Matteus 8:24

KJV 1769 norsk

Og se, det ble en voldsom storm på sjøen, slik at båten var dekket av bølgene, men han sov.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Luk 8:23 : 23 Men mens de seilte, falt han i søvn; og en storm kastet seg over innsjøen, og de ble fylt med vann og var i fare.
  • Joh 6:17-18 : 17 De gikk om bord i en båt og satte over sjøen mot Kapernaum. Det var blitt mørkt, og Jesus var ikke kommet til dem. 18 Og det gikk en kraftig vind, slik at havet begynte å bli urolig.
  • Jona 1:4-5 : 4 Da sendte Herren en sterk vind over havet, og det ble en mektig storm på havet, slik at skipet var nær ved å bryte sammen. 5 Sjøfolkene ble redde og ropte hver på sin gud, og de kastet lasten fra skipet ut i havet for å lette det. Men Jonas hadde gått ned i skipet og lå nå i dyp søvn.
  • Mark 4:37-38 : 37 Og en voldsom storm oppsto, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles. 38 Han selv lå akter i båten og sov på en pute. De vekket ham og sa til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?
  • Apg 27:14-38 : 14 Men kort tid etter kom en voldsom stormvind kalt Euraquilo. 15 Da skipet ble fanget av vinden og ikke kunne holde opp mot den, lot vi det drive. 16 Mens vi drev under en øy som heter Klauda, slet vi hardt for å få kontroll over livbåten. 17 Etter at de hadde fått den opp, brukte de tau for å binde skipet, og i frykt for å drive på grunn i syrter, slapp de seilet og lot skipet drive. 18 Vi ble kraftig kastet rundt av stormen, og dagen etter lettet de skipet. 19 På den tredje dagen kastet vi med egne hender skipsutstyret over bord. 20 Da verken solen eller stjernene hadde vært å se på mange dager, og stormen fortsatt raste, tok alle håp om redning slutt. 21 Etter lang tids frahold fra mat, reiste Paulus seg blant dem og sa: «Menn, dere burde hørt på meg og ikke seilt ut fra Kreta, så dere hadde unngått denne skaden og tapet. 22 Men nå oppfordrer jeg dere til å holde motet oppe, for ingen liv skal gå tapt, bare skipet. 23 I natt sto en engel fra Gud, som jeg tilhører og tjener, hos meg. 24 Han sa: 'Frykt ikke, Paulus, du må stå for keiseren; og se, Gud har gitt deg alle som seiler med deg.' 25 Derfor, menn, hold motet oppe, for jeg tror Gud at det vil bli slik som det er sagt til meg. 26 Men vi må kastes på en eller annen øy.» 27 Da den fjortende natten kom, mens vi drev omkring i Adriahavet, trodde mannskapet ved midnatt at de nærmet seg land. 28 De loddet og fant det tjue favner dypt; litt lengre fremme loddet de igjen og fant det femten favner. 29 I frykt for å gå på skjær kastet de fire ankere fra bakenden og håpet på dagslys. 30 Mens mannskapet ønsket å flykte fra skipet, senket de livbåten ned i sjøen under dekke av å kaste ankere fra forenden. 31 Da sa Paulus til offiseren og soldatene: «Hvis ikke disse blir værende i skipet, kan dere ikke bli reddet.» 32 Så kuttet soldatene reipene til livbåten og lot den drive bort. 33 Mens dagen grydde, oppfordret Paulus alle til å ta mat og sa: «Nå er det den fjortende dagen dere har ventet og holdt fasten uten å spise noe. 34 Jeg ber dere derfor ta noe mat, for det er til deres beste; ingen hårstrå skal falle fra hodet på noen av dere.» 35 Da han hadde sagt dette, tok han brød, takket Gud i alles nærvær, brøt det og begynte å spise. 36 Da ble de alle oppmuntret, og de tok også mat. 37 Vi var til sammen to hundre og syttiseks sjeler om bord i skipet. 38 Etter at de hadde spist nok, lettet de skipet ved å kaste hveten i sjøen.
  • 2 Kor 11:25-26 : 25 Tre ganger har jeg blitt slått med staver, en gang steinet, tre ganger har jeg lidd skipbrudd, en natt og en dag har jeg vært i dypet. 26 Ofte på reiser, i fare på vann, i fare blant røvere, i fare fra mitt eget folk, i fare fra hedninger, i fare i byen, i fare i ødemarken, i fare på havet, i fare blant falske brødre.
  • Sal 107:23-27 : 23 De som drar til sjøs i skip, som driver handel på de store vann, 24 de ser Herrens gjerninger og hans underverker i dypet. 25 For han taler, og han reiser opp stormvinden som løfter bølgene. 26 De stiger opp til himmelen, de synker ned til dypet; deres sjel smelter av angst. 27 De tumler og skjener som en drukken mann, og er ved enden av sin visdom.
  • Jes 54:11 : 11 Åh, du ulykkelige, kastet rundt i stormen, og ikke trøstet; se, jeg vil legge dine stener med glitrende farger, og legge dine grunnmurer med safirer.
  • Joh 11:5-6 : 5 Jesus elsket Marta, og hennes søster, og Lasarus. 6 Da han nå hørte at han var syk, ble han likevel to dager til der han var.
  • Joh 11:15 : 15 Og jeg er glad for deres skyld at jeg ikke var der, så dere kan tro. La oss imidlertid dra til ham.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    35 Samme dag, da det ble kveld, sa han til dem: La oss dra over til den andre siden.

