Apostlenes gjerninger 27:31

KJV 1769 norsk

Da sa Paulus til offiseren og soldatene: «Hvis ikke disse blir værende i skipet, kan dere ikke bli reddet.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 27:21-24 : 21 Etter lang tids frahold fra mat, reiste Paulus seg blant dem og sa: «Menn, dere burde hørt på meg og ikke seilt ut fra Kreta, så dere hadde unngått denne skaden og tapet. 22 Men nå oppfordrer jeg dere til å holde motet oppe, for ingen liv skal gå tapt, bare skipet. 23 I natt sto en engel fra Gud, som jeg tilhører og tjener, hos meg. 24 Han sa: 'Frykt ikke, Paulus, du må stå for keiseren; og se, Gud har gitt deg alle som seiler med deg.'
  • 2 Tess 2:13-14 : 13 Men vi er skyldige å takke Gud alltid for dere, brødre elsket av Herren, for Gud har fra begynnelsen utvalgt dere til frelse, ved Åndens helliggjørelse og tro på sannheten. 14 Til dette kalte han dere ved vårt evangelium, for å oppnå vår Herre Jesu Kristi herlighet.
  • Apg 27:42-43 : 42 Soldatene rådde til å drepe fangene for at ingen skulle svømme unna og rømme. 43 Men offiseren ville redde Paulus og hindret dem i deres plan; han befalte at de som kunne svømme, først skulle kaste seg i sjøen og nå land.
  • Sal 91:11-12 : 11 For han skal gi sine engler befaling om deg, for å bevare deg på alle dine veier. 12 De skal bære deg på sine hender, så du ikke slår foten din mot noen stein.
  • Jer 29:11-13 : 11 For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, tanker om fred og ikke om ulykke, for å gi dere framtid og håp. 12 Da skal dere kalle på meg, og dere skal gå og be til meg, og jeg vil høre på dere. 13 Og dere skal søke meg og finne meg når dere søker meg av hele deres hjerte.
  • Esek 36:36-37 : 36 Da skal de hedningene som er igjen rundt omkring dere vite at jeg, Herren, har bygget det som var ødelagt og plantet det som var øde. Jeg, Herren, har sagt det, og jeg vil gjøre det. 37 Så sier Herren Gud: Jeg vil la meg spørre om dette av Israels hus, for å gjøre det for dem; jeg vil øke dem som en saueflokk.
  • Luk 1:34-35 : 34 Maria sa til engelen: Hvordan skal dette skje, da jeg ikke har vært sammen med en mann? 35 Engelen svarte henne: Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg; derfor skal også det hellige barnet som skal fødes av deg, kalles Guds sønn.
  • Luk 4:9-9 : 9 Han førte ham så til Jerusalem, stilte ham på tempelets tinde og sa: "Hvis du er Guds Sønn, kast deg ned herfra. 10 For det står skrevet: Han skal gi sine engler befaling om deg for å bevare deg. 11 Og de skal bære deg på hendene, så du ikke støter din fot mot noen stein." 12 Jesus svarte: "Det er også sagt: Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve."
  • Joh 6:37 : 37 Alle som Faderen gir meg, kommer til meg, og den som kommer til meg, vil jeg på ingen måte støte bort.
  • Apg 27:11 : 11 Men offiseren stolte mer på kapteinen og skipets eier enn på det Paulus sa.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    37Vi var til sammen to hundre og syttiseks sjeler om bord i skipet.

    38Etter at de hadde spist nok, lettet de skipet ved å kaste hveten i sjøen.

    39Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de så en bukt med en strand som de ønsket å sette skipet på hvis det var mulig.

    40De tok opp ankrene og lot seg drive videre mot sjøen, løsnet rorene, heiste forseilet mot vinden og styrte mot stranden.

    41De traff et sted hvor to hav møttes og grunnstøtte skipet; forstavnen satt fast og ble urørlig, mens akterenden brøt opp av bølgenes kraft.

    42Soldatene rådde til å drepe fangene for at ingen skulle svømme unna og rømme.

    43Men offiseren ville redde Paulus og hindret dem i deres plan; han befalte at de som kunne svømme, først skulle kaste seg i sjøen og nå land.

    44De andre kom seg opp ved hjelp av planker eller vrakrester fra skipet. Slik hendte det at alle slapp trygt i land.

  • 80%

    29I frykt for å gå på skjær kastet de fire ankere fra bakenden og håpet på dagslys.

    30Mens mannskapet ønsket å flykte fra skipet, senket de livbåten ned i sjøen under dekke av å kaste ankere fra forenden.

  • 32Så kuttet soldatene reipene til livbåten og lot den drive bort.

