Apostlenes Gjerninger 23:10
Da det oppsto en stor strid, fryktet den øverste kapteinen for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem. Han befalte soldatene å gå ned, ta Paulus med makt fra dem og føre ham til festningen.
Da det oppsto en stor strid, fryktet den øverste kapteinen for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem. Han befalte soldatene å gå ned, ta Paulus med makt fra dem og føre ham til festningen.
Da det ble en stor strid, ble den øverste befalingsmannen redd for at de skulle rive Paulus i stykker, og han befalte soldatene å gå ned, ta ham med makt fra dem og føre ham inn i borgen.
Da uroen ble stor, ble tribunen redd for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem. Han ga soldatene ordre om å gå ned, rive ham bort fra dem og føre ham inn i festningen.
Da uroen ble stor, ble kommandanten redd for at de skulle rive Paulus i stykker. Han befalte soldatene å rykke ned, gripe ham ut av deres midte og føre ham inn i borgen.
Og da det oppsto mye strid, fryktet høvdingen at Paulus skulle bli revet i stykker av dem, og befalte soldatene å gå ned og ta ham med makt bort fra dem, og føre ham inn i festningen.
Da det ble stor uro, ble kommandanten redd for at Paul skulle bli revet i stykker av dem, og han befalte soldatene å gå ned og ta ham bort fra midten av dem og føre ham til leiren.
Og da det ble en stor strid, befalte hærføreren, i frykt for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem, soldatene å gå ned og ta ham med makt fra dem, og føre ham inn i festningen.
Da striden ble voldsom, fryktet kommandanten at Paulus skulle bli revet i stykker av dem, så han befalte soldatene å gå ned, gripe ham ut av mengden og føre ham inn i borgen.
Men da det ble stor strid, ble ilde til mote for høvedsmannen, som fryktet at Paulus skulle bli revet i stykker av dem; og han bød at krigsfolket skulle gå ned og rive ham ut og føre ham inn i festningen.
Da striden ble voldsom, fryktet kommandanten for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem, og beordret soldatene til å gå ned, ta ham fra dem med makt og føre ham inn i festningen.
Da det oppsto stor strid, fryktet kommandanten for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem. Han befalte derfor soldatene å gå ned, ta ham med makt fra dem og føre ham inn i borgen.
Da den store striden brøt ut, ble overhovedskapteinen redd for at Paulus skulle bli slagd i stykker av dem. Han befalte derfor soldatene å gå ned, ta ham med makt ut av mengden og føre ham inn til borgen.
Da det brøt ut en voldsom strid, fryktet den øverste offiseren at Paulus skulle bli revet i stykker av dem. Derfor ga han ordre til soldatene om å gå ned og rive ham løs med makt fra flokken og føre ham inn i festningen.
Da det brøt ut en voldsom strid, fryktet den øverste offiseren at Paulus skulle bli revet i stykker av dem. Derfor ga han ordre til soldatene om å gå ned og rive ham løs med makt fra flokken og føre ham inn i festningen.
Det ble en stor oppstandelse, og kommandanten, som var redd for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem, befalte troppene å gå ned og ta ham fra dem med makt og føre ham inn i borgen.
When the dissension became violent, the commander, fearing that Paul might be torn apart by them, ordered the troops to go down and take him by force from among them and bring him into the barracks.
Da det ble stor strid, fryktet kommandanten at Paulus skulle bli revet i stykker av dem, og befalte soldatene å gå ned og ta ham fra dem med makt og føre ham inn i festningen.
Men da Striden blev heftig, frygtede den øverste Høvedsmand, at Paulus skulde sønderslides af dem, og befoel Krigsfolket at gaae ned og rive ham ud fra dem, og at føre ham ind i Fæstningen.
And when there arose a great dissension, the chief captain, fearing that Paul might be torn to pieces by them, commanded the soldiers to go down and take him by force from among them, and bring him into the barracks.
And when there arose a great dissension, the chief captain, fearing lest Paul should have been pulled in pieces of them, commanded the soldiers to go down, and to take him by force from among them, and to bring him into the castle.
Da det ble stor strid, fryktet hærføreren at Paulus ville bli revet i stykker av dem, og befalte soldatene å gå ned og ta ham bort med makt fra deres midte, og føre ham inn i kasernen.
Da striden ble stor, ble kommandanten redd for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem og befalte soldatene å gå ned og ta ham fra dem med makt og føre ham inn i borgen.
Da striden ble stor, fryktet kommandanten for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem, og han befalte soldatene å gå ned og ta ham fra dem med makt og bringe ham inn i borgen.
Da striden ble meget voldsom, ble kommandanten redd for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem, og ga ordre til soldatene om å ta ham med makt bort fra dem og føre ham til festningen.
