Apostlenes gjerninger 23:22
Den øverste kapteinen lot så den unge mannen gå og påla ham: Se til at du ikke forteller dette til noen.
Den øverste kapteinen lot så den unge mannen gå og påla ham: Se til at du ikke forteller dette til noen.
Da lot den øverste befalingsmannen den unge mannen gå og påla ham: Se til at du ikke forteller noen at du har gjort dette kjent for meg.
Tribunen lot den unge mannen gå og befalte ham å ikke fortelle noen at han hadde gitt ham dette til kjenne.
Da lot kommandanten den unge mannen gå, og han påla ham: Si ikke til noen at du har gjort dette kjent for meg.
Så lot høvdingen denne unge mannen gå, og befalte ham: "Si til ingen at du har vist meg disse tingene."
Da kommandanten sendte ham bort, ga han ham ordre om ikke å si til noen at han hadde fortalt ham dette.
Så lot hærføreren den unge mannen dra, og befalte ham: Pass på at du ikke forteller noen om det du har vist meg.
Kommandanten lot den unge mannen gå og befalte ham: Ikke si til noen at du har fortalt meg dette.
Så lot kommandanten den unge mannen gå og befalte ham: «Se til at du ikke sier til noen at du har meddelt meg dette.»
Så lot kommandanten den unge mannen gå, og ga ham pålegg om å ikke fortelle noen at han hadde informert ham om dette.
Kommandanten lot den unge mannen gå og befalte ham: Si ikke til noen at du har meddelt dette til meg.
Da lot overhovedskapteinen den unge mannen gå, og befalte ham: «Ikke fortell noen at du har vist meg disse tingene.»
Den øverste offiseren lot så den unge mannen gå, og formante ham: «Si ikke til noen at du har fortalt meg om dette.»
Den øverste offiseren lot så den unge mannen gå, og formante ham: «Si ikke til noen at du har fortalt meg om dette.»
Kommandanten lot den unge mannen gå etter å ha pålagt ham ikke å fortelle noen at han hadde avslørt dette for ham.
So the commander dismissed the young man and ordered him, 'Don’t tell anyone that you have informed me about this.'
Kommandanten lot den unge mannen gå og påla ham strengt om ikke å fortelle noen at han hadde avslørt dette for ham.
Da lod den øverste Høvedsmand det unge Menneske gaae og bød ham: Du skal Ingen sige, at du haver givet mig dette tilkjende.
So the chief captain let the young man depart and charged him, Tell no one that you have revealed these things to me.
So the chief captain then let the young man depart, and charged him, See thou tell no man that thou hast shewed these things to me.
Så lot hærføreren den unge mannen gå og befalte ham: "Fortell ingen at du har avslørt dette for meg."
Kommandanten lot den unge mannen gå og befalte: 'Ikke fortell til noen at du har gitt meg beskjed om dette.'
Så lot kommandanten den unge mannen gå og befalte ham: Fortell ikke til noen at du har avslørt dette for meg.
Så lot kommandanten den unge mannen gå og sa: Ikke fortell noen at du har gitt meg beskjed om dette.
The vpper captayne let ye yoge man departe and charged: se thou tell it out to no man that thou hast shewed these thinges to me.
Then the vpper captayne let the yonge man departe, and charged him to tell noman, that he had shewed him this.
The chiefe captaine then let the yong man depart, after hee had charged him to vtter it to no man, that he had shewed him these things.
The vpper captayne then let ye young man depart, and charged hym, see thou tell it out to no man, that thou hast shewed these thynges to me.
So the chief captain [then] let the young man depart, and charged [him, See thou] tell no man that thou hast shewed these things to me.
So the commanding officer let the young man go, charging him, "Tell no one that you have revealed these things to me."
The chief captain, then, indeed, let the young man go, having charged `him' to tell no one, `that these things thou didst shew unto me;'
So the chief captain let the young man go, charging him, Tell no man that thou hast signified these things to me.
So the chief captain let the young man go, charging him, Tell no man that thou hast signified these things to me.
So the chief captain let the young man go, saying to him, Do not say to anyone that you have given me word of these things.
So the commanding officer let the young man go, charging him, "Tell no one that you have revealed these things to me."
Then the commanding officer sent the young man away, directing him,“Tell no one that you have reported these things to me.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Derfor må dere sammen med rådet be den øverste kapteinen om å ta Paulus ned til dere i morgen, som om dere ville undersøke hans sak nærmere. Og vi står klare til å drepe ham før han kommer frem.
16Da Paulus' søstersønn hørte om deres bakhold, gikk han inn i festningen og fortalte det til Paulus.
17Paulus kalte da en av centurionene til seg og sa: Ta denne unge mannen til den øverste kapteinen; han har noe å fortelle ham.
18Centurionen tok ham med til den øverste kapteinen og sa: Paulus, fangen, kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg; han har noe å si deg.
19Den øverste kapteinen tok ham i hånden, førte ham til side og spurte i all hemmelighet: Hva er det du har å fortelle meg?
20Han svarte: Jødene har avtalt å be deg om å ta Paulus ned til rådet i morgen, som om de ville spørre ham om noe nærmere.
21Men ikke gi etter for dem, for mer enn førti av dem ligger i bakhold for ham. De har sverget å ikke spise eller drikke før de har drept ham. Nå er de klare, bare ventende på et løfte fra deg.
