Apostlenes Gjerninger 23:9
Det oppsto en stor rop. De skriftlærde som var blant fariseerne reiste seg og sa: Vi finner ingen ondskap i denne mannen. Men hvis en ånd eller en engel har talt til ham, la oss ikke stride mot Gud.
Det oppsto en stor rop. De skriftlærde som var blant fariseerne reiste seg og sa: Vi finner ingen ondskap i denne mannen. Men hvis en ånd eller en engel har talt til ham, la oss ikke stride mot Gud.
Da ble det stort oppstyr, og noen av de skriftlærde fra fariseernes parti reiste seg og tok til orde: Vi finner ikke noe ondt hos denne mannen. Men hvis en ånd eller en engel har talt til ham, må vi ikke kjempe mot Gud.
Det ble stor larm. Noen av de skriftlærde fra fariseernes parti sto fram og kjempet heftig og sa: «Vi finner ikke noe galt hos denne mannen. Hva om en ånd eller en engel har talt til ham? La oss ikke kjempe mot Gud.»
Det ble et stort oppstyr, og noen av de skriftlærde fra fariseernes parti reiste seg og protesterte heftig: Vi finner ikke noe galt hos denne mannen. Har en ånd eller en engel talt til ham, må vi ikke kjempe mot Gud.
Og det oppsto et stort rop; og skriftlærde som var av fariseernes parti sto opp og stridte, og sa: "Vi finner ingen ondskap i dette mennesket; men hvis en ånd eller en engel har talt til ham, må vi ikke stride mot Gud."
Det ble et stort ramaskrik, og fariseernes skriftlærde sto opp og begynte å stride, og sa: "Vi finner ikke noe ondt i denne mannen; men hvis en ånd eller en engel har talt til ham, må vi ikke stride imot Gud!"
Og det oppstod et stort rop; og de skriftlærde som var av fariseernes parti, sto opp og stridte og sa: Vi finner ingen vondskap på denne mannen: men hvis en ånd eller en engel har talt til ham, la oss ikke kjempe mot Gud.
Det oppsto et stort skrik, og noen skriftlærde fra fariseernes flokk reiste seg og protesterte heftig: Vi finner ingen skyld hos dette mennesket, men dersom en ånd eller en engel har talt med ham, så må vi ikke kjempe mot Gud.
Da ble det et stort rop, og noen av de skriftlærde på fariseernes side reiste seg og stridde hårdt og sa: Vi finner intet ondt i denne mann, men om en ånd eller en engel har talt til ham, la oss ikke stride mot Gud.
Det oppstod stor rop og skrik, og noen av de skriftlærde blant fariseernes parti reiste seg og stridslystent sa: «Vi finner ingen feil i denne mannen. Tenk om en ånd eller en engel har talt til ham; la oss ikke stride mot Gud.»
Det oppsto en stor rop, og noen av de skriftlærde som var av fariseerne tok ordet og stridde seg imot, og sa: Vi finner intet ondt i denne mann; men hvis en ånd eller en engel har talt til ham, la oss ikke kjempe mot Gud.
Så oppsto det et stort opprør, og de skriftlærde som stod på fariseernes side reiste seg og hevdet: «Vi finner ingen skyld hos denne mannen; men om en ånd eller en engel har talt til ham, bør vi ikke kjempe mot Gud.»
Så ble det et voldsomt rop, og de skriftlærde fra fariseerpartiet reiste seg og protesterte kraftig, idet de sa: «Vi finner ingen ondskap hos denne mannen. Men dersom en ånd eller en engel har snakket til ham, må vi ikke kjempe imot Gud.»
Så ble det et voldsomt rop, og de skriftlærde fra fariseerpartiet reiste seg og protesterte kraftig, idet de sa: «Vi finner ingen ondskap hos denne mannen. Men dersom en ånd eller en engel har snakket til ham, må vi ikke kjempe imot Gud.»
Det ble et stort rop, og de skriftlærde hos Fariseerne sto opp og stridde heftig, og sa: «Vi finner ingen feil hos denne mannen; om en ånd eller en engel har talt til ham, kan vi ikke stride mot Gud.»
