Matteus 14:26

KJV 1769 norsk

Og da disiplene så ham gå på sjøen, ble de skremt og sa: Det er et spøkelse. Og de ropte i frykt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Mark 6:49-50 : 49 Da de så ham gå på sjøen, trodde de at det var et spøkelse, og de ropte ut. 50 For de så ham alle og ble skremt. Men umiddelbart snakket han til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er jeg. Vær ikke redde.
  • Luk 1:11-12 : 11 Da viste en Herrens engel seg for ham stående ved høyre side av røkelsesalteret. 12 Da Sakarias så ham, ble han urolig, og frykt falt over ham.
  • Luk 24:5 : 5 De ble redde og bøyde ansiktene mot jorden, men mennene sa til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
  • Luk 24:37 : 37 De ble skremte og redde, og trodde de så en ånd.
  • Job 4:14-16 : 14 kom frykt over meg, og skjelving, som fikk alle mine bein til å riste. 15 Da gikk en ånd forbi ansiktet mitt; hårene på kroppen reiste seg. 16 Den sto stille, men jeg kunne ikke kjenne dens form: et bilde var foran mine øyne, det var stille, og jeg hørte en stemme som sa:
  • Åp 1:17 : 17 Da jeg så ham, falt jeg som død ned for føttene hans. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste.
  • 1 Sam 28:12-14 : 12 Da kvinnen så Samuel, skrek hun høyt og sa til Saul: Hvorfor har du lurt meg? Du er jo Saul. 13 Kongen sa til henne: Vær ikke redd! Hva ser du? Kvinnen svarte Saul: Jeg ser guder stige opp fra jorden. 14 Han spurte henne: Hvordan ser han ut? Hun svarte: En gammel mann stiger opp, innhyllet i en kappe. Saul forsto at det var Samuel, og bøyde seg med ansiktet mot jorden og hyllet ham.
  • Dan 10:6-9 : 6 Hans kropp lignet beryll, og ansiktet var som lynets lys, og øynene som flammende lamper. Armene og føttene var som skinnende bronse, og lyden av ordene hans var som stemmen fra en stor folkemengde. 7 Jeg, Daniel, var den eneste som så synet, for mennene som var med meg så det ikke. En stor frykt kom over dem, og de flyktet for å gjemme seg. 8 Så jeg ble alene igjen og var vitne til dette store synet. Ingen kraft ble igjen i meg, min styrke svant hen, og jeg hadde ingen kraft igjen. 9 Allikevel hørte jeg lyden av ordene hans, og da jeg hørte den, falt jeg inn i en dyp søvn med ansiktet mot jorden. 10 Men se, en hånd rørte ved meg, og satte meg på knærne og hendene. 11 Han sa til meg: Daniel, du høyt elskede mann, forstå ordene jeg taler til deg og reis deg opp! For nå er jeg sendt til deg. Da han talte til meg, sto jeg skjelvendes. 12 Han sa til meg: Frykt ikke, Daniel, for fra den dagen du satte ditt hjerte til å forstå og ydmyket deg foran din Gud, ble dine ord hørt, og jeg har kommet på grunn av dine ord.
  • Luk 24:45 : 45 Da åpnet han deres sinn så de kunne forstå skriftene.
  • Apg 12:15 : 15 De sa til henne: Du er gal. Men hun sto fast på at det var slik. Da sa de: Det er hans engel.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Mark 6:47-51
    5 vers
    92%

    47Da kvelden kom, var båten midt på sjøen, og han var alene på land.

    48Han så at de slet med å ro, for vinden var imot dem. Omkring den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen, og han ville gå forbi dem.

    49Da de så ham gå på sjøen, trodde de at det var et spøkelse, og de ropte ut.

    50For de så ham alle og ble skremt. Men umiddelbart snakket han til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er jeg. Vær ikke redde.

    51Han steg opp i båten til dem, og vinden stilnet. De ble helt overveldet og forundret.

  • Matt 14:24-25
    2 vers
    88%

    24Men båten var nå midt ute på sjøen, kastet hit og dit av bølgene, for vinden var imot.

    25Og i den fjerde nattevakt kom Jesus til dem, gående på sjøen.

  • Matt 14:27-34
    8 vers
    86%

    27Men straks sa Jesus til dem: Vær ved godt mot; det er meg; frykt ikke.

    28Og Peter svarte ham og sa: Herre, hvis det er deg, så byd meg å komme til deg på vannet.

