Apostlenes gjerninger 27:34
Jeg ber dere derfor ta noe mat, for det er til deres beste; ingen hårstrå skal falle fra hodet på noen av dere.»
Jeg ber dere derfor ta noe mat, for det er til deres beste; ingen hårstrå skal falle fra hodet på noen av dere.»
Derfor ber jeg dere ta til dere mat; det vil styrke dere. For ikke et hår skal falle fra hodet på noen av dere.
Derfor oppfordrer jeg dere til å spise; det er nødvendig for å berge dere. For ikke et hår på hodet til noen av dere skal falle.
Derfor oppfordrer jeg dere til å spise; dette er til deres redning. For ikke et hår på hodet til noen av dere skal falle.
Derfor ber jeg dere om å ta til dere noe mat: for dette er for deres helse: for ingen av dere skal miste et hår fra hodet.
Derfor ber jeg dere om å ta til dere mat; for dette er til deres frelse; for ingen av dere skal miste et hår fra hodet.
Derfor ber jeg dere om å ta noe å spise: for dette er til deres helse: for det skal ikke falle et hår fra hodet på noen av dere.'
Derfor ber jeg dere ta til dere mat. Dette er viktig for deres frelse, for ikke et hår på hodet deres skal gå tapt.»
Derfor ber jeg dere ta mat; dette er for deres redning, for ikke et hår skal falle fra hodet på noen av dere.
Derfor ber jeg dere om å ta mat til dere for å styrke dere. Ikke et eneste hår på hodet deres vil gå tapt.»
Derfor ber jeg dere om å spise litt mat; dette er nødvendig for ernæringen deres. Ikke en eneste av dere skal miste et hårstrå fra hodet.
Derfor oppfordrer jeg dere til å ta imot noe mat, for dette er til deres beste – ingen av dere skal miste et eneste hår på hodet.
Derfor ber jeg dere nå: Spis litt mat, for deres helse skyld. For det skal ikke gå et hår fra hodet på noen av dere.»
Derfor ber jeg dere nå: Spis litt mat, for deres helse skyld. For det skal ikke gå et hår fra hodet på noen av dere.»
Derfor ber jeg dere om å ta til dere mat, for dette handler om deres redning, og ikke et hår skal falle fra en av dere."
Therefore, I urge you to take some food, because this is important for your survival. Not one of you will lose a single hair from your head.
Så jeg oppfordrer dere til å spise noe. Det vil hjelpe dere å overleve, for ikke et hår på hodet deres skal gå tapt.»
Derfor formaner jeg eder, at I faae Mad, thi dette hører til eders Frelse; thi der skal ikke falde et Haar af Nogens Hoved iblandt eder.
Therefore I urge you to take nourishment: for this is for your safety: for not a hair will fall from the head of any of you.
Wherefore I pray you to take some meat: for this is for your health: for there shall not an hair fall from the head of any of you.
Derfor ber jeg dere ta mat, for dette er for deres sikkerhet; ikke et hår vil miste sitt sted fra hodene deres."
Derfor oppfordrer jeg dere til å spise, for dette er nødvendig for deres sikkerhet. Ikke en hårstrå skal falle fra hodet på noen av dere.'
Derfor ber jeg dere ta mat, for dette er til deres redning, for ikke et hår på hodet av noen av dere skal gå tapt.
Derfor ber jeg dere ta mat til dere, for det er til deres frelse. Ikke et hår skal falle fra hodet på noen av dere.
Wherfore I praye you to take meate: for this no dout is for youre helth: for ther shall not an heere fall fro the heed of eny of you.
Wherfore I praye you to take meate, for youre health: for there shal not one heer fall from the heade of eny of you.
Wherefore I exhort you to take meate: for this is for your safegarde: for there shall not an heare fall from the head of any of you.
Wherfore, I pray you to take meate, for this no doubt is for your health: for there shall not an heere fall from the head of any of you.
Wherefore I pray you to take [some] meat: for this is for your health: for there shall not an hair fall from the head of any of you.
Therefore I beg you to take some food, for this is for your safety; for not a hair will perish from any of your heads."
wherefore I call upon you to take nourishment, for this is for your safety, for of not one of you shall a hair from the head fall;'
Wherefore I beseech you to take some food: for this is for your safety: for there shall not a hair perish from the head of any of you.
Wherefore I beseech you to take some food: for this is for your safety: for there shall not a hair perish from the head of any of you.
So I make request to you to take food; for this is for your salvation: not a hair from the head of any of you will come to destruction.
Therefore I beg you to take some food, for this is for your safety; for not a hair will perish from any of your heads."
Therefore I urge you to take some food, for this is important for your survival. For not one of you will lose a hair from his head.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Da sa Paulus til offiseren og soldatene: «Hvis ikke disse blir værende i skipet, kan dere ikke bli reddet.»
32Så kuttet soldatene reipene til livbåten og lot den drive bort.
33Mens dagen grydde, oppfordret Paulus alle til å ta mat og sa: «Nå er det den fjortende dagen dere har ventet og holdt fasten uten å spise noe.
35Da han hadde sagt dette, tok han brød, takket Gud i alles nærvær, brøt det og begynte å spise.
36Da ble de alle oppmuntret, og de tok også mat.
18Men ikke et hår på hodet deres skal gå tapt.
21Etter lang tids frahold fra mat, reiste Paulus seg blant dem og sa: «Menn, dere burde hørt på meg og ikke seilt ut fra Kreta, så dere hadde unngått denne skaden og tapet.
