Apostlenes gjerninger 6:15
Alle som satt i rådet så konstant på ham, og la merke til at ansiktet hans var som ansiktet til en engel.
Alle som satt i rådet så konstant på ham, og la merke til at ansiktet hans var som ansiktet til en engel.
Og alle som satt i rådet, stirret på ham og så at ansiktet hans var som en engels ansikt.
Alle som satt i Rådet, så at ansiktet hans var som ansiktet til en engel.
Alle som satt i Rådet stirret på ham og så at ansiktet hans var som ansiktet til en engel.
Og alle som satt i rådet, stirret intenst på ham og så at ansiktet hans var som ansiktet til en engel.
Og alle som satt i Rådet rettet blikket mot ham, og de så hans ansikt som ansiktet til en engel.
Og alle som satt i rådet, så fast på ham og så at ansiktet hans strålte som ansiktet til en engel.
Alle som satt i rådet stirret på ham, og de så at ansiktet hans var som en engels ansikt.
Og alle som satt i rådet, stirret på ham og så at hans ansikt var som en engels ansikt.
Alle som satt i rådet, stirret på ham og så at hans ansikt lyste som en engels ansikt.
Og alle som satt i rådet, festet blikket stivt på ham og så at ansiktet hans var som ansiktet til en engel.
Og alle som satt i rådet, idet de stirret fast på ham, så at hans ansikt lignet det til et engleansikt.
Og alle som satt i Rådet stirret fast på ham, og de så at hans ansikt var som en engels ansikt.
Og alle som satt i Rådet stirret fast på ham, og de så at hans ansikt var som en engels ansikt.
Alle som satt i rådet så intenst på ham og så at ansiktet hans var som ansiktet til en engel.
All who were sitting in the council looked intently at him and saw that his face was like the face of an angel.
Da de stirret på ham, så alle som satt i rådet at ansiktet hans var som et ansiktet til en engel.
Og da alle de, som sadde i Raadet, stirrede paa ham, saae de hans Ansigt som en Engels Ansigt.
All who sat in the council, looking intently at him, saw his face as the face of an angel.
And all that sat in the council, looking stedfastly on him, saw his face as it had been the face of an angel.
Alle som satt i rådet stirret på ham og så at ansiktet hans så ut som ansiktet til en engel.
Da de så ham, var alle i rådet oppmerksomme på hans ansikt, som så ut som ansiktet til en engel.
Og alle som satt i rådet, rettet blikket mot ham, så hans ansikt som ansiktet til en engel.
Alle som satt i Rådet, betraktet ham og så at ansiktet hans var som ansiktet til en engel.
And all that sate in ye counsell loked stedfastly on him and sawe his face as it had bene the face of an angell.
And all they that sat in the councell, loked vpo him and sawe his face as the face of an angell.
And as all that sate in the Councill, looked stedfastly on him, they saw his face as it had bene the face of an Angel.
And all that sate in the counsell, loking stedfastly on him, saw his face as it had ben the face of an angell.
And all that sat in the council, looking stedfastly on him, saw his face as it had been the face of an angel.
All who sat in the council, fastening their eyes on him, saw his face like it was the face of an angel.
and gazing at him, all those sitting in the sanhedrim saw his face as it were the face of a messenger.
And all that sat in the council, fastening their eyes on him, saw his face as it had been the face of an angel.
And all that sat in the council, fastening their eyes on him, saw his face as it had been the face of an angel.
And all those who were in the Sanhedrin, looking at him, saw that his face was like the face of an angel.
All who sat in the council, fastening their eyes on him, saw his face like it was the face of an angel.
All who were sitting in the council looked intently at Stephen and saw his face was like the face of an angel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
54Da de hørte dette, ble de skjært i hjertet og knirket tenner mot ham.
55Men han, fylt av Den Hellige Ånd, så opp mot himmelen og så Guds herlighet, og Jesus stående ved Guds høyre hånd.
56Og han sa: Se, jeg ser himmelen åpen og Menneskesønnen stå ved Guds høyre hånd.
57Da ropte de høyt, holdt for ørene og kastet seg over ham samstemt.
12De hisset opp folket, eldste og de skriftlærde, grep Stefanus, og førte ham til rådet.
13De stilte opp falske vitner, som sa: Denne mannen slutter ikke å tale blasfemisk mot dette hellige sted og loven.
14For vi har hørt ham si at Jesus fra Nasaret skal ødelegge dette sted og endre de skikker Moses ga oss.
29Og mens han ba, ble hans ansikt forandret, og klærne hans ble lyse og strålende.
30Og se, to menn snakket med ham, det var Moses og Elias.
3Hans utseende var som lynet, og klærne hans var hvite som snø.
9Da, fylt av Den Hellige Ånd, så Saulus (som også kalles Paulus) ham rett i øynene
4Peter så fast på ham sammen med Johannes og sa: Se på oss.
