Apostlenes Gjerninger 23:11
Den påfølgende natten sto Herren ved Paulus og sa: Vær ved godt mot, Paulus, for slik du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.
Den påfølgende natten sto Herren ved Paulus og sa: Vær ved godt mot, Paulus, for slik du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.
Natten etter sto Herren ved siden av ham og sa: Vær ved godt mot, Paulus! For slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.
Natten etter sto Herren ved ham og sa: «Vær frimodig, Paulus! For slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.»
Natten etter sto Herren ved ham og sa: Vær ved godt mot, Paulus! For slik du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.
Og natten etter sto Herren ved ham og sa: "Vær ved godt mot, Paulus; for slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma."
Den natten viste Herren seg for Paul og sa: "Vær modig, Paul! For akkurat som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma."
Og om natten sto Herren ved hans side og sa: Vær modig, Paulus: for som du har vitnet om meg i Jerusalem, slik må du også vitne i Roma.
Den natten sto Herren foran ham og sa: Vær frimodig, Paulus! Som du har vitnet om meg i Jerusalem, skal du også vitne i Roma.
Den påfølgende natten stod Herren hos ham og sa: Vær frimodig, Paulus! for likesom du har vitnet om meg i Jerusalem, så skal du også vitne i Rom.
Den følgende natten sto Herren ved hans side og sa: «Vær ved godt mot, Paulus, for slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, slik må du også vitne i Roma.»
Natten etter sto Herren ved ham og sa: Vær ved godt mot, Paulus; for slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, så må du også vitne i Roma.
Og natten etter, sto Herren ved ham og sa: «Vær modig, Paulus; for slik du vitnet om meg i Jerusalem, skal du også vitne om meg i Roma.»
Den følgende natten stod Herren ved ham og sa: «Vær ved godt mot, Paulus! For slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, slik må du også vitne i Roma.»
Den følgende natten stod Herren ved ham og sa: «Vær ved godt mot, Paulus! For slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, slik må du også vitne i Roma.»
Den følgende natten sto Herren ved Paulus og sa: «Vær ved godt mot, Paulus! For slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.»
The following night the Lord stood by Paul and said, 'Take courage! For as you have testified about me in Jerusalem, so you must also testify in Rome.'
Den følgende natten sto Herren foran ham og sa: «Vær ved godt mot, Paulus! For slik du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.»
Men Natten derefter stod Herren for ham og sagde: Vær frimodig, Paulus! thi ligesom du haver vidnet om mig i Jerusalem, saaledes bør det dig og at vidne i Rom.
The following night the Lord stood by him and said, Be of good cheer, Paul: for as you have testified about me in Jerusalem, so must you also bear witness in Rome.
And the night following the Lord stood by him, and said, Be of good cheer, Paul: for as thou hast testified of me in Jerusalem, so must thou bear witness also at Rome.
Natten etter sto Herren ved ham og sa: "Vær ved godt mot, Paulus, for slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma."
Den følgende natten sto Herren ved ham og sa: 'Ta mot til deg, Paulus, for slik du har vitnet om meg i Jerusalem, så skal du også vitne i Roma.'
Neste natt sto Herren ved ham og sa: Vær ved godt mot, for slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.
Den natten kom Herren til ham og sa: Vær ved godt mot, for som du har vitnet om meg i Jerusalem, så skal du også vitne i Roma.
And{G1161} the night{G3571} following{G1966} the Lord{G2962} stood{G2186} by him,{G846} and said,{G2036} Be of good cheer:{G2293} {G3972} for{G1063} as{G5613} thou hast testified{G1263} concerning{G4012} me{G1700} at{G1519} Jerusalem,{G2419} so{G3779} must{G1163} thou{G4571} bear witness{G3140} also{G2532} at{G1519} Rome.{G4516}
And{G1161} the night{G3571} following{G1966}{(G5752)} the Lord{G2962} stood by{G2186}{(G5631)} him{G846}, and said{G2036}{(G5627)}, Be of good cheer{G2293}{(G5720)}, Paul{G3972}: for{G1063} as{G5613} thou hast testified{G1263}{(G5662)} of{G4012} me{G1700} in{G1519} Jerusalem{G2419}, so{G3779} must{G1163}{(G5748)} thou{G4571} bear witness{G3140}{(G5658)} also{G2532} at{G1519} Rome{G4516}.
The nyght folowyng God stode by him and sayde: Be of good cheare Paul: for as thou hast testified of me in Ierusalem so must thou beare witnes at Rome.