A loud outcry arose, and some of the scribes of the Pharisees’ party stood up and argued vehemently, saying, 'We find nothing wrong with this man! What if a spirit or an angel has spoken to him?'
Det ble stor rop, og noen skriftlærde blant fariseernes parti reiste seg og protesterte heftig og sa: «Vi finner ingen feil i denne mannen. Kanskje har en ånd eller en engel talt med ham.»
Men der blev et stort Skrig, og de Skriftkloge af Pharisæernes Parti stode op, strede heftigt og sagde: Vi finde intet Ondt hos dette Menneske; men dersom en Aand eller en Engel haver talet med ham, da lader os ikke stride mod Gud.
And there arose a great outcry, and the scribes who were of the Pharisees' group arose and contended, saying, We find no evil in this man: but if a spirit or an angel has spoken to him, let us not fight against God.
And there arose a great cry: and the scribes that were of the Pharisees' part arose, and strove, saying, We find no evil in this man: but if a spirit or an angel hath spoken to him, let us not fight against God.
Det oppsto et stort oppstyr, og noen av de skriftlærde fra fariseernes del reiste seg og sa: "Vi finner ingen ondskap i denne mannen. Men om en ånd eller en engel har talt til ham, la oss ikke kjempe mot Gud!"
Det ble et stort rop, og noen av de skriftlærde på fariseernes side reiste seg og stridde heftig, og sa: 'Vi finner ingen ondskap hos denne mannen, og hvis en ånd eller en engel har talt til ham, la oss ikke stride mot Gud.'
Det ble stor oppstandelse, og noen av de skriftlærde på farisearens side sto opp og sa: Vi finner intet ondt i denne mannen; hva om en ånd eller en engel har talt til ham?
Det oppsto et stort rop; og noen av de skriftlærde som tilhørte fariseernes parti, reiste seg og sa: Vi finner ingenting galt hos denne mannen. Kanskje han har fått en åpenbaring fra en engel eller en ånd?
And{G1161} there arose{G1096} a great{G3173} clamor: and{G2532} some of the scribes{G1122} of the Pharisees{G5330} part{G3313} stood up,{G450} and strove,{G1264} saying,{G3004} We find{G2147} no{G3762} evil{G2556} in{G1722} this{G5129} man:{G444} and what{G1161} if{G1487} a spirit{G4151} hath spoken{G2980} to him,{G846} or{G2228} an angel?{G32}
And{G1161} there arose{G1096}{(G5633)} a great{G3173} cry{G2906}: and{G2532} the scribes{G1122} that were of the Pharisees{G5330}' part{G3313} arose{G450}{(G5631)}, and strove{G1264}{(G5711)}, saying{G3004}{(G5723)}, We find{G2147}{(G5719)} no{G3762} evil{G2556} in{G1722} this{G5129} man{G444}: but{G1161} if{G1487} a spirit{G4151} or{G2228} an angel{G32} hath spoken{G2980}{(G5656)} to him{G846}, let us{G2313} not{G3361} fight{G2313}{(G5725)} against God.
And ther arose a great crye and the Scribes which were of the Pharisayes parte arose and strove sayinge: we fynde none evyll in this man. Though a sprete or an angell hath apered to him let vs not stryve agaynst God.
And there was made a greate crye. And ye Scrybes of the Pharyses secte, stode vp, and stroue, and sayde: We fynde no euell in this ma. But yf a sprete or an angell haue spoke vnto him, let vs not stryue agaynst God.
Then there was a great crye: and the Scribes of the Pharises part rose vp, and stroue, saying, Wee finde none euill in this man: but if a spirit or an Angel hath spoken to him, let vs not fight against God.
And there arose a great crye: and whe the scribes which were of the pharisees part arose, they stroue, saying, We fynde none euyll in this man: But yf a spirite or an Angel hath spoken to hym, let vs not striue agaynst God.
And there arose a great cry: and the scribes [that were] of the Pharisees' part arose, and strove, saying, We find no evil in this man: but if a spirit or an angel hath spoken to him, let us not fight against God.