10Mens de stirret opp mot himmelen mens han for bort, se, da sto to menn i hvite klær ved siden av dem.
27Og da de hadde ført dem frem, stilte de dem foran rådet, og øverstepresten spurte dem:
1Paulus så intenst på rådet og sa: Menn og brødre, jeg har levd med god samvittighet for Gud frem til denne dag.
13kom til meg, sto ved min side og sa: Bror Saul, bli seende. Og i samme stund kunne jeg se på ham.
14Han sa: Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, til å se den Rettferdige og til å høre stemmen fra hans munn.
15For du skal være hans vitne for alle mennesker om det du har sett og hørt.
13og midt på dagen, konge, så jeg på veien et lys fra himmelen, som var sterkere enn solens glans, skinne rundt meg og dem som reiste med meg.
2Der ble han forvandlet foran dem: ansiktet hans skinte som solen, og klærne hans ble hvite som lyset.
3Og se, Moses og Elia viste seg for dem og snakket med ham.
20Eller la disse her si dersom de fant noe galt i meg, mens jeg sto foran rådet,
9Det oppsto en stor rop. De skriftlærde som var blant fariseerne reiste seg og sa: Vi finner ingen ondskap i denne mannen. Men hvis en ånd eller en engel har talt til ham, la oss ikke stride mot Gud.
13Da de så Peters og Johannes' frimodighet og oppdaget at de var ulærte og enkle menn, undret de seg, og de kjente dem igjen som noen som hadde vært sammen med Jesus.
14Og da de så mannen som var blitt helbredet stå der sammen med dem, kunne de ikke motsi det.
15Men etter at de hadde beordret dem til å forlate rådsrommet, diskuterte de med hverandre
16og sa: «Hva skal vi gjøre med disse mennene? For det er åpenbart for alle som bor i Jerusalem at et betydelig mirakel har skjedd ved dem, og vi kan ikke nekte det.
3Han hadde i et syn klart sett omkring den niende time på dagen en Guds engel som kom inn til ham og sa til ham: Kornelius.
4Og da han så på ham, ble han redd og sa: Hva er det, Herre? Og engelen sa til ham: Dine bønner og dine almisser er blitt husket for Guds åsyn.
6Men det skjedde, da jeg var på vei og nærmet meg Damaskus omkring middagstid, at et sterkt lys plutselig strålte rundt meg fra himmelen.
15De sa til henne: Du er gal. Men hun sto fast på at det var slik. Da sa de: Det er hans engel.
16Men Peter fortsatte å banke, og da de åpnet døren og så ham, ble de forskrekket.
14Da reiste Peter seg sammen med de elleve, løftet stemmen og talte til dem: Dere menn fra Judea, og alle dere som bor i Jerusalem, la dette være kjent for dere, og lytt til mine ord.
33Da de hørte dette, ble de såret i hjertet og rådslo om å drepe dem.
34Men en i rådet, en fariseer ved navn Gamaliel, en lovlærer som ble respektert av hele folket, reiste seg og befalte at apostlene skulle føres ut en stund.
35Og han sa til dem: Israels menn, vær på vakt for hva dere har tenkt å gjøre med disse menneskene.
13Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel i sitt hus som stod og sa til ham: Send noen til Joppa og kall på Simon, som har etternavnet Peter.
7De som reiste med ham stod målløse, for de hørte stemmen men så ingen.
10Da kjente de ham igjen som den mannen som pleide å sitte og tigge ved Den vakre porten til tempelet. De ble fylt av undring og forbauselse over det som hadde skjedd med ham.
3Mens han reiste, nærmet han seg Damaskus, og plutselig skinte et lys fra himmelen omkring ham.
11Da viste en Herrens engel seg for ham stående ved høyre side av røkelsesalteret.
7Og se, Herrens engel sto foran ham, og et lys skinte i fengselet. Han slo Peter på siden og vekket ham, og sa: Stå opp raskt. Og lenkene falt av hendene hans.
7De stilte dem i midten og spurte: «Ved hvilken kraft eller i hvilket navn har dere gjort dette?»
8Da sa Peter, fylt med Den Hellige Ånd, til dem: «Folkets ledere og Israels eldste,
7Og de var alle forundret og undret seg, og sa til hverandre: Se, er ikke alle disse som taler galileere?
9Og han gikk ut og fulgte ham; han visste ikke at det som ble gjort av engelen var virkelig, men trodde han så et syn.
12Han har sett i et syn at en mann ved navn Ananias kommer og legger hendene på ham, slik at han kan få synet tilbake."
1Menn, brødre og fedre, hør mitt forsvar som jeg nå legger fram for dere.
32Men Peter og de som var med ham, var tynget av søvn, og da de våknet, så de hans herlighet, og de to mennene som sto med ham.
22Da Gideon innså at det var Herrens engel, sa han: Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.