But in the nighte folowinge, the LORDE stode by him, and sayde: Be of good cheare Paul, for as thou hast testified of me at Ierusalem so must thou testifye at Rome also.
Nowe the night folowing, the Lord stoode by him, and saide, Be of good courage, Paul: for as thou hast testified of mee in Hierusalem, so must thou beare witnesse also at Rome.
And the nyght folowyng, the Lorde stoode by hym, and sayde: Be of good cheare Paul, for as thou hast testified of me in Hierusalem, so must thou beare witnesse also at Rome.
And the night following the Lord stood by him, and said, ‹Be of good cheer, Paul: for as thou hast testified of me in Jerusalem, so must thou bear witness also at Rome.›
The following night, the Lord stood by him, and said, "Cheer up, Paul, for as you have testified about me at Jerusalem, so you must testify also at Rome."
And on the following night, the Lord having stood by him, said, `Take courage, Paul, for as thou didst fully testify the things concerning me at Jerusalem, so it behoveth thee also at Rome to testify.'
And the night following the Lord stood by him, and said, Be of good cheer: for as thou hast testified concerning me at Jerusalem, so must thou bear witness also at Rome.
And the night following the Lord stood by him, and said, Be of good cheer: for as thou hast testified concerning me at Jerusalem, so must thou bear witness also at Rome.
And the night after, the Lord came to his side and said, Be of good heart, for as you have been witnessing for me in Jerusalem, so will you be my witness in Rome.
The following night, the Lord stood by him, and said, "Cheer up, Paul, for as you have testified about me at Jerusalem, so you must testify also at Rome."
The following night the Lord stood near Paul and said,“Have courage, for just as you have testified about me in Jerusalem, so you must also testify in Rome.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22 Men nå oppfordrer jeg dere til å holde motet oppe, for ingen liv skal gå tapt, bare skipet.
23 I natt sto en engel fra Gud, som jeg tilhører og tjener, hos meg.
24 Han sa: 'Frykt ikke, Paulus, du må stå for keiseren; og se, Gud har gitt deg alle som seiler med deg.'
25 Derfor, menn, hold motet oppe, for jeg tror Gud at det vil bli slik som det er sagt til meg.
26 Men vi må kastes på en eller annen øy.»
9 Herren talte til Paulus i et syn om natten: Vær ikke redd, men tal og vær ikke stille.
10 For jeg er med deg, og ingen skal skade deg, for jeg har mye folk i denne byen.
30 Da jeg fikk vite om et bakhold mot mannen fra jødene, sendte jeg ham straks til deg og beordret hans anklagere også å komme frem for deg. Vær hilset.
31 Soldatene tok Paulus som befalt og førte ham om natten til Antipatris.
14 Her fant vi brødre som ba oss bli hos dem i syv dager, og så dro vi videre til Roma.
15 Da brødrene hørte om oss, kom de for å møte oss så langt som Appii forum og De tre vertshusene. Da Paulus så dem, takket han Gud og ble oppmuntret.
16 Da vi kom til Roma, overleverte senturionen fangene til sjefen for vakten, men det ble gitt Paulus tillatelse til å bo hos seg selv med en soldat som voktet ham.
17 Tre dager senere kalte Paulus sammen lederne for jødene. Da de var samlet, sa han til dem: «Menn og brødre, selv om jeg ikke har gjort noe mot vårt folk eller våre forfedres skikker, ble jeg arrestert i Jerusalem og overlevert til romerne.
13 Men Paulus svarte: 'Hva mener dere med å gråte og knuse mitt hjerte? For jeg er rede, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herrens Jesu navn.'
10 Da det oppsto en stor strid, fryktet den øverste kapteinen for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem. Han befalte soldatene å gå ned, ta Paulus med makt fra dem og føre ham til festningen.
16 Men reis deg og stå på føttene, for jeg har vist meg for deg for å gjøre deg til en tjener og et vitne både om det du har sett, og om det jeg skal vise deg.
21 Etter at disse hendelsene var avsluttet, bestemte Paulus seg for å reise gjennom Makedonia og Akaia før han dro til Jerusalem, og han sa: Etter at jeg har vært der, må jeg også se Roma.
17 Paulus kalte da en av centurionene til seg og sa: Ta denne unge mannen til den øverste kapteinen; han har noe å fortelle ham.
18 Centurionen tok ham med til den øverste kapteinen og sa: Paulus, fangen, kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg; han har noe å si deg.