And{G1161} when there arose{G1096} a great{G4183} dissension,{G4714} the chief captain,{G5506} fearing{G2125} lest{G3361} Paul{G3972} should be torn in pieces{G1288} by{G5259} them,{G846} commanded{G2753} the soldiers{G4753} to go down{G2597} and take{G726} him{G846} by force{G726} from{G1537} among{G3319} them,{G846} and{G5037} bring{G71} him into{G1519} the castle.{G3925}
And{G1161} when there arose{G1096}{(G5637)} a great{G4183} dissension{G4714}, the chief captain{G5506}, fearing{G2125}{(G5685)} lest{G3361} Paul{G3972} should have been pulled in pieces{G1288}{(G5686)} of{G5259} them{G846}, commanded{G2753}{(G5656)} the soldiers{G4753} to go down{G2597}{(G5631)}, and to take{G726} him{G846} by force{G726}{(G5658)} from{G1537} among{G3319} them{G846}, and{G5037} to bring{G71}{(G5721)} him into{G1519} the castle{G3925}.
And when ther arose greate debate the captayne fearynge lest Paul shuld have bene pluckt asondre of them comaunded the soudiers to goo doune and to take him from amonge them and to bringe him into the castle.
But whan the discension was greate, ye vpper captayne feared, that Paul shulde haue bene pluckte a sonder of them, and commaunded the soudyers to go downe, and to take him from them, and to brynge him in to the castell.
And when there was a great dissension, the chiefe captaine, fearing lest Paul should haue bene pulled in pieces of them, commaunded the souldiers to go downe, and take him from among them, and to bring him into the castel.
And when there arose a great debate, the chiefe captayne, fearyng lest Paul shoulde haue ben pluckt asunder of the, comaunded the souldiers to go downe, and to take him from among them, and to bryng hym into the castle.
And when there arose a great dissension, the chief captain, fearing lest Paul should have been pulled in pieces of them, commanded the soldiers to go down, and to take him by force from among them, and to bring [him] into the castle.
When a great argument arose, the commanding officer, fearing that Paul would be torn in pieces by them, commanded the soldiers to go down and take him by force from among them, and bring him into the barracks.
and a great dissension having come, the chief captain having been afraid lest Paul may be pulled to pieces by them, commanded the soldiery, having gone down, to take him by force out of the midst of them, and to bring `him' to the castle.
And when there arose a great dissension, the chief captain, fearing lest Paul should be torn in pieces by them, commanded the soldiers to go down and take him by force from among them, and bring him into the castle.
And when there arose a great dissension, the chief captain, fearing lest Paul should be torn in pieces by them, commanded the soldiers to go down and take him by force from among them, and bring him into the castle.
And when the argument became very violent, the chief captain, fearing that Paul would be pulled in two by them, gave orders to the armed men to take him by force from among them, and take him into the army building.
When a great argument arose, the commanding officer, fearing that Paul would be torn in pieces by them, commanded the soldiers to go down and take him by force from among them, and bring him into the barracks.
When the argument became so great the commanding officer feared that they would tear Paul to pieces, he ordered the detachment to go down, take him away from them by force, and bring him into the barracks.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30 Hele byen ble satt i bevegelse, og folket samlet seg: De grep Paulus, dro ham ut av tempelet, og straks ble dørene lukket.
31 Mens de forsøkte å drepe ham, kom nyheten til kommandanten over kohorten om at hele Jerusalem var i opprør.
32 Han tok straks med seg soldater og centurioner og løp ned til dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de med å slå Paulus.
33 Kommandanten nærmet seg og tok Paulus, og beordret at han skulle bindes med to lenker. Deretter spurte han hvem han var og hva han hadde gjort.
34 Noen i folkemengden ropte én ting, noen en annen. Da han ikke kunne få klarhet på grunn av tumulten, beordret han at Paulus skulle føres inn i borgen.
35 Da de kom til trappen, måtte soldatene bære Paulus på grunn av folkets voldsomhet.
36 Menneskemengden fulgte etter og ropte: 'Bort med ham!'
37 Da Paulus skulle bli ført inn i borgen, sa han til kommandanten: 'Kan jeg få lov til å tale til deg?' Kommandanten svarte: 'Kan du gresk?'
7 Men kommandanten Lysias kom over oss og tok ham med stor makt ut av våre hender,
23 Mens de ropte og kastet av seg klærne og slengte støv i luften,
24 befalte kommandanten at han skulle bli ført inn i festningen, og han beordret at han skulle avhøres under pisking for å finne ut hvorfor de ropte slik mot ham.
25 Da de hadde bundet ham med remmer, sa Paulus til centurionen som sto der: Er det lovlig for dere å piske en romersk borger uten dom?
26 Da centurionen hørte det, gikk han til kommandanten og sa: Pass deg for hva du gjør, for denne mannen er en romersk borger.
30 Da jeg fikk vite om et bakhold mot mannen fra jødene, sendte jeg ham straks til deg og beordret hans anklagere også å komme frem for deg. Vær hilset.
31 Soldatene tok Paulus som befalt og førte ham om natten til Antipatris.
32 Neste dag lot de rytterne dra videre med ham, mens de selv vendte tilbake til festningen.
9 Det oppsto en stor rop. De skriftlærde som var blant fariseerne reiste seg og sa: Vi finner ingen ondskap i denne mannen. Men hvis en ånd eller en engel har talt til ham, la oss ikke stride mot Gud.
