2 Samuelsbok 3:37
Og alt folket og hele Israel forsto den dagen at det ikke var kongens vilje å drepe Abner, sønn av Ner.
Og alt folket og hele Israel forsto den dagen at det ikke var kongens vilje å drepe Abner, sønn av Ner.
For hele folket og hele Israel forsto den dagen at det ikke var kongens råd å drepe Abner, Ners sønn.
Den dagen forsto alt folket og hele Israel at det ikke var fra kongen at Abner, Ners sønn, var blitt drept.
Den dagen forsto hele folket og hele Israel at det ikke var fra kongen at Abner, Ners sønn, ble drept.
Den dagen forsto alle folkene og hele Israel at kongen ikke sto bak drapet på Abner, sønn av Ner.
For hele folket og hele Israel forstod den dagen at det ikke var kongens vilje å drepe Abner, Ners sønn.
For hele folket og hele Israel forsto den dagen at det ikke var kongens skyld at Abner, sønn av Ner, ble drept.
Alle folkene og hele Israel forsto den dagen at det ikke var av kongen at Abner, Ners sønn, ble drept.
Den dagen innså alt folket og hele Israel at det ikke var kongens vilje å drepe Abner, Ners sønn.
For hele folket og hele Israel forstod den dagen at det ikke var kongens vilje å drepe Abner, sønn av Ner.
For hele folket og alt Israel forsto den dagen at det ikke var kongens sak å drepe Abner, Ners sønn.
For hele folket og hele Israel forstod den dagen at det ikke var kongens vilje å drepe Abner, sønn av Ner.
På den dagen forsto hele Israel og hele folket at det ikke var fra kongen at Abner, Ners sønn, ble drept.
So on that day all the people and all Israel knew that the king had no part in the killing of Abner son of Ner.
Den dagen forstod hele folket og hele Israel at det ikke var fra kongen at Abner, Ners sønn, var blitt drept.
Og alt Folket og ganske Israel kjendte paa den samme Dag, at det var ikke skeet af Kongen at lade slaae Abner, Ners Søn, ihjel.
For all the people and all Israel understood that day that it was not the king's doing to kill Abner the son of Ner.
For all the people and all Israel understood that day that it was not of the king to slay Abner the son of Ner.
Samme dagen forstod hele folket og hele Israel at det ikke var kongens vilje å drepe Abner, sønn av Ner.
Den dagen skjønte alt folket, ja, hele Israel, at det ikke var kongens vilje å ta livet av Abner, sønn av Ner.
Så forsto hele folket og hele Israel den dagen at det ikke var kongens vilje å drepe Abner, Ners sønn.
Så det ble klart for Israel og hele folket den dagen at kongen ikke var ansvarlig for Abners død, Ners sønn.
So all the people and all Israel understood that day that it was not of the king to slay Abner the son of Ner.
For all the people and all Israel understood that day that it was not of the king to slay Abner the son of Ner.
And all the people and all Israel perceaued the same daye, that it came not of the kynge, that Abner the sonne of Ner was slayne.
For all the people and all Israel vnderstoode that day, howe that it was not the Kings deede that Abner the sonne of Ner was slaine.
For all the people and all Israel vnderstoode that day, how that it was not the kinges deede that Abner the sonne of Ner was slayne.
For all the people and all Israel understood that day that it was not of the king to slay Abner the son of Ner.
So all the people and all Israel understood that day that it was not of the king to kill Abner the son of Ner.
and all the people know, even all Israel, in that day, that it hath not been from the king -- to put to death Abner son of Ner.
So all the people and all Israel understood that day that it was not of the king to slay Abner the son of Ner.
So all the people and all Israel understood that day that it was not of the king to slay Abner the son of Ner.
So it was clear to Israel and to all the people on that day that the king was not responsible for the death of Abner, the son of Ner.
So all the people and all Israel understood that day that it was not of the king to kill Abner the son of Ner.
