Apostlenes gjerninger 27:21

KJV 1769 norsk

Etter lang tids frahold fra mat, reiste Paulus seg blant dem og sa: «Menn, dere burde hørt på meg og ikke seilt ut fra Kreta, så dere hadde unngått denne skaden og tapet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Etter lang tids faste sto Paulus fram midt iblant dem og sa: Menn, dere skulle ha hørt på meg og ikke reist fra Kreta, så hadde dere spart dere for denne skaden og dette tapet.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Da de lenge hadde vært uten mat, sto Paulus fram midt iblant dem og sa: Menn, dere burde ha hørt på meg og ikke lagt ut fra Kreta; da hadde dere spart dere for denne skaden og dette tapet.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Etter lang tids matmangel sto Paulus fram midt iblant dem og sa: Menn, dere skulle ha lyttet til meg og ikke gått fra Kreta; da hadde dere spart dere for denne skaden og dette tapet.

  • Bibeloversettelse fra KJV1611 og Textus Receptus

    Men etter lang tid med avholdenhet, stod Paul frem midt imot dem, og sa: «Menn, dere skulle ha hørt på meg, og ikke ha løst fra Kreta, og derved pådratt dere denne skaden og tapet.»

  • NT, oversatt fra gresk

    Da de hadde vært uten mat lenge, sto Paulus midt i dem og sa: 'Menn, det var nødvendig at dere hørte på meg, og ikke seilte fra Kreta, som har ført til denne skaden og tapet.'

  • Norsk King James

    Men etter lang tid uten mat, sto Paul fram midt iblant dem, og sa: 'Mine herrer, dere burde ha hørt på meg og ikke ha forlatt Kreta, og unngått denne skaden og tapet.'

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Etter at ingen hadde spist noe på lenge, sto Paulus frem blant dem og sa: «Menn! Dere burde ha lyttet til meg og ikke seilt fra Kreta, og spart oss denne ulykken og skaden.

  • KJV/Textus Receptus til norsk

    Men etter lang avholdenhet stod Paulus frem midt iblant dem og sa: I menn, dere skulle ha hørt på meg og ikke gått fra Kreta og derved vunnet denne skaden og tap

  • Den norske oversettelsen av Det Nye Testamente

    Etter lenge å ha vært uten mat, stod Paulus frem midt iblant dem og sa: «Menn, dere skulle ha hørt på meg og ikke seilt fra Kreta, så hadde dere spart dere denne skade og dette tap.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Etter lang tid uten mat, sto Paulus fram blant dem og sa: Menn, dere skulle ha hørt på meg og ikke reist fra Kreta, så dere kunne unngått denne skade og dette tap.

  • o3-mini KJV Norsk

    Etter lang fastetid trådte Paulus fram midt blant dem og sa: 'Mine herrer, dere skulle ha lyttet til meg og ikke latt oss forlate Kreta, slik at vi nå pådrar oss denne skade og tap.'

  • gpt4.5-preview

    Etter lang tid uten mat, trådte Paulus fram midt blant dem og sa: «Menn, dere burde ha lyttet til meg og ikke seilt bort fra Kreta. Da ville dere ha sluppet denne skade og tap.

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    Etter lang tid uten mat, trådte Paulus fram midt blant dem og sa: «Menn, dere burde ha lyttet til meg og ikke seilt bort fra Kreta. Da ville dere ha sluppet denne skade og tap.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Da det hadde vært langvarig mangel på mat, stod Paulus frem blant dem og sa: "Dere burde ha lyttet til meg og ikke ha seilt fra Kreta, så dere kunne ha unngått denne ulykken og tapet."

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    After they had gone a long time without food, Paul stood up among them and said, "Men, you should have listened to me and not set sail from Crete, thereby avoiding this disaster and loss.

  • NT, oversatt fra gresk Aug2024

    Etter lang tids avholdenhet sa Paulus endelig, stående blant dem: «Menn, dere burde ha hørt på meg og ikke reist fra Kreta; da kunne dere ha spart dere for denne skaden og tapet.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og der man ikke havde spiist i lang Tid, stod Paulus frem midt iblandt dem og sagde: I Mænd! man burde have lydt mig og ikke faret bort fra Creta, og sparet os denne Ulykke og Skade.

