Apostlenes gjerninger 12:7
Og se, Herrens engel sto foran ham, og et lys skinte i fengselet. Han slo Peter på siden og vekket ham, og sa: Stå opp raskt. Og lenkene falt av hendene hans.
Og se, Herrens engel sto foran ham, og et lys skinte i fengselet. Han slo Peter på siden og vekket ham, og sa: Stå opp raskt. Og lenkene falt av hendene hans.
Se, Herrens engel kom til ham, og et lys strålte i fengselet. Han støtte Peter i siden, vekket ham og sa: Skynd deg, stå opp! Da falt lenkene av hendene hans.
Se, en Herrens engel stod der, og et lys strålte i cellen. Han støtte Peter i siden, vekket ham og sa: Stå opp fort! Og lenkene falt av hendene hans.
Se, en Herrens engel sto der, og et lys strålte i cellen. Han dultet Peter i siden, vekket ham og sa: «Stå opp straks!» Da falt lenkene av hendene hans.
Og se, Herrens engel sto ved ham, og et lys lyste opp i fengselet; og han slo Peter i siden og raste ham opp, og sa: Stå opp snart. Og kjedene falt av hans hender.
Se, en engel fra Herren sto ved ham, og et lys skinte i rommet. Han traff Peter i siden og vekket ham og sa: «Reis deg raskt!» Og lenkene falt av hendene hans.
Og, se, Herrens engel kom til ham, og et lys skinte i fengselet; han vekket Peter og sa: Stå opp raskt. Og kjedene falt av hendene hans.
Og se, Herrens engel stod ved ham, og et lys skinte i fengselet. Engelen vekket Peter ved å slå ham på siden og sa: Stå raskt opp! Og lenkene falt av hendene hans.
Og se, en Herrens engel kom over ham, og et lys skinte i fengselet. Og han slo Peter på siden og vekket ham, og sa: 'Stå opp raskt.' Og lenkene falt av hendene hans.
Og se, en Herrens engel sto der, og lys strålte i rommet. Han slo Peter på siden og vekket ham, og sa: Reis deg raskt. Og lenkene falt av hendene hans.
Og se, Herrens engel sto ved ham, og et lys skinte i fengselet. Han slo Peter på siden og vekket ham, og sa: «Stå raskt opp.» Og lenkene falt av hendene hans.
Se, Herrens engel kom til ham, og et lys skinte opp i fengselet. Engelen slo Peter i siden og vekket ham opp, og sa: «Stå opp raskt!» Da falt lenkene av hans hender.
Og se, en Herrens engel stod hos ham, og et lys skinte i fengselet. Engelen slo Peter i siden, vekket ham, og sa: «Skynd deg, stå opp!» Da falt lenkene av hendene hans.
Og se, en Herrens engel stod hos ham, og et lys skinte i fengselet. Engelen slo Peter i siden, vekket ham, og sa: «Skynd deg, stå opp!» Da falt lenkene av hendene hans.
Og se, en Herrens engel sto ved ham, og et lys skinte i rommet. Engelen slo Peter på siden og vekket ham og sa: 'Reis deg raskt!' Og lenkene falt av hans hender.
Suddenly, an angel of the Lord appeared, and a light shone in the cell. Striking Peter on the side to wake him, the angel said, 'Get up quickly.' Immediately, the chains fell off Peter's hands.
Se, en Herrens engel sto der, og et lys skinte i rommet. Han slo Peter på siden og vekket ham, og sa: Stå opp i all hast! Så falt lenkene av hendene hans.
Og see, Herrens Engel stod over ham, og et Lys skinnede i Fængslet; men han slog Petrus paa Siden, og vakte ham op og sagde: Staa hastig op! og Lænkerne faldt ham af Hænderne.
And behold, an angel of the Lord stood by him, and a light shone in the prison. He struck Peter on the side and raised him up, saying, 'Arise quickly!' And his chains fell off his hands.
And, behold, the angel of the Lord came upon him, and a light shined in the prison: and he smote Peter on the side, and raised him up, saying, Arise up quickly. And his chains fell off from his hands.
Og se, en Herrens engel stod ved ham, og lys skinte i cellen. Han slo Peter på siden og vekket ham opp, og sa: "Stå raskt opp!" Og kjedene falt av hans hender.
Og se, en Herrens engel sto ved ham, og et lys skinnte i rommet, og han slo Peter på siden, vekket ham og sa: «Reis deg raskt,» og lenkene falt av hendene hans.