A great clamor arose, and some of the scribes of the Pharisees part stood up, and contended, saying, "We find no evil in this man. But if a spirit or angel has spoken to him, let's not fight against God!"
And there came a great cry, and the scribes of the Pharisees' part having arisen, were striving, saying, `No evil do we find in this man; and if a spirit spake to him, or a messenger, we may not fight against God;'
And there arose a great clamor: and some of the scribes of the Pharisees part stood up, and strove, saying, We find no evil in this man: and what if a spirit hath spoken to him, or an angel?
And there arose a great clamor: and some of the scribes of the Pharisees part stood up, and strove, saying, We find no evil in this man: and what if a spirit hath spoken to him, or an angel?
And there was a great outcry: and some of the scribes on the side of the Pharisees got up and took part in the discussion, saying, We see no evil in this man: what if he has had a revelation from an angel or a spirit?
A great clamor arose, and some of the scribes of the Pharisees part stood up, and contended, saying, "We find no evil in this man. But if a spirit or angel has spoken to him, let's not fight against God!"
There was a great commotion, and some experts in the law from the party of the Pharisees stood up and protested strongly,“We find nothing wrong with this man. What if a spirit or an angel has spoken to him?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Men da Paulus skjønte at den ene delen var saddukeer og den andre fariseere, ropte han i rådet: Menn og brødre, jeg er en fariseer, sønn av en fariseer. Det er på grunn av håpet og oppstandelsen fra de døde at jeg blir stilt for retten.
7 Da han hadde sagt dette, oppsto det en splittelse mellom fariseerne og saddukeerne, og forsamlingen ble delt.
8 For saddukeerne sier at det ikke finnes noen oppstandelse, ingen engel eller ånd, men fariseerne bekjenner begge deler.
10 Da det oppsto en stor strid, fryktet den øverste kapteinen for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem. Han befalte soldatene å gå ned, ta Paulus med makt fra dem og føre ham til festningen.
11 Den påfølgende natten sto Herren ved Paulus og sa: Vær ved godt mot, Paulus, for slik du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.
19 De burde ha vært til stede for å legge frem anklage hvis de hadde noe mot meg.
20 Eller la disse her si dersom de fant noe galt i meg, mens jeg sto foran rådet,
21 unntatt denne ene uttalelsen da jeg sto blant dem, da jeg ropte: På grunn av oppstandelsen fra de døde står jeg til ansvar foran dere i dag.
12 De hisset opp folket, eldste og de skriftlærde, grep Stefanus, og førte ham til rådet.
7 Men kommandanten Lysias kom over oss og tok ham med stor makt ut av våre hender,
4 De som sto der spurte: Spotter du Guds yppersteprest?
13 De sa: Denne mannen overbeviser folk om å tilbe Gud på en måte som er imot loven.
22 De hørte ham til dette ordet, og da hevet de sine stemmer og sa: Bort med en slik mann fra jorden, for han fortjener ikke å leve.
23 Mens de ropte og kastet av seg klærne og slengte støv i luften,
24 befalte kommandanten at han skulle bli ført inn i festningen, og han beordret at han skulle avhøres under pisking for å finne ut hvorfor de ropte slik mot ham.
40 For vi er i fare for å bli anklaget for opprør for det som skjedde i dag, siden det ikke er noen grunn til å rettferdiggjøre denne samlingen.
27 Mot slutten av de syv dagene, da jødene fra Asia så ham i tempelet, satte de hele folkemengden i opprør og grep ham.
28 De ropte: 'Israelittiske menn, hjelp! Dette er mannen som lærer alle mennesker overalt mot folket, mot loven, og mot dette stedet. Han har også tatt med grekere inn i tempelet og vanhelliget dette hellige stedet.'
7 Da han var kommet, sto jødene som hadde kommet fra Jerusalem omkring ham og la fram mange alvorlige anklager mot Paulus, som de ikke kunne bevise.
8 Mens Paulus forsvarte seg selv, sa han: Jeg har ikke gjort noe galt, verken mot jødenes lov, tempelet eller mot keiseren.