23Han kalte deretter to centurioner og sa: Gjør to hundre soldater klar til å dra til Cæsarea, og sytti ryttere og to hundre spydmenn ved den tredje time om natten.
24Og sørg for hester, så de kan sette Paulus på dem, og føre ham trygt til guvernør Feliks.
25Han skrev et brev med denne ordlyden:
23Han befalte en centurion å holde Paulus i varetekt, men gi ham frihet, og ikke hindre noen av hans bekjente i å besøke ham eller tjene ham.
24befalte kommandanten at han skulle bli ført inn i festningen, og han beordret at han skulle avhøres under pisking for å finne ut hvorfor de ropte slik mot ham.
25Da de hadde bundet ham med remmer, sa Paulus til centurionen som sto der: Er det lovlig for dere å piske en romersk borger uten dom?
26Da centurionen hørte det, gikk han til kommandanten og sa: Pass deg for hva du gjør, for denne mannen er en romersk borger.
27Kommandanten kom da til ham og sa: Fortell meg, er du en romersk borger? Han svarte: Ja.
21Og han påla dem strengt, og befalte dem å ikke fortelle noen om dette.
29Jeg oppfattet at han ble anklaget for spørsmål relatert til deres lov, men at det ikke var noe han ble anklaget for som fortjener død eller fengsel.
30Da jeg fikk vite om et bakhold mot mannen fra jødene, sendte jeg ham straks til deg og beordret hans anklagere også å komme frem for deg. Vær hilset.
31Soldatene tok Paulus som befalt og førte ham om natten til Antipatris.
32Neste dag lot de rytterne dra videre med ham, mens de selv vendte tilbake til festningen.
29De som skulle forhøre ham, trakk seg straks bort fra ham. Og kommandanten ble også redd for, etter at han visste at han var en romersk borger, og fordi han hadde bundet ham.
30Neste dag, fordi han ønsket å få vite med sikkerhet hva jødene anklaget ham for, løste han ham fra lenkene og befalte at overprestene og hele rådets forsamling skulle samles, og han førte Paulus ned og stilte ham foran dem.
30Han advarte dem mot å fortelle dette til noen.
20Deretter befalte han disiplene at de ikke skulle si til noen at han var Jesus Kristus.
7Men kommandanten Lysias kom over oss og tok ham med stor makt ut av våre hender,
8og beordret hans anklagere å komme til deg. Ved å undersøke ham selv kan du finne ut om alt dette som vi anklager ham for.
10Da det oppsto en stor strid, fryktet den øverste kapteinen for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem. Han befalte soldatene å gå ned, ta Paulus med makt fra dem og føre ham til festningen.
11Den påfølgende natten sto Herren ved Paulus og sa: Vær ved godt mot, Paulus, for slik du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.
35Da det ble dag, sendte dommerne konstablene og sa: «La disse mennene gå.»
36Fengselsvakten fortalte dette videre til Paulus: «Dommerne har sendt bud om at dere kan gå fri. Gå nå, og dra i fred.»
37Da Paulus skulle bli ført inn i borgen, sa han til kommandanten: 'Kan jeg få lov til å tale til deg?' Kommandanten svarte: 'Kan du gresk?'
21Og han sa til meg: Dra av sted, for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.
31Mens de forsøkte å drepe ham, kom nyheten til kommandanten over kohorten om at hele Jerusalem var i opprør.
32Han tok straks med seg soldater og centurioner og løp ned til dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de med å slå Paulus.
33Kommandanten nærmet seg og tok Paulus, og beordret at han skulle bindes med to lenker. Deretter spurte han hvem han var og hva han hadde gjort.
34Noen i folkemengden ropte én ting, noen en annen. Da han ikke kunne få klarhet på grunn av tumulten, beordret han at Paulus skulle føres inn i borgen.
26Jesus sendte ham hjem og sa: Gå ikke tilbake til byen, og ikke fortell noen der.
17Han gjorde tegn til dem med hånden om å være stille og fortalte dem hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Og han sa: Meld fra om dette til Jakob og brødrene. Deretter dro han til et annet sted.
18og så ham si til meg: Skynd deg, dra raskt bort fra Jerusalem, for de vil ikke motta ditt vitnesbyrd om meg.
15For du skal være hans vitne for alle mennesker om det du har sett og hørt.
12Men han påla dem strengt at de ikke skulle gjøre ham kjent.
16Og han forbød dem å gjøre ham kjent,
16Da vi kom til Roma, overleverte senturionen fangene til sjefen for vakten, men det ble gitt Paulus tillatelse til å bo hos seg selv med en soldat som voktet ham.
23Etter at de var løslatt, vendte de tilbake til sine egne og fortalte alt det som overprestene og de eldste hadde sagt til dem.
15Heller ikke Herodes, for han har sendt ham tilbake til oss. Se, han har ikke gjort noe som fortjener døden.
16Derfor vil jeg irettesette ham og så løslate ham.
21De sa til ham: «Vi har ikke mottatt noen brev fra Judea om deg, og ingen av brødrene som har kommet, har fortalt eller sagt noe ondt om deg.
31Da de hadde gått bort, snakket de sammen og sa: Denne mannen har ikke gjort noe som fortjener død eller fengsel.
23Gjør derfor slik som vi sier til deg: Vi har fire menn som har et løfte på seg.
27Denne mannen ble tatt av jødene, og de ville ha drept ham. Jeg kom med en hær og reddet ham, da jeg forsto at han var romer.