Apostlenes gjerninger 23:14

KJV 1769 norsk

De gikk til yppersteprestene og de eldste og sa: Vi har sverget en stor ed på at vi ikke vil spise noe før vi har drept Paulus.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jer 8:12 : 12 Var de skamfulle da de begikk avskyelige ting? Nei, de var ikke i det hele tatt skamfulle, ei heller kunne de rødme. Derfor skal de falle blant dem som faller: Når de blir opptatt til regnskap, skal de styrtes, sier Herren.
  • Apg 23:12 : 12 Da det ble dag, slo noen av jødene seg sammen og sverget en ed om at de verken skulle spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
  • Hos 4:9 : 9 Og det skal bli, som folk, så prest. Jeg vil straffe dem for deres veier og gi dem igjen for deres gjerninger.
  • Mika 7:3 : 3 De utfører ondt med begge hendene flittig; fyrsten krever, dommeren er ute etter bestikkelser, og den mektige uttrykker sine onde ønsker. Slik vrir de det til.
  • Sal 52:1-2 : 1 Til dirigenten, en læresalme av David, da Doeg, edomitten, kom og fortalte Saul: «David har kommet til Ahimeleks hus.» Hvorfor roser du deg av ondskap, du mektige mann? Guds godhet varer evig. 2 Din tunge smir ulykker, som en skarp barberkniv, driver den med bedrag.
  • Jes 3:9 : 9 Utseendet deres vitner mot dem; de forteller om sin synd som Sodom, de skjuler det ikke. Ve deres sjel! For de har belønnet seg selv med ondt.
  • Jer 6:15 : 15 Var de skamfulle da de hadde begått avskyeligheter? Nei, de var ikke i det hele tatt skamfulle, og de kunne heller ikke rødme: derfor skal de falle blant dem som faller: når jeg besøker dem skal de kastes ned, sier Herren.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 88%

    12Da det ble dag, slo noen av jødene seg sammen og sverget en ed om at de verken skulle spise eller drikke før de hadde drept Paulus.

    13Det var mer enn førti som hadde gjort denne sammensvergelsen.

  • 83%

    20Han svarte: Jødene har avtalt å be deg om å ta Paulus ned til rådet i morgen, som om de ville spørre ham om noe nærmere.

    21Men ikke gi etter for dem, for mer enn førti av dem ligger i bakhold for ham. De har sverget å ikke spise eller drikke før de har drept ham. Nå er de klare, bare ventende på et løfte fra deg.

  • 83%

    15Derfor må dere sammen med rådet be den øverste kapteinen om å ta Paulus ned til dere i morgen, som om dere ville undersøke hans sak nærmere. Og vi står klare til å drepe ham før han kommer frem.

    16Da Paulus' søstersønn hørte om deres bakhold, gikk han inn i festningen og fortalte det til Paulus.

  • 71%

    6Han forsøkte også å vanhellige tempelet, men vi grep ham og ønsket å dømme ham etter vår lov.

    7Men kommandanten Lysias kom over oss og tok ham med stor makt ut av våre hender,

  • 70%

    2Da informerte øverstepresten og de ledende blant jødene ham om Paulus og tryglet ham,

    3og ba om en tjeneste mot Paulus, nemlig at han skulle bli sendt til Jerusalem, ettersom de planla å drepe ham på veien.

  • 33Mens dagen grydde, oppfordret Paulus alle til å ta mat og sa: «Nå er det den fjortende dagen dere har ventet og holdt fasten uten å spise noe.

  • 23Gjør derfor slik som vi sier til deg: Vi har fire menn som har et løfte på seg.

  • 70%

    12De sa til ham: Vi har kommet ned for å binde deg, for å overgi deg i filistrenes hender. Samson sa til dem: Sverg til meg at dere ikke vil angripe meg selv.

    13De svarte ham: Nei, vi skal bare binde deg fast og overgi deg til dem, men vi skal ikke drepe deg. Så bandt de ham med to nye tau og førte ham opp fra klippen.

  • 30Neste dag, fordi han ønsket å få vite med sikkerhet hva jødene anklaget ham for, løste han ham fra lenkene og befalte at overprestene og hele rådets forsamling skulle samles, og han førte Paulus ned og stilte ham foran dem.

  • 17Tre dager senere kalte Paulus sammen lederne for jødene. Da de var samlet, sa han til dem: «Menn og brødre, selv om jeg ikke har gjort noe mot vårt folk eller våre forfedres skikker, ble jeg arrestert i Jerusalem og overlevert til romerne.