31 Mens de forsøkte å drepe ham, kom nyheten til kommandanten over kohorten om at hele Jerusalem var i opprør.
14 og sa til dem: Dere har brakt denne mannen til meg som en som forderver folket, og se, jeg har forhørt ham i deres nærvær og ikke funnet ham skyldig i noen av de tingene dere anklager ham for.
18 Da møtte han noen filosofer fra epikureerne og stoikerne som diskuterte med ham. Noen sa: 'Hva vil denne pratmaker si?' Andre sa: 'Han ser ut til å være en forkynner av fremmede guder', fordi han forkynte Jesus og oppstandelsen.
21 De sa til ham: «Vi har ikke mottatt noen brev fra Judea om deg, og ingen av brødrene som har kommet, har fortalt eller sagt noe ondt om deg.
22 Men vi ønsker å høre hva du tenker; for vi vet at denne sekten får mye motstand overalt.»
17 Tre dager senere kalte Paulus sammen lederne for jødene. Da de var samlet, sa han til dem: «Menn og brødre, selv om jeg ikke har gjort noe mot vårt folk eller våre forfedres skikker, ble jeg arrestert i Jerusalem og overlevert til romerne.
15 Alle som satt i rådet så konstant på ham, og la merke til at ansiktet hans var som ansiktet til en engel.
15 om hvem øversteprestene og de eldste blant jødene informerte meg i Jerusalem, og ønsket å få en dom mot ham.
34 Noen i folkemengden ropte én ting, noen en annen. Da han ikke kunne få klarhet på grunn av tumulten, beordret han at Paulus skulle føres inn i borgen.
15 Derfor må dere sammen med rådet be den øverste kapteinen om å ta Paulus ned til dere i morgen, som om dere ville undersøke hans sak nærmere. Og vi står klare til å drepe ham før han kommer frem.
16 og sa: «Hva skal vi gjøre med disse mennene? For det er åpenbart for alle som bor i Jerusalem at et betydelig mirakel har skjedd ved dem, og vi kan ikke nekte det.
2 Da Paulus ble kalt frem, begynte Tertullus å anklage ham og sa: Ved din omsorg nyter vi stor fred og mange gode gjerninger blir gjort for denne nasjonen.
28 Da de hørte dette, ble de rasende og ropte: Stor er Artemis, efesernes gudinnes.
23 og sa: Fengselet fant vi virkelig lukket med all sikkerhet, og vokterne sto utenfor foran dørene; men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.
30 Da Paulus hadde sagt dette, reiste kongen seg, sammen med stattholderen, Bernice, og de som satt med dem.
31 Da de hadde gått bort, snakket de sammen og sa: Denne mannen har ikke gjort noe som fortjener død eller fengsel.
57 Da ropte de høyt, holdt for ørene og kastet seg over ham samstemt.
39 Men er det av Gud, kan dere ikke styrte det; ellers kan dere til og med bli funnet å kjempe mot Gud.
29 Jeg oppfattet at han ble anklaget for spørsmål relatert til deres lov, men at det ikke var noe han ble anklaget for som fortjener død eller fengsel.
30 Da jeg fikk vite om et bakhold mot mannen fra jødene, sendte jeg ham straks til deg og beordret hans anklagere også å komme frem for deg. Vær hilset.
18 Da anklagerne kom fram, framførte de ikke noen slike anklager som jeg hadde forventet.
38 Konstablene fortalte dette til dommerne, som ble redde da de hørte at de var romerske borgere.
2 Da informerte øverstepresten og de ledende blant jødene ham om Paulus og tryglet ham,
1 Menn, brødre og fedre, hør mitt forsvar som jeg nå legger fram for dere.
36 Menneskemengden fulgte etter og ropte: 'Bort med ham!'
32 Noen ropte én ting, andre noe annet, for forsamlingen var i forvirring, og de fleste visste ikke hvorfor de var kommet sammen.
23 På den tiden oppstod det ingen liten uro om Veien.
12 De fant meg verken i tempelet, diskuterende med noen, eller i synagogene, eller i byen med opprør.
10 Overprestene og de skriftlærde stod der og anklaget ham heftig.
29 Folket som sto der og hørte det, sa at det tordnet. Andre sa: En engel har talt til ham.