  • KJV1611 – Modern English

    But after long abstinence, Paul stood forth in their midst, and said, Sirs, you should have listened to me, and not have sailed from Crete, and incurred this harm and loss.

  • King James Version 1611 (Original)

    But after long abstinence Paul stood forth in the midst of them, and said, Sirs, ye should have hearkened unto me, and not have loosed from Crete, and to have gained this harm and loss.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Da de hadde vært lenge uten mat, sto Paulus fram blant dem og sa: "Menn, dere burde ha lyttet til meg og ikke seilt fra Kreta og slik sluppet denne skaden og dette tapet.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Etter å ha vært i lengre tid uten mat, sto Paulus frem i blant dem og sa: 'Menn, dere burde ha hørt på meg og ikke seilt fra Kreta, så dere kunne spart dere for denne skaden og tapet.'

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Da det hadde vært lenge uten mat, sto Paulus fram blant dem og sa: Menn, dere burde ha lyttet til meg og ikke seilet fra Kreta, så dere hadde unngått denne skaden og tapet.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Da de hadde vært uten mat i lang tid, sto Paulus fram blant dem og sa: Venner, dere skulle ha lyttet til meg og ikke reist fra Kreta, slik at dere hadde unngått denne skaden og tapet.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    And when {G5225} they had been long without food, then Paul stood forth in the midst of them, and said, Sirs, ye should {G3980} have hearkened unto me, and not have set sail from Crete, and have gotten this injury and loss.

  • Tyndale Bible (1526/1534)

    Then after longe abstinence Paul stode forth in the myddes of them and sayde: Syrs ye shulde have harkened to me and not have lowsed from Candy nether to have brought vnto vs this harme and losse.

  • Coverdale Bible (1535)

    And after longe abstinence, Paul stode forth in the myddes of the, and sayde: Syrs, ye shulde haue herkened vnto me, and not to haue lowsed from Candy, and not to haue broughte vs this harme and losse.

  • Geneva Bible (1560)

    But after long abstinece, Paul stood forth in the mids of them, and said, Syrs, ye should haue hearkened to me, and not haue loosed from Candie: so should ye haue gained this hurt and losse.

  • Bishops' Bible (1568)

    But after long abstinence, Paul stoode foorth in the middes of them, and sayde: Syrs, ye shoulde haue harkened to me, & not to haue loosed fro Candie, neither to haue brought vnto vs this harme and losse.

  • Authorized King James Version (1611)

    ¶ But after long abstinence Paul stood forth in the midst of them, and said, Sirs, ye should have hearkened unto me, and not have loosed from Crete, and to have gained this harm and loss.

  • Webster's Bible (1833)

    When they had been long without food, Paul stood up in the middle of them, and said, "Sirs, you should have listened to me, and not have set sail from Crete, and have gotten this injury and loss.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    And there having been long fasting, then Paul having stood in the midst of them, said, `It behoved `you', indeed, O men -- having hearkened to me -- not to set sail from Crete, and to save this hurt and damage;

  • American Standard Version (1901)

    And when they had been long without food, then Paul stood forth in the midst of them, and said, Sirs, ye should have hearkened unto me, and not have set sail from Crete, and have gotten this injury and loss.

  • American Standard Version (1901)

    And when they had been long without food, then Paul stood forth in the midst of them, and said, Sirs, ye should have hearkened unto me, and not have set sail from Crete, and have gotten this injury and loss.

  • Bible in Basic English (1941)

    And when they had been without food for a long time, Paul got up among them and said, Friends, it would have been better if you had given attention to me and not gone sailing out from Crete, to undergo this damage and loss.

  • World English Bible (2000)

    When they had been long without food, Paul stood up in the middle of them, and said, "Sirs, you should have listened to me, and not have set sail from Crete, and have gotten this injury and loss.