29 De som skulle forhøre ham, trakk seg straks bort fra ham. Og kommandanten ble også redd for, etter at han visste at han var en romersk borger, og fordi han hadde bundet ham.
30 Neste dag, fordi han ønsket å få vite med sikkerhet hva jødene anklaget ham for, løste han ham fra lenkene og befalte at overprestene og hele rådets forsamling skulle samles, og han førte Paulus ned og stilte ham foran dem.
15 Derfor må dere sammen med rådet be den øverste kapteinen om å ta Paulus ned til dere i morgen, som om dere ville undersøke hans sak nærmere. Og vi står klare til å drepe ham før han kommer frem.
16 Da Paulus' søstersønn hørte om deres bakhold, gikk han inn i festningen og fortalte det til Paulus.
17 Paulus kalte da en av centurionene til seg og sa: Ta denne unge mannen til den øverste kapteinen; han har noe å fortelle ham.
18 Centurionen tok ham med til den øverste kapteinen og sa: Paulus, fangen, kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg; han har noe å si deg.
19 Den øverste kapteinen tok ham i hånden, førte ham til side og spurte i all hemmelighet: Hva er det du har å fortelle meg?
20 Han svarte: Jødene har avtalt å be deg om å ta Paulus ned til rådet i morgen, som om de ville spørre ham om noe nærmere.
27 Denne mannen ble tatt av jødene, og de ville ha drept ham. Jeg kom med en hær og reddet ham, da jeg forsto at han var romer.
28 Da jeg ønsket å forstå hva de anklaget ham for, førte jeg ham frem for rådet.
16 Da vi kom til Roma, overleverte senturionen fangene til sjefen for vakten, men det ble gitt Paulus tillatelse til å bo hos seg selv med en soldat som voktet ham.
17 Tre dager senere kalte Paulus sammen lederne for jødene. Da de var samlet, sa han til dem: «Menn og brødre, selv om jeg ikke har gjort noe mot vårt folk eller våre forfedres skikker, ble jeg arrestert i Jerusalem og overlevert til romerne.
37 Paulus svarte: «Etter å ha slått oss offentlig uten å ha dømt oss, og vi som er romerske borgere, kastet de oss i fengsel, og nå vil de kaste oss ut i hemmelighet? Nei, la dem selv komme og føre oss ut.»
38 Konstablene fortalte dette til dommerne, som ble redde da de hørte at de var romerske borgere.
26 Da gikk tempelvakten med tjenestemennene, og førte dem uten vold, for de fryktet folket, for å unngå å bli steinet.
22 Den øverste kapteinen lot så den unge mannen gå og påla ham: Se til at du ikke forteller dette til noen.
23 Han kalte deretter to centurioner og sa: Gjør to hundre soldater klar til å dra til Cæsarea, og sytti ryttere og to hundre spydmenn ved den tredje time om natten.
24 Og sørg for hester, så de kan sette Paulus på dem, og føre ham trygt til guvernør Feliks.
11 Den påfølgende natten sto Herren ved Paulus og sa: Vær ved godt mot, Paulus, for slik du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.
23 Han befalte en centurion å holde Paulus i varetekt, men gi ham frihet, og ikke hindre noen av hans bekjente i å besøke ham eller tjene ham.
6 Etter å ha blitt der i mer enn ti dager, dro han ned til Cæsarea, og neste dag satt han seg på dommersetet og beordret at Paulus skulle føres fram.
1 Da det ble bestemt at vi skulle seile til Italia, overleverte de Paulus og noen andre fanger til en som het Julius, en offiser i keiserens kohort.
23 Og dagen etter, da Agrippa og Bernice kom med stor prakt og gikk inn i forsamlingshallen sammen med hærens kommandanter og byens fremste menn, ble Paulus ført fram etter Festus' befaling.
29 Hele byen ble forvirret, og de grep Gaius og Aristarkus, Paulus’ reisefeller fra Makedonia, og dro med samstemmighet inn i teatret.
30 Da Paulus ville gå inn blant folket, tillot ikke disiplene det.
22 Folkemassene reiste seg samlet mot dem, og dommerne rev klærne av dem og befalte at de skulle piskes.
23 Etter å ha gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel og beordret vokteren til å passe nøye på dem.
12 Da Gallio var landshøvding i Akaia, gjorde jødene sammensvergelse mot Paulus og førte ham for domstolen.
42 Soldatene rådde til å drepe fangene for at ingen skulle svømme unna og rømme.
43 Men offiseren ville redde Paulus og hindret dem i deres plan; han befalte at de som kunne svømme, først skulle kaste seg i sjøen og nå land.
32 Noen ropte én ting, andre noe annet, for forsamlingen var i forvirring, og de fleste visste ikke hvorfor de var kommet sammen.
20 De førte dem til dommerne og sa: «Disse mennene, som er jøder, forstyrrer vår by.
35 Da det ble dag, sendte dommerne konstablene og sa: «La disse mennene gå.»