Apostlenes gjerninger 20:10

KJV 1769 norsk

Paulus gikk ned, kastet seg over ham, og omfavnet ham, og sa: «Ikke vær urolige; for livet hans er i ham.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Mark 5:39 : 39 Da han hadde gått inn, sa han til dem: Hvorfor gjør dere så mye ståk og gråter? Barnet er ikke dødt, men sover.
  • Matt 9:23-24 : 23 Da Jesus kom inn i lederens hus og så musikantene og folket som laget støy, 24 sa han til dem: Gå bort, for jenta er ikke død, men sover. Og de lo ham ut.
  • 1 Kong 17:21-22 : 21 Han strakte seg utover barnet tre ganger, ropte til Herren og sa: Herre, min Gud, ber jeg deg, la dette barnets sjel komme tilbake i ham! 22 Herren hørte Elias bønn, sjelen kom tilbake i barnet, og han livnet til.
  • 2 Kong 4:34-35 : 34 Så la han seg på gutten, med munnen mot munnen, øynene mot øynene, og hendene mot hendene. Han strakte seg over gutten, og guttens kropp ble varm. 35 Han trakk seg tilbake, gikk frem og tilbake i rommet, og la seg igjen over gutten. Gutten nøs sju ganger og åpnet øynene.
  • Luk 7:13 : 13 Og da Herren så henne, fikk han medfølelse med henne og sa: Gråt ikke.
  • Joh 11:11 : 11 Dette sa han, og etter å ha sagt dette, sa han til dem: Vår venn Lasarus sover, men jeg går for å vekke ham opp fra søvnen.
  • Joh 11:40 : 40 Jesus sa til henne: Sa jeg ikke til deg at hvis du tror, skal du se Guds herlighet?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    7På den første dagen i uken, da disiplene kom sammen for å bryte brød, talte Paulus til dem, forberedt på å dra neste dag, og fortsatte sin tale til midnatt.

    8Det var mange lys i øvre rommet hvor de var samlet.

    9Det satt en ung mann ved navn Eutykus i et vindu. Han falt i dyp søvn mens Paulus holdt en lang tale, og falt ned fra tredje etasje og ble tatt opp død.

  • 79%

    11Deretter gikk han opp igjen, brøt brød og spiste, og snakket lenge til dageretningen, og så dro han.

    12De brakte den unge mannen levende, og de ble svært trøstet.

    13Vi dro til skipet og seilte til Assos, der vi skulle ta med Paulus; da han hadde bestemt seg for å gå dit til fots.

    14Og da han møtte oss i Assos, tok vi ham med og kom til Mitylene.

  • 73%

    36Da han hadde sagt dette, knelte han ned og ba sammen med dem alle.

    37Og de gråt alle høylytt, kastet seg om halsen på Paulus og kysset ham,

    38sørgende mest over de ordene han hadde sagt, at de ikke skulle se hans ansikt mer. Og de fulgte ham til skipet.

  • 70%

    28Men Paulus ropte med høy stemme: «Gjør ikke deg selv noe vondt, for vi er alle her.»

    29Han ba om å få lys, og løp inn, skalv av frykt og falt ned foran Paulus og Silas.

    30Han førte dem ut og sa: «Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?»

  • 70%

    1Etter at uroen hadde stilnet, kalte Paulus disiplene til seg, oppmuntret dem, og dro videre for å reise til Makedonia.

    2Da han hadde reist gjennom disse områdene og gitt dem mye oppmuntring, kom han til Hellas.

  • 69%

    10Da det oppsto en stor strid, fryktet den øverste kapteinen for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem. Han befalte soldatene å gå ned, ta Paulus med makt fra dem og føre ham til festningen.

    11Den påfølgende natten sto Herren ved Paulus og sa: Vær ved godt mot, Paulus, for slik du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.

  • 68%

    9Han hørte Paulus tale; Paulus så nøye på ham og merket at han hadde tro til å bli helbredet.

    10Da sa han med høy røst: Stå oppreist på føttene dine! Og han sprang opp og gikk.

  • 68%

    21Etter lang tids frahold fra mat, reiste Paulus seg blant dem og sa: «Menn, dere burde hørt på meg og ikke seilt ut fra Kreta, så dere hadde unngått denne skaden og tapet.