Og se, en Herrens engel sto ved siden av ham, og lyset skinte i cellen. Han slo Peter på siden, vekket ham og sa: Stå opp raskt! Og lenkene falt av hans hender.
Og et stort lys strålte i cellen, og en Herrens engel kom til Peter og vekket ham ved å slå ham i siden, og sa: Skynd deg og stå opp. Da falt lenkene av hendene hans.
And beholde the angell of ye Lorde was there present and a lyght shyned in the lodge. And smote Peter on the syde and steryd him vp sayinge: aryse vp quyckly. And his cheynes fell of fro his hondes.
And beholde, the angell of the LORDE was there presente, and a lighte shyned in the habitacion, and he smote Peter on the syde, and waked him vp, and sayde: Aryse vp quyckly. And the cheynes fell of from his hondes.
And behold the Angel of the Lord came vpon them, and a light shined in the house, and he smote Peter on the side, and raysed him vp, saying, Arise quickely; his chaines fell off from his handes.
And beholde, the Angel of ye Lorde was there present, and a lyght shyned in the habitation: And he smote Peter on the syde, and stirred hym vp, saying: Aryse vp quickly. And his chaynes fell of from his handes.
And, behold, the angel of the Lord came upon [him], and a light shined in the prison: and he smote Peter on the side, and raised him up, saying, Arise up quickly. And his chains fell off from [his] hands.
And behold, an angel of the Lord stood by him, and a light shone in the cell. He struck Peter on the side, and woke him up, saying, "Stand up quickly!" His chains fell off from his hands.
and lo, a messenger of the Lord stood by, and a light shone in the buildings, and having smitten Peter on the side, he raised him up, saying, `Rise in haste,' and his chains fell from off `his' hands.
And behold, an angel of the Lord stood by him, and a light shined in the cell: and he smote Peter on the side, and awoke him, saying, Rise up quickly. And his chains fell off from his hands.
And behold, an angel of the Lord stood by him, and a light shined in the cell: and he smote Peter on the side, and awoke him, saying, Rise up quickly. And his chains fell off from his hands.
And a great light was seen shining in the room, and an angel of the Lord came to Peter and, touching him on his side so that he came out of his sleep, said, Get up quickly. And his chains came off his hands.
And behold, an angel of the Lord stood by him, and a light shone in the cell. He struck Peter on the side, and woke him up, saying, "Stand up quickly!" His chains fell off from his hands.
Suddenly an angel of the Lord appeared, and a light shone in the prison cell. He struck Peter on the side and woke him up, saying,“Get up quickly!” And the chains fell off Peter’s wrists.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Og da han hadde tatt Peter, satte han ham i fengsel og overlot ham til fire skift med soldater for å vokte ham, med planer om å føre ham fram for folket etter påske.
5Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten ba uten opphør til Gud for ham.
6Og den natten Herodes ville føre ham fram, sov Peter mellom to soldater, bundet med to lenker, mens vokterne holdt vakt ved døren til fengselet.
8Og engelen sa til ham: Knyt beltet om deg og ta på deg sandalene. Og han gjorde det. Og han sa til ham: Kast kappen omkring deg og følg meg.
9Og han gikk ut og fulgte ham; han visste ikke at det som ble gjort av engelen var virkelig, men trodde han så et syn.
10Da de var forbi den første og den andre vaktposten, kom de til jernporten som førte inn til byen, og den åpnet seg for dem av seg selv. De gikk ut og fortsatte gjennom én gate, og straks forlot engelen ham.
11Da Peter kom til seg selv, sa han: Nå vet jeg for sikkert at Herren har sendt sin engel og har befridd meg fra Herodes' hånd, og fra alt jødefolkets forventning.
18Og de la hender på apostlene og satte dem i offentlig fengsel.
19Men Herrens engel åpnet fengselsdørene om natten, og førte dem ut og sa:
14Da hun kjente igjen Peters røst, åpnet hun ikke porten av glede, men løp inn og fortalte at Peter sto foran porten.
15De sa til henne: Du er gal. Men hun sto fast på at det var slik. Da sa de: Det er hans engel.
16Men Peter fortsatte å banke, og da de åpnet døren og så ham, ble de forskrekket.
17Han gjorde tegn til dem med hånden om å være stille og fortalte dem hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Og han sa: Meld fra om dette til Jakob og brødrene. Deretter dro han til et annet sted.
18Da det ble dag, var det stor oppstandelse blant soldatene om hva som hadde skjedd med Peter.