All the people and all Israel realized on that day that the killing of Abner son of Ner was not done at the king’s instigation.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
36Alt folket la merke til det, og det var dem til behag, som alt kongen gjorde var til behag for hele folket.
38Kongen sa til sine tjenere: 'Vet dere ikke at en fyrste og en stor mann er falt i Israel i dag?'
17Abner hadde samtaler med Israels eldste og sa: 'Dere ønsket David som konge over dere allerede før.'
18Gjør det nå, for Herren har talt om David og sagt: 'Ved min tjener David vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra alle deres fiender.'
19Abner talte også til Benjamins stamme. Deretter gikk han for å tale med David i Hebron om alt det som virket godt både for Israel og for hele Benjamins hus.
20Abner kom til David i Hebron sammen med tjue mann, og David holdt en fest for Abner og mennene som var med ham.
21Abner sa til David: 'La meg nå reise og samle hele Israel til min herre kongen, så de kan inngå en pakt med deg, og du kan herske over alt ditt hjerte ønsker.' David sendte Abner bort, og han dro i fred.
22David's tjenere og Joab kom tilbake fra å forfølge en fiendtlig styrke og hadde med seg mye bytte, men Abner var ikke med David i Hebron, for han hadde sendt ham bort, og han dro i fred.
23Da Joab og hele hæren som var med ham kom, ble han fortalt: 'Abner, sønn av Ner, kom til kongen, og han har sendt ham bort, og han er dratt i fred.'
24Joab gikk inn til kongen og sa: 'Hva har du gjort? Se, Abner kom til deg. Hvorfor har du sendt ham bort, så han er gått?'
25Du vet at Abner, sønn av Ner, kom for å lure deg, for å vite ditt inn- og uttog, og for å vite alt du gjør.
26Da Joab hadde forlatt David, sendte han budbærere etter Abner, og de førte ham tilbake fra brønnen Sirah, men David visste ikke om det.
27Da Abner vendte tilbake til Hebron, tok Joab ham til side ved porten for å tale med ham i stillhet, og stakk ham der i magen, så han døde, som hevn for sin bror Asahels blod.
28Da David hørte dette, sa han: 'Jeg og mitt kongerike er uskyldige for alltid for Herrens ansikt med hensyn til Abners blod, sønn av Ner.'
30Joab og hans bror Abisjai drepte Abner fordi han hadde drept deres bror Asahel i slaget ved Gibeon.
31David sa til Joab og til alt folket som var med ham: 'Riv klærne deres, ta på dere sekkestrie og sørg foran Abner.' Og kong David fulgte selv båren.
32De begravde Abner i Hebron, og kongen løftet sin stemme og gråt ved Abners grav, og alt folket gråt.
33Kongen sørget over Abner og sa: 'Skulle Abner dø som en tåpe dør?'
34Dine hender var ikke bundet, dine føtter ikke lagt i lenker. Som en faller foran ugjerningsmenn, slik falt du.' Og folket gråt over ham igjen.
8Abner ble meget sint over Isjbosjets ord og sa: 'Er jeg en hunds hode, som viser lojalitet mot Judas hus, din fars hus Saul, til hans brødre og venner, og ikke har overgitt deg i Davids hånd, og nå anklager du meg for en feil angående denne kvinnen?'
9Måtte Gud gjøre så med Abner og mer til, dersom jeg ikke gjør for David som Herren har lovet ham,
10nemlig å overføre riket fra Sauls hus og etablere Davids trone over Israel og Juda, fra Dan til Beersheba.
11Og Isjbosjet kunne ikke svare Abner et ord, for han fryktet ham.
12Abner sendte budbærere til David på sine vegne og sa, 'Hvem tilhører landet?' og sa også, 'La oss inngå en pakt, og du skal se at min hånd vil være med deg for å forene hele Israel med deg.'
32Og Herren skal la hans blod komme tilbake på hans eget hode, som falt på to menn mer rettferdige og bedre enn han, og drepte dem med sverdet, uten min far David visste om det, nemlig Abner, sønn av Ner, hærføreren for Israel, og Amasa, sønn av Jeter, hærføreren for Juda.
