Apostlenes gjerninger 27:31
Da sa Paulus til offiseren og soldatene: «Hvis ikke disse blir værende i skipet, kan dere ikke bli reddet.»
Da sa Paulus til offiseren og soldatene: «Hvis ikke disse blir værende i skipet, kan dere ikke bli reddet.»
Da sa Paulus til offiseren og soldatene: Hvis ikke disse blir om bord i skipet, kan dere ikke bli berget.
Da sa Paulus til offiseren og soldatene: Dersom disse ikke blir om bord i skipet, kan dere ikke bli berget.
sa Paulus til offiseren og soldatene: Om ikke disse blir om bord i skipet, kan dere ikke bli berget.
sa Paul til senturionen og soldatene: «Hvis ikke disse blir værende i skipet, kan dere ikke bli frelst.»
Sa Paulus til hundremannen og soldatene: 'Hvis disse ikke blir i skipet, kan dere ikke bli frelst.'
Sa Paul til senturionen og soldatene: 'Hvis ikke disse blir om bord i skipet, kan dere ikke bli frelst.'
Men Paulus sa til offiseren og soldatene: «Dersom disse ikke blir ombord i skipet, kan dere ikke bli reddet.»
Paulus sa til offiseren og soldatene: «Hvis ikke disse blir i skipet, kan dere ikke bli frelst.»
Paulus sa da til offiseren og soldatene: «Hvis ikke disse mennene blir ombord i skipet, kan dere ikke bli reddet.»
Men Paulus sa til offiseren og soldatene: Hvis ikke disse blir på skipet, kan dere ikke bli reddet.
sa Paulus til senturionen og soldatene: 'Med mindre disse forblir ombord, vil dere ikke bli frelst.'
Men Paulus sa til høvedsmannen og soldatene: «Hvis ikke disse mennene blir om bord på skipet, kan dere ikke bli reddet.»
Men Paulus sa til høvedsmannen og soldatene: «Hvis ikke disse mennene blir om bord på skipet, kan dere ikke bli reddet.»
Da sa Paulus til offiseren og soldatene: "Hvis ikke disse mennene blir på skipet, kan dere ikke bli reddet."
But Paul said to the centurion and soldiers, "Unless these men stay aboard the ship, you cannot be saved."
Da sa Paulus til offiseren og soldatene: «Hvis ikke disse mennene blir på skipet, kan dere ikke bli reddet.»
da sagde Paulus til Høvedsmanden over Hundrede og til Stridsmændene: Dersom disse ikke blive i Skibet, kunne I ikke blive frelste.
Paul said to the centurion and the soldiers, Unless these men stay in the ship, you cannot be saved.
Paul said to the centurion and to the soldiers, Except these abide in the ship, ye cannot be saved.
sa Paulus til centurionen og soldatene: "Hvis ikke disse blir på skipet, kan dere ikke bli reddet."
men Paulus sa til høvedsmannen og soldatene: 'Hvis ikke disse blir i skipet, kan dere ikke bli frelst.'
sa Paulus til centurionen og soldatene: Dersom ikke disse blir i skipet, kan dere ikke bli reddet.
Men Paulus sa til kapteinen og soldatene: Hvis ikke disse mennene blir på skipet, kan dere ikke bli reddet.
Paul sayd vnto ye vnder captayne and the soudiers: excepte these abyde in the ship ye cannot be safe.
Paul sayde to ye vndercaptayne and to the soudyers: Excepte these byde in the shippe, ye can not be saued.
Paul sayde vnto the Centurion and the souldiers, Except these abide in the ship, ye can not be safe.
Paul sayde vnto the vnder captayne, and to the souldiers: Except these abide in the shippe, ye can not be safe.
Paul said to the centurion and to the soldiers, Except these abide in the ship, ye cannot be saved.
Paul said to the centurion and to the soldiers, "Unless these stay in the ship, you can't be saved."
Paul said to the centurion and to the soldiers, `If these do not remain in the ship -- ye are not able to be saved;'
Paul said to the centurion and to the soldiers, Except these abide in the ship, ye cannot be saved.
Paul said to the centurion and to the soldiers, Except these abide in the ship, ye cannot be saved.
But Paul said to the captain and his men, If you do not keep these men in the ship, you will not be safe.
Paul said to the centurion and to the soldiers, "Unless these stay in the ship, you can't be saved."
Paul said to the centurion and the soldiers,“Unless these men stay with the ship, you cannot be saved.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
37Vi var til sammen to hundre og syttiseks sjeler om bord i skipet.
38Etter at de hadde spist nok, lettet de skipet ved å kaste hveten i sjøen.
39Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de så en bukt med en strand som de ønsket å sette skipet på hvis det var mulig.
40De tok opp ankrene og lot seg drive videre mot sjøen, løsnet rorene, heiste forseilet mot vinden og styrte mot stranden.
41De traff et sted hvor to hav møttes og grunnstøtte skipet; forstavnen satt fast og ble urørlig, mens akterenden brøt opp av bølgenes kraft.
42Soldatene rådde til å drepe fangene for at ingen skulle svømme unna og rømme.