19Da Herodes lette etter ham og ikke fant ham, forhørte han vokterne og befalte at de skulle henrettes. Deretter dro han ned fra Judea til Cæsarea og ble der.
25Ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og fangene hørte dem.
26Plutselig kom det et stort jordskjelv, så grunnvollene i fengselet rystet. Med en gang ble alle dørene åpnet, og alles lenker slapp løs.
27Fengselsvakten våknet og så fengselsdørene åpne. Han trakk sverdet og var på vei til å ta sitt eget liv, fordi han trodde fangene hadde rømt.
13Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel i sitt hus som stod og sa til ham: Send noen til Joppa og kall på Simon, som har etternavnet Peter.
6Da sa Peter: Sølv og gull har jeg ikke, men det jeg har, gir jeg deg: I Jesu Kristi navn, nasareerens, reis deg opp og gå!
7Så tok han ham i høyre hånd og løftet ham opp. Straks fikk føttene og anklene hans styrke.
34Peter sa til ham: "Aeneas, Jesus Kristus helbreder deg. Reis deg og red opp sengen din." Straks reiste han seg.
32Men Peter og de som var med ham, var tynget av søvn, og da de våknet, så de hans herlighet, og de to mennene som sto med ham.
40Peter sendte dem alle ut, knelte og ba. Så vendte han seg mot den døde og sa: "Tabita, stå opp!" Hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp.
43Da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham.
54Så grep de ham, førte ham bort og tok ham til yppersteprestens hus. Peter fulgte etter langt bak.
55Da de hadde tent et bål midt i gårdsplassen og satt seg ned, satte Peter seg blant dem.
7Og jeg hørte en stemme som sa til meg: Reis deg, Peter; slakt og spis.
14Da reiste Peter seg sammen med de elleve, løftet stemmen og talte til dem: Dere menn fra Judea, og alle dere som bor i Jerusalem, la dette være kjent for dere, og lytt til mine ord.
22Men da tjenestemennene kom og ikke fant dem i fengselet, vendte de tilbake og fortalte det,
23og sa: Fengselet fant vi virkelig lukket med all sikkerhet, og vokterne sto utenfor foran dørene; men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.
35Da det ble dag, sendte dommerne konstablene og sa: «La disse mennene gå.»
23Så ba han dem inn og lot dem overnatte. Dagen etter dro Peter med dem, og noen brødre fra Joppe fulgte med.
13Og en stemme kom til ham: Reis deg, Peter, slakt og spis!
2Og se, det ble et kraftig jordskjelv, for Herrens engel steg ned fra himmelen, rullet bort steinen fra døren og satte seg på den.
3Han hadde i et syn klart sett omkring den niende time på dagen en Guds engel som kom inn til ham og sa til ham: Kornelius.
4Og da han så på ham, ble han redd og sa: Hva er det, Herre? Og engelen sa til ham: Dine bønner og dine almisser er blitt husket for Guds åsyn.
8Og da han hadde forklart alt for dem, sendte han dem til Joppe.
9Dagen etter, mens de var på vei og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be omkring den sjette time.
32Peter reiste omkring overalt, og han kom også ned til de hellige som bodde i Lydda.
15Alle som satt i rådet så konstant på ham, og la merke til at ansiktet hans var som ansiktet til en engel.
29Han ba om å få lys, og løp inn, skalv av frykt og falt ned foran Paulus og Silas.
66Mens Peter var nedenfor i gårdsplassen, kom en av øversteprestens tjenestepiker.
61Da vendte Herren seg og så på Peter. Da husket Peter Herrens ord til ham: Før hanen galer i dag, har du nektet tre ganger at du kjenner meg.
19Mens Peter tenkte på synet, sa Ånden til ham: Se, tre menn leter etter deg.
9Og se, en Herrens engel stod foran dem, og Herrens herlighet lyste omkring dem, og de ble fryktelig redde.
6Men det skjedde, da jeg var på vei og nærmet meg Damaskus omkring middagstid, at et sterkt lys plutselig strålte rundt meg fra himmelen.
14Han førte dem ut av mørket og dødens skygge, og brøt deres lenker.
7Men gå og si til disiplene hans og Peter at han går foran dere til Galilea. Der skal dere se ham, slik han har sagt dere.
9Da sa Peter til henne: Hvordan har dere kunnet bli enige om å friste Herrens Ånd? Se, føttene til dem som har begravd din mann, står ved døren, og de skal bære deg ut.