Jona 1:11

KJV 1769 norsk

Så spurte de ham: «Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli stille? For havet stormet stadig sterkere.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 6:2-3 : 2 Da kalte filistrene på prestene og spåmennene og sa: Hva skal vi gjøre med Herrens ark? Fortell oss hvordan vi skal sende den tilbake til sitt sted. 3 De svarte: Hvis dere sender Israels Guds ark bort, må dere ikke sende den tom, men gi ham et skyldoffer. Da vil dere bli helbredet, og dere vil få vite hvorfor hans hånd ikke er fjernet fra dere.
  • 2 Sam 21:1-6 : 1 Det var en hungersnød i Davids dager som varte i tre år, år etter år; og David spurte Herren. Herren svarte: Det er på grunn av Saul og hans blodige hus, fordi han drepte gibeonittene. 2 Og kongen kalte gibeonittene til seg og sa til dem: (Nå var gibeonittene ikke av Israels barn, men av resten av amorittene; og Israels barn hadde sverget dem troskap, men Saul hadde forsøkt å drepe dem i sin iver for Israels og Judas barn.) 3 Derfor sa David til gibeonittene: Hva skal jeg gjøre for dere? Hvordan kan jeg gjøre soning, slik at dere kan velsigne Herrens arv? 4 Gibeonittene sa til ham: Vi vil ikke ha sølv eller gull fra Saul eller hans hus; og for oss skal du ikke drepe noen i Israel. Og han sa: Hva dere sier, det vil jeg gjøre for dere. 5 De svarte kongen: Mannen som fortærte oss og planla å utslette oss fra å bli værende i noen del av Israels land, 6 la sju av hans sønner bli gitt til oss, så skal vi henge dem opp for Herren i Gibea, Sauls by, som Herren utvalgte. Kongen sa: Jeg vil gi dem.
  • 2 Sam 24:11-13 : 11 Da David sto opp om morgenen, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer, og sa: 12 «Gå og si til David: Så sier Herren: Jeg gir deg tre valg; velg ett av dem, så jeg kan gjøre det mot deg.» 13 Gad kom til David og fortalte ham dette, og sa: «Skal det komme sju år med hungersnød i ditt land? Eller vil du flykte for dine fiender i tre måneder, mens de forfølger deg? Eller skal det være tre dager med pest i ditt land? Tenk nøye og se hva svar jeg skal gi ham som sendte meg.»
  • Mika 6:6-7 : 6 Hvordan skal jeg komme for Herren og bøye meg for den høye Gud? Skal jeg komme for ham med brennoffer, med ettårige kalver? 7 Vil Herren glede seg over tusener av værer eller titusener av elveolje? Skal jeg gi min førstefødte for min overtredelse, min kropps frukt for min sjels synd?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 91%

    12 Han svarte: «Ta meg og kast meg i havet, så vil det bli stille for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg denne store stormen er over dere.»

    13 Likevel rodde mennene hardt for å få skipet til land, men de klarte det ikke, for havet stormet stadig sterkere mot dem.

    14 Da ropte de til Herren og sa: «Vi ber deg, Herre, la oss ikke gå under for denne mannens liv, og krev ikke uskyldig blod av oss, for du, Herre, har handlet som du ville.»

    15 Så tok de Jonas og kastet ham i havet, og havet sluttet å rase.

    16 Da ble mennene fylt med stor frykt for Herren, de ofret et slaktoffer til Herren og avla løfter.

  • 86%

    3 Men Jonas gjorde seg klar for å flykte til Tarsis bort fra Herrens nærhet, og dro ned til Jaffa. Der fant han et skip som skulle til Tarsis, betalte billetten og gikk ombord for å reise med dem til Tarsis, vekk fra Herrens nærhet.

    4 Da sendte Herren en sterk vind over havet, og det ble en mektig storm på havet, slik at skipet var nær ved å bryte sammen.

    5 Sjøfolkene ble redde og ropte hver på sin gud, og de kastet lasten fra skipet ut i havet for å lette det. Men Jonas hadde gått ned i skipet og lå nå i dyp søvn.

    6 Skipsføreren kom ned til ham og ropte: «Hva er det med deg, sovende mann? Stå opp, kall på din Gud! Kanskje Gud vil tenke på oss så vi ikke går under.»

    7 Så sa de til hverandre: «Kom, la oss kaste lodd for å finne ut hvem som er årsaken til denne ulykken.» De kastet lodd, og loddet falt på Jonas.

