Matteus 8:24
Og se, det ble en voldsom storm på sjøen, slik at båten var dekket av bølgene, men han sov.
Og se, det ble en voldsom storm på sjøen, slik at båten var dekket av bølgene, men han sov.
Og se, det ble en voldsom storm på sjøen, så båten ble dekket av bølgene. Men han sov.
Og se, det ble et voldsomt uvær på sjøen, så bølgene slo over båten; men han sov.
Da ble det et voldsomt uvær på sjøen, så bølgene slo over båten; men han sov.
Og se, det oppstod en stor storm på havet, så skipet ble dekket av bølgene; men han sov.
Og se, det brøt ut en voldsom storm på sjøen, slik at båten nesten ble skjult av bølgene. Men han sov.
Og se, det brøt ut en stor storm på sjøen, så båten ble dekket av bølger; men han sov.
Og se, en voldsom storm reiste seg på sjøen, så båten ble dekket med bølger; men han sov.
Og se, det ble en stor storm på sjøen, så at båten skjulte av bølgene; men han sov.
Plutselig kom det en voldsom storm på sjøen, så båten ble skjult av bølgene. Men han sov.
Og se, det oppstod en voldsom storm på sjøen, så båten ble skjult av bølgene; men han sov.
Se, en voldsom storm reiste seg på sjøen, såpass at båten ble dekket av bølgene. Men han sov.
Se, det blåste opp en voldsom storm på sjøen, slik at båten ble skjult av bølgene. Men han selv lå og sov.
Se, det blåste opp en voldsom storm på sjøen, slik at båten ble skjult av bølgene. Men han selv lå og sov.
Og se, en voldsom storm oppstod på sjøen, slik at båten ble dekket av bølgene; men han sov.
Suddenly, a violent storm arose on the sea, so that the boat was being swamped by the waves. But Jesus was sleeping.
Se, det ble en stor storm på sjøen, så båten ble dekket av bølgene. Men han sov.
Og see, da blev en stor Storm paa Søen, saa at Skibet skjultes af Bølgerne; men han sov.
And behold, there arose a great storm on the sea, so that the ship was covered with the waves: but he was asleep.
And, behold, there arose a great tempest in the sea, insomuch that the ship was covered with the waves: but he was asleep.
Se, da oppsto det en sterk storm på sjøen, så båten nesten ble oversvømmet av bølgene, men han sov.
Se, en voldsom storm oppsto på sjøen, så båten ble skjult av bølgene, men han sov.
Og se, det oppstod en voldsom storm på sjøen, slik at båten dekket av bølgene; men han sov.
Og da ble det en voldsom storm på sjøen, så båten nesten gikk under; men han sov.
And beholde there arose a a greate tepest in ye see in so moche yt the shippe was covered wt waves and he was a slepe.
And beholde, there arose a greate tempest in the see, in so moch that the shippe was couered with wawes, & he was a slepe.
And beholde, there arose a great tempest in the sea, so that the ship was couered with waues: but he was a sleepe.
And beholde, there arose a great tempest in the sea, in so much that the shippe was couered with waues: but he was a slepe.
And, behold, there arose a great tempest in the sea, insomuch that the ship was covered with the waves: but he was asleep.
Behold, a great tempest arose in the sea, so much that the boat was covered with the waves, but he was asleep.
and lo, a great tempest arose in the sea, so that the boat was being covered by the waves, but he was sleeping,
And behold, there arose a great tempest in the sea, insomuch that the boat was covered with the waves: but he was asleep.
And behold, there arose a great tempest in the sea, insomuch that the boat was covered with the waves: but he was asleep.
And there came up a great storm in the sea, so that the boat was covered with the waves: but he was sleeping.
Behold, a violent storm came up on the sea, so much that the boat was covered with the waves, but he was asleep.
And a great storm developed on the sea so that the waves began to swamp the boat. But he was asleep.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
35Samme dag, da det ble kveld, sa han til dem: La oss dra over til den andre siden.
36Og da de hadde sendt bort folkemengden, tok de ham med i båten som han satt i. Og det var også andre små båter med ham.
37Og en voldsom storm oppsto, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles.
38Han selv lå akter i båten og sov på en pute. De vekket ham og sa til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?
39Da reiste han seg, truet vinden og sa til sjøen: Stillhet, vær stille! Og vinden la seg, og det ble blikkstille.
40Og han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere enda ikke tro?
41Da ble de grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem er han, siden til og med vinden og sjøen lyder ham?