  • 69%

    11Da han kom til oss, tok han Paulus’ belte og bandt sine egne hender og føtter, og sa: 'Dette sier Den Hellige Ånd: Således skal jødene i Jerusalem binde den mannen som eier dette beltet og overgi ham til hedningene.'

    12Da vi hørte dette, ba både vi og de andre på stedet innstendig at han ikke skulle dra opp til Jerusalem.

    13Men Paulus svarte: 'Hva mener dere med å gråte og knuse mitt hjerte? For jeg er rede, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herrens Jesu navn.'

  • 15om hvem øversteprestene og de eldste blant jødene informerte meg i Jerusalem, og ønsket å få en dom mot ham.

  • 24Israels menn var i nød den dagen, for Saul hadde latt folket sverge en ed og sagt: 'Forbannet være den som spiser mat før kvelden, før jeg har hevnet meg på mine fiender.' Derfor smakte ingen av folket mat.

  • 68%

    3Da kom yppersteprestene, de skriftlærde og folkets eldste sammen i palasset til øverstepresten som het Kaifas,

    4og de rådslo om hvordan de kunne gripe Jesus med list og drepe ham.

  • 19Men alle lederne sa til hele menigheten: «Vi har sverget til dem ved Herrens Gud i Israel; nå kan vi derfor ikke røre dem.

  • 30Da jeg fikk vite om et bakhold mot mannen fra jødene, sendte jeg ham straks til deg og beordret hans anklagere også å komme frem for deg. Vær hilset.

  • 18Med dette med nød og neppe hindret de folk fra å ofre til dem.

  • 14Og hvis dette blir kjent for landshøvdingen, skal vi overtale ham, så dere er trygge.

  • 12De hisset opp folket, eldste og de skriftlærde, grep Stefanus, og førte ham til rådet.

  • 67%

    9Det oppsto en stor rop. De skriftlærde som var blant fariseerne reiste seg og sa: Vi finner ingen ondskap i denne mannen. Men hvis en ånd eller en engel har talt til ham, la oss ikke stride mot Gud.

    10Da det oppsto en stor strid, fryktet den øverste kapteinen for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem. Han befalte soldatene å gå ned, ta Paulus med makt fra dem og føre ham til festningen.

  • 31Mens de forsøkte å drepe ham, kom nyheten til kommandanten over kohorten om at hele Jerusalem var i opprør.

  • 4De som sto der spurte: Spotter du Guds yppersteprest?

  • 27Mot slutten av de syv dagene, da jødene fra Asia så ham i tempelet, satte de hele folkemengden i opprør og grep ham.

  • 67%

    23Etter mange dager la jødene planer om å drepe ham.

    24Men Saul fikk vite om planen deres. De voktet portene dag og natt for å drepe ham.

  • 16De hindrer oss i å tale til hedningene for at de skal bli frelst, for å fylle målet av sine synder alltid; for vrede har kommet over dem til det ytterste.

  • 21Det var derfor jødene grep meg i tempelet og forsøkte å ta livet av meg.

  • 1Etter to dager var påskefesten og høytiden for de usyrede brødene, og overprestene og de skriftlærde søkte etter en måte å gripe ham med list og drepe ham.

  • 21De lærer skikker som det ikke er lov for oss romere å ta imot eller følge.»

  • 1Paulus så intenst på rådet og sa: Menn og brødre, jeg har levd med god samvittighet for Gud frem til denne dag.

  • 1Da morgenen kom, tok alle overprestene og folkets eldste råd mot Jesus for å få ham dømt til døden.

  • 25Når det gjelder hedningene som er kommet til troen, har vi sendt dem et brev og bestemt at de skal avholde seg fra det som er ofret til avguder, fra blod, fra det som er kvalt, og fra utukt.

  • 14For vi har hørt ham si at Jesus fra Nasaret skal ødelegge dette sted og endre de skikker Moses ga oss.

  • 66%

    27Og da de hadde ført dem frem, stilte de dem foran rådet, og øverstepresten spurte dem:

    28Har vi ikke strengt forbudt dere å lære i dette navnet? Likevel har dere fylt Jerusalem med læren deres og prøver å føre dette menneskets blod over oss.

  • 40For vi er i fare for å bli anklaget for opprør for det som skjedde i dag, siden det ikke er noen grunn til å rettferdiggjøre denne samlingen.

  • 7Så kom dagen for det usyrede brød, da påskelammet skulle slaktes.

  • 2Overprestene og de skriftlærde prøvde å finne ut hvordan de kunne drepe ham, for de fryktet folket.

  • 5De ble glade og ble enige om å gi ham penger.