19 Den øverste kapteinen tok ham i hånden, førte ham til side og spurte i all hemmelighet: Hva er det du har å fortelle meg?
23 Han befalte en centurion å holde Paulus i varetekt, men gi ham frihet, og ikke hindre noen av hans bekjente i å besøke ham eller tjene ham.
10 Da guvernøren ga tegn til Paulus om å tale, svarte han: Jeg vet at du i mange år har vært dommer over denne nasjonen, og derfor svarer jeg med glede for meg selv:
17 Men Herren sto ved meg og styrket meg, for at ved meg skulle forkynnelsen bli fullt kjent og at alle folkeslag skulle høre; og jeg ble reddet ut av løvens munn.
22 Og nå, se, jeg går bundet i Ånden til Jerusalem, uten å vite hva som skal ramme meg der,
23 bortsett fra at Den Hellige Ånd vitner i hver by og sier at lenker og trengsler venter meg.
11 Deretter gikk han opp igjen, brøt brød og spiste, og snakket lenge til dageretningen, og så dro han.
12 De brakte den unge mannen levende, og de ble svært trøstet.
26 Da centurionen hørte det, gikk han til kommandanten og sa: Pass deg for hva du gjør, for denne mannen er en romersk borger.
27 Kommandanten kom da til ham og sa: Fortell meg, er du en romersk borger? Han svarte: Ja.
10 Paulus svarte: Jeg står foran keiserens dommersete, der jeg bør bli dømt. Jeg har ikke gjort noe galt mot jødene, slik du selv vet godt.
11 Hvis jeg er skyldig eller har gjort noe som fortjener døden, nekter jeg ikke å dø. Men hvis det ikke er sant, det de anklager meg for, kan ingen overgi meg til dem. Jeg anker til keiseren.
22 Den øverste kapteinen lot så den unge mannen gå og påla ham: Se til at du ikke forteller dette til noen.
23 Han kalte deretter to centurioner og sa: Gjør to hundre soldater klar til å dra til Cæsarea, og sytti ryttere og to hundre spydmenn ved den tredje time om natten.
11 Men offiseren stolte mer på kapteinen og skipets eier enn på det Paulus sa.
6 Etter å ha blitt der i mer enn ti dager, dro han ned til Cæsarea, og neste dag satt han seg på dommersetet og beordret at Paulus skulle føres fram.
1 Paulus så intenst på rådet og sa: Menn og brødre, jeg har levd med god samvittighet for Gud frem til denne dag.
1 Da det ble bestemt at vi skulle seile til Italia, overleverte de Paulus og noen andre fanger til en som het Julius, en offiser i keiserens kohort.
15 For du skal være hans vitne for alle mennesker om det du har sett og hørt.
30 Da Paulus hadde sagt dette, reiste kongen seg, sammen med stattholderen, Bernice, og de som satt med dem.
9 Om natten fikk Paulus et syn: en mann fra Makedonia sto der og ba ham, «Kom over til Makedonia og hjelp oss.»
10 Etter at han hadde sett synet, forsøkte vi straks å dra til Makedonia, i trygg forvissning om at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet der.
23 Og dagen etter, da Agrippa og Bernice kom med stor prakt og gikk inn i forsamlingshallen sammen med hærens kommandanter og byens fremste menn, ble Paulus ført fram etter Festus' befaling.
15 Derfor må dere sammen med rådet be den øverste kapteinen om å ta Paulus ned til dere i morgen, som om dere ville undersøke hans sak nærmere. Og vi står klare til å drepe ham før han kommer frem.
31 Mens de forsøkte å drepe ham, kom nyheten til kommandanten over kohorten om at hele Jerusalem var i opprør.
32 Han tok straks med seg soldater og centurioner og løp ned til dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de med å slå Paulus.
30 Neste dag, fordi han ønsket å få vite med sikkerhet hva jødene anklaget ham for, løste han ham fra lenkene og befalte at overprestene og hele rådets forsamling skulle samles, og han førte Paulus ned og stilte ham foran dem.
19 Da han hadde hilst på dem, fortalte han i detalj om alt det Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
10 Og jeg spurte: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Stå opp og gå inn i Damaskus, der skal du få beskjed om alt som er bestemt for deg å gjøre.
4 Vi fant noen disipler der, og ble værende i syv dager. De sa til Paulus, gjennom Ånden, at han ikke skulle dra opp til Jerusalem.
23 At Kristus skulle lide, og at han som den første skulle stå opp fra de døde, og skulle bringe lys både til folket og til hedningene.