22Men nå oppfordrer jeg dere til å holde motet oppe, for ingen liv skal gå tapt, bare skipet.
23Gjør derfor slik som vi sier til deg: Vi har fire menn som har et løfte på seg.
24Ta disse med deg og rens deg sammen med dem, og ta ansvar for deres kostnader, så de kan barbere hodene sine, og alle vil vite at det ikke er noe i de ryktene de har hørt om deg, men at også du selv følger loven.
10Paulus gikk ned, kastet seg over ham, og omfavnet ham, og sa: «Ikke vær urolige; for livet hans er i ham.»
11Deretter gikk han opp igjen, brøt brød og spiste, og snakket lenge til dageretningen, og så dro han.
24Han sa: 'Frykt ikke, Paulus, du må stå for keiseren; og se, Gud har gitt deg alle som seiler med deg.'
25Derfor, menn, hold motet oppe, for jeg tror Gud at det vil bli slik som det er sagt til meg.
22Nå ber jeg deg, lyt også du til stemmen til din tjenerinne. La meg sette fram litt mat for deg, og spis, så du kan bli styrket når du skal dra av sted.
23Men han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Men hans tjenere, sammen med kvinnen, overtalte ham, og han adlød dem. Så reiste han seg opp fra jorden og satte seg på sengen.
21Men ikke gi etter for dem, for mer enn førti av dem ligger i bakhold for ham. De har sverget å ikke spise eller drikke før de har drept ham. Nå er de klare, bare ventende på et løfte fra deg.
29At dere holder dere unna kjøtt ofret til avguder, fra blod, fra kvalt kjøtt og fra utukt. Om dere holder dere fra disse tingene, vil det gå dere godt. Far vel.
10Og maten du skal spise, skal være målt opp, tjue sekler om dagen. Fra tid til annen skal du spise det.
30Av denne grunn er mange svake og syke blant dere, og mange er døde.
11Den påfølgende natten sto Herren ved Paulus og sa: Vær ved godt mot, Paulus, for slik du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.
12Da det ble dag, slo noen av jødene seg sammen og sverget en ed om at de verken skulle spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
30Men alle hårene på hodet deres er talt.
31I mellomtiden ba disiplene ham og sa: Rabbi, spis.
32Men han sa til dem: Jeg har mat å spise som dere ikke vet om.
33Disiplene sa da til hverandre: Har noen brakt ham mat?
27For han var virkelig syk, nær døden; men Gud hadde miskunn med ham, og ikke bare med ham, men også med meg, for at jeg ikke skulle ha sorg på sorg.
28Men Paulus ropte med høy stemme: «Gjør ikke deg selv noe vondt, for vi er alle her.»
9Da mye tid var gått, og det nå var farlig å seile fordi fasten var over, advarte Paulus dem.
10Han sa til dem: «Menn, jeg ser at denne reisen vil bringe skade og store tap, ikke bare for lasten og skipet, men også for våre liv.»
22For de er liv for dem som finner dem, og helse for hele deres kropp.
41Men han sa: Hent mel. Han kastet det i gryten og sa: Hell opp til folket, så de kan spise. Og det var ingenting skadelig i gryten.
22Mens de spiste, tok Jesus brød, velsignet det, brøt det og ga dem og sa, Ta, spis; dette er min kropp.
33Derfor, brødre, når dere kommer sammen for å spise, vent på hverandre.
34Og hvis noen er sulten, la ham spise hjemme, så dere ikke kommer sammen til dom. Og resten vil jeg ordne når jeg kommer.
5Jeg vil også hente noe brød, så dere kan styrke dere før dere drar videre, for derfor har dere kommet til deres tjener. Og de sa: Gjør som du har sagt.
28En av folket svarte: 'Din far har strengt befalt folket med en ed og sagt: Forbannet være den som spiser mat i dag. Og folket var utslitt.'
24Israels menn var i nød den dagen, for Saul hadde latt folket sverge en ed og sagt: 'Forbannet være den som spiser mat før kvelden, før jeg har hevnet meg på mine fiender.' Derfor smakte ingen av folket mat.
37Og de gråt alle høylytt, kastet seg om halsen på Paulus og kysset ham,
22Og han sa til disiplene sine: Derfor sier jeg til dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller for kroppen, hva dere skal ha på dere.
23For livet er mer enn maten, og kroppen mer enn klærne.
20Da falt Saul straks flat på jorden, skremt av Samuels ord. Han hadde ingen styrke igjen, for han hadde ikke spist mat hele dagen og hele natten.
38Etter at de hadde spist nok, lettet de skipet ved å kaste hveten i sjøen.
14De gikk til yppersteprestene og de eldste og sa: Vi har sverget en stor ed på at vi ikke vil spise noe før vi har drept Paulus.
19Men jeg ber dere desto mer om dette, for at jeg snart kan bli gjenforent med dere.
35Da alt folket kom for å få David til å spise mens det ennå var dag, sverget David og sa: 'La Gud gjøre mot meg, ja, enda mer, om jeg smaker brød eller noe annet før solen går ned.'
25Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise eller drikke, eller for kroppen, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten, og kroppen mer enn klærne?
29Paulus svarte: Jeg ber til Gud at ikke bare du, men alle som hører meg i dag, kunne bli som jeg er, men uten disse lenkene.
18Etter å ha forhørt meg ville de løslate meg, fordi det ikke var grunnlag for dødsstraff mot meg.
23Drikk ikke bare vann lenger, men bruk litt vin for din mages skyld og dine hyppige plager.