43Men offiseren ville redde Paulus og hindret dem i deres plan; han befalte at de som kunne svømme, først skulle kaste seg i sjøen og nå land.
44De andre kom seg opp ved hjelp av planker eller vrakrester fra skipet. Slik hendte det at alle slapp trygt i land.
29I frykt for å gå på skjær kastet de fire ankere fra bakenden og håpet på dagslys.
30Mens mannskapet ønsket å flykte fra skipet, senket de livbåten ned i sjøen under dekke av å kaste ankere fra forenden.
32Så kuttet soldatene reipene til livbåten og lot den drive bort.
6Der fant offiseren et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og han fikk oss om bord.
7Vi seilte langsomt i mange dager og kom knapt forbi Knidos, siden vinden hindret oss, og vi seilte under Kreta langs Salmone.
8Med nød og neppe passerte vi det og kom til et sted som kalles gode havner, nær byen Lasea.
9Da mye tid var gått, og det nå var farlig å seile fordi fasten var over, advarte Paulus dem.
10Han sa til dem: «Menn, jeg ser at denne reisen vil bringe skade og store tap, ikke bare for lasten og skipet, men også for våre liv.»
11Men offiseren stolte mer på kapteinen og skipets eier enn på det Paulus sa.
12Og siden havnen ikke var egnet for overvintring, rådet flertallet til å sette ut derfra, hvis de på noen måte kunne nå Foinike og overvintre der, en havn på Kreta som vender mot sørvest og nordvest.
13Da vinden fra sør blåste mildt, trodde de at de hadde oppnådd sitt mål, og satte ut fra Kreta.
14Men kort tid etter kom en voldsom stormvind kalt Euraquilo.
15Da skipet ble fanget av vinden og ikke kunne holde opp mot den, lot vi det drive.
16Mens vi drev under en øy som heter Klauda, slet vi hardt for å få kontroll over livbåten.
17Etter at de hadde fått den opp, brukte de tau for å binde skipet, og i frykt for å drive på grunn i syrter, slapp de seilet og lot skipet drive.
18Vi ble kraftig kastet rundt av stormen, og dagen etter lettet de skipet.
19På den tredje dagen kastet vi med egne hender skipsutstyret over bord.
20Da verken solen eller stjernene hadde vært å se på mange dager, og stormen fortsatt raste, tok alle håp om redning slutt.
21Etter lang tids frahold fra mat, reiste Paulus seg blant dem og sa: «Menn, dere burde hørt på meg og ikke seilt ut fra Kreta, så dere hadde unngått denne skaden og tapet.
22Men nå oppfordrer jeg dere til å holde motet oppe, for ingen liv skal gå tapt, bare skipet.
23I natt sto en engel fra Gud, som jeg tilhører og tjener, hos meg.
24Han sa: 'Frykt ikke, Paulus, du må stå for keiseren; og se, Gud har gitt deg alle som seiler med deg.'
25Derfor, menn, hold motet oppe, for jeg tror Gud at det vil bli slik som det er sagt til meg.
26Men vi må kastes på en eller annen øy.»
27Da den fjortende natten kom, mens vi drev omkring i Adriahavet, trodde mannskapet ved midnatt at de nærmet seg land.
11Så spurte de ham: «Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli stille? For havet stormet stadig sterkere.»
12Han svarte: «Ta meg og kast meg i havet, så vil det bli stille for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg denne store stormen er over dere.»
13Likevel rodde mennene hardt for å få skipet til land, men de klarte det ikke, for havet stormet stadig sterkere mot dem.
1Da det ble bestemt at vi skulle seile til Italia, overleverte de Paulus og noen andre fanger til en som het Julius, en offiser i keiserens kohort.
16Da vi kom til Roma, overleverte senturionen fangene til sjefen for vakten, men det ble gitt Paulus tillatelse til å bo hos seg selv med en soldat som voktet ham.
30Han førte dem ut og sa: «Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?»
31De svarte: «Tro på Herren Jesus Kristus, så skal du bli frelst, du og ditt hus.»
28Men Paulus ropte med høy stemme: «Gjør ikke deg selv noe vondt, for vi er alle her.»
10Da det oppsto en stor strid, fryktet den øverste kapteinen for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem. Han befalte soldatene å gå ned, ta Paulus med makt fra dem og føre ham til festningen.
11Den påfølgende natten sto Herren ved Paulus og sa: Vær ved godt mot, Paulus, for slik du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.
24Og se, det ble en voldsom storm på sjøen, slik at båten var dekket av bølgene, men han sov.
25Da kom disiplene til ham, vekket ham og sa: Herre, frels oss! Vi går under!
11Men vi tror at vi blir frelst gjennom Herren Jesu Kristi nåde, på samme måte som de.
37Og en voldsom storm oppsto, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles.
38Han selv lå akter i båten og sov på en pute. De vekket ham og sa til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?
14Som skal si deg ord ved hvilke du og hele ditt hus skal bli frelst.
23Men mens de seilte, falt han i søvn; og en storm kastet seg over innsjøen, og de ble fylt med vann og var i fare.