Apostlenes gjerninger 27:1
Da det ble bestemt at vi skulle seile til Italia, overleverte de Paulus og noen andre fanger til en som het Julius, en offiser i keiserens kohort.
Da det ble bestemt at vi skulle seile til Italia, overleverte de Paulus og noen andre fanger til en som het Julius, en offiser i keiserens kohort.
Da det var bestemt at vi skulle seile til Italia, overleverte de Paulus og noen andre fanger til en offiser ved navn Julius, fra den keiserlige kohorten.
Da det var bestemt at vi skulle seile til Italia, ble Paulus og noen andre fanger overgitt til en offiser ved navn Julius i den keiserlige kohorten.
Da det var besluttet at vi skulle seile til Italia, overlot de både Paulus og noen andre fanger til en offiser ved navn Julius, fra keiserkohorten.
Og da det var bestemt at vi skulle seile til Italia, overlot de Paul og visse andre fanger til en ved navn Julius, en senturion fra Augustus' tropp.
Da det ble bestemt at vi skulle seile til Italia, overgav de Paulus og flere andre fanger til en hundremann som het Julius, fra keiserens tropp.
Og da det ble bestemt at vi skulle seile til Italia, overga de Paul og noen andre innsatte til en som het Julius, en senturion av Augustus' kompani.
Da det var bestemt at vi skulle seile til Italia, overleverte de både Paulus og noen andre fanger til en offiser ved navn Julius, som tilhørte keiserens garde.
Da det var besluttet at vi skulle seile til Italia, overgav de Paulus og noen andre fanger til en som het Julius, en høvedsmann av Augustus' kohort.
Da det ble bestemt at vi skulle seile til Italia, ble Paulus og noen andre fanger overgitt til en offiser ved navn Julius, fra den keiserlige garde.
Da det ble bestemt at vi skulle seile til Italia, overga de Paulus og noen andre fanger til en mann ved navn Julius, en offiser i Augustus’ kohort.
Da det ble bestemt at vi skulle seile til Italia, overleverte de Paulus og enkelte andre fanger til en som het Julius, en senturion i Augustus' tropp.
Da det var bestemt at vi skulle seile til Italia, overga de Paulus og noen andre fanger til en mann ved navn Julius, en høvedsmann fra den keiserlige avdelingen.
Da det var bestemt at vi skulle seile til Italia, overga de Paulus og noen andre fanger til en mann ved navn Julius, en høvedsmann fra den keiserlige avdelingen.
Da det ble bestemt at vi skulle reise til Italia, overga de Paulus og noen andre fanger til en offiser ved navn Julius, som tilhørte den keiserlige kohorten.
When it was decided that we should sail to Italy, Paul and some other prisoners were handed over to a centurion named Julius, of the Imperial Regiment.
Da det ble besluttet at vi skulle seile til Italia, overlot de Paulus og noen andre fanger til en offiser ved navn Julius, fra den keiserlige vaktstyrken.
Men der det var besluttet, at vi skulde seile derfra til Italien, overantvordede de baade Paulus og nogle andre Fanger til en Høvedsmand over Hundrede, ved Navn Julius, (der stod) ved Keiserens Rode.
And when it was determined that we should sail to Italy, they delivered Paul and certain other prisoners to one named Julius, a centurion of Augustus' band.
And when it was determined that we should sail into Italy, they delivered Paul and certain other prisoners unto one named Julius, a centurion of Augustus' band.
Da det ble bestemt at vi skulle seile til Italia, overlot de Paulus og noen andre fanger til en centurion ved navn Julius, fra den keiserlige kohort.
Da det ble bestemt at vi skulle seile til Italia, overleverte de både Paulus og noen andre fanger til en høvedsmann ved navn Julius, fra den augustanske kohorten.
Da det ble bestemt at vi skulle seile til Italia, overga de Paulus og noen andre fanger til en centurion ved navn Julius, fra den keiserlige kohorten.
Da beslutningen var tatt om at vi skulle dra sjøveien til Italia, overleverte de Paulus og noen andre fanger til en kaptein ved navn Julius, av Augustan-kompaniet.
When it was cocluded that we shuld sayle into Italy they delivered Paul and certayne other presoners vnto one named Iulius an vnder captayne of Cesars soudiars.