    22Men nå oppfordrer jeg dere til å holde motet oppe, for ingen liv skal gå tapt, bare skipet.

  • 67%

    26For han lengtet etter dere alle og var full av uro fordi dere hadde hørt at han var syk.

    27For han var virkelig syk, nær døden; men Gud hadde miskunn med ham, og ikke bare med ham, men også med meg, for at jeg ikke skulle ha sorg på sorg.

  • 13Men Paulus svarte: 'Hva mener dere med å gråte og knuse mitt hjerte? For jeg er rede, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herrens Jesu navn.'

  • 67%

    19Og det kom noen jøder fra Antiokia og Ikonium som overtalte folkene, og da de hadde steinet Paulus, dro de ham ut av byen, idet de trodde han var død.

    20Men da disiplene sto rundt ham, reiste han seg, gikk inn i byen, og dagen etter dro han med Barnabas til Derbe.

  • 6De unge mennene reiste seg, svepte ham inn, bar ham ut og begravde ham.

  • 67%

    17Paulus kalte da en av centurionene til seg og sa: Ta denne unge mannen til den øverste kapteinen; han har noe å fortelle ham.

    18Centurionen tok ham med til den øverste kapteinen og sa: Paulus, fangen, kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg; han har noe å si deg.

  • 67%

    34Jeg ber dere derfor ta noe mat, for det er til deres beste; ingen hårstrå skal falle fra hodet på noen av dere.»

    35Da han hadde sagt dette, tok han brød, takket Gud i alles nærvær, brøt det og begynte å spise.

  • 30for det var for Kristi arbeid han var nær døden, uten å ta hensyn til sitt liv, for å oppfylle det som manglet i deres tjeneste til meg.

  • 66%

    24Han sa: 'Frykt ikke, Paulus, du må stå for keiseren; og se, Gud har gitt deg alle som seiler med deg.'

    25Derfor, menn, hold motet oppe, for jeg tror Gud at det vil bli slik som det er sagt til meg.

  • 32Han tok straks med seg soldater og centurioner og løp ned til dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de med å slå Paulus.

  • 15Da brødrene hørte om oss, kom de for å møte oss så langt som Appii forum og De tre vertshusene. Da Paulus så dem, takket han Gud og ble oppmuntret.

  • 30Men Gud reiste ham opp fra de døde.

  • 10som døde for oss, slik at vi, enten vi våker eller sover, skal leve sammen med ham.

  • 10Han sa til dem: «Menn, jeg ser at denne reisen vil bringe skade og store tap, ikke bare for lasten og skipet, men også for våre liv.»

  • 10Straks falt hun ned ved hans føtter og døde. De unge mennene kom inn, fant henne død, bar henne ut og begravde henne ved siden av mannen.

  • 14Og han gikk bort og rørte ved kisten, og de som bar den, stod stille. Og han sa: Unge mann, jeg sier deg, stå opp!

  • 24Men ingen av disse tingene beveger meg, heller ikke regner jeg mitt liv for dyrebart for meg selv, så jeg kan fullføre mitt løp med glede og den tjenesten jeg har mottatt fra Herren Jesus, å vitne om evangeliet om Guds nåde.

  • 18Må Herren gi ham å finne barmhjertighet hos Herren den dagen: og du vet godt hvor mange tjenester han utførte for meg i Efesos.

  • 6De forventet at han skulle svulme opp eller falle død om straks, men etter at de hadde ventet lenge og ikke så noen skade skje med ham, skiftet de mening og sa at han var en gud.

  • 19De hadde visse spørsmål mot ham om deres egen religion og om en viss Jesus som var død, som Paulus hevdet var i live.

  • 65%

    29(For de hadde tidligere sett Trophimus fra Efesos sammen med ham i byen og gikk ut fra at Paulus hadde tatt ham med inn i tempelet.)

    30Hele byen ble satt i bevegelse, og folket samlet seg: De grep Paulus, dro ham ut av tempelet, og straks ble dørene lukket.

  • 39Da han hadde gått inn, sa han til dem: Hvorfor gjør dere så mye ståk og gråter? Barnet er ikke dødt, men sover.

  • 9Herren talte til Paulus i et syn om natten: Vær ikke redd, men tal og vær ikke stille.

  • 27Men Jesus tok ham i hånden, løftet ham opp, og han reiste seg.