    8 Da spurte de ham: «Fortell oss hvorfor denne ulykken er over oss! Hva er yrket ditt, og hvor kommer du fra? Hvilket land og folk tilhører du?»

    9 Han svarte dem: «Jeg er en hebreer, og jeg frykter Herren, himmelens Gud, som har skapt havet og det tørre land.»

    10 Da ble mennene svært redde og spurte ham: «Hvorfor har du gjort dette?» For de visste at han flyktet fra Herrens nærhet, fordi han hadde sagt det til dem.

  • 80%

    24 Og se, det ble en voldsom storm på sjøen, slik at båten var dekket av bølgene, men han sov.

    25 Da kom disiplene til ham, vekket ham og sa: Herre, frels oss! Vi går under!

    26 Og han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Så reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble helt stille.

    27 Mennene undret seg og sa: Hva slags mann er dette, at til og med vinden og sjøen adlyder ham.

  • 79%

    23 Men mens de seilte, falt han i søvn; og en storm kastet seg over innsjøen, og de ble fylt med vann og var i fare.

    24 Og de kom til ham, vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Da sto han opp og truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble stille.

    25 Så sa han til dem: Hvor er deres tro? Og de ble redde og undret seg, og sa til hverandre: Hva slags mann er dette! For selv vinden og vannet befaler han, og de adlyder ham.

  • 79%

    37 Og en voldsom storm oppsto, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles.

    38 Han selv lå akter i båten og sov på en pute. De vekket ham og sa til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?

    39 Da reiste han seg, truet vinden og sa til sjøen: Stillhet, vær stille! Og vinden la seg, og det ble blikkstille.

    40 Og han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere enda ikke tro?

    41 Da ble de grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem er han, siden til og med vinden og sjøen lyder ham?

  • 78%

    28 Da ropte de til Herren i sin nød, og han førte dem ut av deres trengsler.

    29 Han gjorde stormen stille, så bølgene ble rolige.

    30 Da var de glade fordi det ble stille, og han førte dem til den havn de ønsket.

  • 77%

    18 Og det gikk en kraftig vind, slik at havet begynte å bli urolig.

    19 Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tredve stadier, så de Jesus gå på sjøen nærme seg båten; og de ble redde.

  • 76%

    39 Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de så en bukt med en strand som de ønsket å sette skipet på hvis det var mulig.

    40 De tok opp ankrene og lot seg drive videre mot sjøen, løsnet rorene, heiste forseilet mot vinden og styrte mot stranden.

    41 De traff et sted hvor to hav møttes og grunnstøtte skipet; forstavnen satt fast og ble urørlig, mens akterenden brøt opp av bølgenes kraft.

  • 76%

    25 For han taler, og han reiser opp stormvinden som løfter bølgene.

    26 De stiger opp til himmelen, de synker ned til dypet; deres sjel smelter av angst.

  • 32 Og da de kom inn i båten, løyet vinden.

  • 76%

    17 Etter at de hadde fått den opp, brukte de tau for å binde skipet, og i frykt for å drive på grunn i syrter, slapp de seilet og lot skipet drive.

    18 Vi ble kraftig kastet rundt av stormen, og dagen etter lettet de skipet.

  • 75%

    13 Da vinden fra sør blåste mildt, trodde de at de hadde oppnådd sitt mål, og satte ut fra Kreta.

    14 Men kort tid etter kom en voldsom stormvind kalt Euraquilo.

    15 Da skipet ble fanget av vinden og ikke kunne holde opp mot den, lot vi det drive.

  • 24 Men båten var nå midt ute på sjøen, kastet hit og dit av bølgene, for vinden var imot.

  • 74%

    29 I frykt for å gå på skjær kastet de fire ankere fra bakenden og håpet på dagslys.

    30 Mens mannskapet ønsket å flykte fra skipet, senket de livbåten ned i sjøen under dekke av å kaste ankere fra forenden.

  • 26 Og da disiplene så ham gå på sjøen, ble de skremt og sa: Det er et spøkelse. Og de ropte i frykt.

  • 30 Men da han så vinden blåse hardt, ble han redd, og begynte å synke, han ropte og sa: Herre, redd meg.

  • 10 Du blåste med din vind, havet dekket dem; de sank som bly i de mektige vannene.

  • 51 Han steg opp i båten til dem, og vinden stilnet. De ble helt overveldet og forundret.

  • 9 Du hersker over havets opprør; når bølgene reiser seg, stiller du dem.

  • 7 Du som stilner havets brøl, bølgenes larm og folkenes opprør.