Whan it was concluded that we shulde sayle in to Italy, they delyuered Paul and certayne other presoners to the vndercaptayne named Iulius, of the Emperours soudyers.
Now when it was concluded, that we should sayle into Italie, they deliuered both Paul, and certaine other prisoners vnto a Centurion named Iulius, of the band of Augustus.
And when it was cocluded, that we shoulde sayle into Italie, they delyuered both Paul, & certayne other prysoners, vnto one named Iulius, an vnder captayne of Augustus bande.
¶ And when it was determined that we should sail into Italy, they delivered Paul and certain other prisoners unto [one] named Julius, a centurion of Augustus' band.
When it was determined that we should sail for Italy, they delivered Paul and certain other prisoners to a centurion named Julius, of the Augustan band.
And when our sailing to Italy was determined, they were delivering up both Paul and certain others, prisoners, to a centurion, by name Julius, of the band of Sebastus,
And when it was determined that we should sail for Italy, they delivered Paul and certain other prisoners to a centurion named Julius, of the Augustan band.
And when it was determined that we should sail for Italy, they delivered Paul and certain other prisoners to a centurion named Julius, of the Augustan band.
And when the decision had been made that we were to go by sea to Italy, they gave Paul and certain other prisoners into the care of a captain named Julius, of the Augustan band.
When it was determined that we should sail for Italy, they delivered Paul and certain other prisoners to a centurion named Julius, of the Augustan band.
Paul and Company Sail for Rome When it was decided we would sail to Italy, they handed over Paul and some other prisoners to a centurion of the Augustan Cohort named Julius.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Der fant offiseren et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og han fikk oss om bord.
7Vi seilte langsomt i mange dager og kom knapt forbi Knidos, siden vinden hindret oss, og vi seilte under Kreta langs Salmone.
16Da vi kom til Roma, overleverte senturionen fangene til sjefen for vakten, men det ble gitt Paulus tillatelse til å bo hos seg selv med en soldat som voktet ham.
17Tre dager senere kalte Paulus sammen lederne for jødene. Da de var samlet, sa han til dem: «Menn og brødre, selv om jeg ikke har gjort noe mot vårt folk eller våre forfedres skikker, ble jeg arrestert i Jerusalem og overlevert til romerne.
18Etter å ha forhørt meg ville de løslate meg, fordi det ikke var grunnlag for dødsstraff mot meg.
2Vi gikk om bord i et skip fra Adramyttium og la ut, med planer om å seile langs kystene av Asia. Med oss var Aristarkus, en makedoner fra Tessalonika.
3Dagen etter la vi til ved Sidon. Julius behandlet Paulus vennlig og ga ham tillatelse til å besøke vennene sine for å få seg litt mat.
4Da vi igjen seilte derfra, holdt vi oss under Kypros fordi vinden var imot oss.
21Men da Paulus anket for å bli holdt til Augustus' høring, beordret jeg at han skulle holdes inntil jeg kunne sende ham til keiseren.
42Soldatene rådde til å drepe fangene for at ingen skulle svømme unna og rømme.
43Men offiseren ville redde Paulus og hindret dem i deres plan; han befalte at de som kunne svømme, først skulle kaste seg i sjøen og nå land.
24Han sa: 'Frykt ikke, Paulus, du må stå for keiseren; og se, Gud har gitt deg alle som seiler med deg.'
23Han befalte en centurion å holde Paulus i varetekt, men gi ham frihet, og ikke hindre noen av hans bekjente i å besøke ham eller tjene ham.
23Han kalte deretter to centurioner og sa: Gjør to hundre soldater klar til å dra til Cæsarea, og sytti ryttere og to hundre spydmenn ved den tredje time om natten.
24Og sørg for hester, så de kan sette Paulus på dem, og føre ham trygt til guvernør Feliks.
11Men offiseren stolte mer på kapteinen og skipets eier enn på det Paulus sa.
24befalte kommandanten at han skulle bli ført inn i festningen, og han beordret at han skulle avhøres under pisking for å finne ut hvorfor de ropte slik mot ham.
25Da de hadde bundet ham med remmer, sa Paulus til centurionen som sto der: Er det lovlig for dere å piske en romersk borger uten dom?
26Da centurionen hørte det, gikk han til kommandanten og sa: Pass deg for hva du gjør, for denne mannen er en romersk borger.