    36 Og da de hadde sendt bort folkemengden, tok de ham med i båten som han satt i. Og det var også andre små båter med ham.

    37 Og en voldsom storm oppsto, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles.

    38 Han selv lå akter i båten og sov på en pute. De vekket ham og sa til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?

    39 Da reiste han seg, truet vinden og sa til sjøen: Stillhet, vær stille! Og vinden la seg, og det ble blikkstille.

    40 Og han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere enda ikke tro?

    41 Da ble de grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem er han, siden til og med vinden og sjøen lyder ham?

  • 89%

    22 En dag gikk han inn i en båt med sine disipler, og han sa til dem: La oss dra over til den andre siden av innsjøen. Og de satte av sted.

    23 Men mens de seilte, falt han i søvn; og en storm kastet seg over innsjøen, og de ble fylt med vann og var i fare.

    24 Og de kom til ham, vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Da sto han opp og truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble stille.

    25 Så sa han til dem: Hvor er deres tro? Og de ble redde og undret seg, og sa til hverandre: Hva slags mann er dette! For selv vinden og vannet befaler han, og de adlyder ham.

  • 88%

    25 Da kom disiplene til ham, vekket ham og sa: Herre, frels oss! Vi går under!

    26 Og han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Så reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble helt stille.

    27 Mennene undret seg og sa: Hva slags mann er dette, at til og med vinden og sjøen adlyder ham.

  • 85%

    24 Men båten var nå midt ute på sjøen, kastet hit og dit av bølgene, for vinden var imot.

    25 Og i den fjerde nattevakt kom Jesus til dem, gående på sjøen.

    26 Og da disiplene så ham gå på sjøen, ble de skremt og sa: Det er et spøkelse. Og de ropte i frykt.

  • 23 Og da han gikk om bord i båten, fulgte disiplene hans ham.

  • 81%

    11 Så spurte de ham: «Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli stille? For havet stormet stadig sterkere.»

    12 Han svarte: «Ta meg og kast meg i havet, så vil det bli stille for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg denne store stormen er over dere.»

    13 Likevel rodde mennene hardt for å få skipet til land, men de klarte det ikke, for havet stormet stadig sterkere mot dem.

  • 81%

    47 Da kvelden kom, var båten midt på sjøen, og han var alene på land.

    48 Han så at de slet med å ro, for vinden var imot dem. Omkring den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen, og han ville gå forbi dem.

    49 Da de så ham gå på sjøen, trodde de at det var et spøkelse, og de ropte ut.

    50 For de så ham alle og ble skremt. Men umiddelbart snakket han til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er jeg. Vær ikke redde.

    51 Han steg opp i båten til dem, og vinden stilnet. De ble helt overveldet og forundret.

  • 80%

    16 Da det ble kveld, gikk disiplene ned til sjøen.

    17 De gikk om bord i en båt og satte over sjøen mot Kapernaum. Det var blitt mørkt, og Jesus var ikke kommet til dem.

    18 Og det gikk en kraftig vind, slik at havet begynte å bli urolig.

    19 Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tredve stadier, så de Jesus gå på sjøen nærme seg båten; og de ble redde.

    20 Men han sa til dem: «Det er meg, vær ikke redde.»

    21 Da tok de villig imot ham i båten, og straks var båten ved landet de skulle til.

  • 80%

    30 Men da han så vinden blåse hardt, ble han redd, og begynte å synke, han ropte og sa: Herre, redd meg.

    31 Og straks rakte Jesus ut hånden og grep ham, og sa til ham: Du lite troende, hvorfor tvilte du?

    32 Og da de kom inn i båten, løyet vinden.

    33 Og de som var i båten kom og tilba ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn.

  • 77%

    4 Da sendte Herren en sterk vind over havet, og det ble en mektig storm på havet, slik at skipet var nær ved å bryte sammen.

    5 Sjøfolkene ble redde og ropte hver på sin gud, og de kastet lasten fra skipet ut i havet for å lette det. Men Jonas hadde gått ned i skipet og lå nå i dyp søvn.

    6 Skipsføreren kom ned til ham og ropte: «Hva er det med deg, sovende mann? Stå opp, kall på din Gud! Kanskje Gud vil tenke på oss så vi ikke går under.»

  • 18 Vi ble kraftig kastet rundt av stormen, og dagen etter lettet de skipet.

  • 41 De traff et sted hvor to hav møttes og grunnstøtte skipet; forstavnen satt fast og ble urørlig, mens akterenden brøt opp av bølgenes kraft.

  • 29 Han gjorde stormen stille, så bølgene ble rolige.

  • 74%

    24 de ser Herrens gjerninger og hans underverker i dypet.

    25 For han taler, og han reiser opp stormvinden som løfter bølgene.

  • 13 Så forlot han dem, gikk igjen om bord i båten, og dro over til den andre siden.

  • 1 Og han begynte igjen å undervise ved sjøen, og en stor folkemengde samlet seg rundt ham, så han gikk ombord i en båt og satt i sjøen, mens hele folkemengden var på land ved sjøen.

  • 45 Da han reiste seg fra bønnen og kom tilbake til disiplene, fant han dem sovende av sorg.

  • 14 Men kort tid etter kom en voldsom stormvind kalt Euraquilo.

  • 2 En stor folkemengde samlet seg omkring ham, så han gikk ombord i en båt og satte seg, mens hele mengden sto på stranden.

  • 7 De vinket til sine samarbeidspartnere i den andre båten for å få hjelp. De kom og fylte begge båtene, så de begynte å synke.