Apostlenes gjerninger 27:22

KJV 1769 norsk

Men nå oppfordrer jeg dere til å holde motet oppe, for ingen liv skal gå tapt, bare skipet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 27:36 : 36 Da ble de alle oppmuntret, og de tok også mat.
  • Apg 27:25 : 25 Derfor, menn, hold motet oppe, for jeg tror Gud at det vil bli slik som det er sagt til meg.
  • Apg 27:31 : 31 Da sa Paulus til offiseren og soldatene: «Hvis ikke disse blir værende i skipet, kan dere ikke bli reddet.»
  • Apg 27:34 : 34 Jeg ber dere derfor ta noe mat, for det er til deres beste; ingen hårstrå skal falle fra hodet på noen av dere.»
  • Apg 27:44 : 44 De andre kom seg opp ved hjelp av planker eller vrakrester fra skipet. Slik hendte det at alle slapp trygt i land.
  • 2 Kor 1:4-6 : 4 han som trøster oss i all vår trengsel, så vi kan trøste dem som er i enhver nød, med den samme trøst som vi selv mottar fra Gud. 5 For slik Kristi lidelser er rikelig til stede i oss, så er også vår trøst rikelig gjennom Kristus. 6 Om vi blir plaget, er det til trøst og frelse for dere, som virker når de samme lidelsene vi også lider, må holdes ut; eller om vi blir trøstet, er det til trøst og frelse for dere.
  • 2 Kor 4:8-9 : 8 Vi er hardt presset fra alle kanter, men ikke knust; vi er forvirret, men ikke uten håp. 9 Forfulgt, men ikke forlatt; slått ned, men ikke utslettet.
  • 1 Sam 30:6 : 6 David ble svært urolig, for folket talte om å steine ham, siden hele folket var bedrøvet, hver mann på grunn av sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren sin Gud.
  • Esra 10:2 : 2 Og Sekanja, sønn av Jehiel, en av Elams sønner, svarte og sa til han: Vi har syndet mot vår Gud ved å ta fremmede kvinner fra folkene i landet. Likevel er det nå håp for Israel i denne saken.
  • Job 2:4 : 4 Og Satan svarte Herren og sa: Hud for hud, ja, alt det en mann har, vil han gi for sitt liv.
  • Job 22:29-30 : 29 Når mennesker er slått ned, skal du si: Det er en oppreisning, og han skal redde den ydmyke. 30 Han skal redde øya til den uskyldige; og den blir reddet ved din henders renhet.
  • Sal 112:7 : 7 Han skal ikke frykte for dårlige nyheter; hans hjerte er trygt, og han stoler på Herren.
  • Jes 43:1-2 : 1 Men nå sier Herren, som skapte deg, Jakob, og han som formet deg, Israel: Frykt ikke, for jeg har løskjøpt deg; jeg har kalt deg ved navn, du er min. 2 Når du går gjennom vann, vil jeg være med deg; og gjennom elver, skal de ikke oversvømme deg; når du vandrer gjennom ild, skal du ikke bli brent; heller ikke skal flammen sette deg i brann.
  • Apg 23:11 : 11 Den påfølgende natten sto Herren ved Paulus og sa: Vær ved godt mot, Paulus, for slik du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    6Der fant offiseren et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og han fikk oss om bord.

    7Vi seilte langsomt i mange dager og kom knapt forbi Knidos, siden vinden hindret oss, og vi seilte under Kreta langs Salmone.

    8Med nød og neppe passerte vi det og kom til et sted som kalles gode havner, nær byen Lasea.

    9Da mye tid var gått, og det nå var farlig å seile fordi fasten var over, advarte Paulus dem.

    10Han sa til dem: «Menn, jeg ser at denne reisen vil bringe skade og store tap, ikke bare for lasten og skipet, men også for våre liv.»

    11Men offiseren stolte mer på kapteinen og skipets eier enn på det Paulus sa.

    12Og siden havnen ikke var egnet for overvintring, rådet flertallet til å sette ut derfra, hvis de på noen måte kunne nå Foinike og overvintre der, en havn på Kreta som vender mot sørvest og nordvest.

    13Da vinden fra sør blåste mildt, trodde de at de hadde oppnådd sitt mål, og satte ut fra Kreta.

    14Men kort tid etter kom en voldsom stormvind kalt Euraquilo.

    15Da skipet ble fanget av vinden og ikke kunne holde opp mot den, lot vi det drive.

    16Mens vi drev under en øy som heter Klauda, slet vi hardt for å få kontroll over livbåten.