  • 78%

    6Der fant offiseren et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og han fikk oss om bord.

    7Vi seilte langsomt i mange dager og kom knapt forbi Knidos, siden vinden hindret oss, og vi seilte under Kreta langs Salmone.

    8Med nød og neppe passerte vi det og kom til et sted som kalles gode havner, nær byen Lasea.

    9Da mye tid var gått, og det nå var farlig å seile fordi fasten var over, advarte Paulus dem.

    10Han sa til dem: «Menn, jeg ser at denne reisen vil bringe skade og store tap, ikke bare for lasten og skipet, men også for våre liv.»

    11Men offiseren stolte mer på kapteinen og skipets eier enn på det Paulus sa.

    12Og siden havnen ikke var egnet for overvintring, rådet flertallet til å sette ut derfra, hvis de på noen måte kunne nå Foinike og overvintre der, en havn på Kreta som vender mot sørvest og nordvest.

    13Da vinden fra sør blåste mildt, trodde de at de hadde oppnådd sitt mål, og satte ut fra Kreta.

    14Men kort tid etter kom en voldsom stormvind kalt Euraquilo.

    15Da skipet ble fanget av vinden og ikke kunne holde opp mot den, lot vi det drive.

    16Mens vi drev under en øy som heter Klauda, slet vi hardt for å få kontroll over livbåten.

    17Etter at de hadde fått den opp, brukte de tau for å binde skipet, og i frykt for å drive på grunn i syrter, slapp de seilet og lot skipet drive.

    18Vi ble kraftig kastet rundt av stormen, og dagen etter lettet de skipet.

    19På den tredje dagen kastet vi med egne hender skipsutstyret over bord.

    20Da verken solen eller stjernene hadde vært å se på mange dager, og stormen fortsatt raste, tok alle håp om redning slutt.

    21Etter lang tids frahold fra mat, reiste Paulus seg blant dem og sa: «Menn, dere burde hørt på meg og ikke seilt ut fra Kreta, så dere hadde unngått denne skaden og tapet.

    22Men nå oppfordrer jeg dere til å holde motet oppe, for ingen liv skal gå tapt, bare skipet.

    23I natt sto en engel fra Gud, som jeg tilhører og tjener, hos meg.

    24Han sa: 'Frykt ikke, Paulus, du må stå for keiseren; og se, Gud har gitt deg alle som seiler med deg.'

    25Derfor, menn, hold motet oppe, for jeg tror Gud at det vil bli slik som det er sagt til meg.

    26Men vi må kastes på en eller annen øy.»

    27Da den fjortende natten kom, mens vi drev omkring i Adriahavet, trodde mannskapet ved midnatt at de nærmet seg land.

  • 72%

    11Så spurte de ham: «Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli stille? For havet stormet stadig sterkere.»

    12Han svarte: «Ta meg og kast meg i havet, så vil det bli stille for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg denne store stormen er over dere.»

    13Likevel rodde mennene hardt for å få skipet til land, men de klarte det ikke, for havet stormet stadig sterkere mot dem.

  • 1Da det ble bestemt at vi skulle seile til Italia, overleverte de Paulus og noen andre fanger til en som het Julius, en offiser i keiserens kohort.

  • 16Da vi kom til Roma, overleverte senturionen fangene til sjefen for vakten, men det ble gitt Paulus tillatelse til å bo hos seg selv med en soldat som voktet ham.

  • 70%

    30Han førte dem ut og sa: «Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?»

    31De svarte: «Tro på Herren Jesus Kristus, så skal du bli frelst, du og ditt hus.»

  • 28Men Paulus ropte med høy stemme: «Gjør ikke deg selv noe vondt, for vi er alle her.»

  • 69%

    10Da det oppsto en stor strid, fryktet den øverste kapteinen for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem. Han befalte soldatene å gå ned, ta Paulus med makt fra dem og føre ham til festningen.

    11Den påfølgende natten sto Herren ved Paulus og sa: Vær ved godt mot, Paulus, for slik du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.

  • 69%

    24Og se, det ble en voldsom storm på sjøen, slik at båten var dekket av bølgene, men han sov.

    25Da kom disiplene til ham, vekket ham og sa: Herre, frels oss! Vi går under!

  • 11Men vi tror at vi blir frelst gjennom Herren Jesu Kristi nåde, på samme måte som de.

  • 68%

    37Og en voldsom storm oppsto, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles.

    38Han selv lå akter i båten og sov på en pute. De vekket ham og sa til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?

  • 14Som skal si deg ord ved hvilke du og hele ditt hus skal bli frelst.

  • 23Men mens de seilte, falt han i søvn; og en storm kastet seg over innsjøen, og de ble fylt med vann og var i fare.