22En dag gikk han inn i en båt med sine disipler, og han sa til dem: La oss dra over til den andre siden av innsjøen. Og de satte av sted.
23Men mens de seilte, falt han i søvn; og en storm kastet seg over innsjøen, og de ble fylt med vann og var i fare.
24Og de kom til ham, vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Da sto han opp og truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble stille.
25Så sa han til dem: Hvor er deres tro? Og de ble redde og undret seg, og sa til hverandre: Hva slags mann er dette! For selv vinden og vannet befaler han, og de adlyder ham.
25Da kom disiplene til ham, vekket ham og sa: Herre, frels oss! Vi går under!
26Og han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Så reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble helt stille.
27Mennene undret seg og sa: Hva slags mann er dette, at til og med vinden og sjøen adlyder ham.
24Men båten var nå midt ute på sjøen, kastet hit og dit av bølgene, for vinden var imot.
25Og i den fjerde nattevakt kom Jesus til dem, gående på sjøen.
26Og da disiplene så ham gå på sjøen, ble de skremt og sa: Det er et spøkelse. Og de ropte i frykt.
23Og da han gikk om bord i båten, fulgte disiplene hans ham.
11Så spurte de ham: «Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli stille? For havet stormet stadig sterkere.»
12Han svarte: «Ta meg og kast meg i havet, så vil det bli stille for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg denne store stormen er over dere.»
13Likevel rodde mennene hardt for å få skipet til land, men de klarte det ikke, for havet stormet stadig sterkere mot dem.
47Da kvelden kom, var båten midt på sjøen, og han var alene på land.
48Han så at de slet med å ro, for vinden var imot dem. Omkring den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen, og han ville gå forbi dem.
49Da de så ham gå på sjøen, trodde de at det var et spøkelse, og de ropte ut.
50For de så ham alle og ble skremt. Men umiddelbart snakket han til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er jeg. Vær ikke redde.
51Han steg opp i båten til dem, og vinden stilnet. De ble helt overveldet og forundret.
16Da det ble kveld, gikk disiplene ned til sjøen.
17De gikk om bord i en båt og satte over sjøen mot Kapernaum. Det var blitt mørkt, og Jesus var ikke kommet til dem.
18Og det gikk en kraftig vind, slik at havet begynte å bli urolig.
19Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tredve stadier, så de Jesus gå på sjøen nærme seg båten; og de ble redde.
20Men han sa til dem: «Det er meg, vær ikke redde.»
21Da tok de villig imot ham i båten, og straks var båten ved landet de skulle til.
30Men da han så vinden blåse hardt, ble han redd, og begynte å synke, han ropte og sa: Herre, redd meg.
31Og straks rakte Jesus ut hånden og grep ham, og sa til ham: Du lite troende, hvorfor tvilte du?
32Og da de kom inn i båten, løyet vinden.
33Og de som var i båten kom og tilba ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn.
4Da sendte Herren en sterk vind over havet, og det ble en mektig storm på havet, slik at skipet var nær ved å bryte sammen.
5Sjøfolkene ble redde og ropte hver på sin gud, og de kastet lasten fra skipet ut i havet for å lette det. Men Jonas hadde gått ned i skipet og lå nå i dyp søvn.
6Skipsføreren kom ned til ham og ropte: «Hva er det med deg, sovende mann? Stå opp, kall på din Gud! Kanskje Gud vil tenke på oss så vi ikke går under.»
18Vi ble kraftig kastet rundt av stormen, og dagen etter lettet de skipet.
41De traff et sted hvor to hav møttes og grunnstøtte skipet; forstavnen satt fast og ble urørlig, mens akterenden brøt opp av bølgenes kraft.
29Han gjorde stormen stille, så bølgene ble rolige.
24de ser Herrens gjerninger og hans underverker i dypet.
25For han taler, og han reiser opp stormvinden som løfter bølgene.
13Så forlot han dem, gikk igjen om bord i båten, og dro over til den andre siden.
1Og han begynte igjen å undervise ved sjøen, og en stor folkemengde samlet seg rundt ham, så han gikk ombord i en båt og satt i sjøen, mens hele folkemengden var på land ved sjøen.
45Da han reiste seg fra bønnen og kom tilbake til disiplene, fant han dem sovende av sorg.
14Men kort tid etter kom en voldsom stormvind kalt Euraquilo.
2En stor folkemengde samlet seg omkring ham, så han gikk ombord i en båt og satte seg, mens hele mengden sto på stranden.
7De vinket til sine samarbeidspartnere i den andre båten for å få hjelp. De kom og fylte begge båtene, så de begynte å synke.