17Det ble en hard kamp den dagen; og Abner og Israels menn ble beseiret av Davids tjenere.
22David sa: Hva har jeg med dere å gjøre, dere sønner av Seruja, siden dere i dag er motstandere for meg? Skal noen bli henrettet i dag i Israel? Vet jeg ikke at jeg i dag er konge over Israel?
1Det ble fortalt Joab: Se, kongen gråter og sørger over Absalom.
2Og den dagen ble seieren snudd til sorg for hele folket, for folket hørte at kongen sørget over sin sønn.
14Og David ropte til folket og til Abner, Ners sønn, og sa: «Svarer du ikke, Abner?» Da svarte Abner og sa: «Hvem er du som roper til kongen?»
15Da sa David til Abner: «Er ikke du en modig mann, og er det noen som deg i Israel? Hvorfor har du da ikke våkt over din herre, kongen? For det kom en av folket inn for å ødelegge kongen, din herre.
6Mens det var krig mellom Sauls hus og Davids hus, ble Abner en sterk støttespiller for Sauls hus.
1Da Sauls sønn hørte at Abner var død i Hebron, ble han motløs, og alle israelittene ble urolige.
9Og alt folket i de ulike stammene i Israel var i strid med hverandre og sa: Kongen frelste oss fra våre fiender og reddet oss fra filisterne, men han har flyktet fra landet for Absalom.
57Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham med og førte ham til Saul med filisterens hode i hånden.
8Men Abner, sønn av Ner, hærføreren til Saul, tok Isjbosjet, Sauls sønn, og førte ham over til Mahanajim;
31Men Davids tjenere hadde slått tre hundre og seksti menn fra Benjamin og av Abners menn.
6Du elsker dine fiender og hater dine venner. For i dag har du vist at du ikke bryr deg om hverken høvdinger eller tjenere. For jeg ser i dag at hvis Absalom hadde levd og vi alle hadde dødd, ville det vært bedre for deg.
25Da samlet Benjamins barn seg etter Abner og dannet en tropp, og stilte seg på toppen av en ås.
26Abner ropte til Joab og sa: Skal sverdet fortære evig? Vet du ikke at det vil ha et bittert utfall? Hvor lenge vil det ta før du ber folket vende tilbake fra å forfølge sine brødre?
29Abner og mennene hans gikk hele natten gjennom sletten, krysset Jordan, gikk gjennom hele Bithron, og kom til Mahanajim.
39For så sant Herren lever, han som frelste Israel, selv om det er min sønn Jonatan, skal han dø.' Men ingen av folket svarte ham.
22David sa til Abjatar: "Den dagen visste jeg at Doeg, edomitten, var der, og at han sikkert ville fortelle det til Saul. Det er min skyld at alle i din fars hus er døde.
12Abner, sønn av Ner, og tjenerne til Isjbosjet, Sauls sønn, dro ut fra Mahanajim til Gibeon.
5Og kongen befalte Joab og Abisjai og Ittai og sa: Vær skånsom mot den unge mannen, Absalom, for min skyld. Og alt folket hørte da kongen gav alle høvedsmennene befaling angående Absalom.
55Da Saul så David gå ut mot filisteren, sa han til Abner, hærføreren: Abner, hvem sine sønn er denne unge mannen? Abner sa: Så sant du lever, konge, jeg vet ikke.
9Men David sa til Abisaj: «Ødelegg ham ikke, for hvem kan strekke ut hånden mot Herrens salvede og være uten skyld?»
1Joab, sønn av Seruja, forsto at kongens hjerte lengtet etter Absalom.
20Og du, min herre kongen, alle Israels øyne er rettet mot deg, så du skal gjøre kjent hvem som skal sitte på tronen etter vår herre kongen.
13Men Saul sa: Ingen skal drepes i dag, for i dag har Herren brakt frelse til Israel.