  • NET Bible® (New English Translation)

    Since many of them had no desire to eat, Paul stood up among them and said,“Men, you should have listened to me and not put out to sea from Crete, thus avoiding this damage and loss.

Henviste vers

  • 1 Mos 42:22 : 22 Ruben svarte dem og sa: Sa jeg ikke til dere at dere ikke måtte synde mot barnet? Men dere ville ikke høre, og se, nå kreves hans blod.
  • Sal 107:5-6 : 5 Sultne og tørste, deres sjel svekket i dem. 6 Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem ut av deres trengsler.
  • Apg 27:7 : 7 Vi seilte langsomt i mange dager og kom knapt forbi Knidos, siden vinden hindret oss, og vi seilte under Kreta langs Salmone.
  • Apg 27:9-9 : 9 Da mye tid var gått, og det nå var farlig å seile fordi fasten var over, advarte Paulus dem. 10 Han sa til dem: «Menn, jeg ser at denne reisen vil bringe skade og store tap, ikke bare for lasten og skipet, men også for våre liv.»
  • Apg 27:33-35 : 33 Mens dagen grydde, oppfordret Paulus alle til å ta mat og sa: «Nå er det den fjortende dagen dere har ventet og holdt fasten uten å spise noe. 34 Jeg ber dere derfor ta noe mat, for det er til deres beste; ingen hårstrå skal falle fra hodet på noen av dere.» 35 Da han hadde sagt dette, tok han brød, takket Gud i alles nærvær, brøt det og begynte å spise.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 22Men nå oppfordrer jeg dere til å holde motet oppe, for ingen liv skal gå tapt, bare skipet.

  • 81%

    6Der fant offiseren et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og han fikk oss om bord.

    7Vi seilte langsomt i mange dager og kom knapt forbi Knidos, siden vinden hindret oss, og vi seilte under Kreta langs Salmone.

    8Med nød og neppe passerte vi det og kom til et sted som kalles gode havner, nær byen Lasea.

    9Da mye tid var gått, og det nå var farlig å seile fordi fasten var over, advarte Paulus dem.

    10Han sa til dem: «Menn, jeg ser at denne reisen vil bringe skade og store tap, ikke bare for lasten og skipet, men også for våre liv.»

    11Men offiseren stolte mer på kapteinen og skipets eier enn på det Paulus sa.

    12Og siden havnen ikke var egnet for overvintring, rådet flertallet til å sette ut derfra, hvis de på noen måte kunne nå Foinike og overvintre der, en havn på Kreta som vender mot sørvest og nordvest.

    13Da vinden fra sør blåste mildt, trodde de at de hadde oppnådd sitt mål, og satte ut fra Kreta.

    14Men kort tid etter kom en voldsom stormvind kalt Euraquilo.

    15Da skipet ble fanget av vinden og ikke kunne holde opp mot den, lot vi det drive.

    16Mens vi drev under en øy som heter Klauda, slet vi hardt for å få kontroll over livbåten.

    17Etter at de hadde fått den opp, brukte de tau for å binde skipet, og i frykt for å drive på grunn i syrter, slapp de seilet og lot skipet drive.

    18Vi ble kraftig kastet rundt av stormen, og dagen etter lettet de skipet.

    19På den tredje dagen kastet vi med egne hender skipsutstyret over bord.

    20Da verken solen eller stjernene hadde vært å se på mange dager, og stormen fortsatt raste, tok alle håp om redning slutt.

  • 76%

    24Han sa: 'Frykt ikke, Paulus, du må stå for keiseren; og se, Gud har gitt deg alle som seiler med deg.'

    25Derfor, menn, hold motet oppe, for jeg tror Gud at det vil bli slik som det er sagt til meg.

    26Men vi må kastes på en eller annen øy.»

    27Da den fjortende natten kom, mens vi drev omkring i Adriahavet, trodde mannskapet ved midnatt at de nærmet seg land.

    28De loddet og fant det tjue favner dypt; litt lengre fremme loddet de igjen og fant det femten favner.