    29Og han sa: Kom. Og da Peter var kommet ut av båten, gikk han på vannet for å komme til Jesus.

    30Men da han så vinden blåse hardt, ble han redd, og begynte å synke, han ropte og sa: Herre, redd meg.

    31Og straks rakte Jesus ut hånden og grep ham, og sa til ham: Du lite troende, hvorfor tvilte du?

    32Og da de kom inn i båten, løyet vinden.

    33Og de som var i båten kom og tilba ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn.

    34Og da de hadde dratt over, kom de til landet Gennesaret.

  • Joh 6:16-22
    7 vers
    85%

    16Da det ble kveld, gikk disiplene ned til sjøen.

    17De gikk om bord i en båt og satte over sjøen mot Kapernaum. Det var blitt mørkt, og Jesus var ikke kommet til dem.

    18Og det gikk en kraftig vind, slik at havet begynte å bli urolig.

    19Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tredve stadier, så de Jesus gå på sjøen nærme seg båten; og de ble redde.

    20Men han sa til dem: «Det er meg, vær ikke redde.»

    21Da tok de villig imot ham i båten, og straks var båten ved landet de skulle til.

    22Dagen etter så folket som stod på den andre siden av sjøen at det ikke hadde vært noen annen båt der enn den ene disiplene hadde gått om bord i, og at Jesus ikke hadde gått sammen med dem i båten, men at disiplene hadde reist alene.

  • Luk 24:36-38
    3 vers
    83%

    36Mens de snakket om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere.

    37De ble skremte og redde, og trodde de så en ånd.

    38Han sa til dem: Hvorfor er dere bekymret, og hvorfor stiger det tvil i hjertene deres?

  • Mark 4:35-41
    7 vers
    81%

    35Samme dag, da det ble kveld, sa han til dem: La oss dra over til den andre siden.

    36Og da de hadde sendt bort folkemengden, tok de ham med i båten som han satt i. Og det var også andre små båter med ham.

    37Og en voldsom storm oppsto, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles.

    38Han selv lå akter i båten og sov på en pute. De vekket ham og sa til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?

    39Da reiste han seg, truet vinden og sa til sjøen: Stillhet, vær stille! Og vinden la seg, og det ble blikkstille.

    40Og han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere enda ikke tro?

    41Da ble de grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem er han, siden til og med vinden og sjøen lyder ham?

  • Matt 8:23-27
    5 vers
    81%

    23Og da han gikk om bord i båten, fulgte disiplene hans ham.

    24Og se, det ble en voldsom storm på sjøen, slik at båten var dekket av bølgene, men han sov.

    25Da kom disiplene til ham, vekket ham og sa: Herre, frels oss! Vi går under!

    26Og han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Så reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble helt stille.

    27Mennene undret seg og sa: Hva slags mann er dette, at til og med vinden og sjøen adlyder ham.

  • Luk 8:22-26
    5 vers
    78%

    22En dag gikk han inn i en båt med sine disipler, og han sa til dem: La oss dra over til den andre siden av innsjøen. Og de satte av sted.

    23Men mens de seilte, falt han i søvn; og en storm kastet seg over innsjøen, og de ble fylt med vann og var i fare.

    24Og de kom til ham, vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Da sto han opp og truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble stille.

    25Så sa han til dem: Hvor er deres tro? Og de ble redde og undret seg, og sa til hverandre: Hva slags mann er dette! For selv vinden og vannet befaler han, og de adlyder ham.

    26Og de kom til Gerasener-landet, som ligger rett overfor Galilea.

  • Matt 17:6-7
    2 vers
    77%

    6Da disiplene hørte dette, falt de på sitt ansikt, fylt av frykt.

    7Men Jesus kom og rørte ved dem og sa: Reis dere opp, og vær ikke redde.

  • Jona 1:11-13
    3 vers
    76%

    11Så spurte de ham: «Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli stille? For havet stormet stadig sterkere.»

    12Han svarte: «Ta meg og kast meg i havet, så vil det bli stille for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg denne store stormen er over dere.»

    13Likevel rodde mennene hardt for å få skipet til land, men de klarte det ikke, for havet stormet stadig sterkere mot dem.

  • Joh 21:4
    73%

    4Da morgenen kom, stod Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var Jesus.

  • Luk 5:9
    72%

    9For han og alle som var med ham, var forundret over fiskefangsten de hadde fått.

  • Luk 24:40
    72%

    40Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og føtter.