    17Etter at de hadde fått den opp, brukte de tau for å binde skipet, og i frykt for å drive på grunn i syrter, slapp de seilet og lot skipet drive.

    18Vi ble kraftig kastet rundt av stormen, og dagen etter lettet de skipet.

    19På den tredje dagen kastet vi med egne hender skipsutstyret over bord.

    20Da verken solen eller stjernene hadde vært å se på mange dager, og stormen fortsatt raste, tok alle håp om redning slutt.

    21Etter lang tids frahold fra mat, reiste Paulus seg blant dem og sa: «Menn, dere burde hørt på meg og ikke seilt ut fra Kreta, så dere hadde unngått denne skaden og tapet.

  • 82%

    23I natt sto en engel fra Gud, som jeg tilhører og tjener, hos meg.

    24Han sa: 'Frykt ikke, Paulus, du må stå for keiseren; og se, Gud har gitt deg alle som seiler med deg.'

    25Derfor, menn, hold motet oppe, for jeg tror Gud at det vil bli slik som det er sagt til meg.

    26Men vi må kastes på en eller annen øy.»

    27Da den fjortende natten kom, mens vi drev omkring i Adriahavet, trodde mannskapet ved midnatt at de nærmet seg land.

  • 78%

    29I frykt for å gå på skjær kastet de fire ankere fra bakenden og håpet på dagslys.

    30Mens mannskapet ønsket å flykte fra skipet, senket de livbåten ned i sjøen under dekke av å kaste ankere fra forenden.

    31Da sa Paulus til offiseren og soldatene: «Hvis ikke disse blir værende i skipet, kan dere ikke bli reddet.»

    32Så kuttet soldatene reipene til livbåten og lot den drive bort.

  • 74%

    36Da ble de alle oppmuntret, og de tok også mat.

    37Vi var til sammen to hundre og syttiseks sjeler om bord i skipet.

    38Etter at de hadde spist nok, lettet de skipet ved å kaste hveten i sjøen.

    39Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de så en bukt med en strand som de ønsket å sette skipet på hvis det var mulig.

    40De tok opp ankrene og lot seg drive videre mot sjøen, løsnet rorene, heiste forseilet mot vinden og styrte mot stranden.

    41De traff et sted hvor to hav møttes og grunnstøtte skipet; forstavnen satt fast og ble urørlig, mens akterenden brøt opp av bølgenes kraft.

    42Soldatene rådde til å drepe fangene for at ingen skulle svømme unna og rømme.

    43Men offiseren ville redde Paulus og hindret dem i deres plan; han befalte at de som kunne svømme, først skulle kaste seg i sjøen og nå land.

    44De andre kom seg opp ved hjelp av planker eller vrakrester fra skipet. Slik hendte det at alle slapp trygt i land.

  • 11Den påfølgende natten sto Herren ved Paulus og sa: Vær ved godt mot, Paulus, for slik du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.

  • 71%

    11Så spurte de ham: «Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli stille? For havet stormet stadig sterkere.»

    12Han svarte: «Ta meg og kast meg i havet, så vil det bli stille for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg denne store stormen er over dere.»

    13Likevel rodde mennene hardt for å få skipet til land, men de klarte det ikke, for havet stormet stadig sterkere mot dem.

  • 34Jeg ber dere derfor ta noe mat, for det er til deres beste; ingen hårstrå skal falle fra hodet på noen av dere.»

  • 12De brakte den unge mannen levende, og de ble svært trøstet.

  • 27Men straks sa Jesus til dem: Vær ved godt mot; det er meg; frykt ikke.

  • 28Men Paulus ropte med høy stemme: «Gjør ikke deg selv noe vondt, for vi er alle her.»

  • 10Paulus gikk ned, kastet seg over ham, og omfavnet ham, og sa: «Ikke vær urolige; for livet hans er i ham.»

  • 50For de så ham alle og ble skremt. Men umiddelbart snakket han til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er jeg. Vær ikke redde.

  • 38sørgende mest over de ordene han hadde sagt, at de ikke skulle se hans ansikt mer. Og de fulgte ham til skipet.

  • 26menn som har satt sine liv på spill for vår Herre Jesu Kristi navn.

  • 66%

    37Og en voldsom storm oppsto, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles.

    38Han selv lå akter i båten og sov på en pute. De vekket ham og sa til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?

  • 24Og se, det ble en voldsom storm på sjøen, slik at båten var dekket av bølgene, men han sov.

  • 28og at dere i ingenting lar dere skremme av deres motstandere, som er et tydelig tegn på ødeleggelse for dem, men for dere en frelse, og det fra Gud.