    29I frykt for å gå på skjær kastet de fire ankere fra bakenden og håpet på dagslys.

    30Mens mannskapet ønsket å flykte fra skipet, senket de livbåten ned i sjøen under dekke av å kaste ankere fra forenden.

    31Da sa Paulus til offiseren og soldatene: «Hvis ikke disse blir værende i skipet, kan dere ikke bli reddet.»

    32Så kuttet soldatene reipene til livbåten og lot den drive bort.

    33Mens dagen grydde, oppfordret Paulus alle til å ta mat og sa: «Nå er det den fjortende dagen dere har ventet og holdt fasten uten å spise noe.

    34Jeg ber dere derfor ta noe mat, for det er til deres beste; ingen hårstrå skal falle fra hodet på noen av dere.»

  • 75%

    36Da ble de alle oppmuntret, og de tok også mat.

    37Vi var til sammen to hundre og syttiseks sjeler om bord i skipet.

    38Etter at de hadde spist nok, lettet de skipet ved å kaste hveten i sjøen.

    39Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de så en bukt med en strand som de ønsket å sette skipet på hvis det var mulig.

    40De tok opp ankrene og lot seg drive videre mot sjøen, løsnet rorene, heiste forseilet mot vinden og styrte mot stranden.

    41De traff et sted hvor to hav møttes og grunnstøtte skipet; forstavnen satt fast og ble urørlig, mens akterenden brøt opp av bølgenes kraft.

    42Soldatene rådde til å drepe fangene for at ingen skulle svømme unna og rømme.

    43Men offiseren ville redde Paulus og hindret dem i deres plan; han befalte at de som kunne svømme, først skulle kaste seg i sjøen og nå land.

    44De andre kom seg opp ved hjelp av planker eller vrakrester fra skipet. Slik hendte det at alle slapp trygt i land.

  • 72%

    1Og det skjedde, etter at vi hadde skilt lag med dem og seilte av sted, at vi kom rett til Kos, og dagen etter til Rhodos, og derfra til Patara.

    2Der fant vi et skip som skulle seile til Fønikia, og vi gikk ombord og satte av sted.

    3Da vi fikk Kypros i sikte, lot vi øya ligge på venstre hånd og seilte til Syria, og vi ankom Tyrus, for der skulle skipet losse sin last.

  • 70%

    11Så spurte de ham: «Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli stille? For havet stormet stadig sterkere.»

    12Han svarte: «Ta meg og kast meg i havet, så vil det bli stille for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg denne store stormen er over dere.»

    13Likevel rodde mennene hardt for å få skipet til land, men de klarte det ikke, for havet stormet stadig sterkere mot dem.

  • 6De forventet at han skulle svulme opp eller falle død om straks, men etter at de hadde ventet lenge og ikke så noen skade skje med ham, skiftet de mening og sa at han var en gud.

  • 15De sa: Mennesker, hvorfor gjør dere dette? Vi er også mennesker med samme følelser som dere, og vi forkynner at dere skal vende dere fra disse tomme ting til den levende Gud, som skapte himmelen, jorden, havet og alt som er i dem.

  • 11Den påfølgende natten sto Herren ved Paulus og sa: Vær ved godt mot, Paulus, for slik du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.

  • 4Da vi igjen seilte derfra, holdt vi oss under Kypros fordi vinden var imot oss.

  • 6Og vi seilte fra Filippi etter de usyrede brøds dager, og kom til dem i Troas på fem dager; hvor vi ble i sju dager.

  • 28Men Paulus ropte med høy stemme: «Gjør ikke deg selv noe vondt, for vi er alle her.»

  • 17Tre dager senere kalte Paulus sammen lederne for jødene. Da de var samlet, sa han til dem: «Menn og brødre, selv om jeg ikke har gjort noe mot vårt folk eller våre forfedres skikker, ble jeg arrestert i Jerusalem og overlevert til romerne.

  • 38sørgende mest over de ordene han hadde sagt, at de ikke skulle se hans ansikt mer. Og de fulgte ham til skipet.