30Da jeg fikk vite om et bakhold mot mannen fra jødene, sendte jeg ham straks til deg og beordret hans anklagere også å komme frem for deg. Vær hilset.
31Soldatene tok Paulus som befalt og førte ham om natten til Antipatris.
30Mens mannskapet ønsket å flykte fra skipet, senket de livbåten ned i sjøen under dekke av å kaste ankere fra forenden.
31Da sa Paulus til offiseren og soldatene: «Hvis ikke disse blir værende i skipet, kan dere ikke bli reddet.»
32Så kuttet soldatene reipene til livbåten og lot den drive bort.
10Da det oppsto en stor strid, fryktet den øverste kapteinen for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem. Han befalte soldatene å gå ned, ta Paulus med makt fra dem og føre ham til festningen.
11Den påfølgende natten sto Herren ved Paulus og sa: Vær ved godt mot, Paulus, for slik du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.
17Paulus kalte da en av centurionene til seg og sa: Ta denne unge mannen til den øverste kapteinen; han har noe å fortelle ham.
18Centurionen tok ham med til den øverste kapteinen og sa: Paulus, fangen, kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg; han har noe å si deg.
14Her fant vi brødre som ba oss bli hos dem i syv dager, og så dro vi videre til Roma.
31Mens de forsøkte å drepe ham, kom nyheten til kommandanten over kohorten om at hele Jerusalem var i opprør.
32Han tok straks med seg soldater og centurioner og løp ned til dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de med å slå Paulus.
33Kommandanten nærmet seg og tok Paulus, og beordret at han skulle bindes med to lenker. Deretter spurte han hvem han var og hva han hadde gjort.
14Da de hadde vært der i flere dager, la Festus fram Paulus' sak for kongen, og sa: Det er en mann her som Felix har etterlatt i fangenskap,
29De som skulle forhøre ham, trakk seg straks bort fra ham. Og kommandanten ble også redd for, etter at han visste at han var en romersk borger, og fordi han hadde bundet ham.
30Neste dag, fordi han ønsket å få vite med sikkerhet hva jødene anklaget ham for, løste han ham fra lenkene og befalte at overprestene og hele rådets forsamling skulle samles, og han førte Paulus ned og stilte ham foran dem.
12Da Gallio var landshøvding i Akaia, gjorde jødene sammensvergelse mot Paulus og førte ham for domstolen.
25Men da jeg fant ut at han ikke hadde gjort noe som fortjener døden, og selv har anket til Augustus, har jeg bestemt å sende ham.
26Men vi må kastes på en eller annen øy.»
27Da den fjortende natten kom, mens vi drev omkring i Adriahavet, trodde mannskapet ved midnatt at de nærmet seg land.
6Etter å ha blitt der i mer enn ti dager, dro han ned til Cæsarea, og neste dag satt han seg på dommersetet og beordret at Paulus skulle føres fram.
37Paulus svarte: «Etter å ha slått oss offentlig uten å ha dømt oss, og vi som er romerske borgere, kastet de oss i fengsel, og nå vil de kaste oss ut i hemmelighet? Nei, la dem selv komme og føre oss ut.»
7Men kommandanten Lysias kom over oss og tok ham med stor makt ut av våre hender,
33Da de kom til Cæsarea, overleverte de brevet til guvernøren og presenterte Paulus for ham.
27Denne mannen ble tatt av jødene, og de ville ha drept ham. Jeg kom med en hær og reddet ham, da jeg forsto at han var romer.
11Etter tre måneder seilte vi videre med et skip fra Alexandria, som hadde overvintret på øya, med Castor og Pollux som skipsmerke.
2Der fant vi et skip som skulle seile til Fønikia, og vi gikk ombord og satte av sted.
30Da Paulus hadde sagt dette, reiste kongen seg, sammen med stattholderen, Bernice, og de som satt med dem.
40De tok opp ankrene og lot seg drive videre mot sjøen, løsnet rorene, heiste forseilet mot vinden og styrte mot stranden.
13Vi dro til skipet og seilte til Assos, der vi skulle ta med Paulus; da han hadde bestemt seg for å gå dit til fots.
4Men Festus svarte at Paulus skulle holdes i Cæsarea, og at han selv snart ville dra dit.