibea.'

    13 Og han sa til sin tjener: 'Kom, la oss dra nærmere til et av disse steder for å overnatte i Gibea eller Rama.'

  • 5 Jeg og alt folket som er med meg, vil nærme oss byen. Når de kommer ut mot oss som første gang, vil vi flykte for dem.

  • 12 Så vil vi komme over ham på et sted hvor han blir funnet, og vi vil falle over ham som dugg på bakken. Av ham og alle mennene som er med ham, skal det ikke være igjen så mye som en eneste.

  • 4 Hele menigheten var enig i at de skulle gjøre slik, for dette var rett i alles øyne.

  • 3 Men folket svarte: Du skal ikke gå ut; for hvis vi flykter, vil de ikke bry seg om oss; og om halvparten av oss dør, vil de heller ikke bry seg om oss. Men du er mer verdt enn titusen av oss, derfor er det bedre at du hjelper oss fra byen.

  • 24 Israels barn dro den gangen derfra, hver til sin egen stamme og slekt, og de dro hjem til sine eiendommer.

  • 16 Folket svarte: 'Gud forby at vi skulle forlate Herren for å tjene andre guder.

  • 1 Israels menn hadde sverget i Mispa og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til en benjaminitisk mann.

  • 1 Og hele folket samlet seg som én mann på torget foran vannporten. De bad Esra, skriftlæreren, om å hente Moses' lovbok, som Herren hadde pålagt Israel.

  • 8 Kongen reiste seg da og satte seg i porten. Det ble fortalt til hele folket: Se, kongen sitter i porten. Og alt folket kom fram for kongen, for Israel hadde flyktet til sine telt.

  • 70%

    31 Og benjaminittene dro ut mot folket og ble ledet bort fra byen, og de begynte å slå og drepe av folket, som de tidligere hadde gjort, på veiene, hvor den ene går opp til Guds hus og den andre til Gibea i marken, omtrent tredve menn av Israel.

    32 Og benjaminittene sa: De er slått ned foran oss, som i begynnelsen. Men israelittene sa: La oss flykte og trekke dem bort fra byen til veiene.

    33 Og alle Israels menn reiste seg opp fra sitt sted og stilte opp slagorden ved Baal-Tamar; og de som lå i bakhold i Israel, kom ut fra sine steder, fra markene ved Gibea.

  • 12 Og da israelittene hørte om det, samlet hele menigheten seg i Sjilo for å føre krig mot dem.

  • 23 (Og israelittene gikk opp og gråt for Herren helt til kvelden, og spurte Herren om råd, og sa: Skal jeg igjen gå til kamp mot benjaminittene, min bror? Og Herren sa: Dra opp mot dem.)

  • 8 Alle de eldste og hele folket sa til ham: Ikke hør på ham, og ikke gi etter.

  • 3 Moses kom og fortalte folket alle Herrens ord og lover, og hele folket svarte med én stemme og sa: Alle de ord som Herren har talt, vil vi gjøre.

  • 52 Og Israels barn skal slå leir, hver mann ved sin egen leir, og hver mann ved sitt eget banner, etter sine hærer.

  • 2 Da forlot alle Israels menn David og fulgte Seba, sønn av Bikri. Men Judas menn holdt seg til sin konge, fra Jordan til Jerusalem.

  • 12 Da svarte hele forsamlingen med høy røst, og sa: Som du har sagt, må vi gjøre.

  • 28 Og han sa til henne: 'Stå opp, la oss dra.' Men ingen svarte. Da tok mannen henne opp på eselet, og han reiste hjemover.

  • 41 Da svarte dere og sa til meg: 'Vi har syndet mot Herren, vi vil gå opp og kjempe, slik som Herren vår Gud har befalt oss.' Så tok dere på dere våpnene, hver og en, og var ivrige etter å dra opp i fjellene.

  • 8 Dere skal ikke gjøre som vi gjør her i dag, hvor enhver gjør det som er rett i sine egne øyne.

  • 43 Mennene fra Israel svarte mennene fra Juda og sa: Vi har ti deler i kongen, og vi har også mer rett til David enn dere. Hvorfor gjorde dere oss små, slik at vårt råd ikke først ble hørt om å hente tilbake vår konge? Ordene fra mennene fra Juda var sterkere enn ordene fra mennene fra Israel.

  • 29 Gud forby at vi skulle gjøre opprør mot Herren, og vende oss bort fra å følge Herren i dag ved å bygge et alter for brennoffer, slaktoffer eller offer utenom Herrens vår Guds alter som er foran hans tabernakel.

  • 21 Da svarte rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme og sa til lederne for Israels tusener: